Ja, så skriver vi 23.03.2008, og lille Beyoncee døde natt til i dag, kun 3 døgn gammel:( Hun fikk en tøff start på abyssinerlivet sitt!:( Da hun kom til verden natt fredag 20.03.2009 veide hu 82 gram, men vi syntes hun skrek masse, og var ikke helt fornøyd selv om hun lå sammen mamma Blondie i fødekassen! Blondie viste ikke så mye interesse for Beyoncee annet enn å varme henne, slikke henne litt og være der en stund sammen henne, men vi vet jo at det tar tid før morsinnstinktet hos en kattemor er på topp, og vi trodde det var det. Like vel var Blondie ikke i form. Vi la også merke til at mamma Blondie skalv når hun prøvde å amme lille Beyoncee, men tenkte ikke mere over det! Fredagen om dagen var Blondie en del ute av fødekassen for å sjekke om de andre kattene hadde det bra, og for å gå på kattedoen, men så snart hun hørte lille Beyoncee skrek sprang hun tilbake til fødekassen med en gang og la seg, men hun var slapp, og virket litt avvisende mot lille Beyoncee!
 
 
Nå er det helt normalt at kattunger går ned noen få gram de par første døgnene, og men det var ikke så alarmerdne vektnedgang på Beyoncee fredagskveld, og heller ikke lørdag morgen!
 
 
Lørdag 21.03.2009 la vi merke til at Blonde var slapp. Hun kom ikke ut av fødekassen for å spise eller drikke, og virket slapp. Vi syntes nok Blondie ikke var gått helt sammen etter fødselen, og tenkte at det kunne være fordi etterbyrden ikke var kommet ut. På røntgenbilde vår veterinær tok av henne kunne hun se klart og tydelig en kattunge, men var usikker (fordi Blondie var så urolig) om det kunne være en til inni magen hennes. Halvard kjente på magen til Blondie, og han kjente noe rart. Vi fikk ringt vakthavende veterinær, og fikk komme med Blondie kl.14.00. Vi måtte ha med oss fødekassen med lille Beyoncee og Blondie opp i.
 
 
Vakthavende veterinær tok røntgen, og han kunne se en kattunge, men antok at den var dødfødt og deformert 🙁 Han sa han måtte operere henne 🙁 Vi dro hjem med Beyoncee, og matet henne med kattetåteflaske og kattemorsmelkerstatning! Vi holdt Beyoncee varm ved å ha henne tett inntil kroppen vår for å holde henne varm, og Beyoncee virket fornøy (i hvert fall på oss) Hun lå rolig, og skrek ikke i det hele tatt!
 
 
Kl.16.00 ringte veterinæren oss, og sa Blondie var ferdigoperert, og Halvard hentet henne. Han kom hjem med Blondie og hun var helt omtåkete på grunn av narkosen. Blondie fikk slappe av og sove ut rusen sin, og vi stelte med lille Beyoncee ved å mate henne med tåteflaske, la henne få tisse og besje ved å ta en bommulspads med fuktig vann på, og holde henne varm inntil huden vår.

Det var som veterinæren sa;( Han fant et dødt foster med pels, med åpen buk og tarmene ute av kroppen!:( Livmoren var betent, og det hadde begynt å gå i gjennom til bukhulen! Hun fikk kraftig antibiotikasprøyte, og vi fikk resept på antibiotika til Blondie som hun skal ha nå. Huff dette er så trist 🙁
 
 
Natt til 22.03.2009 jobbet Halvard og jeg på skift. Jeg sov fra kl.24.00 til.03.30. Da stod jeg opp, laget morsmelkerstatning, og kokte tåteflasken, og gikk og la meg på sofaen med Beyoncee tett intill kroppen til kl.08.00. Da la vi Beyoncee sammen med Blondie i fødekassen, og Blondie viste med en gang at hun kjente igjen datteren sin.
 
 
I går var Blondie fremdeles slapp, og sov mye! Vi fryktet jo at infeksjonen hadde gått til bukhulen til Blondie. Blondie lå i nesten i hele går i fødekassen, og Beyoncee fikk holde varmen fra Blondie, og vi matet henne med tåteflaske, lot henne få tisse, og besje, og la henne ned til Blondie igjen. Blondie slikke henne halvhjertet.
 
 
Utover ettermiddagen i går var det som om Blondie ikke ville ha noe med lille Beyoncee å gjøre. Blonde lå i fødekassen, og vi visste jo at hun hadde smerter, men likevel lot vi lille Beyoncee ligge sammen henne for å holde varmen. Vi matet henne som vanlig med kattetåteflaske, og vasket baken hennes med bommulspads. Vi la henne tilbake til Blondie, men Blondie snudde ryggen til Beyoncee flere ganger 🙁 Jeg syntes også at lille Beyoncee ble svakere og svakere, og mer og mer livløs.
 
 
Halvard kjørte opp til vakthavende veterniær for å få tak i mere smertestillende til Blondie, og det hjalp, for Blondie kom seg på beina, gikk på kjøkkenet. Der fikk hun tunfisk, hun spiste tørrfor, og drakk vann. Deretter gikk hun på stua til de andre kattene, og viste ingen interesse for fødekassen.
 
 
Ei venninne fra katteklubben kom innom for å se om Blondie hadde melk, og det hadde hun, men hun syntes også at Beyoncee så slappere og slappere ut. Vi tok henne på brystet under et varmt teppe, og pusten gikk mer og mer ustabilt utover kvelden. Hun ble mer og mer kald, og lille Beyoncee døde i natt 🙁 Klart dette er grusomt trist, men vi gjorde alt vi kunne for Beyoncee. Vi matet henne, stelte henne, varmet henne og viste henne masse kjærlighet! Beyoncee visste at hun kom til en verden der hun ble høyt elsket den lille tiden hun fikk sammen oss! Blondie så ikke ut som om hun savnet kattungen i det hele tatt, og i natt var hun på stuen sammen de andre kattene våre.
 
 
Kl.09.00 i dag dro vi til veterniæren vår på kontroll med Blondie, og vi hadde med oss lille Beyoncee. Veterinæren så at Beyoncee var deformert, for hun manglet leddene på begge forlabbene sine, og siden hun har delt livmor med et foster som var misdannet der buken var åpen, og tarmen han ut, hadde dette ført til forgiftning hos Beyoncee, og infeksjon. Vi kunne ikke gjort noe mere, og da Blondie la seg med ryggen til Beyoncee var dette et tegn på at hun skjønte hva som kom til å skje, og da Blondie forlot fødekassen hadde det allerde begynt å gå mot slutten for Beyoncee!
 
 
Dette er bare så trist!:( Det er grusomt, og et sjokk 🙁 I dag kan jeg med hånda på hjertet si at det er en blåmandag! Jeg prøvde å glede meg over et lite under som ble født, men underet kan IKKE erstatte Blondiepia vår!
 
 
Blondie startet med antibiotika i går morgerst, og hun har drukket og spist både i går kveld, og i dag tidlig, og dette er et meget godt tegn 🙂 Hun har til og med kjeftet på huspusen Svartfot og hun har vært i vinduskarmen og sett ut 🙂 Nå er jeg optimist med tanke på Blondie 🙂
 
 
Når slike ting hender, tenker man som oppdretter: “F… aldri mer!” En blir så satt ut når slike ting hender, og man får sjokk! Jeg vet at det er ikke noe vi kunne gjort annerledes. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis vi hadde ventet med å få Blondie til veterniæren! Det viktigste er at Blondie lever, og blir frisk! Tanken på å miste henne var uutholdelig!
 
 
R.i.P lille Beyoncee, og takk for de dagene vi var heldige å få beholde deg hos oss!