Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!
Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂
Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁
Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.
Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.
Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂
Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen!
Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle,
Et bilde av lillegutten jeg tok i går.
<3
Lillja.blogg.no recently posted..Det vil alltid være noen…
Huff 🙁 Det var trist å lese 🙁 Du som hadde gledet deg til dette kullet. Jeg leser innlegget ditt med tårer i øynene, for det var sterkt og varmt skrevet. Når du skrev det om Dixie begynte jeg å gråte 🙁 Jeg håper det går bra med Dixie nå. Du må gi henne en god kos fra meg <3
En fin ettermiddag ønskes deg og dine 🙂
Godklem fra Irene
Åhhhhh snuppa mi så råtrist;(( Og da jeg leste oppdateringen på facebooken din i går ble jeg satt ut. Jeg måtte bare ringe deg.
For all del ikke bebreid deg selv. Sånt skjer. Og jeg har sett på facebookprofilene til abyvennene våre at mange har opplevd det samme som deg.
Og katter er de klokeste dyrene som finnes. Noen gangen når jeg ser på Snuppa vår føler jeg at hun ser hva vi tenker. Og hun leser tankene våre. Det som hun er med i samtalen når hun er sammen oss.
Vær sååå snill å gi Dixie masse kos og suss. For det fortjener hun. Jeg vondt av snuppa Dixie;((
Ha en fin kveld;))
Stor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Fasit på hvordan du ikke skal oppføre deg som blogger.
Det var virkelig ektefølt og ærlig innlegg du har skrevet, og det får fort fra gleden blir snudd til sorg 🙁
Jeg har sett dyr som sørger over sine unger, og dyra sørger de også på sin måte. Hunden vår som familien hadde i mange år sørget og peip etter hun mistet valpene sine. Det var fælt 🙁 Derfor kan jeg sette meg inn i Dixie sin situasjon og hvordan hun hadde det da gutten hennes døde 🙁 De som sier at dyr ikke har følelser får se til å skaffe seg et dyr slev, for da kan de se at det har de så visst.
Jeg gir deg og Dixie hver deres store trøsteklemmer <3 Det må være vondt for deg som oppdretter at du gleder deg til å få kattunger på en av hunnkattene dine, og i neste øyeblikk dør de.
Fin, fin kveld til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Nei og nei. Det var trist lesning 🙁 Jeg føler med deg som oppdretter fordi du hadde gledet deg til kattunger og jeg føler med Dixie som mistet kattungen sin <3 Dyr sørger når de mister barna sine, og jeg husker at jeg så på Farmen for noen år siden hvor det var en ku som mistet kalven sin. Det var trist å høre hvor hun savnet barnet sitt 🙁 Jeg føler med dyrene.
Hvil i fred englene til Dixe <3
Det viktigste er at det gikk bra med Dixie.
Tusen takk for at du tar oss med inn i din verden som oppdretter hvor du også deler negative opplevelser. Det gjør bloggen din ekte og ærlig.
Jeg ønsker deg en fin kveld 🙂
Bloggklem fra Gry
Gry recently posted..Adventstiden skaper stemning og forventning 🙂