Hva vektlegger du i ordene “unnskyld” og “tilgi”? Jeg personlig mener at ordet “unnskyld” er et overfladisk ord som vi bruker f.eks. når vi ubevisst har skumplet bort i en medpassasjer på bussen, eller ubevisst skumplet bort en på gaten. Da sier vi nokså med den gang: “Åh unnskyld meg!”, før vi haster videre. Ordet “unnskyld” bruker vi også hvis vi tuller og tøyser med hverandre, og kanskje komme til å si eller gjøre noe som kanskje gikk litt over streken. Hvis en person går litt over streken (ikke noe alvorlig), og vedkommende sier “unnskyld”, regner vi med at vedkommende ikke sier eller gjør den samme feilen igjen.
Vi kan bruke ordet “unnskyld” hvis vi har glemt noe, eller hvis vi kommer noen minutter etter avtalt tid på besøk til noen.
Hva hvis noen av vennene våre tar én liten “hvit løgn”? De aller fleste av oss godtar “hvite løgner”, fordi vi mener at de blir brukt i nødløsning. Kanskje for å skåne en person, skåne omgivelsene eller rett og slett fordi vedkommende rett og slett ikke tørr å fortelle at han/hun har problem.
La meg ta et eksempel på hva jeg mener hva som er “hvit løgn”. Du og venninnen din avtaler at dere ønsker å dra på en pub på en fredagskveld. Venninnen din sier at hun har lyst til å være med, og dere avtaler tid og sted for når dere skal møtes.
Dagen kommer, og du forbereder deg på å treffe venninnen din. Venninnen din oppdager plutselig at hun ikke råd til å være med på puben. Dette tør hun ikke å fortelle deg, fordi hun synes det er ekkelt ovenfor deg at du skal vite at hun ikke har råd. Venninnen din og ringer deg og tar en liten “hvit løgn” om at hun får besøk. I ettertid oppdager du at dette ikke var tilfelle. Selvsagt blir du skuffet der og da for at hun ikke fortalte sannheten, og venninnen din ber deg om unnskyldning. Du tar i mot unnskyldningen, men du håper på at hun kan stole såpass på deg som venninne at hun ved en senere anledning kan fortelle deg at hun kanskje har dårlig økonomi.
Denne typen “hvit løgn” er jo ikke alvorlig, selv om det er løgn, for løgnen ble fortalt som en unnskyldning for å slippe å fortelle at man har dårlig råd. Unnskyldning for slike “hvite løgner” godtar vi, fordi vi alle kan sette oss inn i situasjonen.
Personlig for meg er ordet : “Tilgi” noe som er personlig og dypere forankret i oss mennesker. Vi kan tilgi en person eller en handling som utføres av vedkommende.
Hva forventer du når noen ber deg om tilgivelse? Jeg forventer at vedkommende skal mene det fult og helt, og ikke si “kan du tilgi meg” på samme måte som når man skumper bort i en fremmed på gaten.
Når noen ønsker å be oss om tilgivelse har han/hun gjort noe mer alvorlig, og som vi har blitt kjempeskuffet og såret for. Jeg har lett for å godta hvis noen ber meg om tilgivelse, men personen som ber meg om tilgivelse må virkelig mene at han/hun har gjort seg fortjent til å få fornyet tillit!
En slik hendelse har jeg heldigvis opplevd kun en gang. Det er nå 8 år siden dette skjedde.
To av mine nærmeste venninne (en venninne fra abyssinermiljøet) og min barndomsvenninne (som har katt fra mitt abyssineroppdrett) og jeg hadde kontakt med en person. Alle tre visste av vedkommende fra det samme miljøet.
Vi oppdaget at vedkommende var sjalu på oss, og det vistes kjempegodt. Etter en stund begynte vedkommende å sette oss opp i mot hverandre. Til meg kunne hun lyve om de to andre, og omvendt ovenfor de andre. Dessverre for vedkommende har vi 3 alltid hatt kjempegod kontakt med hverandre, og vi pratet sammen. Vi begynte å ane uro da hver og en av oss fikk servert løgner om en av de andre som vi ikke fikk til å stemme, og vi skjønte alle 3 at vi hadde vedkommende ville prøve å splitte oss. Situasjonen ble så ille at vi ønsket å bryte kontakten med vedkommende, men så var det den samvittigheten da. Vi 3 venninnene gikk flere runder før vi tok kontakt med vedkommende og sa fra at vi ikke ønsket mer kontakt. Selvsagt ble vedkommende sur. Vedkommende begynte da å baksnakke oss stygt til andre bekjente, men de trodde ikke på det vedkommende sa. Vi fikk høre hva vedkommende fortalte, og vi konfronterte vedkommende med det. Alle 3 var sint på vedkommende. Vedkommende lot oss være i 4-5 måneder.
Plutselig en dag mottok vi alle 3 hver vår blomsterbukett på døren med et kort hvor vedkommende skrev at han/hun var inderlig lei seg, og vedkommende lovet bot og bedring, og håpet at vi ville tilgi. Vedkommende forstod at vi hadde mistet tilliten til henne, og vedkommende var villig til å bygge den opp på nytt!
Mine to venninner og jeg pratet sammen. Jeg var nok den som var skeptisk til å gi vedkommende en ny sjanse, for muren av tillit var revet ned. Det vedkommende hadde sagt og gjort mot oss var kjempesårende! Etter mye frem og tilbake gikk jeg med på at vi skulle gi vedkommende en ny sjanse.
Vi sa klart og tydelig i fra til vedkommende at vedkommende fikk kún én eneste sjanse til fra oss, og at vedkommende selv måtte bevise at muren av tillit kunne bygges opp igjen. Vi ville ikke høre én Vedkommende lovte bot og bedring, og ble kjempeglad for tilgivelsen vi gav henne.
Det hele gikk fint i 8 måneder. Så merket vi vedkommende sin sykelige sjalusi var der igjen. Vedkommende begynte nok en gang med å sette oss opp mot hverandre i forsøk på å splitte oss! Målet for vedkommende var å ha oss for seg selv. Vedkommende begynte nok en gang å spre sårende løgner om hver og en av oss til våre felles venner, og løgner om hverandre til en og en av oss.
Våre felles venner som kjente/kjenner oss 3 fortalte oss nøyaktig hva vedkommende hadde sagt om hver av oss, og det var ikke småtteri. Vi ble sjokkerte, sinte og lei oss! Det var på grensen til å være direkte æreskrenkelse!
Det verste som vedkommende gjorde var å ringe mannen til min ene venninne å fortelle ham at hun var utro. Hvem gjør noe sånt da? Venninnen min ble kjempesint!
Til meg forfattet vedkommende et brev som visstnok skulle være skrevet av mine to venninner. I brevet stod det skrevet at de ikke ville ha kontakt med meg lengre. Vedkommende hadde signert med deres navn. Da jeg mottok brevet kontaktet jeg vennene mine, og viste dem brevet. De ble kjempesint på vedkommende, og de konfronterte vedkommende med det.
Etter dette bestemte vi oss alle tre for å bryte vennskapet med vedkommende, og det sa vi til vedkommende også. Vi fortalte vedkommende at muren av tillit til vedkommende var totalt brutt ned, og at vi aldri kom til å stole på vedkommende mer! Vedkommende tryglet og ba om å få en ny sjanse, men alle tre var vi 100% enige om at sjansene var forspilt for ny tillit fra oss!
Etter dette har vi ikke sett eller hørt noe fra vedkommende. Det eneste vi vet er at vedkommende har meldt seg helt ut fra alt. I følge folk innen miljøet som vi kjenner, var ikke første gangen noe slikt hadde hendt. Noe lignende hadde hendt noen få år før vi traff vedkommende. Vedkommende er ikke lengre i miljøet hvor vi ble kjent.
Spørsmålet er jo egentlig hvor ofte man skal tilgi en person hvis vedkommende sårer deg med vilje? Personlig har alltid sagt at jeg tilgir kun én gang. Da gir jeg vedkommende én sjanse til, for jeg tror på det gode i alle mennesker inntil det motsatte er bevist! Hvis da vedkommende sårer meg bevisst igjen, får han/hun ikke ny sjanse fra meg, for da har jeg mistet tilliten til vedkommende.
Tillit er det første bud når man velger å tilgi en person som har såret deg. Hvis da vedkommende sårer meg igjen med vilje, mener jeg at vedkommende misbruker ordet “å tilgi”. Da blir ordet “å tilgi” en tom frase som vedkommende lirer ut av seg.
Flere har sagt i ettertid at de ikke skjønner hvorfor vi tre valgte å tilgi vedkommende første gangen, fordi vi måtte jo forstå at vedkommende ikke var til å stole på. I ettertid har mine to venninner og jeg skjønt hva de mente når de sa det.
Løgn er noe som de aller, aller fleste mennesker avskyr, og løgn bryter ned en mur av tillit. Ingen vil noen gang stole på noen som lyver.
Personlig for meg har ordet “unnskyld” og “tilgi” to forskjellige meninger, og jeg vektlegger en dypere mening, noe ekte og ærlig bak ordet “tilgi”.
Det er synd at det finnes slike mennesker. Det er også trist med hvit løgn fordi jeg synes at uansett er det løgn. Sannhet, selv det sårer bør vi kanskje satse på. Når det gjelder tilgivelse, man kan jo tilgi, men trenger ikke å omgås den personen slik at hun ikke ødelegger mer. Jeg forstår dere. Ja, vi gjør vel feil noen ganger og det er viktig å spørre om tilgivelse og å tilgi. Jesus sa 70×7 tror jeg:)
Joy: Tusen takk for kjempefint innspill på innlegget mitt. Jeg er helt enig. Hvit løgn er løgn uansett. Hvis noen tar en hvit løgn, så tenker jeg at det er synd at de ikke tørr å være ærlige nok til å si hvordan det henger sammen, men heldigvis sårer ikke hvit løgn. Det er på en måte å bortforklare et problem på.
Nei man trenge rikke omgås personen når en person spør om tilgivelse, og det tror jeg skjer automatisk at man trekker seg unna den som sårer noen dypt. Nå i dag 8 år etter dette skjedde kan jeg tilgi den personen, men jeg kan ikke glemme hva personen gjorde.
Ønsker deg en kjempefin onsdag 🙂
Purr, purr og bloggklem fra Toril og kattene
Kjempebra innlegg vennen 🙂 Kunne ikke vært mer enig! Unnskyld er enkelt å slenge ut av seg…i tide og utide kanskje 🙂 Personlig er jeg av den oppfatning av at enkelte gjerninger er utilgivelige….og de som gjør slikt mot meg havner i søplekassa! Jeg har ikke tid til å kaste bort livet mitt på mennesker som ikke vil meg vel og som stjeler hele scenen av ren og skjær ondskap og egoisme. Man må som jeg har sagt før; være gartner i eget liv og luke vekk ugresset som stjeler lys og næring som bidrar til vekst 🙂
Ha en kjempefin dag videre snuppa 🙂 Stoor klem i kulda :)..<3
Diva Andrea recently posted..Det gjør noe med meg….
Diva Andrea: Tusen takk for kjempefint innspill på innlegget mitt! Ja unnskyld er som du sier enkelt å slenge ut av seg, og det blir mer brukt i dagligtalen.
Det eksempelet vedrørende den episoden som skjedde to venninner og meg for 8 år siden ble vi alle 3 kjempesåret over, og der og da for andre gang kunne vi ikke tilgi. Hadde personen spurt meg nå i dag, så hadde jeg sagt at jeg kan tilgi, men jeg kan ikke glemme.
Folk som sårer meg holder jeg meg langt unna, for de er ikke verdt mitt vennskap! Man har ansvar for å luke bort ugress i fra livene våre.
Noen gange føles det rett å si at man godtar at en person ber oss om tilgivelse, mens andre ganger ikke.
Ønsker deg en kjempefin onsdag vennen <3 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Du har skrevet et godt og gjennomtenkt innlegg. Unnskyld er et overfladisk ord du sier i forbifarten, men tilgi er som du skriver dypere mening.
Jeg ville nok ikke gjort som deg da personen du ble kjent med gikk bak ryggene deres og løy om dere, og jeg hadde ikke gikk personen ny sjanse. De hva jeg mener da.
Hvit løgn er løgn, men hvit løgn er det ikke vondt ment. Hvis noen jeg kjenner tar en hvit løgn til meg blir jeg skuffet, men jeg vil vite grunnen til hvorfor for å forstå personen bedre.
Jeg har opplevd noen få ganger at noen jeg kjenner blir sure som sitroner når de ikke får det som de vil. En nabo av oss var den typen. Hun var en energivampyr. Det gikk ikke en dag uten at hun kom og ringte på døra vår for å be oss inn til seg på kaffe. Om sommeren var det verst, for da var alle naboene ute når været var bra. De få gangene jeg ikke hadde tid til å komme over ble hun sur som en sitron, og hun kjeftet meg huden full for at jeg ikke ville komme over. Det var slitsomt, og da hendte det av og til at jeg tok en hvit løgn og sa jeg var opptatt med noe annet hjemme. Jeg tror alle mennesker av og til tyr til en hvit en, men det er jo løgn det også.
Du må ha en fin dag 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for kjempefint innspill på innlegget mitt! Jeg er helt enig. Ordet “unnskyld” slenger vi bare ut av oss, og det er en del av dagligtalen vår. Amerikanerne bruker også ordet “Sorry” i slike situasjoner, men “Can you forgive me?” er mer personlig og psykologisk forankret.
Hvit løgn er løgn uansett, men når en person tar en hvit løgn forteller det meg at personen ikke har ryggrad nok til å si hvordan ting henger sammen. Det blir brukt for å komme seg unna situasjoner som kanskje er litt ekle der og da.
Det eksempelet jeg trakk frem som skjedde for 8 år siden så var det riktig der og da å ikke godta at personen ba oss om tilgivelse for andre gang. I dag mange år etter ville jeg nok sagt at jeg hadde godtatt den, men at jeg ikke kan glemme det som skjedde. I tillegg ville jeg holdt meg langt unna personen.
Det er jo enkelt at vi kan holde oss unna slike personer som sårer oss dypt, for vi trenger ikke ha noe med personen å gjøre.
Ønsker deg en kjempefin onsdag 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Interessant tema du tar opp, og det fikk meg til å tenke over hvordan jeg bruker disse ordene.
Jeg tror jeg bruker unnskyld spontant på det som ikke er så farlig, men tilgi er mer av alvorlig karakter. Hvite løgner er løgner like fult. Jeg har også brukt hvit løgn for å komme meg unna ubehagelige situasjoner der og da som da jeg begynte å røyke. Mamma var ikke dum, og hun kjente røyklukta av jakka og fant tobakksrusk i jakkelomma. Jeg sa at jeg hadde passet på røykpakken for ei venninne. Det var hvit løgn, og mamma forstod det godt selv om hun ikke sa noe.
Hvis jeg hadde opplever at mennesker jeg kjenner bevisst sårer meg ville jeg nok ha problemer med å godta en lettvint unnskyldning. Den som sårer meg skal oppriktig mene at han fortjener å få min tilgivelse. Jeg kan gjerne tilgi, men jeg kan ikke glemme.
God kveld til deg 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth recently posted..Fotokonkurranse på Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefint innspill på innlegget mitt! Ordet “unnskyld” bruer vi jo i dagligtalen, og det blir brukt spontant på samme måte som når amerikanere sier: “I’m sorry”. Vi sier jo: “Unnskyld kan jeg få lov til å gå forbi”. Ordet “Tilgi” er det samme som “Can you forgive me”. Det er personlig og psykologisk forankret, og med en dypere mening!
Hvit løgn er og blir løgn samme hvordan vi snur og vender på det. Jeg har også tatt en hvit løgn. Hadde ei bekjent som hele tiden maste og maste om at jeg måtte komme på besøk hos henne og familien. Det var så dårlig stemning hjemme hos den familien, og det var krangling hele tiden. Stemningen gjorde til at jeg ikke ville besøke henne. Jeg kunne være på besøk en ettermiddag, og neste dag spurte hun igjen om jeg ville komme på besøk. Hun maste hver eneste dag! Til slutt ble jeg så lei at jeg sa at det ikke passet. Det var jo en hvit løgn det. Hvis jeg hadde sagt at jeg ikke ville komme på besøk hadde det såret henne mye mer, men kanskje ville hun ha forstått at jeg ble fysisk dårlig av å være hjemme hos den familien pga kranglingen.
Når jeg tenker tilbake på den episoden som skjedde mellom personen som såret oss dypt for 8 år siden, så var det rett for oss der og da å si at vi ikke ville tilgi. Hadde jeg truffet personen i dag, hadde jeg nok sagt at jeg ville tilgi, men ikke glemme, for så å holde meg langt unna personen.
Ønsker deg en kjempefin onsdag 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Veldig bra skrevet av deg dette her. Jeg husker med skrekk og gru vårt bekjentskap med denne utstilleren, og jeg håper jeg aldri mer kommer ut et slikt menneske igjen. Det var veldig turbulent når det det stod på, og jeg forstod at noe var galt, for det hun fortalte stemte ikke med dere to andre.
Da hun kom krypende på kne første gangen og ba sårt om tilgivelse, burde vi sagt det til henne at vi ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Vi hadde sluppet å bli såret ennå en gang slik vi alle 3 ble, men det er lett å være etterpåklok. Hvis noen spør meg i dag om jeg har tilgitt henne, så har jeg det. Jeg har tilgitt, men jeg kan ikke glemme det som hendte.
De få gangene jeg har blitt såret kan jeg tilgi den som sårer meg, men jeg kan ikke glemme det jeg har blitt utsatt for. Jeg trekker meg bort fa den som sårer meg dypt, og jeg forteller den som sårer meg at jeg ikke vil ha mer med ham/henne å gjøre.
Unnskyld er et lett ord å bruke, og jeg er enig med deg at vi slenger ordet ut uten mer tanke bak. Tilgi er et alvorlig ord, og jeg mener den som spør om du vil tilgi skal mene det med hele seg. Han/hun skal være sikker på det han/hun har gjort ikke skjer igjen.
Ha en fin ettermiddag søte deg Torilvennen;=)
Stor og varm klem fra Catzy
Catzy recently posted..Bruk tiden til på å være glad i de menneskene rundt deg som er galde i deg i stedet for å hate de menneskene du hater.
Catzy: Tusen takk for kjempefint innspill fra deg på innlegget mitt! Det var det så absolutt, men heldigvis var vi tre så samkjørte at vi pratet sammen når vi fikk høre den ene historien etter den andre som ble fortalt om en av oss!
Vi burde nok satt ned foten den første gangen personen kom og ba oss om tilgivelse, men vi visste jo ikke at vedkommende kom til å fortsette spillet sitt for å splitte oss. Hvis personen i dag 8 år etter hadde spurt om å få min tilgivelse, ville jeg sagt at jeg kan tilgi, men jeg kan ikke glemme det personen gjorde, for så å holde meg langt unna personen.
I slike situasjoner kan vi velge å holde oss unna slike personer, og det er jo det vi gjør når noen sårer oss så mye som personen gjorde mot oss.
Ønsker deg en kjempefin onsdag vennen <3 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Innlegget ditt fikk meg til å tenke over hva jeg egentlig mener om dette. Bra innlegg;))
Når noen har såret meg voldsomt en har jeg et håp om at personen skal forbedre seg. Og derfor godtar jeg hvis han ber meg oppriktig om å få min tilgivelse. Men fremdeles vil jeg ha problem med å ha tillit til den personen. Det ligger i langt frem i meg at jeg kanskje kommer til å bli såret igjen. Noen ganger kan det være på grensen til å være dumsnill å gi noen som har såret deg en ny sjanse. Jeg er nok litt dumsnill noen ganger. Og det har jeg opplevd en gang i mitt liv. Jeg godtok og tilga en person. Men han begynte å oppføre seg dårlig etter en liten stund.
Det er som jeg skulle sagt det selv. Unnskyld er ord du sier i forbifarten. Men å be om tilgivelse har du tråkke skikkelig i salaten. Og du er oppriktig lei dag. Når en ber meg om tilgivelse skal han mene det. Når han ikke mener det er vennskapet over for min del. Jeg orker ikke å ha noe med noen som sårer meg. Og en som ikke holder det han lover.
Ha en fin ettermiddag snuppa mi;))
Stooor klem fra Ofmariel
Ofmariel recently posted..Godt nytt år;))
Ofmariel: Tusen takk for kjempefint innspill på innlegget mitt vennen!
Det er nettopp det at man håper på at en person som har såret oss dypt kan forbedre sin oppførsel, og derfor valgte jeg den gangen for 8 år siden å godta når personen ba om tilgivelse. Lite ante jeg at personen etter noen uker begynte på igjen med det skitne spillet sitt! Hvis jeg hadde truffet personen i dag ville jeg sagt at jeg kan tilgi, men jeg kan ikke glemme, for så å holde meg langt bort fra personen!
Ordet “unnskyld” er et alt for lett ord å bruke som f.eks: “Unnskyld får jeg komme forbi”, eller som amerikanere sier: I’m sorry” hvis de ønsker å gå forbi oss. Ordet “Kan du tilgi meg” er personlig og dypt forankret på samme måte som når amerikanere sier: “Can you forgive me”.
Jeg orker heller ikke å noe å gjøre med en person som sårer meg alvorlig! På sikt kan jeg tilgi vedkommende, men å glemme handlingen til personen gjør jeg ikke!
Ønsker deg en kjempefin onsdag 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene