22.07.2015 er 4 år siden det forferdelige og kjempegrusomme terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 mennesker uskyldig brutalt ble drept. De drepte var ansatte i Regjeringskvartalet, noen som befant seg i nærheten av bombebilen og ungdommer i sin beste alder som var politisk engasjerte i en ungdomspolitisk organisasjon. Ungdommene hadde hele livet sitt foran seg, de hadde drømmer og håp for fremtiden <3
Terrorangrepet rystet hele Norges befolkning, og alle sammen følte og føler fremdeles med de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, de som ble skadet, familie, slekt og venner til ofrene. Norge stod sammen i sorgen. Hatet ble vendt til kjærlighet <3
Dagen etter terrorangrepet ble det lagt ned blomster, og tent lys utenfor Oslo Domkirke, og blomsterhavet vokste og vokste de nærmeste dagene og ukene.
Daværende statsminister Jens Stoltenberg gjorde en kjempeflott jobb, og han viste nærvær og omsorg for de som personlig var rammet av terrorangrepet, de andre AUF-ungdommene som var tilstede på Utøya, ofrenes familier, slekt og venner og Norges befolkning. Vi fikk se en statsminister som hadde det vondt <3 Likevel var budskapet til Jens Stoltenberg å vende hatet til kjærlighet <3
Vi fikk også se en Kongefamilie som også offentlig gråt på TV, og som var tilstede sammen med de sørgende <3
22.07.2011 er en dag som aldri må glemmes. Datoen har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som det verste terrorangrepet i fredstid!
I kjølevannet av terrorangrepet 22.07.2011 ble daværende statsminister Jens Stoltenberg usaklig beskyldt for at hans måte å vise omsorg og omtanke til de som opplevde terrorangrepet på kroppen og de pårørende, familie slekt og venner til de som ble drept, var valgflesk for at at AP skulle vinne valget. Personlig mener jeg at Jens Stoltenberg gjorde som en hver statsminister ville ha gjort! Han viste omsorg og omtanke, og han var et medmenneske med de sørgende i deres sorg <3
Mange av de som opplevde terrorangrepet på kroppen sliter fremdeles med traumer og psykiske problemer den dag i dag. Andre igjen som opplevde terrorangrepet på kroppen har det i dag fint tross i det som skjedde. Det er forskjell fra person til person hvordan man reagerer etter en slik traumatisk opplevelse som terrorangrepet var.
Kun de som opplevde terrorangrepet på personlig kroppen vet hva de gikk igjennom, og de kjente smerten personlig på kroppen! Vi utenforstående kan bare ane og forstå den grusomheten de opplevde.
22.07.2012 var det duket for ett års minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet. AP og Jens Stoltenberg ble igjen usaklig beskyldt for at de arrangerte minnemarkering kun for å få stemmer.
Hvis et slikt terrorangrep hadde rammet et annet parti, ville det også ha blitt arrangert minnemarkering. Partilederen for det partiet ville garantert vist omsorg og omtanke på samme måten som det Jens Stoltenberg gjorde!
Jeg tviler nokså sterkt på at en partileder eller en statsminister tenker valg og stemmer når det foregår en minnemarkering! Da vil de minnes de som døde, og de vil vise omtanke og omsorg for de etterlatte!
22.07.2015 er det som sagt fire år siden, og det er tid for minnemarkeringer. Diskusjonene har pågått i ulike media en stund. Det er delte meninger blant Norges befolkning angående minnemarkeringene, og det er også delte meninger blant de som opplevde terrorangrepet personlig på kroppen.
Det er faktisk noen av de som personlig opplevde terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya og pårørende til de som mistet livet som over hodet ikke ønsker å delta på minnemarkeringen av 22.07.2011! Det er et valg de personlig tar, og det bør folk akseptere!
Så finner du de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen og pårørende til de som ble drept som faktisk finner trøst i å være med på minnemarkeringen, og de har uttalt at de ønsker å være med på en minnemarkering for å minnes og hedre de som brutalt ble drept. De ønsker også å delta på minnemarkering, for å vise omtanke for de pårørende <3
Blant Norges befolkning er det også delte meninger rundt minnemarkeringen av 22.07.2011! Noen av de som er motstandere av minnemarkeringen mener Norges befolkning får minnemarkeringene dratt ned over hodet.
Jeg synes det er greit at de som er motstandere av minnemarkeringen av 22.07.2011 synes det blir for mye rundt minnemarkeringene. Det er ingen som tvinger dem til å se minnemarkeringene på TV og nyhetene, for det finnes faktisk en avknapp på TV’n! Da slipper de å få med seg sendingene fra minnemarkeringene, og nyhetene. Så enkelt er det!
Uansett om vi vil eller ei, må vi forholde oss til minnemarkeringene etter terrorangrepet, for terrorangrepet som skjedde 22.07.2011 vil alltid være en dato som vil bli husket for ettertiden 🙁 Terrorangrepet hvor så mange uskyldige mennesker ble drept viser også at Norge som land er et sårbart land når det gjelder terror!
Terrorangrepet 22.07.2011 viste også at det finnes mennesker med tilknytning til en ekstremistisk ideologi som er villige til å drepe mennesker med en annen politisk holdning enn dem selv!
Minnemarkeringene i anledning terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya er for å vise at de som så brutalt ble drept ikke skal bli glemt, og minnemarkeringene er ment for de overlevende og pårørende som ønsker å delta på en slik markering. De overlevende og pårørende som deltar på minnemarkeringene føler personlig behovet for å ha en slik minnemarkering. Kanskje synes de overlevende og de pårørende som ønsker en slik minnemarkering å komme sammen for å prate med andre som opplevde den samme smerten som dem selv.
Jeg synes ikke vi skal bli så kalde at vi tar avstand fra minnemarkeringen av 22.07.2011! Vi må tenke tilbake på hvor mye kjærlighet og omsorg vi viste til hverandre i dagene etter 22.07.2011. Nasjonen stod samlet i sorgen.
Ingen har vondt av å stoppe litt opp i hverdagen å tenke over hva som skjedde 22.07.2011 da én tilregnelig gal mann fikk det for seg at han skulle drepe de som tilhørte AP og politisk engasjerte AUF ungdommer som ville gjøre noe for Norge!
På en dag som 22.07 bør vi alle vise respekt for de etterlatte, for de pårørende og de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen!
Min dypeste medfølelse og tanker går 22.07.2015 til de etterlatte og pårørende til de som mistet noen i terrorangrepet som stod dem nær, til de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, til alle de frivillige som hjalp til å redde de skadde i Regjeringskvartalet, alle de frivillige som hjalp livredde ungdommer som la på svøm for å komme seg unna Utøya og til annet hjelpemannskap (brannvesenet og ambulansepersonell) som jobbet for fullt fredagen for fire år siden <3
“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise” <3
Blomsterhavet ved statuen på Trondheim Torg noen dager etter terrorangrepet 22.07.2011 <3
Fint og velskrevet innlegg fra deg vennen;)) Jeg mener at det er på sin plass med en minnemarkering. For dette terrorangrepet rammet mange uskyldige. Og på en måte ble hele Norge lammet selv om det var i Regjeringskvartalet og på Utøya det skjedde. Terrorangrepet var jo rettet mot et bestemt parti.
Og jeg tror at hvis det hadde vært terrorangrep mot et annet parti ville det også vært minnemarkeringer for å minne de som ble drept.
Jeg synes som deg at Jens Stoltenberg var en nærværende statsminister. De som mener at han gjorde dette for at han ville få stemmer til kommunevalget ville bare prøve å finne noe å hakke ned på ham for. Og det er usaklig og dum kritikk de kom med.
Det er ingen logikk i at minnemarkeringen som arrangeres i dag er et politisk spill fra arbeiderpartiet. Og det ville vært minnemarkering uansett.
Avknappen på tv’n er lett tilgjengelig for de som ikke vil se minnemarkeringene. Og det går an å skifte kanal på fjernkontrollen.
En arbeidskollega av meg sin datter var på Utøya den fredagen. Og hun overlevde. Men hun mistet mange av sine venner. Datteren til kollegaen min vil være med på minnemarkeringer av hensyn til vennene hennes som ble drept. Og det vil også familiene til vennene hennes. De synes det gjør dem godt å komme til Utøya for å hedre minnet over de som ble drept.
Ha en fin onsdag;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit recently posted..Skjerp dere ansvarsløse og dobbletmoralistiske mødre til tenåringsjenter for hvilke signaler dere sender ut
Else Marit: Tusen takk for kjempefint innspill på blogginnlegget mitt fra deg vennen!
Jeg kjenner også flere foreldre til tenåringer som var på Utøya fredag 22.07.2011. Dessverre kom en av dem ikke hjem, men de andre kom hjem med livet i behold, men med store traumer over det de hadde sett og opplevd.
Familien til den ene ungdommen som døde på Utøya forteller at for dem er det viktig å delta på minnemarkeringene sammen med andre pårørende som er i samme situasjon som dem. De sier at de alltid har et sår som aldri vil leges, men de greier seg i hverdagen. Derfor er det viktig for dem en dag hvor de kan få være sammen med andre pårørende, prate med dem, og minnes de som brutalt ble frarøvet livene sine.
Det er nettopp det du sier at terrorangrepet i 2011 var rettet mot Arbeiderpartiet som parti. Folk hadde reagert likedan hvis det hadde vært et annet parti.
Derfor synes jeg det er rørende å se dokumentaren som handler om ungdommer i de forskjellige ungdomspartiene, og de sier at det politiske ungdomspartimiljøet i Norge er lite, og de politisk aktive ungdommene kjenner en eller annen venn i et annet ungdomsparti! Det er også rørende å se hvordan de andre ungdomspartiene brydde seg etter terrorangrpet, og de støttet og viste omsorg og omtanke for AUF-ungdommene.
Det er mange av det Norske folk som hvert år roper og skriker at de er lei av å høre om 22.07.2011, og de sier de boikotter minnemarkeringene på TV. Jeg synes helt ærlig at en slik holdning er skremmende. Det hadde vært respektløst å overse det forferdelige som skjedde 22.07.2011!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Fint skrevet innlegg i anledning fireårsdagen i forbindelse med terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet.
Jeg er enig med deg at det er på sin plass med en minnemarkering, men jeg har stor forståelse for de som ikke ønsker å delta på minnemarkeringene. De som opplevde terrorangrepet selv, de som ble skadet og de pårørende til de som ble drept takler situasjonen på forskjellige måter. Dagen i dag 22.juli er en dag med mange følelser og tanker, og vonde minner komme lettere frem på en dag som denne. Det kan hende at noen vil være alene med sine følelser, og andre synes det er godt å være omgitt av mennesker som var i samme situasjon.
Jeg er enig med deg at vi aldri må glemme 22.juli, og det av respekt for alle de som mistet livene sine <3 Vi må aldri la hatet vinne, men kjærligheten <3
En fin ettermiddag ønskes deg 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for kjempefint innspill på blogginnlegget mitt!
Jeg greier ikke kjøpe unnskyldningene for motstanderne av minnemarkeringer etter terrorangrepet 22.07.2011 at det er Arbeiderpartiet som vi sanke stemmer til valget. Det er slett ikke! Om terrorangrepet hadde rammet et av de andre ungdomspolitiske partiene og andre partier i Norge ville vi brydd oss akkurat på samme måte. Bare fordi motstanderne kanskje ikke liker Arbeiderpartiets politikk så får de seg til å si at det er det som er årsaken. Jeg tror slett ikke at politikerne som er tilstede på de ulike minnemarkeringene tenker politikk og valg i en slik stund! Du ser jo at statsminister Erna Solberg er jo med på minnemarkeringene hun også, og hun jobber for å få 22.07 til å bli en fast dag for minnemarkeringer.
Du har helt rett! 22.07 handler like mye om å bekjempet hatet, ondskapen og terroren!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Æg syns det e bra at du oppfordre folk tel å bry sæg om minnemarkeringan som har vært i dag. Æg veit av nån ungdomma på heimplassen min som va på Utøya da massakren skjedde. Dæ sku tel Oslo førr å vær med på minnemarkeringan i dag og dæm sa tel lokalavisa at det gjorde dæm godt å få vær med på minnemarkeringan.
Dæm som meine at minnemarkeringan etter terrorangrepet e valgflesk av arbeiderpartiet må begynn å tænke tilbake tel 22.juli i 2011 og det som skjedde da. Minnemarkeringan etter terrorangrepet e ikkje nåkka valgflesk fra arbeiderpartiet. Det har det aldri vør heller.
Æg trur at dæm som e motstandera av minnemarkeringa etter terrorangrepet ikkje har nå anna fornuftig å komme med og æg meina at sånne uttalelsa som at dæm ei lei minnemarkeringan ikkje hør heime. Dæm som sei det e følelsesløs og kald.
Det e på sin plass å ha minnemarkering. Først og fræmst førr å minnes dæm som blei drept men også førr å stå sammen mot terror, ekstremisme, hat og ondskap.
Dæm som sånn i mot minnemarkeringan etter massakren får la vær å sjå på tv 22.juli. Da slipp dæm å irriter sæg over deg.
Æg ønska dæg ein fin kveld 🙂
Stor bloggklæm fra mæg
Siri Elise: Tusen takk for et kjempefint innspill fra deg på blogginnlegget mitt!
Jeg kjenner også foreldre til noen ungdommer som var på Utøya den fredagen 22.07 for fire år siden. En av ungdommene til noen jeg kjenner kom ikke hjem <3 Foreldrene til de jeg kjenner sier at ungdommene deres også reiser (hvis de har anledning) til Utøya for å være med på minnemarkeringen der, og foreldrene jeg kjenner sier det gjør dem godt.
Foreldrene til de som mistet ungdommen sin forteller også at de reiser til Utøya hvert år, fordi de finner styrke og trøst til å komme seg videre gjennom å legge ned blomster på stedet hvor ungdommen ble drept, og snakke med andre pårørende i samme situasjon. De forteller at minnemarkeringen er med på å holde dem oppe, og til å takle savnet og sorgen.
Samtidig her jeg også stor forståelse for de pårørende og de som opplevde terrorangrepet personlig på kroppen at de ikke ønsker å delta på minnemarkeringer. Det blir deres eget valg, men de sitter heller ikke og kritiserer høylydt!
Motstanderne får bare finne avknappen på TV'n, så får de bare la være å se på nyhetene 22.07. Jeg tror motsandere av det Norske folk som roper og skriker at de er lei av minnemarkeringer, og roper høyt at de er lei å høre om terrorangrepet er i mindretall så det holder. Det handler om å vise respekt for alle de som døde under terrorangrepet, og da får de sette sine egne meninger i en annen rekke.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor bloggklem fra Toril og kattene
Jeg tar av meg hatten for det fint skrevne innlegget ditt 🙂 Du får frem viktige poeng for hvorfor det bør være minnemarkering 22.juli.
Det er mange som ønsker at det skal være minnemarkering, og jeg har lest og hørt mange fortelle at de finner trøst og styrke når det har vært minnemarkering. Motstandere av minnemarkeringer i forbindelse med 22.juli tragedien får akseptere ønsket til flertallet, og av respekt for de som mistet noen av sine kjære bør de være forsiktige med hvordan de ordlegger seg.
Jeg slutter aldri å bli overrasket, for jeg har også lest minnemarkeringsmotstandernes usaklige beskyldninger mot arbeiderpartiet om at de bare er ute etter å smiske etter stemmer. Bare fordi at dette terrorangrepet rammet arbeiderpartiet som organisasjon så vrir og vender motstanderne til det ugjenkjennelige. Det er så typisk. Hva om terrorangrepet rammet unge høyre? Beskyldningene ville haglet da også.
Jeg er redd for at en god del begynner å bli likegyldig til det som har skjedd, for en god del sier at de er lei av å høre om terrorangrepet. Det er greit nok å bli lei, men det er skummelt å bli likegyldig til ondskapen og hatet som fant sted 22.juli 2011, og som drepte så mange uskyldige mennesker.
Jeg tenker på minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet og massakren like mye handler om å bekjempe terror og ekstremisme, og et handler like mye om å vise kjærlighet til de rundt oss.
Fin, fin kveld ønskes deg 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Fotokonkurranse på Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefint innspill på blogginnlegget mitt!
Jeg prøver å se det fra begge sider, men jeg må være ærlig å si at jeg skjønner meg ikke på de motstanderne som selv ikke opplevde terrorangrepet på kroppen, men bare så det på nyhetene på TV’n 22.07.2011 kan sitte å beskylde Arbeiderpartiet for å sanke stemme! År etter år roper disse motstanderne høyt om at det ikke burde være en minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet, og jeg har lest og hørt noen si at vi burde være ferdig med terrorangrepet nå! Det er de motstanderne jeg reagerer på! I mine øyne virker disse motstanderne følelsesløs og kald, og de eier ikke respekt for de mange som opplevde terrorangrepet på kroppen og pårørende til de som ble drept!
Motstanderne skal vite at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av et terrorangrep, ville Norge som nasjon stå sammen i sorgen, og vi ville brydd oss om dem.
Jeg fikk en aha opplevelse da jeg så en dokumentar på TV’n som handlet om forskjellige ungdomspolitiske partier, og ungdommene som var med der. I dokumentaren ser du hvor mye ungdommene på tvers av de ungdomspolitiske partiene bryr seg om ungdommene i AUF som ble rammet av den brutale massakren på Utøya! Etter terrorangrepet holdt de minnestund, og ett minutts stillhet! En ungdomspolitiker fortalte i dokumentaren at det ungdomspolitiske miljøet i Norge er lite!
Du har helt rett! Minnemarkeringene i forbindelse med terrorangrepet 22.07.2011 handler om å bekjempe terror, ondskap, hat og ekstremisme i Norge, men selvsagt også for å hedre og ære de som ble drept!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene