Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.
På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂
Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover,
Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene. Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer. Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket <3 🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.
Mange år senere sa legeen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.
Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å mottal uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergra, og jeg angreer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk.
Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehanler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂
Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.
Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.
Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂
Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.
Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.
Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min <3
Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂
Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.
Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn, og jeg drev med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt
Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.
Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun "Team jeg liker" for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.
Da kull 2 av "Team jeg liker" begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snappen deres også. Jeg har også fulgt kull 3, 4 og nå 5 fra "Team jeg likr" på snapchat.
Jeg ble kjempeinspirert av jentene i "Vekt jeg liker" over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!
Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂
Det er jentene i "Vekt jeg liker" som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre på mitt kosthold, samt komme i gang med trening.
Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).
Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁
Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatere 🙂
Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og frem til januar så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3x15), seated leg curl 20 kg (3x15), leg extension 15 kg (3x15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3x15), kabel biceps curl 3,5 kg (3x15) og situps 3x15.
I dag ser treningsprogrammet mitt slik ut: Gå på tredemølle 3,7 km/t i 20 - 30 minutter, leggpress 77,1 kg (3z15), seated leg cur 40,8 kg (3x15), leg extension 31,8 kg (9x15), nedtrekk nøytralt grep 20 kg (3x15), nedrekk smalt grep 20 kg (3x15), stående roing kabel 11,5 kg (3x15) kabel biceps curl 4,5 kg (venstre arm 3x15) og 1 kg høyre arm pga betennelse (3x15), situps 3x15 og 4x12 skrå magemuskler. I juni skal jeg øke vektbelastningen på flere av øvelsene 🙂 Kjører da på de nye vektene i 6 uker før jeg øker igjen 🙂
Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2017 🙂 På tredemøllen kan jeg få max 4 km/t, for siden jeg har hatt flere operasjoner i achillesscenene mine har jeg ikke lengre evnen til å løpe eller å hoppe. Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av. Jeg har prøvd å ha hastigheten på tredemøllen over 4 km/t, men da snubler jeg i mine egne føtter. Derfor blir 4 km/t den høyeste hastigheten jeg kan gå på tredemølla.
De dagene det er oppholdsvær tar jeg et par gåturer ute på litt over 1 km i tillegg til treningen, men hvis det regner tar jeg et par ekstra turer innom treningssenteret for å gå på tredemøllen i 20 - 30 minutter samt f.eks en overkroppsøkt.
Dager hvor det er rått ute med regn og surt vær slår været inn på hælene, og jeg får fort store kuler og betente hæler. Turer på ujevnt underlag blir alt for tøft for anklene og hælene mine, for jeg får store smerter hvis jeg går på ujevnt underlag.
Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på dette året, og jeg er kjempestolt av meg selv. Fastlegen sa til meg da jeg var til ham pga betennelsen i armen at han var mektig imponert over det jeg gjorde.
Treningen gir meg energi og overskudd. Nå som jeg har betennelse i høyre albue må jeg være forsiktig å belaste den armen for tungt. Jeg gikk ned til å løfte 1/2 kg på biceps curl istedet for 5 kg. Det viktgiste er at jeg trener armern, og jeg kan ikke skade armen med det. Jeg kjenner ikke noe på nedtrekk eller på stående roing kabel. Der bruker jeg begge hendene, og får avlasting med venstre arm på øvelsene. Høyre albuen blir ikke så mye belastet 🙂
Da jeg var til fysioterapeuten på fredag ble vi enige om at jeg skal få trykkbølgebehandling på albuen 4 ganger. Hjelper ikke det blir det operasjon., Jeg spurte om hun kunne sette akupunktur, men fysioterapeuten var tydelig på at akupunktur skal ikke settes i ledd som er betente. Nå som jeg har betennelse i albuen har det allerede gått for langt. Som forebygging er det greit.
Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri. Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene og dra på kor 🙂 Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.
Jeg har ukentlig spillejobber på tverrfløyta som tilsammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre <3 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.
Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.
Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronsik betennelsesreumatisme!
Begynner alltid med oppvarming på tredemølle når jeg trener 🙂
Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂
Seated leg curl er også en av mine favorittøvelser 🙂
Leg extension = Burn 🙂
Det var et bra innlegg som du har skrevet 🙂 Jeg har kjent deg siden 1985 da familien bodde i Trondheim, og vi gikk på gymnaset sammen. Den jenta jeg ble kjent med var ei positiv jente som aldri klaget, og som alle vennene kunne gå til hvis det var noe. Samme damen er du fremdeles <3
Jeg husker første gangen du fortalte at du hadde operert i foten, og da du fortalte at du skulle utredes for reumatisme. Det jeg husker du sa at du så ikke mørkt på det, og du var positiv hele veien. Jeg har vært mye sammen deg gjennom venninnegjengen vår da jeg bodde i Trondheim etter gymnastiden, og selv om du kom hoppende med krykker og foten i gips, eller gisp opp over armen over albuen klaget du aldri. Mange ganger tenkte jeg hvordan går det an å være så positiv og blid?
Den måten du takler din kroniske sykdom på og at du ble uføretrygdet er et synlig bevis på at selv om en blir uføretrygdet skal man ikke gi opp. Jeg beundrer deg masse.
Husk på at når du trener så skal du trene for deg selv. Ikke sammenlikne deg med andre. Alle har hvert sitt utgangspunkt og ståsted når det kommer til trening. Du må trene for din egen del, og ikke for andre sin del. De gangene jeg trener på treningssenteret der jeg går så vil jeg prøve å imponere den som løper på tredemøllen ved siden av meg, men han kan være mye bedre trent enn det jeg er. Jeg må ta på meg skylappene og konsentrere meg om meg selv.
Du må bare stå på, og jeg vet at du gir deg ikke når du har satt deg ett mål.
Fin, fin søndag til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefine og gode ord fra deg <3 🙂 Blir jo helt rørt jeg av det kjempefine du skriver <3 🙂
Jeg vil være positiv, for jeg mener med hånden på hjertet, ærlig og oppriktig at jeg har ingenting å klage på. Har jo dager med smerte, men jeg vet hva reumatismen min medfører. Må være positiv, for hvis jeg skulle sette meg ned i sofaen og synes synd på meg selv vil alt bli verre.
Jeg er ikke den typen som synes synd på meg selv, for jeg har ingen grunn til det! Har absolutt alt jeg ønsker meg i livet. Har en mann, har familie, slekt og dere kjempegode venner som er der 100% for meg hvis det er noe.
Når jeg snakker med andre som er igjennom prosessen med å bli uføretrygdet råder jeg dem til å finne noe meningsfylt å holde på med, og ikke minst gjøre noe ut av muligheten.
Treningen for meg er en livsstilendring, og jeg synes det er kjempegøy å trene 🙂 Jeg blir tent når jeg merker at jeg blir sterkere, og den fysiske formen bedre. Ikke minst det overskuddet jeg får med masse energi er det som driver meg 🙂
Aldri i verden om jeg konkurrerer med andre. Jeg trener ut fra mine forutsetninger, og når jeg trener så kobler jeg ut alt annet rundt meg. Da fokuserer jeg på meg selv 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Du har skrevet et flott og ærlig innlegg 🙂
Det er ikke lett å bli uføretrygdet. Jeg kjenner flere som er uføretrygdet, men det er viktig å huske på at det er en grunn til at du fikk det innvilget.
Du skal aldri ha dårlig samvittighet for at du er uføretrygdet, for det er en rettighet du har krav på i Norge når du er kronisk syk.
Det er godt å se at du har taklet sykdommen din og at du ble uføretrygdet på en super måte som du har gjort. Jeg skal skrive under på at du har ikke vært den som har klaget høylydt ovenfor vennene dine. Heller det motsatte vil jeg si. Jeg husker da du var nyoperert i armen. Du hadde fått satt pinner inn i håndleddet ditt for å stive av håndleddet, og du hadde gips langt oppover armen.
Vi ønsket å ha deg med på kafe, og du dukket opp. Det tre dager etter operasjon. Jeg husker mens vi satt på kafeen var du blek, og du hadde vondt. Du sa ingenting, men når vi spurte deg sa du at du var kvalm pga smertene. Det er deg i et nøtteskall. Jeg tror at det er slike mennesker som deg som kommer langt med sin sykdom. Sykdommen er ikke hoveddelen av deg, men du har den med deg i bagasjen din.
Du er et klart bevis på at du snur det å bli uføretrygdet over til det positive når du ser på alt det du har. Det er mange som har mye å lære av den positive tankegangen din som du har.
Fortsett med å gjøre meningsfylte ting, og for all del. Hør på fysioen din når det gjelder hva slags trening du kan drive med. Det er fysioen din som er eksperten, og som du skal høre på når det gjelder treningsøvelser.
Det er sant at vi henter inspirasjon fra andre snapchattere, instagrambrukere og bloggere. Jeg henter mye inspirasjon til å lage mat fra Trines matblogg, og jeg har prøvd å lage en del av hennes oppskrifter.
Jeg er stolt av deg, og det har jeg sagt til deg mange ganger. Ta det til deg.
En fin kveld ønskes deg 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for en kjempekoselig kommentar fra deg, og tusen takk for kjempefine og gode ord <3 🙂 Ordene du skriver setter jeg kjempestor pris på <3 🙂
Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg er uføretrygdet, og jeg har aldri fått noen negative kommentarer på det. Alle i familien min, slekten min og dere som er mine nærmeste venner har full forståelse siden dere kjenner meg godt!
Selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne vært i jobb, men når kroppen ikke takler jobb, og smertene i leddene satte en stopper hadde jeg ikke annet valg enn å snu det hele til noe positivt 🙂 Har så mye positive ting i livet mitt som jeg gleder meg over av gjøremål og hobbyer. Alt dette gir kjempestor glede i hverdagen 🙂
Når det gjelder trening så er det fysioterapeuten jeg hører på, for hun kjenner meg ut og inn, og kjenner til reumatismen min. De dagene jeg har en dårlig dag med smerter er hun alltid i nærheten slik at hun kan sikre på ett apparat hvor jeg trener på. Jeg har funnet gleden i styrketrening, og det er en treningsform jeg elsker å holde på med. Det som motiverer meg er at jeg merker at jeg blir sterkere i alle øvelser 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene