Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.
Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.
Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!
Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.
Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.
Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.
Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.
Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.
Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.
Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++
I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.
Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!
Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.
Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!
Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.
Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂
Når jeg kan så kan alle!
Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂
Du har vært skikkelig flink da 🙂
frodith recently posted..En kjole til begjær
Frodith: Tusen takk for det. Jeg er kjempefornøyd og glad over det jeg har prestert med vektnedgangen 🙂 Nå er del 2 av målet å holde seg stabil slik at det jeg har gjort ikke er forgjeves. Det skal være en varlig livsstilsendring for min del. Vil aldri i livet tilbake dit jeg var! Aldri!
Ønsker deg en kjempefin tirsdags kveld <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Så utrolig flink du er! Det er jo en kjempejobb du har gjort, og gjør. Og du ha all grunn til å være stolt, for det er ingen enkel jobb du har gjort. 😀❤
HeidiElise recently posted..Turist i egen by også på torsdag 😀
HeidiElise: Tusen takk for en kjempekoselig kommentar 🙂 Jeg er så kjempeglad, og griner av glede på tanken på det jeg har klart. Alle de kjempeflotte menneskene jeg har rundt meg som har stått og heiet meg fram som mannen min, familien min, slekt, mine kjempegode venner, fastlegen og fysioterapeuten min. De har hatt tro på meg fra dag 1, og det har gitt meg masse motivasjon.
Jeg vil aldri i livet mer opp i vekt, aldri!!!! Denne livsstilsendringen min skal være en varig livsstilsendring.
I dag var jeg til fastlegen min, og han søkte meg til en ernæringsfysiolog slik at jeg kan få hjelp til stabilisering av vekten. Det var fastlegen min 100% enig i.
I overgangsalderen som man er i, er det ikke lett å gå ned i vekt.
Ønsker deg en kjempefin tirsdags kveld <3 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Så flink! jeg har også est ut i det siste….mye hormonelt og mindre bevegelse pga plager…men som legen sier..du må tenke hva du putter inn, i forhold til hvor mye du beveger deg…..Har litt å jobbe med jeg også….vil ikke bli for tung..alt blir tungt da…..Lykke til videre!
Toini: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg 🙂 Jeg er kjempestolt, og bare jeg tenker på deg blir jeg rørt at jeg gråter. Det har vært harde år siden 2016, og da jeg begynte var det kjempetungt.
Har hatt kjempemange flotte mennesker rundt meg som mannen min, familien min, slekt, kjempegode venner, fysioterapeut og fastlege som har heiet meg fram, og hatt tro på meg fra dag 1 <3 🙂 Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem 🙂
Jeg vil aldri mer tilbake dit jeg var, aldri! Var til fastlegen i dag, og han henviste meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg slik at livsstilsendringen min blir en varig livsstilsendring.
Det handler om regnskap hva man putter inn i munnen, hvor mye man rører på seg og hvor mye man forbrenner.
Jeg har stor tro på at du klarer det du også! Heier på deg 🙂
Ønsker deg en kjempefin tirsdags kveld <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Åååhhh herre gud sååå råbra jobbet suppa mi. Det er vel ingenting igjen av deg når jeg treffer deg når vi kommer hjem til Trondheim?
Du er en stor motivator for andre som sliter med overvekt. For den bragen du har klart nå en råvanskelig. Og særlig når vi er i overgangsalderen som vi er. Da er det vanskeligere å gå ned. Du har slitt med smerter i leddene din. Og du har kommet deg på trening og lagt om kostholdet ditt. Du fortjener en blomst for jobben du har gjort.
Bare ikke mist fokuset i hodet som du gjorde i 2003. Jeg ber deg og særlig i situasjonen du er i nå hvor du må være ekstra forsiktig med kosthold og mat. Du skal være en sunn og sterk dame snuppa mi;))
Ha en råfin ettermiddag;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Passert midten av februar og jeg har vinterferie;))
Else Marit: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg Else Marit vennen <3 🙂
Jeg er ikke i mål, men de sier det bedre nå enn da jeg lå på sykehuset.
Er kjempestolt selv, og jeg griner av glede bare ved tanken.
I tillegg har jeg vært kjempeheldig å ha en stor heiagjeng som har hatt tro på meg hele veien fra dag 1 som: mannen min, familien, slekten min, dere som er mine nære venner, fastlegen og fysioterapeuten. Alle deres støtte har vært kjemperørende <3 <3 <3 🙂
Jeg er livredd for å miste hodet, og det nekter jeg skal skje. Vil heller aldri, aldri opp igjen der jeg begynte! Da hadde jeg det ikke bra!
Fastlegen søkte meg til ernæringsfysiolog slik at jeg kan få hjelp til at livsstilsendringen blir en varig endring, og det skal det være!
Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Gratulerer 🙂 Det er bra jobbet av deg 🙂
Du har lov til å være stolt av egen innsats. Jeg vet for deg ligger det flere år og timer med innsats, viljestyrke og tålmodighet. Nå ser du målet rett rundt nærmeste hushjørne.
Jeg gleder meg på dine vegne over det du har fått til, og er det noen som fortjener og lykkes er det deg <3
Fin, fin kveld til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg 🙂 Jeg setter kjempestor pris på det <3 🙂
Du skal vite at jeg er kjempestolt, og bare jeg tenker på hva jeg har klart så griner jeg av glede, for dette har jeg jobbet hardt for. Har tatt det med ro med vektnedgangen, og det sier alle har vært lurt. Hovedmålet er at livsstilsendringen skal være varig! Jeg vil aldri tilbake dit jeg var, og tenker nøye igjennom hva jeg putter i munnen særlig nå de siste ukene etter jeg ble lagt inn på sykehuset. Nå har jeg jo ikke fått trent som pleier, og da må man være ekstra forsiktig.
Var til fastlegen min i dag, og han søkte meg til en ernæringsfysiolog for å få hjelp på den siste veien slik at jeg får hjelp til at livsstilsendringen skal bli varig!
Jeg blir kjemperørt over det du skriver, og du har jo også vært en kjempegod venninne som har støttet meg og hatt tro på meg <3 🙂 Det setter jeg kjempestor pris på <3 🙂
Ønsker deg en kjempefin tirsdags kveld <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Takk for en koselig formiddag i går 🙂 Det var var koselig å se deg og kattene dine igjen 🙂
Etter sykehusoppholdet ditt vises vektnedgangen din. Sist jeg så deg var i mai, og den forskjellen til nå var merkbar.
Jeg er ikke i nærheten av å ha den viljestyrken som det du har. Hvis det står en godteriskål på bordet er den borte på et blunk.
Det høres ut som om du vet hva du holder på med, og jeg tror det er lurt at du får deg en kostholdsveileder som kan hjelpe deg å stabilisere vekten din. Du virker fornuftig og rasjoell 🙂
Du får ha en fin dag 🙂
Go’klem fra Irene
Irene: Tusen hjertelig takk for i går, og det var kjempekoselig å treffe deg <3 🙂
Du er jo en av mine gode venner som har stått rundt meg sammen med alle de som har støttet meg på livsstilsendringen jeg har gjort siden 2016, og du skal vite at det setter jeg kjempestor pris på. Jeg føler meg kjempeheldig som har hatt alle dere rundt meg, og som har hatt tro på at dette skulle jeg klare <3 🙂
Etter jeg lå på sykehuset må jeg tenke mer på hva jeg putter i munnen. Jeg var til fastlegen i dag, og han sa det var vanlig å få en slik tanke. Derfor søkte han meg til en ernæringsveileder slik at jobben med livsstilsendringen min blir en varig endring.
Vil aldri tilbake dit jeg begynte. Når jeg har jobbet så hardt som jeg har vil jeg ikke ødelegge jobben jeg har klart med målrettet jobbing!
Ønsker deg en kjempefin tirsdags kveld <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene