SVARTFOT, (N) HAKRILAS AROS, (N) NORDLÆNINGEN'S ARIEL CORVETTE, (N)
TEMP CAT'S BLONIDE OG INGAVE'S NADINA!
Selv har jeg alltid vært glad i dyr, og er oppvokst med hund. Da jeg var
barn hadde familien vår en engelsksetter (tispe) som het Sjakky. Hun var verdens
snilleste hund :)Jeg husker ennå den dagen vi fikk henne. Jeg hadde vært i
barnehagen, og min søster kom og hentet meg med hjem. Da vi kom hjem lå det et lite
nøste i sofaen. Det var Sjakky :)Åhhh, så glade vi ble. Hun var jo så søt! :)
Det var den lykkeligste dagen i mitt liv! Sjakky var en rolig og stille hund.
Tror jeg kan huske hun bjeffet to ganger, og da ble hun nesten redd seg selv :)
Jeg har mange gode minner med Sjakky. Hun elsket å være med på fjellet. I påsken
var vi to familier som leide hver vår hytte på Nytrøa på Kvikneskogen. De turene elsket
Sjakky. Når familien skulle på skiturer var Sjakky yr og vill av glede. Hun svinset og
svanset hit og dit. Sjakky elsket også sommerstedet vårt i Mosvik. Der
hadde vi båt, og hun elsket å være med på sjøen når vi skulle ut å fiske. Da stod
hun helt fram i baugen av båten og snuste inn den friske sjøluften. Jeg husker en gang
da min far, mor og jeg skulle inn til butikken med båten. Vi tok ikke Sjakky med oss, fordi
det ikke var lov til å ha med dyr i butikken. Sjakky stod igjen på svaberget og gråt fordi
hun ikke fikk være med. Den hunden manglet ikke oppfinnsomhet... Hun la seg på svøm
etter båten for å få være med.
Jeg hadde mange flotte år med Sjakky, og det var en sorgens dag den dagen vi måtte
avlive henne pga sykdom :(
Jeg er sikker på at det å ha et dyr som barn er med på å gjøre en mer ansvarsbevist.
Man lærer å ta ansvar; som det å gå tur med det, lufte det, gi det mat, og
masse kjærlighet og kos.. I tilleg får man masse kjærlighet og kos tilbake av verdens
beste venn :) Er det noe dyr kan, er det å gi oss mennesker kjærlighet og kos.
Etter Sjakky døde gikk det flere år før vi i familien hadde dyr igjen Vi prøvde oss
med en bråkete nymfeparakitt (papegøye) som het for Leo. Han byttet jeg mot et stuebord med ei
venninne som skulle flytte på hybel... Leo var så bråkete at vi med glede
gav ham bort GRATIS til en familie som ønsket seg en fugl. Da jeg flyttet for
meg selv fikk jeg overta en katt fra FOD (Foreningen for Omplassering av Dyr).
Det var en huskatt som jeg kalte for Prins. Desverre hadde jeg ikke ham lenge, fordi
han ble syk, og jeg måtte avlive ham :( Det var utrolig trist, fordi han var min første
katt. Samme dag som jeg måtte avlive Prins fikk jeg
tak i en ny hunkatt som jeg kalte for Missi, men min far kalte henne for Jakob, fordi alle
hans katter som barn het for Jakob. Jakob ble 6 år før min mor måtte avlive henne :(
Det er alltid trist når ens kjære dyr må avlives, for man blir så enormt knyttet
til dem. De har hver sin personlighet som man blir glad i og elsker.
Jeg har alltid elsket katter, og jeg har samlet, og samler fremdeles på kattebilder
og kattepostkort. Da jeg gikk på videregående skole hadde jeg en timeplan med bilder
av forskjellige katteraser. Jeg ble så betatt av alle disse fine rasene, og drømmen var jo
å få seg en rasekatt selv en gang :)
Jeg giftet meg med Halvard 20.10.2001, også han er kjempeglad i dyr! Da Halvard flyttet
inn hos meg, hadde jeg to undulater (Oscar og Heros). De hadde lite erfaring med å fly inntil
Halvard flyttet inn og slapp dem ut i stuen. De var slett ikke håndtamme, og når de først ble
sluppet ut ville de ikke frivillig inn i buret igjen, forstå det den som kan.
Resultatet var at jeg måtte springe frem og tilbake i leiligheten for å slite dem ut.
Først etter flere timer var de så utslitte at det gikk an å få dem tilbake til buret.
Halvard fant løsningen han etter gode råd fra dyrebutikken.
Vi dynket dem våte med vann, sprayflasker er en fin oppfinnelse, slik at de ble tunge i
fjærene sine til å fly, og da ble det mye lettere å få dem inn i buret etter lufteturen.
En kveld satt vi og så på TV'n. Vi måtte lufte skikkelig, for det var så trykkende
varmt i stuen. Det vi ikke tenkte på var at gangdøren og ytterdøren stod åpen,
og at Oscar og Heros fløy omkring. De skvatret og pep mens
de fløy. Hmm... Plutselig blir det så stille på skvatringen. Merkelig... Tilbake på gardinstangen
satt Oscar alene, men hvor var Heros? Vi lette og lette i leiligheten vår, men ingen Heros var
å se. Han hadde bommet og fløyet ut. Det var også kjempetrist :(
Vi gikk ut og lette, men ingen undulat å se. Ingen undulat kan overleve kuling og regn! Så vi
slo oss til ro med at Heros ikke levde lenge etterpå.
Det gikk ikke mange dagene før Oscar satt og sturet av ensomhet, og Halvard og jeg tenkte
at han trengte selskap. Vi dro av gårde og kjøpte en ny partner til ham. Frøya kalte vi
henne. Halvard og jeg klarte aldri å få Frøya skikkelig tam, men en arbeidskollega av Halvard
sa seg villig til å prøve å få Oscar og Frøya tamme hvis han kunne få dem.
Jo da, det gikk vi med på. Han fikk Frøya og Oscar siden han er kjempeflink med dyr. Han klarte
å få Frøya og Oscar tam! Det ble vi glade for å høre:)
Fugler fremkaller mye allergi pga fjær og støv, så vi merket at det ble mye renere i leiligheten
vår etter fuglene flyttet.
Det ble så stille i huset etter Oscar og Heros flyttet, men det var også så tomt rundt oss.
Vi begynte å drøfte om vi skulle anskaffe oss et annet dyr.
Siden vi da bodde i en sokkelleilighet med vegg til veggteppe passet det ikke med en hund.
Dessuten er jeg operert flere ganger i begge føtter pga betennelse, og jeg ikke er sterk nok til
å gå tur med en hund. Jeg har kronisk betennelses-reumatisme som medfører stadige operasjoner
i ankler, knær og håndledd. Jeg reagerer når det er regnvær, kulde og snø ute. Det å lufte en hund
i slikt vær er et dårlig sjakktrekk.
Dermed ble det til at vi begynte å snakke om å anskaffe oss en katt. Det er takk og lov ikke
så mye biltrafikk her vi bor, så det er et flott område for katter til å være ute.
Det vi var enige om, var at katten skulle være korthåret nettopp pga vegg til veggteppet, ergo
var en skogkatt uaktuelt.
Vi tittet i annonser, og ringte og forhørte oss på katter som skulle gis bort.
23.10.03 fikk jeg napp fra en familie i Mostadmarka som skulle gi bort kattunger av rasen huskatt.
Vi avtalte at vi skulle reise dit fredag 24.10.03 for å se på kattungene.
SVARTFOT HUSPUS!
Det var med spenning Halvard og jeg reiste til Mostadmarka for å ta en titt på kattungene.
Fruen gikk og hentet fire skjønne nøster, tre hunkatter og en hannkatt. De var født
12.09.03. Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi skulle ha en hannkatt. Åhhh!!! De var så
skjønne alle fire, men det var en som utmerket seg med å være roligere enn søstrene sine.
Den lille nurket var helt rolig da Halvard holdt ham. Åhhh! Så fin han var:)
Vi bestemte oss for å ta den kattungen!! Han var så stille og rolig, og virket så trygg.
De andre kattungene skrek og pep vilt da vi prøvde å holde dem.
Det vi ikke hadde tenkt på var å få tak i et reisebur for å ha ham i på tur hjem. Heldigvis hadde
vi tatt med en pappeske med pledd som kattungen skulle få. På tur tilbake til byen satt jeg
med esken med kattungen på fanget. Stakkars kattunge! Tenk å må sitte i en mørk pappeske! Ikke
rart han prøvde seg med et utbruddsforsøk på tur hjem. I et uoppmerksomt øyeblikk kom det to
labber og et hode på vei ut pappesken, men jeg fikk litjnurket til å legge seg ned igjen.
Selv syns jeg veien virket lengre på tur hjem til Trondheim. Sikkert fordi jeg var spent.
Før vi dro hadde jeg gjort klar skåler med mat, vann og en dokasse til kattungen. Da vi kom
hjem slapp vi det lille nøstet ut fra pappesken. Det første vi gjorde var å vise ham
kattedoen, maten og vannet. Stakkars nøstet! Han var så redd at han gikk under sofaen og
la seg! Ikke noe rart etter en biltur i en pappeske! For en start på et nytt liv! Halvard og
jeg tenkte at nøstet skulle få komme frem når han selv ville, for en gang måtte jo han på do.
Vi gikk og la oss, men bestemte oss for å ligge med soveromsdøren åpen i tilfelle nurket
vårt ble redd. Han lå under sofaen så og si hele første natten. Tenk hvor redd han var!! Nytt
hjem, fremmede mennesker, ingen søsken og fremmed lukt!
Omkring kl.06.30 om morgenen hørte vi det pep/mjauet fra stuen. Halvard og jeg stod opp for å se
hva som hadde skjedd. Jo da, det var nurket vårt som hadde klart å komme seg opp i
dokassen. Vi gav ham skryt og kos før vi gikk og la oss igjen. Senere da vi stod opp
kom nurket opp i sofaen til oss for å få kos og klapp.
Han satte igjen luktene sine overalt på oss med kjertlene sine,
men han syntes brystvortene til Halvard, som satt i bar overkropp i varmen, var spennende.... Hmmm...
Det lignet på noe han hadde sett før, og prøvde å suge på dem.
Skal si det var en mann som rykket til! Halvard fikk på seg
en T-skjorte i en hvis fart :) Det hørtes ikke godt ut på hylet til Halvard
å kjenne fire små hjørnetenner i brystvorten. Tennene på kattunger er kvasse.
Morsomt var det likevel etterpå :)Utover dagen gjorde nurket seg kjent i leiligheten vår.
Han markerte med kjertlene sine på stolbein, bordbein, kriker og kroker. Halvard hadde
kjøpt en pakke seifilet som han kokte, og skal hilse å si det var et lite nurk som fort
fikk smaken på det! Siden den kvelden er og forblir sei yndlingsretten til Svartfot:)
Første dagen for Svartfot hjemme hos oss.
Den første dagen prøvde vi å tenke på et navn som kunne passe på nurket vårt. Vi prøvde
å se om noe kunne passe til ham. Etter hvert oppdaget vi at nurket hadde tre helt hvite labber,
og en labb med en svart flekk på. Dermed ble navnet Svartfot.
Som kattunger flest elsket Svartfot å leke med ball, garnnøste og lekemus. Han kunne
springe som en virvelvind frem og tilbake i leiligheten vår når han var i lekehumør, og ikke
minst fange tær var en morsom lek. Hvis vi satt barfot så kunne vi være
sikker på at vi fikk kjenne klør og fire hjørnetenner i foten vår. Også etter vi la oss kunne
jegeren Svartfot angripe tær helt uten forvarsel. Det beste han visste var en kvalitetstid
på matfars fang :)
Svartfot slapper av på fanget til Halvard.
Juletreet syntes Svartfot var kjempespennende.... Disse kulene, flaggene og sølvlenkene
var flotte leker. Han lå på grenene nederst på juletreet og fisket etter kuler,
flagg og lenker, og i løpet av julen veltet han juletreet 10 ganger.... Det var ikke Svartfot
sin feil, men vår feil fordi vi ikke hadde juletrefot som passet til treet vårt. I løpet av
julen ble kulene, flaggene og lenkene hengt opp høyere og høyere i treet. Det var flere
morgener vi våknet med at "noen" lekte seg med en juletrekule på stuen....
Adventspusen Svartfot. Julestjerne kom til til meg sa en gang en liten katt.
Svartfot vokste og ble stor, og kattungetiden flyr nesten for fort avgårde. Det var en
kjempemorsom tid med kattunge i huset :) Samtidig skal man prøve å gi kattungen oppdragelse også.
Det gikk bra med Svartfot, og det tok ikke lang tid før han skjønte at tigging ved matbordet
ikke var noe vits, og at kjøkkenbenken ikke var hans område. Svartfot elsket å sitte i vinduet
å se ut på snøen som lavet ned, og det var så spennende å prøve å fange snøfnuggene gjennom
vinduet. Nå var det på tide å la Svartfot få komme ut for å kjenne på snøen. Mor hadde kjøpt
en sele og bånd til Svartfot slik at vi kunne ta ham ut. Første gangen Halvard skulle ta på
Svartfot båndet, hadde han merker etter flere klør og tenner på hender og armer.
Dette likte slett ikke Svartfot!! Bånd er noe for hunder, og ikke katter!
Han ble flinkere etter hvert da:) Første turen ut var
kjempeskummel! Snøen var så kald og våt, så det var best å komme seg inn igjen. Det
ble noen lufteturer i båndet i løpet av etterjulsvinteren.
Meg selv med Svartfot.
Siden vi bor fint til for å slippe ut katt, bestemte vi oss for å la Svartfot bli
kastrert. Da ville han bli roligere, ikke havne så mye i slåsskamp med andre hannkatter,
og ikke minst slippe å spraye, noe som lukter helt grusomt, og som irriterer naboene. 03.03.04
ble Svartfot kastrert. Etter inngrepet holdt vi ham inne i to uker
før vi slapp ham ut alene for første gang. Den første gangen vi slapp Svartfot ut alene
hadde naboene virkelig underholdning til frokosten sin :) Han krøp nærmest på buken
langs bakken og under bilen til husvertene våre, og der han ble liggende. Verden er jo så
skummel. Da vi ropte på ham for å få ham inn var han ikke sen om å komme. Svartfot ble
tryggere og tryggere for hver gang han gikk ut. Morsomt var det at Svartfot fikk seg en
lekekamerat som heter Figaro. Svartfot og Figaro var sammen hver gang de var ute.
Figaro kunne sitte utenfor hos oss og vente på at Svartfot skulle komme ut og omvendt. De
lekte og koste seg sammen. Der Figaro var, var også Svartfot :) De to knektene var også
ivrige etter å hjelpe naboen med hagearbeid... Tulipanbedet var artig å grave i....
Populært???? Ikke for naboen, nei.
Var det noe Svartfot ikke likte var det regnvær, og det gjør han ikke nå heller. Da er
det så vidt han går ut for å gjøre sitt fornødne før han kommer inn igjen. Svartfot sin
yndlingsplass for å sove ble tidlig dobbelsenga vår. Det første han gjorde etter vi hadde
ryddet rommet om morgenen, var å legge seg i senga å kose seg :) Senga er hans
fristed, og der ligger han og koser seg og slapper av.
Hvis han fikk lov kunne han nok ligge i senga og kose seg hele dagen.
En av Svartfot sine yndlingsstillinger i sengen:)
Siden Svartfot er kastrert har han ikke så høyt volum på mjauingen sin. Det medførte at
vi ikke hørte han mjauet da han skulle inn etter sine lufteturer. Det visste Svartfot råd for!
Han kom på at skiferplaten utenfor stuevinduene vårt var en utmerket plass å hoppe opp
på. Da kunne vi se ham rett utenfor stuevinduet slik at han fikk komme inn. Siden har han
fortsatt med den taktikken :)
Her er Svartfot utenfor vinduet.
Siden Halvard og jeg i 2005 studerte på heltid, og Halvard var på jobb hele dagen, var Svartfot mye alene hjemme.
Vi så jo at han hadde mye selskap av Figaro (en av nabokattene der vi bodde før), og de to storkoste seg
når de lekte sammen!:)
Derfor tenkte Halvard og jeg på at det kunne gjøre Svartfot godt å få selskap av en katt til.
Ennå var Svartfot såpass ung, og ville tåle å få en ny samboer.
Det passet kjempebra at en oppdretter i Osloområdet ventet kull på sin abyssinerhunnkatt.
Jeg forhørte meg omkring med katteeksperter, og de anbefalte meg å få tak i en
hunnkatt siden Svartfot er kastrert. Kastrerte hannkatter aksepterer hunkatter bedre enn hannkatter.
Blant kastrerte hannkatter er det mer rivalisering og slåssing. Jeg tinget meg på en hunnkatt av
denne oppdretteren allerede før kattungene ble født. Jeg var kjempeglad da oppdretteren til Topsy ringte tidlig
28.mars 2005 og fortalte at vår kommende abyssinerhunnkatt var født!:)
17.juni.2005 kom lille kjempesøte Topsy til Trondheim, og det var en spennende dag som vi hadde ventet
på lenge!:) Topsy var kjempesøt, selvsikker og tillitsfull!:)
Det første hun gjorde var å snuse litt rundt i leiligheten, og etter fem minutter med
snusing hadde hun halen i været, og følte seg hjemme!:)
De første 3 ukene var ikke Svartfot særlig begeistret for den aktive fawnhunnkatten, og han ville
helst ikke ha noe med henne å gjøre. Svartfot satt nærmest og måpte av forskrekkesle
da Topsy hadde sine springeøkter rundt i leiligheten!:)
Vendepunktet for Svartfot og Topsy sitt vennskap kom da Svartfot og Topsy delte bur på
kattepensjonatet hvor de var en uke sommeren 2005 mens vi var på ferie, og det var kjempeherlig
å få hjem to kjempegode venner!:) De spiste sammen, sov i nærheten av hverandre, lekte masse sammen
og de ble avhengige av hverandre!:)
Svartfot og Topsy ble etter hvert kjempegode venner!:)
Svartfot og Topsy lå ofte sammen og sov i stolen.
Topsy og Svartfot passet kjempegodt sammen, selv om de var forskjellige. Et ordtak
sier: "Ulikheter tiltrekker hverandre":) Svartfot er en utrolig stille, rolig og
bedagelig hannkatt. Den pusegutten vil ikke noe vondt! En gang så naboene våre at
Svartfot hadde fanget en fugl, men så kom Figaro, og Svartfot gav fra seg fangsten
til Figaro. Svartfot er en katt som kommer overens med de fleste katter.
På nyåret 2006 begynte han å ha med seg en nydelig rød skogkatt hjem. Vi kalte henne bare
for "Rødpelsen", fordi vi ikke visste navnet hennes. Etter et par besøk utenfor der vi bodde var
hun så frimodig at hun begynte med samme taktikken som Svartfot, nemmelig å hoppe opp
på skiferplaten utenfor stuevinduet vårt. Der kunne hun sitte i flere minutter å titte
inn på Topsy og Svartfot.
Hvis vi reiser bort en helg har vi kjempegode husverter og flere venner vi kan spørre om hjelp til
å passe kattene våre!:) Alle sammen er kjempeflinke med dyr!:)
Ved juletider i 2005 begynte jeg å tenke på å pare Topsy, for det hadde vært kjempemorsomt å få et
kull. I mai 2006 søkte jeg om stamnavnet (N) Hakrilas, og stamnavnet fikk jeg innvilget i juli 2006!:)
Jeg fikk låne en kjempefin hannkatt som het for S* Hjortronstigens Yngve for å bruke på Topsy.
Topsy og Yngve paret seg i juni 2006!:) Det ble 2 måneder med spenning og venting!:)
De siste ukene før kattungefødselen var en lang ventetid for
matmor!:)
15.08.2006 ble de tre (N)Hakrilas kattungene født; en blå hannkatt (dødfødt), en fawnfarget hannkatt
og ei viltfarget hunnkatt. Som fersk oppdretter var dette en stor opplevelse å få være med på:)
De to kattungene som overlevde vokste opp og ble store og fine kattunger! Begge to utviklet på et
tidlig stadium anlegg til nydelig farge på pelsen sin.
17.12.2006 ble Topsy syk, og en CT-undersøkelse ved Norges Veterinærhøgskole i februar 2007 fant de at Topsy
hadde ondartede svulster i begge ørene sine!:(
Hun ble operert, og de fjernet øresvulstene. Veterinæren som opererte Topsy var nokså sikker på at de hadde fått
fjernet øresvulstene. Topsy var i kjempefin form helt til januar 2008 da hun fikk nytt
tilbakefall!:( Veterniæren ved Norges Veterinærhøgskole valgte å operere Topsy på nytt, men dessverre ble
resulatet mislykket!:( Under operasjonen stoppet hjertet på Topsy, og hun fikk en varig hjerneskade. Formen til
lille Topsy ble ikke bedre!:( Hun sluttet helt å gå i kattedoen sin, gjorde fra seg på gulvet og hun hadde dårlig matlyst!
Det var kjempetrist å se kjære Topsymor slik!:(
Ingenting kunne gjøres for Topsy sin helsetilstand, og vi hadde prøvd absolutt alt i håp om at hun skulle bli frisk.
10.09.2008 var en grusom fæl dag oss!:( Vi tok den tunge veien til veterinæren med lille Topsymor!:(
Kjære lille Topsymor døde bare 3 årgammel!:( Hun har fått et eget
hjerte i hjertene våre sammen med alle de gode og herlige minnene vi har om henne!:) R.I.P kjære lille
Topsymor! Du vil alltid forbli i våre hjerter!:)
Trøsten midt opp i det hele, er at vi har sønnen til Topsy (Aros) som faktisk er 1/2 Topsy!:)
Aros har fått kull etter seg, og det betyr at Topsy sine gener lever videre i etterkommerne av kattunger!:)
Siden vi fikk en liten fawnfarget karamellklump bestemte Halvard og jeg oss for å beholde
Hakrilas Aros i vårt oppdrett.
Det var moro å ha Topsy's motsetning når det gjelder kjønn og farge:) I begynnelsen var han ikke så veldig glad i
å få oppmerksomhet. Han stakk seg ikke frem. Kom det besøk til oss, var det hans søster Abyssa
som oftest tok oppmerksomheten.
Etter at Abyssa flyttet til sin nye familie i november forandret Aros seg over natten.
Han ble mer oppmerksomhetssøkende, og ble enda mere kosete:)
Aros halr alltid vært en skikkelig kosepus!:) Han er så utrolig kjælen og tillitsfull, både til barn og voksne.
Aros elsker å få ligge på skuldrene til matfar. Fra skuldrene har han god oversikt over hva som skjer.
Han er også en meget "god sekretær", og gir oss mer enn gjerne en hjelpende labb. Det fører
av og til at PC'n plutselig går i dvale...Skjønner ikke det der?
Best at mamma får en skikkelig rundvask:)
Vi var selvsagt spent på hvordan huspusen vår Svartfot ville takle Aros. Da Aros og Abyssa
var små fikk han lov til å hilse på duoen (en og en om gangen) inne på soverommet
hvor Svarfot oppholdt seg. Han var ikke helt begeistret for de to "småkrypene".
Etter Abyssa flyttet bestemte vi oss for å la Svartfot bli kjent med Aros.
Tilvenningen mellom Aros og Svartfot bikk MYE bedre enn vi turte å håpe på!:) Vel, riktig nok var det
fresing og brumming fra Svartfot sin side når han møtte Aros litt for nært, eller at den lille
fawnrakkeren kom springende i mot ham i full fart. Vi lot dørene mellom stua og soverommet (hvor Svartfot
helst ville være) stå åpne, slik at Aros kunne gå inn og ut til Svartfot som han ville,
og ikke minst fordi at Svartfot kunne få tilbudet
om å komme inn på stua hvis han ville det. Det tok vel ca. 1 uke før Svartfot stakk snuten inn
på stua.
Etter hvert ble Svartfot mer og mer sosial.
Svartfot delte gjerne pleddet sitt på soverommet med Aros.
I tillegg har gjenvunnet sjefsplassene sine på stuen som han hadde før
(i vinduskarmen, på fryseren, på kjøleskapet og på puffen ved vinduet). Svartfot tok mer
enn gjerne en prøvesmak av tørrfóret og våtfóret til Aros og Topsy:) Om Svartfot hadde godt
av kattungefór kan nå diskuteres da....
Aros og Svartfot har funnet harmonien:)
Det var ikke alltid like lett for Topsy å ha sønnen sin boende i huset, som kattunge var Aros
temmelig aktiv i blant ja...Skjønte ikke hvorfor Aros hadde så korte værhår før jeg ble
fortalt at det var det kattemor som bet av for at kattungen skal holde seg rolig.
Hvis Topsy ble lei av Aros hoppet hun opp og la seg på lysarmaturet over
vasken på badet. Der lå hun og koste seg som bare det:) Hun var så kjempetålmodig med Aros, og
lekte masse med ham!:) De hadde en lekeball som de kunne holde på å leke med i timesvis
om ettermiddagene og kveldene. Det var et herlig og søtt syn når Topsy og Aros
lå sammen og vasket hverandre!
Mamma Topsy og Aros lå ofte slik og slappet av sammen!:)
Aros koser seg på pleddet!:)
Aros har alltid vært utrolig nysgjerrig, og han må sjekke ut alt vi foretar oss. Han skal
være der det skjer hele tiden! Går vi på badet, er det sikkert at vi har en
fawnfarget abyssinergutt etter oss. Når vi sitter i sofaen om kveldene og ser på TV,
går det ikke lang tid før det kommer en fawnfarget abyssingergutt og legger seg i fanget
til en av oss. Godt vi er to, for da kunne vi fordele kveldskosen mellom Aros og Topsy:)
Aros har arvet et utrolig herlig lynne etter sin kjære mor Topsy, og sin kjære far Yngve!:)
Han skjønner så mye den kattegutten! Mer enn vi forstår! Aros er rett og slett en kosegutt!:) Bare
det er mennesker i nærheten vil han ha kos, og oppmerksomhet, og da går motoren for fullt!
Han prøver alt for å få komme opp på skuldrene til en av oss. Om det så kommer fremmede til oss,
så må de regne med at de har en fawnfarget abyssinerpels rundt nakken:)
Vi har funnet ut at Aros prater.
Når det Var noe han ville med Svartfot laget Svartfot en sånn god mjauelyd med murring på stemmen.
Gikk Svartfot ut, så lager han akkurat den samme lyden. Når Aros ville være god mot Topsy eller Aros,
laget han også den samme mjauelyden.
Aros kan også være temmelig sta! Tror han må være sellektiv døv til ordene "Nei", "Fy" og
"Ikke"... Forbudte områder som spisebord og kjøkkenbenk MÅ bare testes ut 10 ganger før han
skjønner tegningen. Slekter på sin mor og far der også:)
Aros har gjort jobben sin som avlshannkatt. Han er pappa til to av våre kull
(Julekullet og Carlos), et kull i Svergie nærmere bestemt Umeå
og et kull i Finland!:) Dermed valgte vi å la Aros få lov til å bli kastrat!:) Han
ble kastrert i august 2008.
Etter kastraksjonen har Aros roet seg og blitt mye mere bedagelig anlagt! Han er
like kosete som før, og døgnet hans kunne gjerne bestått av en time med mat, en time
med søvn og 22 timer med kos!:) Mitt kjælenavn på Aros er "Koseklumpen"!:)
Slaktet Aros i matfars fang:)
Aros sover avslappet på kleshaugen på badet!
Etter hvert som Aros ble eldre, begynte vi å diskute vi om vi skulle få tak en hunnkatt som kunne
passe til Aros for evt. kattnger og paring. Siden både Topsy og Aros er fawnfargete,
ønsket vi oss nå en viltfarget abyssinerjente! Takk og lov kom vi over oppdretter
Hilde Hagavei i Bodø som hadde ei viltfarga abyssinerjente!:) Navnet hennes er (N)
Nordlæningen's Ariel Corvette! I og med at vi nå har flyttet til en treromsleilighet,
passet det kjempegodt med en hustru til Aros.
(N)Nordlæningen's Ariel Corvette! (Bildet tatt av oppdretter
Hilde Hagavei)
(N)Nordlæningen's Ariel Corvette 12 uker!
Ariel Corvette, eller bare Corvette vi kaller henne til daglig kom til Trondheim
09.02.07! Det var en spennende fredag! Dagen gikk jo så enormt saaaaakte! Halvard hentet Corvette
på Værnes, og Corvette var ei tøff lita frøken som taklet flyturen sørover:) Skulle tro at Corvette
hadde fløyet flere ganger før så rolig og trygg hun var!
Da hun kom hjem tok vi henne inn på arbeidsrommet slik at hun kunne få slappe av i fred
før vi presenterte henne for Svartfot og Aros. Corvette var jammen ei trgg lita abyjente hun også:)
Hun gikk med halen rett i været etter noen sekunder, og undersøkte alle kroker og kriker på
arbeidsrommet.
Etter en stund fant vi ut at vi skulle ta Corvette med på stuen slik at hun kunne få hilse
på de Aros og Svartfot!:)
Aros ble jo overlykkelig når han så at det var kommet en liten kattunge til ham!:)
Han gikk rett bort og snuste Corvette i baken, men da skal jeg hilse å si at
Nordlandstrompeten vår gav beskjed om å holde seg unna henne. Dette ville hun ikke ha noe av.... i hvert fall ikke ennå.
Du verden så stor Aros ble i forhold til Corvette! Var virkelig Aros og hans søster Abyssa så små
også???? Aros gjorde ikke tegn til å bli sint på Corvette da hun kom.
Svartfot fikk også hilse på Corvette, og også han fikk høre noen sannhetens ord med fresing
og knurring fra Corvette sin side. Svartfot bare satt der og så overbærende på henne før han gikk
og la seg på en spisestuestol.
Halvard og jeg fant ut at vi skulle innlemme Svartfot på et tidligere tidspunkt nå
i forhold til Corvette, og vi lot bare døren til soverommet stå åpent. Svartfot gjorde ikke
det minste tegn til å trekke seg tilbake. Han bare observerte Corvette, og fant vel ut at hun
slett ikke er til noe trussel for ham.
Selv fikk jeg kun to dager på meg hjemme for å bli kjent med Corvette, men jeg så jo at
det gikk kjempefint med tilvenningen mellom Corvette, Aros og Svartfot. Allerede i løpet
av lørdag 10.02.07 var ikke Corvette så hissig på Aros, og slett ikke på Svartfot! Dersom
Corvette kom for nært Svartfot, løftet han bare labben sin, og freste litt. Corvette la seg
ned for å underkaste seg huspusen vår.
Corvette og Aros fant fort ut hvem som er eldst av de to. Vi så jo flere ganger i
løpet av lørdag 10.02.07 at Corvette underkastet seg Aros.
I løpet av søndag 11.02.07 før jeg reiste til Oslo, så både Halvard og jeg hvordan den positive
utviklingen på venneksapet mellom Aros og Corvette fortsatte.
De begynte nå å sove sammen i sofaen, slikke hverandre og leke sammen.
Det var så kjempemoro å se at Aros fikk seg lekekammerat, og det er jo ikke
mer enn tre måneder aldersforskjell mellom dem. Til og med Svartfot godtok Corvette fortere enn
vi hadde turt å håpe på. Han overrasket virkelig når det gjaldt å få en ny katt i huset.
Hadde dette skjedd på Hallset der vi bodde før, hadde Svartfot gått på soverommet for å være
for seg selv! Siden dag 1 har Svartfot vært på stua sammen Corvette og Aros, og til og med
natters tid!:)
Selv kom jeg tilbake fra Oslo 17.02.07 om morgenen, og jeg oppdaget jo at mye hadde skjedd i
tilvenningsprosessen, og vennskpet mellom Aros, Corvette og Svartfot hadde jammen vokst.
Svartfot kan nå gjerne leke litt med Corvette han også. Da leker de helst med gulvmatten på
gulvet, og han deler gjerne sengen og pleddet sitt med både Aros og Corvette.
Hvis Corvette leker inne i bokreolen, kommer gjerne Svartfot for å fiske henne frem med labben.
Svartfot, Aros og Corvette koser seg i sengen:)
Aros og Corvette er blitt kjempegode venner nå:) De leker med ball, mus, fanger hverandre,
lekesloss, slapper av sammen og sover sammen. Tror det gjorde Aros kjempegodt med selskap, og han
har virkelig taklet det å få en ny katt i huset. Trodde det var han som kom til å frese mot
Corvette da hun kom, men han aksepterte henne fra første stund! Corvette vet å si fra når Aros er
for hardhendt med henne. Da hyler hun høyt. Det er bra, for Aros kan være litt brå av og til i
leken sin, samt han er jo mye større enn Corvette!
Aros og Corvette koser seg sammen på puffen:)
Corvette er superherlig, nysgjerrig, tålmodig, selvstendig og tøff abyssinerjente!:) Hun elsker også å
få kos, klapp og oppmerksomhet fra oss tobente, og da skal jeg si at hun maler høyt!:) Den beste plassen
for kos er på skulderen til Halvard!:) Der ligger hun som et pelsskinn og storkoser seg!:)
Som abyssinere flest skulle man tro at Corvette også var selektiv døv til ordene "Nei", "Fy" og "Ikke",
men her har jeg tydelig fått en "feilvare". Corvette tigger ALDRI ved matbordet, og hun hopper heller ikke
opp på kjøkkenbenken for å "stjele" seg litt godmat!
Det er så moro at hun er så tøff! Hun vet akkruat hva hun vil!
De andre er tøffe de også, men ikke på samme måte som Corvette. Corvette fant
fort ut hvor kjøleskapet med seifilleene lå, og bare vi går i kjøleskapet har vi et tog
med katter etter oss:)
Corvette har hatt to kull med kattunger (desember 2007 og april 2009), og
hun har vært en kjempeflott kattemamma for kattungene sine!:) Hvis vi fikk besøk
av venner og barn av vennene våre som ville hilse på kattungene gjorde det
ingenting for Corvette. Hun aksepterte at de som kom på besøk til oss
holdt kattungene hennes og koste med dem!:) Selv var Corvette kjempeglad
når vi fikk besøk, for da kunne jo hun få kos også!:)
Etter den første kattungefødselen 25.12.2007 måtte Corvette ta keisersnitt,
og keisersnittet språtnet, og tarmer og milt falt ut!:(
Corvette måtte hastopereres. Veterinæren gjorde alt hva de kunne for å redde henne,
og heldigvis overlevde viltjenta vår!:)
Etter keisersnittet fikk Corvette masse antibiotika i magen, og hun
fikk også kraftig tablettkur. De første 24 timene etter operasjonen
fikk Corvette ikke lov til å amme kattungene sine. Veterinæren kunne
ikke garantere at Corvette kom til å få tilbake melk igjen, og hun
forespeilet oss om at vi kanskje måtte flaskemate kattungene.
Om morgenen etter operasjonen var Corvette helt vill etter å få komme inn
til kattungene sine, og hun stod og gråt så sårt. Det endte med
at vi bare måtte slippe henne inn på kattungerommet slik at
hun fikk treffe kattungene sine! Gjett hva det aller første
Corvette gjorde? Jo, hun la seg til for å amme kattungene sine!:)
27.04.2009 fikk Corvette sitt andre kull, og lille Carlos Santana
måtte tas med keisersnitt siden han var så stor. Samtidig valgte vi
å sterilisere Corvette. Nå er hun kastrat som storkoser seg!:) Corvette
er kjempetålmodig, selvstendig, glad i å få kos, trygg og glad i alle mennesker,
hun er trygg på seg selv, hun vet bestemt hva hun vil, og hun er dronningen i
katteflokken vår. Den tronen har hun ennå ikke gitt slipp på!
(N) TEMP CAT'S BLONDIE (PK-fri/PRA-fri)(Kastrert/neutered)!
Ja, en katt ble til to, to ble til tre, tre ble til 4, og fire ble til...5!:) Er det ikke slik
det går da?
Topsy sin helsetilstand gjorde det slik at det ikke var tilrådelig å ha flere kull på henne.
Med det samme Topsy ble syk bestemte vi oss for at at Topsy skulle få slippe å få flere kattunger,
og Topsy fikk være kosekatt som hun alltid var de årene vi var kjempeheldige å få ha henne hos oss.
Corvette var fertil, men vi trengte sårt en fertil hunnkatt til med tanke på å pare Aros med.
I desember 2007 var vi på NORAK sin utstilling i Veitvethallen, og der ble jeg fullstendig forelsket i lille Blondie
som er fawnfarget!:) Blondie kom fra et kull med 6 søsken. Oppdretter bodde i Osloområdet.
Jeg fikk æren av å holde Blondie, og presentere henne under utvelgelsen BiV (best i fargevariant).
På utstillingen fikk vi tilbud om at lille Blondie var vår hvis vi ville!:)
Vi brukte julen på å bestemme oss for hva vi skulle gjøre.
I januar 2008 ringte jeg oppdretteren, og fortalte at vi takket ja til den lille skjønne fawnprinsessen!:)
Søndag 03.02.2007 kom Blondie til Trondheim sammen med Topsy. Halvard hentet Topsy hos oppdretterne sine i Oslo der
hun hadde vært siden hun ble operert for andre gang, og på samme turen hentet han Blondie med hjem:)
Blondie er født 10.02.2007, og hun er ei utrolig kosejente!:) Jeg sier bare: "Hun er fawn!"
Blondie elsker mennesker, elsker å få kos og oppmerksomhet, er utrolig nysgjerrig som en abyssiner skal være,
hun er selvstendig, hun har et supert gemytt og hun er kjempetålmodig. Der vi befinner oss, er også Blondie:)
Hun maler lykkelig når vi koser med henne, og det er bare å
bruke begge hender når vi koser. Bruker vi kun en hånd, dulter hun bort i hendene våre med hodet
sitt for at vi skal gjøre det skikkelig:)
Vår nye avlshunnkatt (N) Temp Cat's Blondie!
Blondie ble tatt kjempegodt i mot med en gang av de andre kattene våre, og hun ble etter hvert
akseptert av Corvette som på det tidspunket hadde fire kattunger.
Aros ble overlykkelig når han oppdaget at Halvard kom hjem med ei jente til.
Den første velkomsten Blondie fikk av Aros var at han ville pare seg med henne...
Blondie var slett ikke interessert i den velkomsthilsningen, og freste til ham.
Hun gav klar beskjed til Aros når hun mente at hat gikk over streken!
Det gjorde godt for Topsy at vi fikk tak i Blondie, for Blondie viste omsorg, og var kjempesnill mot Topsy!:)
Et eksempel var da jeg skulle jeg gi Topsy mat opplevde jeg noe
rørende! Etter operasjonen hadde Topsy problemer med å svelge maten sin,
fordi det er sårt etter operasjonen, og fordi hun lå med dren opp til øret i 3 dager.
Da Topsy stod og spiste, satt Blondie og tittet på henne med forståelsesfulle
øyne, og det var akkurat som om Blonide forstod at Topsy slet litt!:)
Blondie på badet vårt.
Blondie koser seg på pleddet i sofaen.
Blondie sitter staselig på kjøkkenbenken:)
Give me 5!:)
Blondie er ei kjempeherlig abyssinerhunnkatt med et kjempegodt gemytt, og ikke minst
er hun også trygg!:) Hun er kjempekosete mot oss tobente, og det
beste hun vet er å få kos. Blondie viser omsorg for de andre kattene våre.
Det har vi sett flere ganger. Da Caspar og Melchior fra Julekullet vårt
ble store nok adopterte Blondie guttene. Hun lot Caspar og Melchior få amme på henne
selv om hun ikke hadde melk. Hun vasket og stelte dem som om de var hennes egne kattunger,
og Corvette godtok det. På den tiden var Caspar og Melchior store nok til å
flytte til sine nye hjem, og Corvette var lei av å være mamma!:)
Da Corvette ble mamma til Carlos 27.04.2010 gikk det ikke mange dagene før
Corvette lot Blondie få lov til å være reservemamma til sønnen sin!:)
Blondie fikk lov til å vaske, stelle og oppdra Carlos, og Blondie
gjorde reservemammajobben på en kjempefin måte!:) Samtidig ble Blondie
som en slags storesøster til Carlos som han kunne leke med, og det var
kjempebra siden Carlos var enebarn!:)
21.03.2009 fødte Blondie en kattunge, men det viste seg at den var misdannet med
åpen gane og misdannete forlabber. I magen til Blondie lå det igjen et dødt foster
med åpen buk. Blondie måtte hasteopereres, og vi måtte sterilisere henne
fordi det var gjennomslag av betennelse til bukhulen!:( Kattungen
som ble født døde etter et par dager!:( Takk og lov overlevde Blondie, og hun
fikk ingen komplikasjoner!:) Etter dette ble Blondie litt
hatsk mot Svartfot huspus, men heldigvis gikk dette seg til da Nadina
kom til oss!:)
Nå er det Nadina og Blondie som er bestevenner, og de har stor
glede av hverandre!:) Ellers går Blondie kjempegodt overens med
Aros, Corvette og Svartfot også!:)
(N) INGAVE'S NADINA (PK-fri/PRA-bærer)!
Far: SC/JW (N) Thamos Timbuktu
Mor: SC (N) Ingave's Giselle
Siden alle våre hjemmeboende abyssinere er kastrerte stod jeg på bar bakke uten en fertil hunnkatt, og jeg
måtte begynne fra begynnelsen av. Derfor kunne jeg bare ikke si nei til tilbudet om ei herlig
lita viltfarget abyssinerfrøken fra oppdretterene Ingave's (Inger og Kåre Nave)!:)
(N) Ingave's Nadina er født 17.08.2009.
Ventetiden før hun kom hjem til oss var kjempelang, men
oppdretterne var kjempeflinke å sende oss bilder av vår kommende nye lille abyssinerfrøken!:) Åh som jeg lengtet
etter at vår nye lille abyssinerfrøken skulle komme!:) Det var kjempegøy å få følge med utviklingen til
Nadina via de fine bildene jeg mottok på mail!:)
Oppdretterne var kjempeflinke til å oppdatere meg hvordan hun utviklet seg, og jeg syntes hun utviklet seg til å
bli kjempefin!:)
Mamma Giselle var en supermamma, og hun passet godt på at lille Nadina skulle ha det
bra!:) Foto: Inger og Kåre Nave
Kosepusen Nadina!:) Foto: Inger og Kåre Nave
Oppdretterene fortalte at Nadina utviklet seg til å bli ei kjempeherlig, kosete og en bestemt abyssiner frøken som
visste hva hun ville!:) Vi fikk vite at Nadina også var kjempenysgjerring av seg, og at hun ville være der
det skjedde når det skjedde!:)
Nadina undersøker arbeidsrommet til oppdretterne sine. Det er mye som skal undersøkes
og utforskes i den store verden, og det er mye spennende for en liten kattunge!:) Foto: Inger og Kåre Nave
Jeg meldte på Aros, Corvette og Carlos på Adelkatten sin juleutstilling på Dal 05.12 - 06.12.2009,
og det hadde også oppdretterne til Nadina gjort. De hadde meldt på Nadina på den samme utstillingen, og jeg talte
dagene og ukene til jeg kunne få treffe lille Nadina for første gang!:) Oppdretterne lurte på om de kunne få melde
henne på en utstilling i Göteborg helgen etter Adelkattens juleutstilling, og selvsagt skulle de få lov til det!
Utstilling var god trening for Nadina, og det var kjempebra for henne å få to utstillinger etter hverandre for å
trene seg på!:) I mellomtiden fikk jeg ofte oppdatering om hvordan det gikk med Nadina,
og jeg ble mer og mer forelsket i henne bare ved å se på de kjempefine bildene jeg mottok på mail!:)
Nadina koser i kattesengen sin hjemme hos oppdretterne sine!:) Foto: Inger og Kåre Nave
05.12 - 06.12.2009 var det duket for utstillingshelg!:) Jeg gledet meg som en unge til å få treffe lille
Nadina!:) Lørdag 05.12.2009 kom, og det var duket for 1.utstillingsdag.
Allerede tidlig på morgenen 05.12.2009 var jeg på plass i utstillingshallen. Jeg satte Aros,
Carlos og Corvette på plas i utstillingsburene sine, og tok meg en kopp kaffe og slappet av. Jeg syntes tiden gikk
så sakte før jeg kunne treffe lille Nadina for første gang!:) Omsider ankom Oppdretterne til Nadina utstillingen. De
monterte burpynt og rigget seg i stand til to utstillingsdager, og endelig kunne jeg få treffe henne!:)
Nadina var mye finere i virkeligheten, og det var forelskelse ved første øyekast!:) Jeg fikk lov til å holde Nadina så mye
jeg ønsket, og hun var kjempetillitsfull mot meg og til andre menensker. Hun hadde et kjempegodt gemytt, og ikke minst
likte hun å få oppmerksomhet!:) Mine forventninger og drømmer var så aboslutt innfridd!:)
Nadina i utstillingsburet!:)
Nadina og mamma Giselle i utstillingsburet!:)
Jeg fikk æren av å presentere Nadina under grunnbedømmelsen, utvelgelse av BiV og NOM,
og Nadina brydde seg ikke i det hele tatt at jeg holdt henne. Dette var Nadina sin første utstilling, og en skulle
tro at Nadina hadde vært på utstilling hele livet!:) Nadina var kjempetrygg på dommerbordet, og visste hva som skulle til for
å sjarmere dommerne!:)
Nadina prøver å sjarmere dommer Anne Veland så godt hun kan!:)
Nadina på dommerbordet under sin grunnbedømmelse!:)
"Se så flink jeg er da!" Nadina under sin grunnbedømmelse.
"Hmmm... Smaker ramløsa godt?" Som en ekte abyssiner må alt undersøkes!:)
Nadina fikk kjempeflott kritikk av dommerne begge dagene!:) Lørdag 05.12.2009 ble Nadina EX1 i
kattungeklassen 3 - 6 måneder. Søndag 06.12.2009 ble Nadina EX1, BIV og NOM.
Lille Nadina i panelet, og også der oppførte hun seg kjempeeksemplarisk!:)
Nadina under panelet 06.12.2009!:)
Nadina under panelet søndag 06.12.2009!:) Nadina ble BIS, og
jeg som den kommende matmor var kjempestolt!:)
Jeg må ærlig innrømme det var trist å si "adjø" til Nadina søndag 06.12.2009 da utstillingen
var ferdig, men jeg visste at nå var det 3 uker til hun skulle komme til oss!:) 12.12 - 13.12.2009
skulle oppdretterne til Nadina delta på utstilling i Göteborg, og hele den helgen var jeg kjempespent
på å høre resultatet!:) Lørdag 12.12.2009 ringte telefonen, og det var oppdretterne til
Nadina som ringte og fortalte at hun hadde blitt EX 1, NOM og BIS!:) Nadina hadde nok en gang
oppført seg eksemplarisk på utstillingen!:) Søndag 13.12.2009 ble Nadina EX1!:) Oppdretterne hadde all
mulig grunn til å være kjempefornøyd med lille Nadina, og jeg var en kjempefornøyd kommende matmor!:)
Juleferien 2009 nærmet seg, og ventetiden på at Nadina skulle skumme gikk mot slutten, men dagene
gikk så sakte, så sakte, men endelig kom dagen vi hadde ventet på så lenge!
04.01.2010 stod jeg opp tidlig, ordnet meg i stand, og kjørte innover på Værnes for å treffe oppdretteren til
Nadina som skulle komme med flyet!:) Flyet var i rute. Omsider kom oppdretteren til Nadina ut i ankomsthallen,
og med seg hadde hun en reisebag med lille Nadina i. Jeg kjente klumpen i halsen, for jeg geldet meg som et barn
gleder seg til julaften! Bare å få se igjen lille skjønne Nadina var kjempeherlig!:) Jeg flyttet Nadina over i
transportburet som jeg hadde med meg. Oppdretteren til Nadina og jeg tok en kopp kaffe på Værnes sammen, og
satt og pratet. Hun skulle reise videre til familien sin i Nord - Trøndelag på ferie. Jeg fulgte henne til
toget før jeg kjørte hjem.
Jeg kom hjem kl.10.30, og jeg var kjempespent på hvordan de andre kattene våre kom til å reagere på lille Nadina!:)
Det er jo skrevet mange kattebøker med sider opp og sider ned om hvordan man kan gjøre tilvenningen med en ny katt i huset
best mulig for den nye katten og de gamle kattene. Mitt råd er å det se an. Dere kjenner kattene deres best.
Dersom det er ingen eller lite konflikter i katteflokken din, og kattene dine går fredelig og godt sammen til daglig, er jeg nokså
sikker på at de vil ta godt i mot den nye katten fra første stund. Første bud er la den nye katten bestemme tempoet selv.
Det kan være kjempelurt å ha transportburet (med kattens pledd som den kjenner fra før med sine lukter) være lett
tilgjengelig i nærheten slik at den nye katten får trekke seg tilbake i trygge omgivelser når den selv føler for det.
Har du en katt som kanskje freser og knurrer til nye og fremmede katter kan du ta den vekk på et eget rom slik at den
ikke skremmer den nye katten som er kommet i hus. Et godt råd er å ikke
la den nye katten treffe alle de gamle kattene med en gang, men presenter den for noen få.
Først lot jeg Nadina få treffe Aros og Svartfot. Begge to tar godt i mot nye katter som kommer inn i huset, og
de innlemmer dem i katteflokken med en gang. Etter noen timer lot jeg Svartfot og Aros være på et rom for seg selv, og Nadina
ble introdusert for Blondie og Corvette. Den som reagerte med å knurre og frese var Ariel Corvette.
Hun er den som kan være tøff i kjeften med det samme mot nye og fremmede katter. Det er fordi hun er dronningen i katteflokken
vår, men hun er en rettferdig dronning!:)
Når Ariel Corvette først er blitt godt kjent med den nye katten viser hun omsorg og er kjempesnill mot den nye katten!:)
Jeg lot transportburet til Nadina stå på stuen slik at hun kunne trekke seg tilbake hvis hun følte for det. Nadina gikk inn
og slappet av litt, men kom ut av transportburet igjen etter en stund, og da begynte hun straks å snuse og sette igjen duftene
sine rundt i leiligheten. Selvsagt var de andre kattene våre nysgerrige på Nadina, men de var ikke agressive eller sinte.
Ariel Corvette fortalte lille Nadina at det var hun som var sjefen i huset, og det aksepterte Nadina.
Nadina fant med en gang mat, vann og kattedo, og hun gikk inn kattedoen og markerte.
Jeg tror Nadina undersøkte leiligheten i 3 timer før hun tok sin første blund.
Nadina slapper av på armlenet på sofaen i sitt ny hjem.
Det tar på å utforske og bli kjent med et nytt hjem, og da er det godt
å slappe av!:)
Avslappet Nadina i en avslappet liggestilling!:)
Etter hvert som Nadina hadde markert og satt igjen luktene sine hjemme hos oss, begynte hun å bli mye tøffere. Hun
fortalte de andre kattene våre klart og tydelig hvor skapet skulle stå, og de måtte bare ikke prøve å komme nært henne.
Nadina fant en trygg plass bak kråskapet vårt som står i et hjørne av stuen, og bak kråskapet var det akkurat stor nok plass
slik at hun kunne komme seg inn og ut! De andre var kjempenysgjerrige på å bli kjent med Nadina, men hvis de nærmet seg så freste
og knurret hun til dem. Ariel Corvette på sin side fortalte klart og tydelig de første 2 - 3 dagene hva hun syntes om
nykomlingen. Bare hun så Nadina freste hun og knurret Corvette til henne, men Nadina freste og knurret tilbake!:)
Svartfot, Aros og Blondie holdt seg på en labblengdes avstand, med de var kjempeivrige etter å bli kjent med Nadina.
De første to ukene fikk Nadina lov til å sove på soverommet sammen med min mann og meg, og det likte hun kjempegodt!:)
Hun kom krypende under dynen og la seg i armkroken vår, og hun malte av lykke!:)
Fingrene og tærne våre var kjempespennende å jakte på!:) Bare vi beveget på fingre eller tær var lille Nadina i jaktmodus med en gang,
og før vi visste ordet av det hadde vi 4 små hjørnetenner i en tå!:)
Etter som dagene og ukene gikk ble Nadina mer og mer tillitsfull til både oss og de andre kattene, og etter dag nr.3 ble plassen
bak kråskapet brukt som gjemmested slik at hun kunne gjemme seg for de andre kattene hvis de lekte "jageleken" med hverandre!:)
Ariel Corvette og Aros lot seg/lar seg ikke be to ganger når Nadina vil leke "jageleken". Et ordtak sier: "
Den som er med på leken må smake steken". Det gjelder så vel dyr som mennesker!:)
I likhet med en annen abyssinerfrøken vi har hatt fant Nadina det kjempespennende å
undersøke pyntehyllen med pyntegjenstander vi har på kjøkkenet. PS! Pyntegjenstandene er i live ennå!:)
Nadina vet å finne seg morsomme soveplasser slik som i bokreolen vår!:)
Nadina har et kjempgodt lynne, og hun er veldig tillitsfull mot mennesker og de andre kattene våre. Ikke minst er hun
også tillitsfull til barn, og det er kjempebra siden flere av våre omgangsvenner har barn!:) Hun er
abyssiner med stor A!:) Det beste hun vet når vi sitter i sofaen er å komme opp i fanget, og der kan hun
ligge i flere timer og kose seg!:) Hun fotfølger oss hvor hen vi går, og vi må jammen ha øynene i nakken hvis vi
går ut i ytterganen, for hun er utrolig kjapp til å komme seg forbi oss.
Corvette og Nadina koser seg i fanget til matfar!:)
Det er kjemprørende å se hvor fint og fredelig de andre kattene våre har tatt i mot Nadina, og de er kjempesnille
mot henne!:) Når de går forbi Nadina, stopper de og vasker henne, og de viser tydelig at de bryr seg om henne!:)
Nadina viser også omsorg for de eldste kattene våre!:) Jeg tror nok på sikt
at Ariel Corvette som er dronningen i katteflokken vår nå, må gi slipp på dronningtronen sin når
Nadina blir eldre.
Aros og Nadina er også blitt kjempegode venner!:)
Nadina elsker å leke, og yndlingslekene hennes er en stor lekemus som hun hadde med seg fra oppdretterne sine,
en fjærleke som det kanksje er et par fjær igjen på og ikke minst gjenskinnet fra lommelykten når vi beveger den
bortover gulvet. Da er Nadina i sitt ess, og hun kan holde på slik flere minutter før hun blir sliten!:) Det er
masse energi en liten kropp!:)
I matveien er Nadina altetende, og hun er slett ikke kresen. Dette er jo typisk abyssinere. Nadina liker: mais, gulrot,
paprika, yoghurt og her om dagen stod hun og slikket på en halv appelsin. De andre kattene våre fordrar ikke lukten fra
appelsinen. Hvis de så mye kjenner lukten av appelsin av fingrene våre rygger de fort unna.
Nadina er virkelig en levende og morsom katt med en kjempemorsom og herlig personlighet!:) Hun prater og prater,
og hun vet hva hun vil. En lyd er når hun vil ha mat, en lyd er nå hun vil ha kos og en lyd når hun vil leke. Nadina
er veldig selskapssyk. Hvis vi skal ut, og går ut i ytterganger sitter Nadina og mjauer sårt etter oss.
Hvis vi skal ta bilde av Nadina, vet hun å sette seg opp slik at
fotografen kan få tatt fine bilder av henne!:)
Nadina koser seg på sofaryggen i solskinnet fra vinduet!:)
Jeg angrer ikke på valget om å si ja til tilbudet om Nadina! I likhet med de andre kattene våre gir hun oss
kjempemasse glede og ikke minst mang en latter!:) Nadina er ei selvsikker, tøff, nysgjerrig, uredd, oppfinnsom,
aktiv, leken og kjærlig abyssinerhunnkatt med et kjempeflott gemytt!:) Hun vet så absolutt hva hun vil,
og gir seg ikke før hun har nådd målet sitt. Nadina er ikke redd for noe som helst.
Vil hun leksloss med de andre kattenegår hun på med krum hals, men gir seg hvis de sier i fra.
Nadina og Blondie er blitt kjempegode venner, og de to er blitt nært knyttet til hverandre.
De to kan leke, løpe etter hverandre og fange hverandre lenge før de blir slitne.
Nadina er også venner med Corvette, men Corvette vil ennå ikke helt gi slipp
på dronningtronen sin, og derfor holder hun seg litt på "labblengdes"
avstand fra Nadina. Corvette er den av abyssinerhunnkattene våre som er mest selvstendig,
og hun kan nok synes at Nadina kan være litt for aktiv i blandt. Da trekker Corvette
seg tiblake til leken har stilnet!:) Nadina har stor respekt for Corvette,
og det er bra!:)
Når det gjelder huspusen Svartfot og Nadina, har Nadina stor respekt for ham!:) Like
etter at Nadina kom til oss tok hun ikke fem flate øre for å erte ham, men Svartfot
markerte seg fort med å løfte labben, og han har gitt henne noen små ørefiker (ikke harde),
men for å markere seg. Etter det har Nadina fått stor respekt for ham. Når Nadina er i
lekehumør kan være at hun glemmer seg, og da løper hun rett mot Svartfot, men så
kommer Nadina på at Svartfot er større og sterke enn henne, og hun tar en omvei
for å ungå å komme i konflikt med huspusen vår!:)
Aros og Nadina er også gode venner, men etter at Aros ble kastrert er han
blitt mye roligere av seg, og han synes at Nadina kan bli litt vel aktiv
i sin lek av og til. Da trekker Aros seg tilbake for seg selv til Nadina
har roet seg.
Alle kattene våre vet å gi oss absolutt alt av sin kjærlighet, og de har
alle hver sin kjempeherlige og fantastsike personligheter som vi elsker
og setter kjempestor pris på!:)