12.mai i dag, og plutselig så er aboslutt alt grønt ute 🙂 Det er kjempeherlig 🙂 I dag har er det lettskyet pent vær ute, og fin temperatur 🙂 Jeg håper det holder seg slik til 17.mai.
Stod opp kl.08.00, og støvsuget og ryddet i leiligheten vår. Etterpå gikk jeg meg en trimtur noe jeg gjør annen hver dag. Ute kvitret fuglene, og jeg ble i kjempegodt humør av den kjempefine vårstemningen 🙂 Jeg fikk tatt noen bilder på turen. Selvfølgelig når jeg går tur må jeg ta noen bilder når jeg ser fine motiver, og det gjorde jeg i dag også. Det handler om å stoppe litt opp, for å la øynene se på det vakre som finnes ute i naturen 🙂
Etter jeg kom hjem øvde jeg på fløyta, og nå tar jeg meg en pust i bakken før jeg skal øve litt til.
I kveld er det korøvelse med koret hvor mannen min og jeg synger. Vi skal synge på et sykehjem, noe vi av og til gjør. De eldre som bor på sykehjemmet setter kjempestor pris på når vi kommer og synger. Da synger vi våre egne korsanger, og har litt allsang med beboerne. Uansett hvor senile og glemske de er, så husker de tekster og sanger. Det er noe med musikken som rører i hjertene til oss mennesker, og musikken er et språk som alle mennesker forstår, uansett alder. Jeg synes det er kjempefin at vi kan glede beboerne på sykehjemmet med sang 🙂 Husker da min far lå på sykehjem før han døde i 2004. Hver gang det var noen underholdt med sang, trekkspill eller piano strålte min far opp. Øynene hans lyste opp 🙂
Det er nesten en uke siden min kjære godpusegutt Aros fikk vandre over regnbuebroen 🙁 Savnet etter Aros er der, og det har vært en uke med tårer, latter og mange kjempeherlige og gode minne <3 <3 <3 Aros gav alt av sin kjærlighet til meg og andre mennesker <3 <3 <3 Jeg gav ham alt av kjærlighet og omsorg de 8 1/2 årene han fikk være sammen med oss. Det er kjærlighet å hjelpe dyrene å slippe og lide når de blir syke, men den kjærligheten gjør meg så uendelig vondt, men samtidig godt når jeg vet at han hadde det vondt pga svulsten i magen.
Dixie og Nadina savner Aros. Det ser jeg tydelig. Av og til hender det at de hopper opp på plassene i leiligheten hvor han pleide å ligge, og der står de og snuser. Lukten til Aros sitter igjen. Savnet etter Aros vil være der for alltid, men de kjempeherlige og fine minnene om godpusegutten tar jeg godt vare på <3 <3 <3
På lørdag 09.05.2015 var mannen min og jeg i Olavsahallen og så på konfirmasjon. Datteren til et vennepar av oss ble konfirmert. Det var en flott og nydelig seremoni med kjempefin musikk og taler til og av konfirmantene. Venneparet vårt spurte oss om vi ville ha billetter til seremonien, for de hadde noen til overs. Selvfølgelig takket vi ja til det, for vi har jo fulgt Silje fra hun var baby og frem til i dag 🙂
Konfirmantene var så stilige og stasfulle der de stod på scenen. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet av noen av guttene. Noen av jo så små, og så ut som noen unger, mens andre gutter skulle man tro var 16-17 år gamle. Det er jammen forskjell i den alderen. En del viste tydelig at de var ubekvem med situasjonen, for de hadde mest lyst til å gjemme seg. Det så man på måten de gikk og stod på. I går var vi etterselskap, og det var kjempekoselig 🙂 Konfirmanten hadde fått kjempefine konfirmasjonsgaver, og hun hadde hatt en kjempefin og minnerik dag 🙂
Jeg blir imponert over ungdommene i dag. Mange virker så reflekterte og bevisste. Spør meg selv om vi var det da vi var 14 – 15 år? På vårt vis var vi vel det vi også, men ungdommene i dag har mye flere muligheter enn det vi hadde. Da vi var tenåringer var det kun én TV-kanal, og det var NRK. Ikke fantes det internett og mobiltelefoner. Vi levde kanskje et mer beskyttet liv i forhold dagens ungdom. Krig og katastrofer fikk man med seg igjennom nyhetene på radioen, dagsrevyen på TV, og i aviser. Vi ble jo oppfordret til å følge med i avisene og på nyhetene for å holde oss oppdaterte, nettopp med tanke på å reflektere over det som skjedde i samfunnet på den tiden. Vi hadde våre drømmer vi også akkurat som dagens ungdommer, men vi var mer skånet enn ungdommene i dag. Det var moter på 80-tallet da jeg var ung også. Selv fulgte jeg moten med å ha rødlevisbuker, gensere, jakker, skjerf og luer i merket busnell, lacoste t-skjorter, gensere i merket pringels og ikke minst jakkemerket gager 🙂 De klærne var holdbare, og kjempegode å ha på seg. Jeg hadde mine klær til langt ut på 80-tallet, for de ble jo ikke slitt! Bortsett fra dongeribuksene da 😉 Da som nå hadde vi også våre idoler som vi så opp til. Vennene våre var kjempeviktige for oss da som nå. Ser tilbake på ungdomstiden min med rike minne som jeg aldri ville ha vært for uten 🙂
Da vi skulle konfirmere oss var det ikke vanlig med borgerlig konfirmasjon. På ungdomsskolen jeg gikk var vi 7 klasser med ca. 30 elever i hver klasse. Kanskje var det 1 – 3 elever som valgte å konfirmere seg borgerlig, og i klassen vår hadde vi én gutt som ikke konfirmerte seg i det hele tatt. Vi andre ble konfirmert i kirken. Det var liksom ikke noe snakk om det å konfirmere seg borgerlig den gangen.
I den kirken vi soknet til var vi konfirmanter fra to ungdomsskoler, og vi var et kjempestort kull. 7 klasser fra ungdomsskolen vår og 4 klasser fra den andre ungdomsskolen. Kirken ordnet det slik at vi gikk til konfirmasjonsforberedelse et halvt år, fra august – desember med konfirmasjon i desember, eller konfirmasjonsforberedelse fra januar til mai med konfirmasjon i mai. Vi kunne velge konfirmasjonsforberedelse fra august til desember, for så å konfirmere oss i mai. Klassen vår valgte konfirmasjonsforberedelse fra august til desember. Mange fra trinnet vårt dro på konfirmantleir i juni, og de ble konfirmert i august.
Da vi ble konfirmert var det slutt på typiske overhøringsgudstjenester som var vanlig der konfirmantene ble spurt om spørsmål fra bibelen. På vår overhøringsgudstjenesteste var vi noen som valgte å synge i kor, noen valgte å spille skuespill og noen valgte å lese dikt og bibelvers.
De kjempeherlige minnene mine strømmer frem fra min ungdomstid. Da vi skulle konfirmeres, var det nesten ingen som hadde bunader. De aller fleste av jentene som gikk i klassen min har skaffet seg bunader etter de ble voksne. Jeg husker kjempegodt min egen konfirmasjonsdag. Ble konfirmert lørdag 02.05.1981. Det var kaldt den dagen. Middagen hadde vi ute, og til middag hadde jeg valgt skinkestek. Kaffen holdt vi hjemme. I konfirmasjonsgave fikk jeg et gullkors fra min mormor, en bibel fra min mormor, gulløredobler, gullringer, penger og platespiller. Hadde på meg en sidkjole, og den kjolen ble ofte brukt i festlige anledninger 🙂 Mandagen etter konfirmasjonsdagen var det vanlig at vi fikk fri etter kl.12.00, og da hadde vi alle sammen på oss noe som het for annendagsklær. Det var finklær vi hadde kjøpt oss for anledningen. Husker vi i klassen vår gikk ut og spiste på Peppes Pizza 🙂
Meg selv på konfirmasjonsdagen min 02.05.1981 ute i gårdsplassen utenfor huset vårt før vi skulle i kirka.
Meg selv utenfor kirka i konfirmasjonskappen etter konfirmasjonsgudstjenesten 02.05.1981 🙂
Konfirmasjonsbildet som jeg tok i forbindelse med konfirmasjonen min, og takkekortet jeg sendte ut for å takke for gavene jeg fikk til konfirmasjonsdagen min. På bildet hadde jeg på meg mine annendagsklær 🙂
Det er kjempekoselig å mimre tilbake til sin egen tid som tenåring, for som jeg sier til alle tenåringer jeg møter, er det kjempeviktig å ta vare på tenåringstiden. Den får man aldri tilbake, og man vokser og utvikler seg gjennom hele tenåringstiden.
Selv om man som ungdom tror at man vet best, så utvikles man hele tiden, og faktisk gjennom hele livet 🙂
Så koselig innlegg. Det er gøy å minnes konfirmanttiden og forventningene man hadde til livet den gangen. Livet ble nok ikke alltid som man drømte om.
Det er utrolig hvor fort tiden har gått fra vi stod i kirken som nervøse konfirmanter og ble spurt av presten. Noen av oss stotret og stammet litt og det ble en del rødming når vi ikke husket “leksen”. Smilet var imidlertid tilbake da det ble tid for velsignelsen. Vi var avslappet og knisingen gikk mellom oss, da denne velsignelsen foregikk. Vi syntes det var så komisk at denne morsomme og ungdommelige presten plutselig skulle bli så alvorlig og legge hånden på hodene våre.
En fin tid som jeg ikke ville vært foruten §:o)
Moffeliten recently posted..Er du sjalu eller misunnelig?
Moffeliten: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg! Forhåpningene og drømmene vi hadde var jo akkurat de samme som ungdommene har nå. Det var drømmer om hva vi ville bli, hvem vi skulle gifte oss med, og ikke minst drømmer om framtiden 🙂
He, he, he 🙂 Vi var nok en smule knisete vi også, og særlig hvis det var litt små pinlige tema som ble tatt opp. Satt vel der litt rødkledd i ansiktet 🙂
Hun kateketen vi hadde var kjempeflink med ungdommer, og vi opplevde at hun tok oss på alvor i spørsmålene vi stilte.
Jeg er helt enig! Jeg ville aldri ha gått glipp av ungdomstiden min 🙂
Ønsker deg en kjempefin tirsdag 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril
Det var et koselig mimreinnlegg fra deg. Nå blir jeg også sittende å tenke på min ungdomstid og min konfirmasjon 🙂 Jeg ville heller aldri ha vært ungdomstiden foruten. Det jeg kan huske var at vi satt på de obligatoriske gudstjenestene å lo. Vi ble latterfulle da vi så på de gamle damene som satt der alvorlig. Venninnen min holdt på å bli kastet ut fordi noen mente at hun forstyrret under gudstjenesten.
Han som var konfirmantlæreren vår var skikkelig artig type, og han visste hvordan han taklet oss ungdommer.
Du var søt på bildene 🙂 Fint at du viser dem til oss 🙂
Du må ha en fin ettermiddag 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for kjempekoselig kommentar! Jeg ville heller aldri ha vært uten ungdomstiden min, vennene jeg hadde, hobbyene mine, klassevennene mine og alle opplevelsene jeg hadde i alt jeg gjorde 🙂
Hun kateketen vi hadde var kjempeflink med oss ungdommer, og vi følte hun tok oss på alvor når vi sa noe. Mange var jo selvsagt kritisk til dette med å tro på Gud osv, men hun ba oss tenke selv, og ikke minst å gjøre oss opp en egen mening på hva vi selv trodde på. Hun ville ikke omvende oss, men hun ville lære oss om kristendommen. Kateketen fikk oss til å reflektere over ting.
Tusen takk, så kjempekoselig sagt 🙂 Jeg følte meg festkledd for konfirmasjon med den kjolen. Kjøpte kjolen til bryllupet da søsteren min giftet seg med sin x, og brukte den også på min mormor sin 80 år dag. Kjolen ble brukt på 17.mai det året jeg ble konfirmert, og 17.mai det året jeg gikk ut 9.klasse 🙂
Ønsker deg også en kjempefin tirsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Så koselig innlegg 🙂 Alltid morsomt å mimre litt!
Carolin: Tusen takk for kjempekoselig kommentar. Det var kjempekoselig at du synes 🙂 Ja det er morsomt å mimre, og jeg kunne aldri ha vært min ungdomstid for uten 🙂
Ønsker deg en kjempefin tirsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr fra Toril og kattene
Kerr koselig innlegg og artig å sjå bildan fra konfirmasjonen din 🙂 Kerr fin og søt du e på bildan. Æg huska min konfirmasjon godt også. Æg konfirmert mæg borgerlig og vi va mang fra klassen som konfirmert oss borgerlig. Tel oss va det mang som hadde bunad. Bunad begynt å bli mote da æg konfirmert mæg.
Æg ønska dæg ein fin ettermiddag 🙂
Bloggklæm fra mæg
Siri Elise: Tusen takk for det! Kjempekoselig at du likte innlegget mitt. Ble jo litt inspirert å tenke tilbake på min egen ungdomstid etter jeg vi var i konfirmasjon i helgen. Da slo det meg at ungdommer alltid gjennom alle tider har hatt drømmer og håp for framtiden.
I Trondheim økte antallet av de som ville konfirmere seg borgerlig rundt 1987/1988. Jeg tror det også ble mer populært med bunader utover på 80- og 90-tallet. I 1983/84 gikk jeg på folkehøgskole, og på avslutningsdagen i mai i 1984 ble de som hadde bunad oppfordret til å ta på seg den. Det var flesteparten av oss som ikke hadde bunad da. I gospelkoret hvor jeg sang var vi 50 stk av oss elever med og sang. Av de 50 var det 18 elever som hadde bunad.
Jeg fikk penger til å kjøpe meg bunad fra familien da i 30 års gave jeg. Det er en investering som jeg aldri har angret på 🙂
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Det var kjekt å lese innlegget ditt, og jeg begynte å mimre jeg også 🙂 Du var pen på bildene, og du ser spent ut på det første bildet av deg.
Jeg likte godt å gå med rød levisbukse, en lacoste tskjorte og pringle genseren over. Det var det jeg brukte mest, for jeg syntes at busnelgensere klødde sånn. Jeg brukte lacosteklærne og pringle genserne mine når jeg begynte på gymnaset. Det var kvalitetsklær klær når jeg tenker på det.
Til konfirmasjonen min hadde jeg heller ikke bunad, men jeg fikk bunad av mamma, pappa, mormor, morfar og bestemor da jeg fylte 20. Jeg var langt i fra ferdigvokst da jeg var 15 år, og jeg var så tynn og spinkel. Mamma mente at bunad for meg var bortkastet da jeg skulle konfirmere meg. Det var kanskje en eller to jenter som konfirmerte seg sammen meg som hadde bunader. Resten av oss hadde kjoler på oss. Jeg konfirmerte meg i kirka. Det var humanetisk konfirmasjon da jeg konfirmerte meg, men det var de spesielle som konfirmerte seg der. Alle i klassen min konfirmerte seg i kirka.
Kjekt å mimre tilbake til gamle dager som yngstegutten sier det 🙂
Fin, fin kveld til deg , mannen din og kattene 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Fotokonkurranse på Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett
Mona Elisabeth: Tusen takk for det! Kjempekoselig at du likte innlegget og bildene mine. Bel inspirert i helgen da vi var i konfirmasjon til datteren til venne paret vårt. Det er på slike dager man tenker tilbake på sin egen ungdomstid. Gjennom alle generasjoner har drømmene og håpet om framtiden vært akkurat de samme.
Jeg likte best også de klærne der, de varte lenge, for de ble jo ikke slitt 🙂 Så for ikke lenge siden bilder fra avslutningsdagen på folkehøgskolen. I gospelkoret hvor jeg sang var vi 50 elever med, og av de 50 var det ca. 18 som hadde bunad. Resten av oss hadde ikke. Det viser at det var ikke så mange som hadde bunader. Mange av de som hadde bunader kom fra gårdslekt hvor bunader var vanlig å bruke i festlige anledninger.
Ha, ha, ha 😀 Gamle dager ja. Jo det begynner jo å bli det om noen år, enten vi vil innrømme det eller ei.
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Du er så søt på bildene snuppa mi;))
Sååå artig med innlegget ditt med minnene tilbake til da vi var ungdommer på 80-tallet. Det føles som en evighet siden. Men det er som det var i går jeg var tenåring. Klærne du beskriver husker jeg godt. Og vi følte oss ovenpå når vi hadde dem på oss. Den andre moten jeg husker va de som hadde så trange jeans at de måtte ligge på gulvet for å få buksene på seg. Jeg likte ikke den klesstilen der.
Husker deg akkurat slik som på bildene da du var tenåring. Og jeg husker jeg var innom deg på konfirmasjonsdagen din med gave fra meg. Husker jeg synes du var råfin i kjolen din. Og jeg husker jeg syntes du var heldig som konfirmerte deg. For jeg som var to år yngre enn deg så opp til deg og venninnene dine.
Vi var 5 jenter på mitt kull som hadde på oss bunader. Resten av jentene hadde fine kjoler. Åhhhh ja;)) 2. dags klærne ja. De husker jeg godt. Og jeg husker jeg syntes klærne mine var stilige;)) Vi fikk også fri mandagen etter konfirmasjonen vår. Og de tre som skulle på leir fikk også fri.
Ha en fin kveld;))
Stooor klem fra Ofmariel
Ofmariel recently posted..Vår, tralla vår;))
Ofmariel: Tusen takk for det! Kjempekoselig du likte innlegget vennen 🙂 Vet du at jeg har tatt vare på alle konfirmasjonskortene jeg fikk fra familie, slekt og venner til konfirmasjonen min, og for noen år siden fant jeg kortet du hadde skrevet til meg 🙂
Huff ja! De trange buksene likte ikke jeg. Husker dem kjempegodt, og når de jentene i klassen som gikk med slike bukser fortalte hvor vanskelig det var å få dem på seg fristet det ennå mindre å kjøpe seg disse buksene. De klærne jeg brukte var kjempegode å ha på seg, og ikke minst praktiske .
Jeg husker du hadde bunad i din konfirmasjon. Hadde ikke du og begge søstrene dine bunader da?
Jeg ble inspirert til å skrive innlegget etter konfirmasjonen vi var i på lørdag, og da ble det snakk om framtidshåp og drømmer, og det har i gjennom alle generasjoner vært forhåpninger og drømmer hos tenåringer. Det vil det fortsatt være også 🙂
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Hehe, morsomt å mimre litt. Utrolig hvor moten forandres for hvert år, og så kommer den tilbake igjen 🙂
lillja recently posted..“Get lucky” – med Triana fra Ghana!
Lillja: Ja det er kjempemorsomt å mimre ja 🙂 Lacoste t-skjortene finnes fremdeles, men kun for herrer. Det var t-skjorter som holdt seg bra. På 80-tallet var jo disse klærne dyre merker i forhold til nå, men klærne var holdbare, og med kjempegod kvalitet.
Når det gjelder bruk av bunader i konfirmasjon var det vel først på slutten av 80-tallet det var mer og mer vanlig å bruke bunad for jenter.
Selv fikk jeg penger til bunad i 30 års gave fra familien, og hadde den ble ferdigsydd 2002. Jeg var usikker på hvilken bunad jeg ville ha, for jeg tenke på Nord-Trønderbunaden, Finnmarksbunad og Sør-Trødnerbunaden (den jeg har).
Havnet ut med blå Sør-Trønderbunad, og har aldri angret en eneste dag 🙂
Motene kommer tilbake igjen. Gleder meg til å se pastellfarger igjen 😀 He, he, he 😀
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Morsomt å mimre ja, er jo 27 år siden jeg selv fikk prestens hånd på hodet og steg inn i de voksnes verden. Var i konfirmasjon sist helg og det var ikke mye konfirmantene sa, om de sa noe i det hele tatt. Men var en fin stund.
Synnøve recently posted..Vår og endelig sammen igjen
Synnøve: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg 🙂 Ja jeg ble inspirert etter jeg var i konfirmasjonen i helgen, og det ble snakk om framtidsdrømmer og håp for tenåringene. Tenåringer har jo gjennom alle tider hatt drømmer og håp for framtiden, og slik vil det fortsatt være 🙂
Det er kjemperørende å se konfirmantene skride høytidelig inn, enten det er borgerlig eller kirkelig konfirmasjon. Da er ungdommene høytidelige og staselige, og de er midtpunktet denne dagen. Jeg sier at ungdommene nå i dag er flotte ungdommer, og det er lett å bli glade i dem når man bli kjent med dem 🙂 Det var sikkert derfor jeg likte godt å jobbe som lærer i ungdomsskolen 🙂
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det er kjempefint tiltak de gjør å synge for de eldre på sykehjemmet.
Herlig.
Artig å mimres. Beklager, hadde jeg ikke erfaring med det fordi konfirmasjon er nesten ingen som gjør på filippinene. Så fine bilder du har da:)
Joy recently posted..Nedturen!
Joy: Tusen takk for det! Ja, og de eldre setter kjempestor pris på vår synging når vi kommer og synger. De får være med å synge på allsanger sammen oss. Uansett hvor senile og glemske de er, så husker de tekstene fremdeles 🙂
Det er kjempekoselig å mimre 🙂 Jeg hentet inspirasjon forrige helg da vi var i konfirmasjon da det ble snakk om drømmer, planer og framtidshåp for tenåringene. Drømmer og framtidshåp for tenåringer har jo alle tenåringer hatt i sin ungdom gjennom generasjoner.
Kjempekoselig at du likte bildene mine 🙂
Nei dere har ikke konfirmasjon på den måten på Filippinene. Det hadde vært kjempegøy å høre om dere har en tradisjon fra overgangen barn til voksen?
Ønsker deg en kjempefin torsdag 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det var veldig hyggelig og koselig tilbakeblikk med bilder av en søt og nydelig konfirmant;=)
Jeg kjenner igjen jakken, for jeg hadde en beige jakke av samme type. De var veldig fine de jakkene. Rød Lewisbukse, busnell gensre, lancoste T-skjorter, og pringle gensere brukte jeg også, og det var min stil mer enn trange jeans. Jeg husker jeg prøvde en trang jeans av venninnen min, men den var veldig ubehagelig å gå med. Hun likte å gå med trange jeans.
Jeg hadde bunad i min konfirmasjon, men det har alltid vært vanlig i slekten min. Det var ikke mange som hadde bunader av vi som konfirmerte oss. Vi var i undertall. Jeg glemmer aldri da vi satt på de første benkeradene og gruet oss for å gå frem for å bli bedt for. Vi var nervøse for å snuble i kappene våre, og vi så for oss det verst tenkelige. Husker mange av jentene satt og småfnsite da presten snakket. I dag forstår jeg at det var vår måte å være nervøs på.
Ha en fin kveld søte deg Torilvennen;=)
Varm og stor klem fra Catzy
Catzy recently posted..Bruk tiden til på å være glad i de menneskene rundt deg som er galde i deg i stedet for å hate de menneskene du hater.
Catzy: Tusen takk for det Catzyvennen! Kjempekoselig at du likte bildene min 🙂 Jeg hentet jo inspirasjon til innlegget mitt forrige helg da vi var i konfirmasjon, for da ble det snakk om drømmene og framtidshåpet til konfirmantene. Husker at jeg også hadde drømmer og planer for min framtid. Disse drømmene og planene har jo tenåringer i alle generasjoner hatt.
Synes faktisk at dagens ungdom virker reflekterte, og kanskje litt mer reflekterte enn da vi var tenåringer. Vi fikk jo kanskje være barn lengre, fordi vi ikke hadde så mye valgmuligheter. Foreldregenerasjonen vår ble kanskje mer modne tidligere enn oss, fordi jentene når de var ferdige med realskolen skulle jo være ferdigrustet til å få barn, men menn skulle ut å jobbe.
Moter har det alltid vært gjennom alle år, og det er kjempemorsomt å se når motene kommer tilbake igjen.Pastellfargene vi hadde som mote på midten av 80-tallet kommer garantert tilbake igjen. Nå i dag kunne jeg aldri tenkt meg å gå i pastellfarger, men når det kommer tilbake igjen så gjør jeg nok det.
Ønsker deg en kjempefin torsdag 🙂
Pur, purr, og stor klem fra Toril og kattene