Dette er en sorgens dag 🙁 Jeg har ikke flere tårer igjen her jeg sitter 🙁
Det siste 1 1/2 året har Aros slitt med hyppig oppkast, og avføringen hans har vært halvbløt. Spesielt det siste året året har Aros hylt før han kastet opp, og det har vært tydelige at han har hatt det vondt stakkars 🙁 Jeg fikk vondt langt inni sjelen når Aros hylte, for jeg syntes kjempesynd på ham <3 Det skar igjennom marg og bein 🙁
Jeg har vært til veterinæren med ham for å få ham undersøkt flere ganger. En ting var sikkert, og det var at det var noe galt med magen og tarmen. Første forsøk var medisin og spesialtørrfór i håp om bedring, men dessverre medisinen hjalp ikke 🙁 Aros fortsatte å kaste opp daglig, og flere ganger daglig. Han fortsatte å hyle før han kastet opp, og avføringen var ikke bedre. Av og til hylte han da han gjorde fra seg stort i kattedoen, og han kunne hyle før han gikk på do.
Avtalen med veterinæren og meg var at hvis ikke Aros ble bedre av medisinen og spesialtørrfóret han fikk, så ville de ta en ultralyd av magen og tarmene hans, og ta en blodprøve av ham. Ultralyden hos veterinæren i dag viste klart svulst i tarmen, og blodprøvene viste at det var kreft i tillegg til lever- og nyresvikt. Når en katt kaster opp hyppig, vil leveren bli skadet til slutt, og katten utvikler nyresvikt. Selv om jeg hadde forventet svaret, var det likevel en kjempetrist og grusom beskjed å få 🙁
Som katteier har jeg et ansvar, og det er at dyr skal ikke lide av sykdom! Jeg nekter at noen av kattene mine skal ha det vondt og lide! Det er egoistisk av meg! Når en av mine katter har vært syke med smerter, har jeg det grusomt og vondt, og jeg blir sønderknust 🙁 Valget om å la Aros få slippe å lide var det eneste rette alternativet <3 🙁 Nå hadde han hatt vondt lenge nok! I dette tilfellet måtte jeg se forbi min egen smerte, og å tenke på Aros sitt beste <3 <3 <3
Det svir i hjertet mitt av sorg, og det er som om hjertet mitt blir revet fullstendig i stykker når jeg nå har mistet den kjempeherlige og supergode pusegutten min Aros 🙁
Tilbake sitter jeg med mange kjempeherlige, og gode minner om godpusegutten Aros <3 <3 <3 Minnene med Aros gjennom 8 1/2 år er mange, og når jeg tenker på de minnene kommer også latteren <3 🙂
Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker, og han elsket alle mennesker <3 Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham 🙂 Det beste Aros visste var å få kos, og han malte høyt lykkelig når han fikk ligge i fanget og kose seg <3 🙂 Han var og ble en stor godpusegutt <3 🙂
Aros var og ble et matvrak 🙂 Hver gang vi laget mat på kjøkkenet satt han optimistisk oppe på kjøkkenvifta, og han malte i håp om å få en ørliten smakebit. Maten vår smakte jo selvsagt mye bedre enn det ekle tørrfóret han måtte spise. Han gikk frem og tilbake og malte og malte mens vi laget mat på kjøkkenet. Vi måtte passe godt på maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget, for det hendte ved et par anledninger… Da kan du tro at han slikket seg fornøyd om munnen.
I tillegg var Aros en liten snik 😀 De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til å komme inn på soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til å snike seg bort i tørrfórskålen til kattungene og spise kattungefór 🙂 Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen til kattungene for å “stjele” litt kattungetørrfór fra dem også 🙂 Nadina lot ham spise av tørrfórskålen hun.
Det som kjennetegnet Aros var at han var venner med andre katter. De gangene det har kommet en abyssiner inn i katteflokken vår, har Aros godtatt de kattene med en gang, og han har vært kjærlig, snill og god med dem. Han ville ingen katt noe vondt <3
Da Aros var 12 uker gammel, flyttet kullsøsteren Abyssa til sin nye familie. Vi måtte venne Aros til huspusen Svartfot. Svartfot huspus likte slett ikke Aros og Abyssa, og han var skeptisk til kattungene. Svartfot elsket å ligge i senga vår på soverommet vårt, og vi lot ham gjøre det.
I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi døra til soverommet stå åpent slik at Aros fritt kunne gå inn til Svartfot som han ville. Det gjorde Aros. I begynnelsen brummet Svartfot som en løve når Aros kom i nærheten, men Aros gav seg ikke. Svartfot hadde ikke tenkt å bli venner med nok en liten fawnrakker. Etter et par dager så lot Svartfot Aros få lov til å ligge i senga vår sammen med seg, og etter ennå et par dager fikk Aros lov til å låne en liten bit av pleddet hans. Denne tilvenningsfasen pågikk i 5 dager. En kveld når vi satt og så på TV’n kom Aros ut på stua. Han så seg tilbake akkurat som om han ventet på noe, og hakk i hel kom Svartfot 🙂 Det var begynnelsen på et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3 Svartfot og Aros hang sammen som erteris 🙂
Bestevennene huspusen Svartfot og Aros slapper av på pleddet <3 🙂
Trøsten er at Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa, men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar 🙂 Siden Aros var fra mitt første kull (A-kullet), er det kjempemoro å se at genene til Aros lever videre i beste velgående <3 🙂
I juli 2007 fikk Aros være med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Umeå, for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita). De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem 🙂
I september samme år (2007) skulle vi på utstilling i Luleå, og vi stoppet hos min abyssinervenninne Anna i Umeå hvor vi skulle overnatte til dagen etter. På stuegulvet stod det en stor bolle med vann i. Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterpå gikk han løs på 10-15 plasser på stua hvor han markerte sitt område, før han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet med markering, og til slutt drakk han ennå mer vann før han tok en siste runde med markering. Til slutt tok han halen i været, og signaliserte: “Nå er jeg hjemme!”. Min abyssinervenninne Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere på sommeren, for hun visste hvem hun fikk besøk av 🙂
Aros var notorisk til å åpne kjøkkenskap. Det begynte med at han lærte seg å åpne varmeskuffa på komfyren. Da la han seg på rygg som en bilmekaniker, og åpnet skuffen med forlabbene sine. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet, kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke å snakke om at han har lært opp Dixie til å gjøre det samme. Husker en gang da mannen min og jeg kom hjem etter å ha vært ute hele dagen var det første synet som møtte meg makaroni over hele kjøkkengulvet 🙂 Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose 😀 Resultatet var at vi måtte sette på sterkere magneter på kjøkkenskapdørene våre.
Aros var også med på utstillinger, og han oppnådde titlene Supreme Champion (høyeste tittel som fertil), og Supreme Premier (høyeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros, og han koste seg, malte og gikk frem og tilbake på dommerbordet for å vise seg frem hvor kjempefin han var 🙂
Aros var bare så full av kjærlighet og “Love” <3 <3 <3 Han forstod så mye, og han var klok! De gangene jeg lå på sofaen etter å ha gjennomgått en operasjon i hender eller føtter kom Aros opp i sofaen og trøstet meg. Han skjønte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3
Selv om jeg i dag er sønderknust og full av sorg og tårer, er det alle de kjempegode og herlige minnene om godpusegutten Aros jeg vil ta godt vare på, og jeg vil ha dem trygt bevart i Aros sitt eget hjertekammer i hjertet mitt <3 <3 <3 Savnet etter Aros vil alltid være der, men minnene om ham vil alltid være levende <3 <3 <3
Hvil i fred kjære godpusegutten min Aros <3 <3 <3
REGNBUEBROEN!
Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…
Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.
Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….
Så trist å høre. Det er alltid vondt når et kjæledyr dør, men du har den riktige innstillingen. Dyr skal ikke lide fordi vi mennesker vil ha dem rundt oss lengst mulig.
I all sorgen som, både før og etter en avlivinging, føles det også godt når man har tatt bestemmelsen om at et dyr skal få slippe å lide. Sorgen vil være der en stund, men den vil bli erstattet av smil og takknemlighet for at man fikk ha den lille vennen i livet sitt.
Savnet vil fortsatt være der. Det kan ta lang tid før det forsvinner, HVIS det forsvinner. Jeg avlivet hunden min for noen år siden, men jeg savner han enda. Nå har det gått så lang tid at vi kan le av alt det morsomme vi fikk oppleve sammen med han.
Jeg er en av de heldige som har jobbet som veterinær-assistent og det er jeg glad for, siden jeg har et praktisk syn på det å avlive dyr som er syke. En lærer å takle det etterhvert, men en blir aldri vant med det.
Våg å sørge og bruk tiden det tar.
Ta vare på deg selv og de skjønne pusene.
Sender dere mange klemmer <3
Moffeliten: Tusen takk for kommentaren din som varmet kjempemasse <3 Slik jeg ser det hadde det vært egoistisk av meg at Aros skulle lide mer, for han hadde det vondt stakkar. Jeg prøvde med medisin og spesialtørrfòr, men det hjalp ikke. Da skjønte jeg hvilken vei det gikk. Man må se forbi sin egen smerte, og som ei på facebooksiden skrev i sin kommentar er det kjærlighet å hjelpe dyrene fra å lide når de er syke. Kjærlighet til et dyr kan gjøre kjemepvondt når dyrene blir syke, og man må ta den tunge avgjørelsen <3 🙁
Savnet vil alltid være der, og jeg savner fremdeles Topsy (mor til Aros) og Svartfot selv om det er noen år siden de døde <3
Jeg vet jeg hjalp Aros, for han hadde det vondt hver gang han kastet opp, og når han hylte slik at det hørtes i syv prestegjeld kom tårene mine, for det var kjempevondt å høre 🙁 Nå har Aros det godt, og han slipper å lide mer. Han er sammen med Topsy og Svartfot, og der jager de mus og fugler <3 <3 <3
Jeg koser meg med Dixie og Nadina <3 <3
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det er så vondt når kjæledyr dør. Har opplevd at min katt ble overkjørt og drept. Det er 15 år siden og jeg savner han den dag i dag.
Føler med deg <3
Klem…
lillja recently posted..NAV: Jeg kan ikke trues til en bedre helse!
Lillja: Tusen takk for trøstende og varm kommentar fra deg <3 Det setter jeg kjempestor pris på <3 Det er kjempevondt og trist når våre elskede dyr blir syke og dør 🙁 Samtidig er det også kjærlighet fra vår side å hjelpe dem når det ikke er mer å gjøre. Aros hadde jo gått på spesialtørrfòr og medisin ett år, men det hjalp ikke. Han fortsatte å kaste opp, og hadde vondt før oppkastet kom.
Huff! Jeg er glad jeg ikke har opplevd at noen av kattene mine er blitt påkjørt, for det er jo kjempefælt. Da kommer det så brått. Når et dyr er syk, er man mentalt forberedt på at man må ta den tunge veien til veterinæren.
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og god helg 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Trist og høre.Føler med deg.
Sender en klem,hilsen Gro<3
Gro: Tusen takk for den varme støttekommentaren din, og du aner ikke som det varmer <3 Jeg setter kjempestor pris på omtanken fra deg også <3 🙂
Det er kjempetrist 🙁 Aros hadde jo gått på medisin og spesialtørrfòr siden august i fjor, og hvis det ikke hjalp ville de ta ultralyd og blodprøve av ham for å se på utslag der.
Han hadde det vondt før han kastet opp, og han hylte jo av smerte. Det hadde vært egoistisk av meg å la ham lide lengre.
Nå slipper han å lide mer, og han er fri for all magesmerte <3
Det gjør ufattelig vondt, og det svir i hjertet av sorg 🙁 Savnet vil alltid være der, men det er kjærlighet å hjelpe et dyr som er syk <3
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Gråter med deg 🙁 Det var trist å høre 🙁 Fineste Aros <3 Det er vondt når dyrene våre blir syke og dør. Jeg husker da katten vi hadde da jeg var barn ble påkjørt og døde. Det var forferdelig trist 🙁 Jeg gråt i flere dager etterpå.
Aros ble elsket høyt hos deg, og han hadde det bra helt til det siste <3 Du gjorde det rette når du hjalp ham slik at han skulle slippe å ha det vondt.
Stor godtrøsteklem fra Irene <3
Irene: Tusen takk for varm og støttende kommentar fra deg også <3 Det varmer kjempemasse <3 Ja det er kjempetrist og fælt når dyrene våre blir syke og dør 🙁 Likevel er det en del av vår grenseløse kjærlighet å hjelpe dem når vi ser de har det vondt, og at det ikke er noe å gjøre <3
Tross i at Aros fikk medisin og spesialtørrfór kastet han opp flere ganger om dagen, og han hylte før oppkastet kom. Det var smertehyl, og det var vondt å høre. Jeg ble kjempelei meg hver gang 🙁
Nå tar jeg vare på alle de kjempeherlige og gode minnene jeg har om Aros, og dem er det mange av <3 🙂
Huff! Så kjempetrist å miste katt i påkjørsel. Når en katt blir påkjørt, er jo det brutalt og uventet. Man er ikke mentalt forberedt på det. Når katten er syk, så er man mentalt forberedt på at man må ta den siste turen til veterinæren.
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Hærregud så trist 🙁 Æg tænke på dæg og æg skjønne at savne e stort etter Aros 🙁
R.i P skjønne Aros <3
Klæmma fra mæg
Siri Elise: Tusen takk for kommentaren din også, og det varmer kjempemasse <3 Setter kjempestor pris på det <3 Det har vært noen kjempetøffe og triste dager, men nå ser jeg bare på alle de kjempeherlige og gode minnene jeg fikk oppleve sammen ham <3
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Åhhhh snuppa mi;(( Det var trist å lese;(( Jeg gråt da jeg leste smsen fra deg. Og jeg gråt enda mer når jeg lest blogginnlegget ditt;(( Jeg føler det ekstra sterkt siden jeg har Snuppa vår som er datteren hans.
Du beskriver Aros akkurat som jeg vil huske ham. Hver gang jeg kom på besøk til deg var han den første som kom bort for å hilse på. Og han var den første som ville ha kos.
Husker da to av huskattene våre ble påkjørt på veien der jeg vokste opp. Det var det verste jeg har opplevd;(( Jeg bestemte meg at hvis jeg skulle ha katt en gang måtte det bli en innekatt. For jeg ville ikke utsette ungene for påkjenningen og sorgen det er å miste en høyt elsket katt.
Åhhhh jeg husker da Aros kastet opp i fjor sommer da jeg var på besøk til deg. Og jeg fikk vondt når jeg hørte ham. Selv om det er vondt for deg nå så vet du at det var det beste for Aros. Og det beviser at du elsket ham høyt. Du ville det aller beste for Aros.
Tenk på noe hyggelig, ta frem bilder og de fine minnene du har om ham;))
Ta vare på deg selv;))
Stooor klem fra Ofmariel
Ofmariel recently posted..Vår, tralla vår;))
Ofmariel: Tusen takk for den kjempefine og varme kommentaren din <3 Jeg setter kjempestor pris på varmen og omtanken fra deg Ofmarielvennen <3 🙂
Det må være forferdelig å oppleve at katter man elsker blir påkjørt, for det skjer så brutalt, og man er jo ikke mentalt forberedt på det.
Jeg var jo mentalt forberedt på at Aros måtte få slippe hvis ikke spesialtørrfóret og medisinen ikke hjalp ham, men veterinæren ville prøve dette før noe annet. De anbefalte å ikke begynne å operere på en 8 1/2 år gammel katt som var syk, for han ville mest sannsynlig ikke tålt narkosen.
Det var kjempefælt og grusomt når Aros hylte før han kastet opp, og han hadde det vondt ja! Ja det stemmer. Han kastet opp hver eneste dag, og enkelte dager kastet han opp 5-6 gang om dagen. Det tærer på kroppen!
Det er grenseløs kjærlighet å hjelpe et dyr når det er syk til å slippe å lide, selv om det gjør kjempevondt <3 🙁
Nå ser jeg på bilder av Aros, og gleder meg over alle de kjempeherlige og fine minner jeg har om godpusegutten <3 <3 <3 🙂
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
🙁 Jeg skjønner at du har det vondt etter at du måtte ta det tunge valget om Aros 🙁 Det er fælt å se dyrene våre bli syke, og du blir maktesløs fordi du vil hjelpe dem 🙁 Husk at det er det du har gjort i Aros sitt tilfelle. Du gjorde det beste for Aros for at han skulle slippe å ha det vondt. Sorg er vondt, men sorg er kjærlighet <3 Du elsket Aros, og Aros elsket deg. Aros bodde hos den beste matmoren som finnes. Du gav Aros all den kjærligheten og omsorgen han trengte i de årene du var heldig å få ha ham hos deg <3
Hvil i fred vakre Aros <3
Fin, fin kveld til deg 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Fotokonkurranse på Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett
Mona Elisabeth: Tusen takk for kommentaren fra deg også! Du skal vite at omtanken og støtten varmer kjempemasse <3
Huff ja! Det er noe av det verste jeg vet, og personlig hadde jeg det kjempevondt når Aros hylte før han kastet opp, for det var smertehyl. Jeg prøvde ut spesialtørrfòr og medisin på Aros i flere måneder etter avtale med veterinær, men det hjalp ikke 🙁 Dette tørrfóret og medisinen skulle bekrefte/avkrefte om det var noe alvorlig innvending. Hvis det ikke hadde vært noe alvorlig innvendig ville medisinen og tørrfóret hjulpet ham, men det gjorde det ikke.
Det er kjærlighet av oss mennesker å hjelpe dyr når de blir syke, og å hjelpe dem slik at de ikke lider <3 En ting er sikkert at den kjærligheten er vond!
Det har vært noen tøffe dager nå, men nå ser jeg på bilder, og kjempeherlige og gode minner om Aros kommer frem, og de minnene varmer kjempemasse 🙂
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Leste dette da du publiserte dette innlegget, å skulle egentlig kommentere det.. Men kom aldri så langt… Felte noen tårer da jeg leste dette, å fant ut jeg skulle vente litt, så ble jeg distrahert etterhvert.. :\ Men nå er jeg her.. <3
For ett nydelig innlegg du har laget <3 Å det er så herlig å lese om alle de gode minnene.. *Blir blank i øynene igjen*
Jeg har ikke ord som kan beskrive godt nok hvor utrolig lei meg jeg er på dine vegne som måtte ta farvel med herlige Aros.. <3 Sender en lang god klem og kos fra meg & Felix.. <3
Mjiaow recently posted..Ingress, Endomondo & Museum
Mjiaow: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg også! Det varmer kjempemasse skal du vite, og jeg blir helt rørt <3
Jeg gråt når jeg skrev innlegget mitt jeg også, men nå har jeg funnet frem bilder av Aros, og jeg koser meg med kjempeherlige og morsomme minner jeg har om den kjempeherlige godpusegutten min <3 🙂
Det var kjempegrusomt når han skrek før han kastet opp slik han gjorde, og når det viste seg å være svulst i tarmen, nyre- og leversvikt på ham var det ingen tvil. Jeg har gjort som veterinæren sa, nemlig å prøve spesialtørrfòr og medisin i flere måneder, men det hjalp dessverre ikke 🙁 Jeg var mentalt forberedt på at dagen ville komme når jeg skjønte at ikke det hjalp 🙁
Nå er trøsten at Aros slipper å ha det vondt, og han har ikke smerter mer <3
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Nei ;=( Når jeg leste facebookoppdateringen din på onsdag kom tårene mine, for jeg føler sånn med deg. Jeg har store problemer med å finne ord, for når jeg skriver kommentaren min gråter jeg;=(
Vi måtte avlive vår eldste abyssinerhannkatt for to år siden på grunn av kreft ;=( Jeg savner ham fremdeles. Ta vare på alle minnene om Aros <3 Kattene våre viser oss kjærlighet når de er hos oss, og vi gir dem kjærlighet og omsorg tilbake. Det er en stor kjærlighet og omsorg å la katten slippe å lide når den er syk. Du prøvde det som kunne prøves med medisinering og tørrfòr til ham, men når det ikke hjalp gjorde du det riktige.
Finn frem gode minner, og fine bilder å se på, og gled deg over at Aros gav sin kjærlighet og tillit til deg <3
R.i.P Aros <3
Ha en fin fredagskveld søte deg Torilvennen;=)
Varm og stor klem fra Catzy
Catzy recently posted..Bruk tiden til på å være glad i de menneskene rundt deg som er galde i deg i stedet for å hate de menneskene du hater.
Catzy: Tusen takk for kjempevarm og støttende kommentar fra deg også Catzyvennen <3 🙂 Det varmer kjempemasse <3
Huff! Det er kjempetrist og fælt å ta den tunge avgjørelsen å la en høyt elsket katt få slippe å lide, men det er vår grenseløse kjærlighet når vi hjelper kattene våre. Kjærlighet i slike tilfeller gjør kjempevondt 🙁
Det var kjempefælt og grusomt å høre Aros skrike når før han kastet opp, og verst var det på de dagene han kastet opp flere ganger om dagen 🙁 Da hadde jeg det forferdelig 🙁
Etter avtale med veterinæren vår prøvde jeg ut spesialtørrfòr og medisin på ham siden august/september 2014. Hadde dette hjulpet hadde det vært bevis på at det ikke var noe alvorlig, men når det ikke hjalp så skjønte jeg hvilken vei det gikk 🙁
På grunn av oppkastet fikk han leversvikt, og han hadde også nyresvikt i tillegg til svulsten 🙁
Som du sier er det kjærlighet og omsorg fra vår side når vi lar kattene våre slippe å lide når de er syke <3
Det har vært noen tøffe og triste dager, og tårene har vært mange 🙁 Nå har jeg sett på bilder av Aros, og jeg trekker frem de kjempeherlige og flotte minnene jeg har opplevd med ham <3 <3 <3
Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Arosgutten, jeg kommer aldri til å glemme deg ❤️, din lille luring
Solfrid: Ja der sa du noe. Han var en liten luring som visste hvordan han skulle få oppmerksomheten vår han <3
Ønsker deg en kjempefin torsdag 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene