I går postet jeg ett innlegg om hvordan jeg takler det å være uføretrygdet. Tusen takk for kjempefine og gode ord fra dere som har kommentert <3 🙂 Som sagt så har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gjør at jeg får betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg har hatt reumatismen siden 1995, og jeg har lært meg hvordan jeg skal takle reumatismen min. Vet hva jeg skal gjøre når jeg kjenner at jeg våkner med smerter, og jeg vet hva slags medisner jeg kan og ikke. De dagene jeg våkner, og kjenner at hælene mine er stive tar jeg en varm og god dusj for å myke opp kroppen. På vinters tid har jeg dager hvor jeg ikke får på meg sko, for hælene er så betente at jeg får røde kuler rett bak hælbeinet. Mine nærmeste familie, slekt og venner vet at jeg er reumatiker, og de har full aksept for hva jeg kan gjøre og ikke. Når de spør hvordan det går med meg får de svar hvordan jeg har det. Dagene mine er opp og ned. Når været er kaldt, surt og rått har jeg mer smerter enn når været er statbilt. Jeg er livredd for å virke klagete, og det ligger i underbeivssitheten, men familie, slekt og venner som kjenner meg 100% sier at jeg har lov til å si at jeg har en dårlig dag hvis jeg har det. De sier at jeg skal ikke la vær å si at jeg har en dårlig dag for å tilfredstille andre mennesker rundt meg, Det gjelder absoutt alle som har en eller annen from for kronisk sykdom! Hvis mennesker ikke har aksept for at et menneske har smerter er de i mine øyne store egoister. Likevel tror jeg at det ligger i oss fleste at vi ikke vil fremstå som klagete og sutrete. Jo da, det finnes de som er kronisk syke som ikke gjør annet enn å snakke om sykdommen sin, men det tror jeg gjelder for de som ikke har akseptert sin helsesituasjon. Jeg setter kjempestor pris på støtten jeg får fra min nærmeste familie, slekt og de nærmeste gode vennene jeg har. De bryr seg på en sunn måte, og de vet mine begrensinger. Det verste jeg vet er de jeg kaller "bedreviterne". De såkalte "bedreviterne" er gjerne mennesker som ikke kjenner meg så godt som prøver å belære meg om min kroniske reumatsime. Ja, jeg skjønner at de gjør det fordi de bryr seg. Det er forskjell på å bry seg om, og det å bry seg med. Disse "bedreviterne" som slett ikke har helsefagutdannelse er "kjempeflinke" til å gjerne stille seg spørsmålstegn om at reumatismen jeg har må være feil. De stiller gjerne en ny reumatismediagnose på meg. Jeg spurte da vel ikke dem om å stille diagnose? Det er da vel det man har leger for? Så har du de "bedreviterne" som er anti skolemedisin, og kun svergere til alternativ behandlingsmetoder. De er ikke sene om å gi meg tilbud om akupunktur, homeopatikurer, healing og gudene vet hva. Toppen av kransekaken har jeg fått høre at jeg kunne tenke meg frisk! Tenke meg frisk? Fint da! Hvis det hadde vært tilfelle, hvorfor har vi fremdeles bruk for leger og sykepleiere? Tenke seg frisk gir ingen mening! Jeg spurte heller ikke dem om å behanle meg, for jeg forholder meg til fastlegen min, ortoped, reumatologen og fysioterapeuten min, og hadde jeg ønsket deres hjelp, hadde jeg oppsøkt dem for lenge siden! Den siste gruppen er de "bedreviterne" som er overhjelpsom for å finne fysiske aktiviteter jeg kan drive med, og i følge dem er det viktig at jeg svømmer, at jeg går turer i skog og mark, at jeg sykler eller at jeg må være med på ski. Svømming kan jeg holde på med, for jeg er allergisk mot klor. Turer i skog og mark er alt for stor belastning for achillesscenene mine. Sykling kan jeg ikke gjøre pga håndleddene mine etter jeg stivet av begge håndleddene mine i 2007 og 2008. Jeg er ikke sterk nok til å holde rundt sykkelstyret og til å trykke på bremsene. Skigåing er helt uaktuelt, for når det er vinter og kaldt ute får jeg fort betennelser i hælene mine og andre ledd. Jeg er heller ikke sterk nok i hendene mine til å belaste dem med skistaver. Hva med å la meg finne den rette treningsformen for meg selv i samarbeid med fysioterapeuten min? Jeg forstår at det er fordi de bryr seg at de kommer med slike råd. Disse "bedreviterne" er gjerne mennesker som kjenner meg som person og min reumatisme minst. De er gjerne perifere bekjente som jeg treffer sjeldent. Jeg ikke har hatt behovet for å kunngjøre så mye om min reumatisme til dem, nettopp fordi de er perifere bekjente. Setter kjempestor pris på omtanke fra de som kjenner meg kjempegodt som person som familie, slekt og mine nærmeste venner, fordi de er ikke "bedrevitere" ovenfor meg
Bildet ble tatt mai 2016 etter en achillessceneoperasjon.
Bildet tatt i mai 2016 av den “lekre” skinna jeg hadde måtte ha på i 6 uker etter operasjonen.
Å herregud så enig jeg er med deg. Spesielt når det gjelder disse alternative behandlerne. Som deg holder jeg meg til skolemedisin.
Min slagrammede mor har kontakt med en dame som tror på alternativt. Min mor mottok et magnetarmbånd som hun skulle har på den lammede armen. Dette skulle gjøre at hun fikk følelsen tilbake. Slike folk er bare…
Vet ikke hva de er, men de er hvertfall spekulative
Wenche: Tusen takk for en kjempekoselig kommentar fra deg 🙂
Jeg er helt enig når det gjelder disse alternative behandlerne. De som ønsker å bruke alternative behandlere må bare gjøre det, men de skal respektere oss som ikke har tro på slik behandling. Har jo selv fått smertelindring i form av akupunktur, og det hjalp den gangen. Det var fysioterapeuten min som satte nålene, men hun forteller at noen ganger kan man ikke bruke det. Det er f.eks. når en betennelse har gått for langt. Jeg kunne ikke få akupunktur når jeg hadde betennelse under hælen, og jeg kan ikke få akupunktur nå når jeg har betennelse i albuen. Selv stoler jeg 100% på hva fysioterapeuten sier, for hun har utdannelse på muskler og skjellet.
De er utspekulerte disse alternativfolka. Det verste er at de er så nedlatende mot skolemedisinen. Skolemedisinen er vitenskaplig dokumentert! Nei da, det hører de ikke på. I følge dem er det alternativ behandling som er dokumentert vitenskaplig Bullshit sier jeg!
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Supert innlegg du har skrevet 🙂 Jeg forstår deg godt, for det er du som vet dine egne begrensinger til din egen reumatisme.
Ingen skal belære de som har en kronisk sykdom om sykdommen sin. Det synes jeg er frekt gjort.
Jeg kjenner flere som har en eller annen form for kronisk sykdom, og selv jeg som utdannet sykepleier holder meg for godt til å belære dem om sin sykdom, stille en diagnose og kommer med råd om medisiner. Det er legen sin oppgave å finne riktig medisin til den sykdommen pasientene sine har.
Når jeg møter noen jeg kjenner som har en kronisk sykdom, spør jeg hvordan de har det. Det er fordi jeg bryr meg om dem, men det kunne aldri falt meg inn i min villeste fantasi å begynne å belære dem om deres sykdom. Jeg spør fordi jeg bryr meg.
Noen mennesker liker å leke hobbyleger eller hobbypsykologer, og det er de som er de som er slitsomme å ha med å gjøre.
Jeg kjenner deg godt gjennom mange år, og jeg kan med hånden på hjertet si at du ikke sutrer og klager over reumatismen din. Det må du for Guds skyld ikke finne på å tro. Du har like mye rett som andre å si at du har en dårlig dag. Det som er positivt med deg er at du alltid er positiv og blid, og det hjelper deg i hverdagen din. Hvis du ikke hadde hatt de egenskapene der hadde du aldri kommet så langt som du har i dag.
En fin ettermiddag ønskes deg 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg! Setter kjempestor pris på kommentaren fra deg 🙂
Det er nettopp det, og de det gjelder er perifere bekjente som jeg treffer sjeldent, og som jeg har sporadisk kontakt med. 2-3 stykker av disse perifere bekjentskapene mine er de som er aller verst til å tolke reumatismen min, og komme med pekefingeren om hva jeg må gjøre og ikke gjøre. Det er da jeg blir irritert, for de kjenner ikke min reumatisme i det hele tatt. Det er fordi jeg bevisst har unngått å fortelle dem alt for mye.
Jeg er som deg. Hvis jeg møter en venninne som jeg vet har en kronisk sykdom spør jeg hvordan det går med henne fordi jeg bryr meg, og ikke fordi at jeg skal belære henne om hennes sykdom! Det kunne aldri falt meg inn!
En ting er viktig å huske på, og det er at det er vi som har en kronisk sykdom som vet hva som er best for oss selv. Hva jeg synes er best for meg selv, trenger ikke å være best for en annen reumatiker. Jeg kan ikke fortelle en annen reumatiker at han gjør feil! Det er jo helt bak mål!
Jeg er den typen som holder humøret oppe, for det hjelper ikke å sitte og synes synd på seg selv! Da har man tapt!
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Æg e så himla enig med dæg. Mamma har leddgikt og ho får utbrudd i fingran og tærn sin. Mamma e uføretrygda og det har ho vært i nån år. Ho bli av og tel oppgitt over dæm som overbryr sæg og dæm som skal blande sæg inn i sykdommen hennes. Æg skjønna ho godt.
Dæm som overbryr sæg fremstår som mestera i andres hælse og dæm trur dæm veit bæst om andres hælse. Æg prøva å vær bevisst når æg møt nån æg kjenna som har en sykdom at æg ikkje overbryr mæg men æg bryr mæg og spør kordan dæm har det.
Æg har ikkje nåkka mot alterenative behandlera førr æg har brukt akupunktur sjøl og det har hjulpe mæg men æg vil ikkje sei tel den personen som har en sykdom at det e den eineste rætte behandlinga. Det må dæm finn ut av sjøl. Kvær enkelt må finn ut hvilken behandling dæm syns e rætt for dæm. At æg syns akupunktur hjlæp mæg betyr ikkje det at det træng og hjælp ho mamma.
Æg lika ikkje sånne som overbryr sæg og late som dæm e bedrevitera og dæm bli førr plagsom.
Æg ønska dæg ein fin dag 🙂
Stor bloggklæm fra mæg
Siri Elise: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg, og jeg setter kjempestor pris på kommentaren 🙂
Min nærmeste familie, slekt og de nærmeste vennene mine er det ingen problem med. De kjenner godt til reumatismen min, og vet hvordan den er.
Derimot 3 av mine perifere bekjente som jeg har sporadisk kontakt med nå og da, og som jeg ikke har fortalt så mye til er de aller verste hobbylegene! Akkurat det irriterer meg kjempemasse. Jeg skjønner at de spør fordi de bryr seg, men de trenger ikke høyt stille seg spørsmålstegn om jeg har riktig diagnose, stille seg spørsmålstegn til hvorfor jeg tar ibux og parasett, stille seg spørsmålstegn om hvorfor jeg går til fysioterapeut og en av dem har bedt meg slutte å bruke skolemedisin. Akkurat det er irriterende. De prøver å belære meg i hva og hvordan jeg skal trene. Jeg har klart gitt beskjed at behandlingen jeg får er i samarbeid av min fastlege, fysioterapeut og ortoped!
Når jeg treffer dem unngår jeg alt jeg kan å svare på hvordan reumatismen min er, og jeg ror fort over på et annet tema vi kan prate om!
Jeg har også fått akupunktur, men da av fysioterapeuten min som er skolert på scener, muskler og skjellet. Det er klare regler for når akupunktur kan settes. Jeg fikk ikke akupunktur når jeg hadde betennelse under sceneplaten, for det er alt for tynn hud til å sette akupunktur. Får heller ikke akupunktur for betennelsen i albuen, for betennelsen har gått for langt!
Det er nettopp det! Alle vi som har en form for kronisk fysisk sykdom kjenner best vår egen kropp og helse! Det er det dessverre mange bedrevitere glemmer!
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor bloggklem fra Toril og kattene
Takk for et dønn ærlig innlegg snuppa mi;)) Innlegget ditt var råbra skrevet.
Jeg husker før jeg ble operert i ryggen opplevde jeg plagsomme bedrevitere som prøvde å belære meg om ryggproblemene mine. Og jeg ble forbanna når noen ble for plagsomme. Jeg måtte operere ryggen fordi jeg hadde alvorlig prolaps i ryggen. Ingen prolapser er like. Noen prolapser kan du fint leve med. Men med smerter i perioder. Andre prolapser må opereres. Og sånn er det bare. Jeg kan ikke fortelle en person som har prolaps i ryggen hva den skal gjøre. Det hadde aldri falt meg inn.
Jeg har fortalt deg da moren til venninnen til eldste datteren vår oppsøkte meg før operasjoner. Hun er anti lege og anti Norsk helsevesen. For henne er det alternativ behandling som teller. Og ikke noe annet. Hun var forbannet for at jeg valgte å høre på rygglegen når det gjaldt operasjon. Og jeg måtte forstå at det eneste som var rett å gjøre var å ta imot healing. Jeg var forbanna til slutt. Og jeg ba henne gå. Det er respektløst syns jeg. Jeg har ikke noe imot at hun heller mot alternativ behandling. Men hun skal respekter de som ikke ønsker sånn behandling.
De fleste som jeg kjenner spurte hvordan det gikk med ryggen min. Men noen få var det som prøvde å tolke prolapsen min til noe annet;)) Jeg synes det ble komisk jeg;)) Men jeg forstår at du som har en kronisk betennelsesreumatisme synes at det blir for mye.
Når jeg spør hvordan det går med deg er det fordi at jeg bryr meg om deg. Men jeg vil aldri fortelle deg hva du skal gjøre. Og som du skriver er det en grunn til at vi har leger, sykepleiere, ortopeder, kirurger, reumatologer, psykologer og fysioterapeuter. Det er grensen mange ikke forstår.
Ha en fin kveld;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..En liten oppdatring fra april og mai 2017.
Else Marit: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg Else Marit vennen 🙂 Jeg setter kjempestor pris på kommentaren fra deg <3 🙂
Huff ja! Jeg husker du var nokså oppgitt og sint over denne moren til venninnen til datteren din!
Hos meg er de bedreviterne eller hobbylegene 3 stk som er perifere bekjente. Jeg har fortalt dem minst mulig over min reumatisme, fordi jeg mener at jeg kjenner dem ikke så godt personlig.
Det er de tre perifere bekjentskapene som er mest irriterende når de tolker min reumatisme, når de ber meg gjøre ditt og datt, når de prøver å lage en ny diagnose på meg, fortelle meg hvilke medisiner jeg må ta og den siste som ber meg slutte å gå til lege, ortoped og fysioterapeut, men benytte meg av alternativ behandling. Når jeg treffer dem gjør jeg alt jeg kan for å unngå å snakke om reumatismen min, og spør de hvordan det går svarer jeg at det går bra, for så å vri temaet over på et annet tema. Jeg null interesse av å diskutere min reumatisme med dem. Har stor forståelse for at de spør fordi de bryr seg, men ikke lek hobbylege ovenfor meg! Jeg kjenner min reumatisme og min kropp bedre enn hva disse bedreviterne gjør!
Hvis jeg møter en perifer bekjent som jeg vet har en kronisk sykdom spør jeg hvordan det går med henne, og det er fordi jeg bryr meg. Jeg stopper så der, for jeg er ingen lege på hennes sykdom! Kunne aldri funnet på å fortelle hva hun skal gjøre av behandlinger. Det er ikke min oppgave! Ikke alle vet hvor den grensen går!
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Jeg tar av meg hatten for blogginnlegget du har skrevet, og jeg skjønner at du synes at slike folk er plagsomme. Hva er vitsen at de man ikke har så mye omgang med til daglig at de skal blande seg inn i andre sin sykdom? De sitter jo ikke inne med fasiten på hva som er rett for den som har en eller annen form for sykdom?
En tidligere arbeidskollega av meg ble uføretrygdet på grunn av reumatisme. Når jeg møter henne i sentrum spør jeg hvordan det går med henne, men det faller meg aldri inn å stille spørsmålstegn om behandlingene hun har fra legen sin. Det overlater jeg til legen hennes. Jeg spør fordi hun var en god arbeidskollega av meg i mange år.
Alle dere som er kronisk syke fysisk og de som sliter med psykiske problemer vet best hva som er best for dere. Det er dere alene som kjenner deres egne sykdommer best selv og ingen andre. De som tror de vet om andres sykdommer vet ikke hvordan de oppfattes, men noen er av de typene som skal blande seg bort i andres helsetilstand uten grunn. Det beste er å overse slike hobbyleger. Hvis disse hobbylegene synes det er interessant å diskuter andres sykdom, tolke andres sykdom og finne nye diagnoser får de søke på legestudiet for å lære om forskjellige sykdommer.
Din reumatisme er ikke lik en annen person sin reumatisme. Det finnes mange ulike former for reumatisme. Hva som er rett for deg, er ikke rett for naboen din og omvendt.
Jeg synes du takler reumatismen din på en måte mange har mye å lære av. Alle gangene jeg har truffet deg har du aldri snakket om reumatismen din høyt. Når jeg har spurt deg har du vært ærlig, men sammen med andre har du aldri klaget høyt om at du er reumatiker. Jeg glemmer aldri da du en 5.juledag ankom gymnasvennetreffet med gips og krykker etter en operasjon foten. Alle spurte deg hva du hadde gjort og du svarte at det går bra. Det er deg i et nøtteskall.
Fin, fin kveld ønskes deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Mona Elisabeth: Tusen takk for en kjempekoselig kommentar på innlegget mitt 🙂 Jeg setter kjempestor pris på kommentaren din <3 🙂
Jeg har aldri forstått poenget med at noen skal lege hobbyleger eller bedrevitere ovenfor de med en kronisk sykdom!
De verste er 3 stk av mine perifere bekjente som jeg nesten ikke har omgang med. Treffer dem sånn ca. 1 gang i året. Det er de tre som fremstår som bedrevitere i mine øyne. De prøver seg stadig på å finne en ny reumatisk diagnose på meg, de ber meg gjøre det og det, de ber meg om å ikke ta ibux og parasett, de ber meg begynne å trene slik og slik, og den ene er anti skolemedisin. Har fått klar beskjed fra hun som er anti skolemedisin med å slutte å gå til lege, ortoped og fysioterapeut, for det er en ting man kan bli bra av, og det er alternativ behandling.
Når jeg treffer en av de tre er det slik at når de spør om hvordan det går med meg svarer jeg bra, for så å få temaet over på et annet tema å prate om. Jo da, jeg forstår at det er fordi de bryr seg om meg.
Hvis jeg treffer en bekjent av meg som jeg vet har en kronisk sykdom spør jeg også hvordan det går med henne. Det er fordi jeg bryr meg om henne, men jeg stopper der. Ikke min oppgave å stille diagnoser eller gi medisinske råd siden jeg ikke er utdannet lege. Hun kjenner sin egen sykdom best av alle! Det er det jeg tror noen glemmer!
Nettopp! Ingen reumatiske sykdommer er lik. Hva som er rett for meg, er ikke rett for en annen sin reumatisme!
Jeg vil være positiv jeg, for det hjelper ikke meg hvis jeg hadde sittet i en sofa og synes synd på meg selv. Da tror jeg helt ærlig at smertene hadde kjentes bedre enn når jeg har positiv tankegang. Selvsagt kjenner jeg smertene, men jeg har akseptert dem, og lært meg å leve med smertene mine. Smerter skal ikke overstyre livet mitt, og alt det positive jeg har i livet mitt 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene