Det er 8 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og absolutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3
Ja, det var en trist hendelse. Vi snakket om det på arbeid i dag.
Ligaya: Det var en kjempetrist hendelse <3 🙁 Vi må aldri glemme den dagen, for ingen skal true noen til taushet pga deres politiske meninger!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
22.juli i 2011 glemmer jeg aldri. Vi var på tur til Oslo hvor vi skulle besøke broren til mannen min og familien. På tur til Oslo stoppet vi på Hunderfossen for jentene ville dit. Det var rart å være i Oslo uken etter terrorangrept. Folk var så stille og vi følte sorgen på kroppen. Jentene ville legge ned blomster foran domkirken i Oslo. Det var sterkt for alle sammen, og da klarte jeg ikke å holde tårene mine tilbake 🙁
Måtte det det aldri hende igjen <3 Det skremmer meg at noen fremdeles har ekstreme politiske holdninger, og at de er truende til å gå langt for å bli hørt. Jeg tror vi er for feige til å ta det virkelige oppgjøret med de som har ekstreme politiske holdninger.
Når det er sagt stemmer ikke jeg arbeiderpartiet, men jeg jeg er klart for at en minnemarkering etter 22.juli skal finne sted. Datoen vil være i Norges historie for alltid.
Du får ha en fin kveld 🙂
Go'klem fra Irene
Irene: Det måtte være en merkelig opplevelse som brant seg fast hos dere. Jeg forstår kjempegodt at du ikke klarte å holde tårene tilbake.
Husker da jeg gikk ned på Torvet i Trondheim å la ned blomster på blomsterhavet rundt statuen så kom mine tårer.
Vi må stå sammen alle sammen å våge å si fra mot ekstremisme! Ekstremisme skal ikke skje! Dessverre er det alt for mye ekstremisme, hat, vold og rasisme i samfunnet, og vi må si fra at det aksepterer vi ikke!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Flott blogginnlegg med velskrevne ord fra deg <3
Det som skjedde 22.07 i 2011 må aldri skje igjen. Vi kan ikke godta at noen har et slikt hat som det gjerningsmannen hadde og vi må tørre å si fra når vi hører at noen har så hatske meninger som det gjerningsmannen hadde.
8 år etter ser det ut til at vi ikke har lært for hatet mot minoritetsgrupper og innvandrere er der fortsatt blant Norges befolkning 🙁
Jeg har hørt at noen har sagt at de mener at minnemarkeringen etter terrorangrepet er politisk spill fra AP. Det er det ikke og jeg tror det samme som det at hadde det vært et annet parti som hadde blitt rammet ville det ha vært en minnemarkering.
Fin, fin kveld til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Mona Elisabeth: Det var kjempefælt og forferdelig det som skjedde, og hver gang jeg ser på minnemarkeringene fra Regjeringskvartalet og Utøya kommer tårene mine størmmende. Jeg føler med alle de som mistet sine kjære pga en mann sitt hat mot Arbeiderpartiet!
Det verste er når jeg hører de som høylydt roper om at Arbeiderpartiet kun vil ha oppmerksomhet ved å avholde minnemarkering. Slike uttalelser gjør meg kjempesint! Greit nok at de ikke søtter Arbeiderpartiet som parti, men de vet like så godt som alle andre at hadde dette hendt Høyre sitt parti så hadde man hatt en minnemarkering da også!
Minnemarkering er nødvendig, for datoen må aldri bli glemt! Vi skal ikke være så kalde og likegyldige at vi glemmer et hatefult terrorangrep!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Rørende og nydelig skrevet;))
Det ble en grå og trist fredag 22.juli 2011. Hele familien satt i sjokk over det som skjedde. Og vi fulgte med nyhetene til langt ut på natten. Dete var vanskelig å sovne den natten.
Minnemarkering er nødvendig for å hedre og minnes de som ble drept på den verst tenkelige måten. De ble brutalt drep for det de trodde på;((
Det er gjennomsyret hat å drepe noen pga politisike meninger og holdninger. Og det skal aldri skje.
Jeg synes det er hjerterått at de sier at det er Ap sitt valgstunt å arrangere minnemarkering. Det er det IKKE. Og det har det ALDRI vært. De som tenker det mener sikkert at det hadde vært valgstunt om Frp hadde arrangert en minnemarkering hvis terrorangrep hadde rammet dem.
Ha en fin ettermiddag snuppa mi;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Passert midten av februar og jeg har vinterferie;))
Else Marit: Tusen takk for for det Else Marit-vennen <3 🙂
Det var sjokk, vantro, tristhet og sorg som fulgte med de dagene etter terrorangrept. Sjokk og vantro fordi man ikke helt forsto hva som hadde hendt, og tristhet og sorg ved tanken på alle de som på en eller annen måte var rammet av terrorangrpet <3 🙁
Nå handler minnemarkeringen om å hedre minnet etter de som ble drept i terrorangrepet, for de ble drept pga sine politikse holdninger og engasjement for noe de brant sterkt for <3 🙁
Jeg blir rasende kjempesint når jeg hører folk si at det er valgstunt fra Arbeiderpartiet sin side å ha minnemarkering i forbindelse med 22.07.2011! Det er det ikke. Jeg skjønner at de som mener det ikke støtter Arbeiderpartiet politisk, og det er helt i orden! De skal vite at det hadde vært minnemarkering om det hadde vært Høyre eller et annen parti som ble rammet av et terrorangrep!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene