Det er 6 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og aboslutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
22.07.2016 så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011.
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3
Tenk at det er 6 år siden terrorangrepet 🙁 22.juli kommer alltid til å stå skrevet i historiebøkene over den verste massakren siden 2.verdenskrig.
Jeg er enig at datoen og dagen må vi ikke glemme, og jeg blir litt småirritert når noen sier at den minnemarkeringen burde vært avviklet.
Minnemarkeringen av 22.juli skal ikke avvikles, for det er på sin plass at alle de som ble drept den dagen blir hedret. Auf-ungdommene var på Utøya, og de var der fordi de var politisk engasjerte, og de ble drept fordi de hadde tro på det partiet de var engasjert i. Ingen har rett til å drepe noen som har en politisk holdning og engasjement. Vi kan sammenligne ABB sin ideologi med IS sin ideologi. IS dreper uskyldige mennesker på grunn av sin religionstilhørighet
Hva med minnemarkeringen etter terrorangrepet 11.september? Hvert år er det minnemarkering for de som ble drept i terrorangrepet.
Jeg tror de som reagerer hardt på minnemarkeringen etter 22.juli har et hjerte av is og kulde. Statsminister Erna Solberg sa det i talen sin at vi aldri må glemme datoen og det som hendte.
Fin, fin lørdag og helg til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂
De jeg tenker på er Kari og Ola Nordmann som later som om de er bedrevitere og forstå-seg-påere angående minnemarkeringen, og som bare skal mene noe. Det er noen av Kari og Ola Nordmann som er så negative til minnemarkering for 22.07.2011, og de begrunner det at det kun er for at Arebiderpartiet skal få stemmer. Akkurat det er tull fra ende til annen, for uansett hvilket parti som hadde hatt et terrorangrep og maskre mot seg ville det blitt en minnemarkering, og særlig når så mange uskyldige ofre som ble drept.
De burde vikrelig høre på hva Erna Solberg sier. Hun sier at 22.07.2011 må vi aldre glemme, for vi må hedre de som ble ble drept. I tillegg må vi lære av det som skjedde!
Jeg tror også at de som reagerer på minnemarkering etter 22.07.2017 har et kaldt og ufølsomt hjerte!
Ønsker deg en en kjempefin tirsdag 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Den dag i dag får jeg sug i magen og tårer i øynene når jeg tenker på det som skjedde 22.juli;((
En sånn forferdelig hendelse glemmer ingen. Og selvsagt er det på plass med minnemarkering for de som ble drept. For det er jo det verste massakren på Norsk jord siden 2.verdenskrig. Og det hadde vært rart hvis ikke det hadde blitt markert.
Jeg tror de som er motstandere er redde for følelsene sine. Og jeg vil si at de som ikke støtter minnemarkering er kalde og kyniske. Hvis det er etterlatte og pårørende som ikke ønsker minnemarkering så forstår jeg dem. Men den vanlige mann-dame-gutt-jente på gata har jeg vanskeligere med å forstå.
Minnemarkering for terrorangrepet 22.juli skal det være.
Ha en fin kveld;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Når voksne bloggere skriver kvalmende kommentarer som går på utseende har det gått for langt;((
Else Marit: 22.07.2011 glemmer nok ingen <3 🙁 Det var kjempetrist, grusomt og forferdelig det som skjedde 🙁
Det er jo mange av de som personlig med rammet av terrorangrepet som sliter psykisk den dag i dag, og det er forståelig. Noen av de som har mistet sine nære sier de ikke ønsker å ta del i minnemarkeringen, og det bør man respektere. De sier ikke at det ikke burde være minnemarkering.
Det er den vanlige Ola og Kari Nordmann jeg sikter til som leker "bedrevitere", og tror de vet best hva som er best for alle andre. Hvert år begynenr disse "bedreviterne" og kritikerne å hyle rundt seg om at minnemarkeringen er valgflesk fra Arbeiderpartiets sin side. Akkurat det er jeg helt uenig i, for samme hvilket parti som hadde blitt utsatt for et slikt terrorangrep ville det vært en minnemarkering.
Se på Erna Solberg hun deltar jo på minnemarkeringene hun, og hun sier at man skal ikke glemme det som skjedde, og vi må ta lærdom av det som skjedde slik at det ikke skal skje igjen! Jeg tror disse kritikerne og "bedreviterne" har mye å lære av Erna Solberg sin filosofi!
Jeg er helt enig at det er på sin plass med minnemarkering for å hedre og minnes de som uskyldig ble drept!
Ønsker deg en kjempefin tirsdag 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Jeg glemmer aldri 22.juli.2011, og jeg glemmer ikke hvor jeg var da nyheten om bomben i regjeringskartalet gikk av og skytingen på Utøya begynte. Den dagen hadde jeg begynt ferien min, og jeg stod på kjøkkenet og holdt på med middagslaging. Jeg slo på tv’n, og jeg ble sittende å stirre, for synet på skjermen minnet meg om en krigssone. Først tenkte jeg at det kunne ikke være Oslo de snakket om. Mannen min og jeg satt til klokken var fire om natten og så på nyhetene.
Jeg reagerer også når kritikerne til minnemarkering av 22.juli hyler om seg at det ikke skal være minnemarkering. De vet ikke hva de snakker om, og jeg ser på kritikerne som kalde og kyniske. Kritikerne mener at det er arbeiderpartiet sin måte å drive valgkamp Det er det dummeste jeg hører, og det hadde vært en form for minnemarkering om det var høyre sin ungdomsgruppe eller KrF sin ungdomsgruppe som hadde blitt rammet av et terrorangrep.
De pårørende som mistet noen av sine kjære og nære reagerer forskjellig. Noe trenger lang tid på å sørge, mens andre trenger ikke så lang tid. Sorg er forskjellig fra menneske til menneske.
Vi som ikke selv opplevde terrorangrepet på kroppen vet ikke hva slags smerte og frykt de rammede gikk igjennom, men vi kan ane frykten de opplevde.
Jeg er helt for en minnemarkering, og jeg tenker på alle ofrene og de pårørende hver 22.juli.
En fin kveld ønskes deg 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for en kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂
De aller fleste av oss mener nok at det bør være en minnemarkering etter terrorangrepet 22.07.2011, men jeg har forståelse for at noen av de pårørende ikke ønsker en minnemarkering. Kanskje har de nok med seg selv, men de sier også at de ikke deltar i Regjeringskvartalet eller på Utøya. Det skal man respektere.
Det handler om gjensidig respekt. Jeg har hørt en normal Ola Nordmann som ikke selv opplevde terrorangrepet si at han er motstander av minnemarkering for ofrene som ble drept i terrorangrepet. Han mener det er et politisk maktspill. Det synes jeg er litt vel brutalt å si, for det hadde vært minnemarkering samme hvilket parti som ble rammet
Erna Solberg sa jo det nå på minnemarkeringen at dagen må vi ikke glemme. På Utøya var det ungdommer som brant for et politisk engasjement. De ble skutt og drept for noe de brant for, og det er jo så absurd å tenke på at gjerningsmannen var så feig at han gikk løs på det mest dyrebare vi har, nemlig barn og ungdommer!
De fleste av oss satt hjemme og så på TV’n den 22.07.2011, og at vi sitter og fordømmer minnemarkering er uhørt! Det hører ingen plass hjemme.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene