08.11.2016 kunne man lese denne artikkelen på NRK sine nettsider:
https://www.nrk.no/hordaland/skolene-pa-voss-vil-ikke-delta-pa-julegudstjeneste-i-kirken-1.13216237
Nå har det gått for langt når skoler velger å avstå fra å delta på julegudstjenester i kirken!
Motstanden bygger på tanken om at det finnes noe som er nøytralt. Det er visst mere nøytralt å si nei til skolegudstjenester enn å si ja. Hvordan er det mulig+ Er det ikke nettopp det å avvise religionen sin plass i samfunnet også et aktivt og radikalt verdivalg? Det er i hvert fall ikke nøytralt.
Det første som vi kan lese i læreplanen for faget KRLE er dette:
“Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over”. Kilde: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02/Hele/Formaal
Formålet med KRLE-faget står det videre å lese:
“Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser”.
I KRLE-faget skal alle religioner og etikk vektlegges helt likt i grunnskolen! Det er lovpålagt fra politikerne. Dersom det skal søkes fritak for en elev, skal det gis tilpasset opplæring!
I KRLE-faget fokuseres det på at elevene skal få kjennskap til vår eget lands sin religion, og andre lands sine religioner. Målet er at elevene skal utvikle respekt, forståelse og toleranse for andres religioner. I dagens samfunn med mange nye landsmenn er det kjempviktig!
Da vi gikk på barneskolen i 1. – 6.klasse på 70-tallet var skolegudstjenestene obligatoriske. Ingen av oss klaget noe over det. Jeg tror ikke vi hørte så mye etter hva presten sa, men det var kjempekoselig å få synge julesanger, og vi visste alle sammen at når vi var på julegudstjenesten i kirka var det snart juleferie 🙂 Ingen i klassen min hadde fritak, og julegudstjenestene var obligatoriske! På ungdomsskolen 7. – 9.klasse var julegudstjenestene frivllige, men vi var mange fra klassen som gikk på julegudstjenesten. Vi syntes det var kjempekoselig 🙂 Selve kristendomsundervisningen var obligatorisk, men de som var utmeldt av Den Norske Kirke søkte om fritak, og de fikk etikk i stedet for kristendom. På hele trinnet var det vel 3-4 elever som hadde etikk i stedet for kristendom.
Jeg har selv jobbet som lærer i grunnskolen på barne- og ungdomsstrinnet. På barnetrinnet fikk elevene som tilhørte en annen religion, et annet trossamfunn eller vært medlem av humanetisk forbund. sin rettmessig fritak fra julegudstjenester og kristendom- og etikktimene. Når vi tok opp temaet kristendom, gikk de fremmedspråklige elevene som f.eks. var muslimer og elever som hadde foreldre som ikke tilhørte Den Norske Kirke ut av timene, og de fikk eget opplegg med å lære om andre religioner og etikk.
Da jeg begynte å jobbe som faglærer i KRL (Kristendom, religion og livssyn) ved ungdomstrinnet jobbet vi etter Læreplanen fra 1997 (L-97). Formålet var mye av det samme som i dagens læreplan, og målet var at alle elevene skulle være tilstede i undervisningen uansett om temaet vi skulle ta opp var Humanetisk Forbund, Islam, Jødedom, Hinduisme, Kristendom osv. Det var sjelden foreldre klaget på faget, men noen få foreldre blandet seg i at deres unger måtte være tilstede i timene hvor kristendommen var tema.
På ungdommskolene hvor jeg jobbet var julegudstjenestene før jul frivillige for elevene. Selv om julegudstjenestene var frivllige var det mange av elevene som møtte opp, og de begrunnet det med at de syntes det var kjempekoselig å delta på julegudstjenesten 🙂
Det at skolene i Voss velger å droppe julegudstjenestene synes gir et signal om at vi holder på å fjerne oss selv fra vår egen religionsarv som i århundrer har vært Kristendommen, og det er stikk i strid med det som læreplanen i KRLE-faget ønsker å ha som formål.
Fritak for elever med andre trossafunn har elevene krav på, og det er ingen som forventer at elever som er muslimer, elever som tilhører Jehovas Vitner og elever tilhører Humanetisk Forbund skal takke ja til å delta på julegudstjeneste i kirken. Det de har krav på er tilrettelagt opplegg, noe skolene skal forplikte seg til.
Humanetikere har jo også juletre, og tar del i julefeiringen de også med de typsike Norske tradisjonene som julemat og julegaver. Forskjellen er at de ikke knytter julen opp mot Jesu fødsel.
Det er en kjempetrist utvikling når skoler begynner å droppe julegudstjenester i kirken for elevene. I dag er det stort sett skolene selv som står for det som skal være med under en julegudstjeneste for elevene.
Er vi nordmenn blitt så feige ikke tørr å stå inne for vår egen religionsarv og kulturarv, og bare skal ta hensyn til andre religioner? Holder vi på å fjerne oss helt fra kristendommen som tro?
Kristendommen har vært Norges religion gjennom århundrer, men kristendommen som religion har ikke den samme forankringen i mennesker i dagens samfunn som den hadde før i tiden. Selv om Norges lover er tuftet på den kristendommen som religion, har vi i dag religionsfrihet. Vi kan tilhøre hvilken som helst reiligion hvis vi ønsker det. Dette er et fritt valg vi selv tar. Nettopp dette gjenspeiler seg også i barnehager og KRLE-faget på grunnskolen.
Mannen min og jeg kjenner flere i vår egne familier, slekt og venner som har unger som går på skolen, og foreldrene og ungene selv som vi har snakket med sier klart de synes det er kjempekoselig tradisjon at skolen deltar på julegudstjeneste før jul. Foreldrene som vi kjenner med unger i skolealder sier klart at ungene har ikke vondt av å lære om hvorfor vi feirer jul.
Jeg synes det er et overtramp av skolene i Voss å nekte elever som ønsker å delta på en julegudstjeneste, og jeg tror en del av foreldrene til disse elevene også reagerer på bestemmelsen til skolen.
Skal den Norske julefeiringen og budskapet om Jesu fødsel gå i glemmeboken fordi historien om et lite guttebarn som ble født i en krybbe i en stall kan støte andre mennesker som har en annen religionstilhørighet?
Når skoler tar bestemmelser om å doppe julegudstjenesten gir det et galt signal, og i tillegg når elever med annnen reiligionstilhørighet har krav på tilpasset opplegg hvis de ikke kan delta på julegudstjenesten.
Hvordan kan man forvente at den oppvoksende generasjon kan forstå andre kulturer sin religion når man ikke har fått innsikt i vår eget lands religion og kulturarv?
Vår egen religion er en viktig del av Norges historie. Den må ikke bli glemt!
Bra innlegg snuppa mi;))
På skolen hvor jeg jobber har vi tilbud om julegudstjenester for elevene. Foreldrene må gi beskjed til skolen om ungene deres skal få lov til å bli med eller ikke. Elevene med minoritetsbakgrunn som har en annen eller et annet livssyn får tilpasset opplegg de få timene vi er i kirken.
Vårt inntrykk er at elevene som blir med i kirka synes det er gøy. Noen elever er med på å dramatisere, andre leser tekster fra bibelen. Og elevene fra 1. – 4. klasse og fra 5. – 7.klasse synger noen korsanger.
Vi lærerne har tatt opp temaet om vi skulle droppe julegudstjeneste vi også. Men det ble mindretall for å droppe det. De som er mest kritiske til at skolen skal være med på julegudstjenester er de som er humanetiskere. For de kritiserer alt som har med krle å gjøre. Enda ungene deres ikke er med i kirka klager de.
Jeg forstår ikke problemet til Voss Kommune siden de avlyser julegudstjenesten. Ungene som kan være med på julegudstjeneste har ikke vondt av det. Og jeg vet at ungene synes det er koselig. Det sier elevene vi har.
Jeg blir ikke overrasket at humanetisk forbund støtter dette. For de er ikke tilhenger av alt som har med religion å gjøre.
Ha en fin kveld;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Bli med i facebookgruppen Bloggere mot det sykelige jaget etter det “perfekte” utseende
Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen, og hvis det er et fag hvor foreldrene har lett for å komme med kritikk er det faget KRLE. 8.trinn var på omvisning i moskeen. Noen av foreldrene som er aktive medlemmer innen humanetisk forbund klaget på at deres barn var med på omvisningen. De foreldrene som kritiserte moskèbesøket mente barna deres ble påvirket.
Vi har foreldremøte hver høst for å legge fram planene for skoleåret, og hvert år kommer julegudstjenestebesøk opp som tema. Det er alltid noen få foreldre som protesterer mot at skolen skal delta på julegudstjenestene. Vi i lærerteamet er tydelig når vi forteller hva slags rettigheter foreldrene har for barna sine, og at skolen er forpliktet til å ha et tilpasset opplegg for elevene som ikke er med på julegudstjenesten.
Flere av mine lærerkollegaer og jeg mener at det er foreldrene som er humanetiskere som er de verste til å blande seg i hvordan vi lærere legger opp KRLE-undervisningen. Minioritetsforeldre til muslimske elever er de mest positive elevene. Vi har opplevd at noen få minioritetsforeldre som er muslimer har gitt tillatelse til at barna deres skal få være med på julegudstjeneste i kirken. Deres begrunnelse er fordi de mener at de mener det er viktig for deres barn som vokser opp i Norge å lære om hvorfor vi feirer kristen jul.
På vår skole fungerer praksisen fint, og de fleste av foreldrene er fornøyde med at vi har faste prosedyrer med å sende ut invitasjon til julegudstjenestene.
Hvis jeg ser det fra meg selv som mamma har ikke barna mine hatt vondt av å delta på julegudstjenestene gjennom skolen. Jeg har alltid spurt dem om de vil delta, og begge to har sagt ja, fordi de synes det er koselig å være med 🙂
Den dagen skolene ikke lengre deltar i juleforberedelser før jul har skolen tapt, og det håper jeg ikke skjer.
Jeg ønsker deg en fin fredag 🙂
Bloggklem fra Gry
Gry recently posted..Fin helg med kjæresten, og jeg er i gang med nytt hekleprosjekt 🙂
Helt enig med deg i at kunnskap om ulike religioner og livssyn er viktig for at barna skal utvikle respekt, forståelse og toleranse. Det er også vesentlig at barna får kjennskap til den posisjonen Kristendommen har hatt i det norske samfunnet (på godt og vondt) og hvordan den har vært med å forme vår felles kulturarv. Det jeg derimot har vansker med å forstå er at deltakelse i kristen religionsutøvelse og forkynnelse på julegudstjenester skal ha så avgjørende betydning for at de skal få denne kjennskapen. Et vesentlig poeng i læreplanen for KRLE er at det ikke skal inneholde forkynnelse eller religionsutøvelse. Julegudstjenester inneholder vel begge deler? Motstanden mot julegudstjenester som del av undervisningen bygger ikke på en tanke om at noe er nøytral, men på et ønske om at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Noe også opplæringsloven legger til grunn. Når det gjelder obligatorisk deltakelse i jule-/ skolegudstjenester så har jeg motsatt erfaring dvs til og med barn av aktivt kristne klaget på at de måtte delta. Når det gjelder den konkrete saken så har rektorene i Voss verken avlyst julegudstjenestene eller nektet noen å delta i de, men kun forholdt seg til opplæringsloven og vedtatt at skolene i kommunen ikke skal delta. Hva med å invitere til julegudstjeneste utenom skoletid? Når det gjelder den norske julefeiringen så er den en salig blanding av norrøn, hedensk og kristen tradisjon og feires derfor av de fleste uavhengig av religiøst ståsted. http://www.aftenbladet.no/magasin/Juleskikkenes-opprinnelse-291379b.html Jeg har respekt for din oppfatning, men tror det er viktig å lytte til hva som faktisk sies slik at man ikke fordreier fakta eller hva det egentlig handler om.
Interssant blogginnleggtema du skriver med mange fine refleksjoner.
Vi er ikke spesielt kristne noen av oss, men vi har døpt alle tre. De har fått ta valg selv om de ville konfirmeres i kirka eller borgerlig. Jeg har ingenting imot at gutta våre har blitt med på julegudstjenestene med skolen.
På barne og ungdomsskolen hvor yngstegutten går, og de andre to har gått har alle foreldrene fått en invitasjon om vi ønsker at ungene våre skal få lov til å være med. Mannen min og jeg har spurt dem om de ville bli med på julegudstjenestene. Alle tre ville bli med, og de ville bli med fordi kameratene deres også skulle dit. De har sagt at det har vært greit å gå på julegudstjenestene sammen skolene sine.
Det viktigste er at ungene får være med å ta en avgjørelse, og at foreldrene snakker med ungene sine slik at de ikke blir overkjørt. Noen bestemmelser skal vi ta, men når de blir store nok til å reflektere og ta egne valg. Da guttene var yngre snakket vi med dem om hva en julegudstjeneste var, og vi forberedte dem på hva en gudstjeneste gikk ut på.
Jeg reagerer også på at skoler kutter julegudstjenesten, for det er en fin tradisjon og læring. Ungene har ikke vondt av å gå på en juelgudstjeneste, og det er viktig læring.
Jeg tror på godt samarbeid mellom skole og hjem, for det er det viktigste.
Fin, fin kveld til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Søndagsoppdatering med bilder fra Halsa 🙂
Du har skreve et bra innlægg på bloggen din 🙂
Æg e ein av dæm som hadd livssyn i stede førr kristendom da æg gikk på skola. Men æg villa vær med i kirka på julegudstjenesta sammen med skola førr vænnan min va med. Derfor hadd æg løst også tel å vær med. Det va så kjedelig når vi mått gjør nåkka anna. Det e mamma og pappa som va med i humanetisk forbund og værken æg eller søsknan min e døpt men mamma og pappa snakka med mæg om æg villa vær med. Dæm sa ikkje nåkka på at æg villa vær med i kirka før jul og dæm sa ikkje nåkka på at æg villa ha kristendom som fag på ungdomsskola.
Vi va rundt 8 eleva totalt som hadd livssyn i stedet førr kristendom på barneskola. Da va det 1 – 3 klasse og fra 4 – 6 klasse sammen. Æg syns det va kjedelig førr vi gjord ikkje nåkka. Dæm tima kunna æg ha spart mæg for. På ungdosskola valg æg å bli med i kristendomstiman. Æg villa vær i lag med vænnan min som hadd kristendom.
Æg ser ikke nåkka galt med skolegudtjenesta og det æg syns det e nåkka som høre teamet kristendommen tel i faget krle på samme måte som et besøk i ein synagoge når dæm ska lær om jødedommen. Da æg gikk på videregående besøkt vi ein synagoge da vi hadd religion og det va interessant å lær om.
Hvis skolan ska slutt å delta på skolegudtjenesta før jul kan dæm også lægg ned alle juelforberedelsa og adventsmarkering. I adventstida syns æg mandagsmorran da vi tent adventslys va kanonfin. Vi elevan satt still i klasserommet og glædd oss tel jul 🙂
Æg ønska dæg ein fin ættermiddag 🙂
Stor bloggklæm fra mæg
Jeg synes det er trist at skoler velger bort å ta med de elvene som kan for å gå på julegudstjeneste. Alt er lagt til rette. De av elevene som ikke kan bli med på julegudstjenesten krav på tilrettelagt opplæring. Det fikk elevene på barneskolen og ungdomsskolen hvor jentene våre gikk på. Julegudstjenesten gikk som en del av kristendomsemnet i KRLE-undervisningen.
Noen uker før julegudstjenesten fikk alle foresatte en invitasjon. Jentene våre var med på å bestemme om de ville være med eller ikke. Vi hadde ikke sagt noe på hvis de ikke ville være med, og vi tvang dem aldri.
De som ikke var med på julegudstjenesten var elever med minioritetsbakgrunn, men de var ikke så mange, elever som var utmeldt av statskirken og elever fra andre trossamfunn.
Det var aldri noe spørsmål fra skolen sin side å kutte ut julegudstjenestene. Jeg er uenig at julegudstjenestene skal kuttes ut. Hvorfor i huleste skal vi kutte ut noe som handler om kulturarv?
Vi har ikke lengre statskirke i Norge, men fremdeles er landet vårt tuftet på kristne verdier med fritt valg til hvilken religion vi ønsker å tilhøre. Førjulstradisjonen med advent, tente juletrær i bygater og ved kjøpesentre og Norske førjulstradisjoner. Det er tradisjoner som ikke skal glemmes.
Jeg synes ledelsene på skolene som takker nei til julegudstjenester er feige, og tror de er presset fra foreldre til å ikke delta på det. Hvis skolene dropper julegudstjenestene for å ta hensyn til foreldre og elever med en annen religion er det alarmerende og feighet av skolens ledelse.
En fin kveld ønskes deg og dine 🙂
Godklem fra Irene