En av mine beste venninner her jeg bor er året eldre enn meg. Hun har to barn (en sønn på 11 år og en datter på snart 14 år). Min venninne bor i en kjempedårlig tre roms kommunal leilighet med to soverom, et lite kjøkken, stue og bad. Selv sover hun på stuen slik at barna skal få hvert sitt rom. Leiligheten er full av muggsopp, noe som har medført at sønnen har utviklet astma. Leiligheten hun bor i er kjempedyr i forhold til standaren. Kommunen er ikke villig til å utbedre forholdene, ennå fastlegen til min venninne og barna har uttalt at astmaen kommer pga muggsopp!
Hun har tidligere hatt et yrke som har ført til at nakken hennes er totalt utslitt. Etter grundig utredning har legene kommet fram til at hun har en nerve i nakken som ligger i klem, og hvis de operer denne kan hun risikere å bli lam i hånden. I perioder har hun så mye smerter fra nakken med utstråling ned mot hånden. Likevel var hun så tøff at i en alder av 38 år begynte hun å studere til et yrke som kreves mye jobbing. I dag jobber hun 50% innenfor det yrket som hun utdannet seg til, men kroppen hennes tilsier at hun ikke kan jobbe mer enn 50%. Hun stortrives i jobben sin, tross i store smerter at hun blir sengeliggende etterpå.
Summasumarium betyr dette at min venninne har kjempedårlig råd! Her er det ikke snakk om at barna får siste mote av klær flere ganger i året, men det er snakk om gjenbruk og arv fra barn til hennes venninner! Barna hennes har ikke en gang mobiltelefoner, fordi min venninne ikke har råd til å la dem ha det pga sin dårlige økonomi! I tillegg syr hun klærne til ungene sine selv.
Barna til min venninne er inneforstått med situasjonen, og de er kjempetrygge og glade barn med sunne interesser, og de er enere innenfor sine fritidsaktiviteter de holder på med!:) Begge to gjør det kjempebra på skolen. De er kjempehøffelige, og maken til høffeligere og takknemlige barn som venninnen min har har jeg aldri sett! De har kjempegode venner som er der på besøk, og som de besøker.
For en stund siden måtte min venninne oppsøke sosialkontoret, for å søke om sosialhjelp! Dette fikk hun blankt avslag på. Jeg fikk bakoversveis da jeg fikk lese brevet min venninne mottok fra sosialkontoret! I svarbrevet sa de at hun måtte spare det hun tjente i sin 50% stilling, hun måtte slutte å kjøpe klær til barna sine, hun kunne kutte ut å bruke penger på mat, og toppen av kransekaken var det forslag fra sosialkontoret at hvis økonomien var så dårlig kunne offentlige instanser bidra til f.eks fosterhjem for barna! Hun ble anbefalt å flytte på en billig hybel! Venninnen min ble så sint at hun gråt! I brevet hevdet sosialkontoret at venninnen min selv var skyld i sine fysiske plager selv, og hun måtte ta seg 100% jobb for å få bedre økonomi!
Venninnen min fikk med seg en kollega av seg fra jobben sin og fastlegen sin som ble med henne på sosialkontoret, og hjalp henne å anke saken! Kollegaen hennes og fastlegen banket i bordet! Hun fikk innvilget sosialstønad i påvente av at hun skal få 50% uføretrygd!
Jeg er rkjempeystet over at mennesker som virkelig trenger hjelp blir møtt på den måten! Sosialkontoret har plikt å hjelpe de som virkelig trenger det! Det sier seg selv med 8000,- kr i måneden etter fratrukket skatt har hun rett på sosialhjelp. Hennes utgifter er 4000,- kr i husleie, strøm, mat, og diverse. Det er en kjennsgjerning at barn i vekstperioden trenger mat! Hun ligger langt under normen for hva som kreves for å få sosialstønad siden hun har to barn!
De ansatte på sosialkontoret skulle hatt obligatorisk kurs i psykolog, og særlig det å behandle mennesker som sliter med dårlig helse! Skal en person som sliter med kroniske smerter i nakken (pga at nerver ligger i klem) være nøtt til å presse seg til å jobbe 100% stiling? Hva skjer da? Jo, han/hun vil gå på en smell når det gjelder smerter! Det er ingen som har bedet om å bli kronisk syke! Det å oppsøke sosialkontoret var min venninnes siste utvei! Her handler det ikke om å være ufin! Det vet jeg kjempegodt at hun ikke var! Såpass godt kjenner jeg min beste venninne at hun aldri er ufin mot en eneste person. Hun er heller for ettergivende og snill!
I et velferdssamfunn som Norge har vi plikt å hjelpe våre egne landsmenn som trenger det! Selvsagt er det mange som utnytter systemet for hva det er verd, men ikke i min venninnes tilfelle! Vi hører jo om innvandrere som får alt det de trenger, og skal ikke en nordmann få den samme hjelpen? Når det kommer til stykke virker det for meg at ikke Norge er en velferdsstat likevel når våre egne landsmenn blir møtt på den måten! Der vet vi at politkere og pengesterke mennesker har to bilder, hus, en hytte på fjellet og kanskje en hytte på sjøen! Er det velferdssamfunn! Jeg mener nei!
Nå må politikerne gjøre noe for å få likevekt i den skjeve fordelingen som finnes i vår “velferdsstat”! Er det meningen at mennesker med dårlig helse og lav inntekt skal være nøtt til å slite? Det å få innvilget uføretrygd uansett 50% eller 100% er ikke noe som er gjort over natten. Det skal prøves ut Arbeisprøving før graden av uføretrygd settes i gang!
Jeg lurer meg på om hva de som jobber på sosialkontoret hadde gjort hvis de var i samme situasjon?
Jeg er sjokkert, men ikke overrasket. Nå har jeg hørt så mye negativt om sosialkontoret over hvordan de behandler sine mennesker.
Bra det ordnet seg for venninnen din, og at hun er kommet inn i systemet slik at hun kan bli uføretrygdet noen prosenter!
Ha en fin lørdag.
Stor bloggklem fra Linn
Når jeg leser dette kjenner jeg at jeg får lyst å gi venninnen din en stor klem over den måten hun er blitt behandlet på! På sosialkontoret har de retningslinjer som de SKAL følge, og så lenge venninnen din kommer UNDER grensen for inntekt for å få sosialhjelp har sosialkontoret PLIKT å hjelpe! I tillegg SKAL sosialkontoret ta hensyn til at hun har barn. Da er det andre satser!
Her vi bor har sosialkontoret gjort mange stygge tabber mot klienter som sårt trenger hjelp! Det er ikke tilgivelig. Kanskje det er lett å unnskylde dem for at de er mennesker, men det er IKKE noen unnskyldning å behandle klienter på den måten de har gjort mot din venninne.
De SKAL ta hensyn til legeattester. Når venninnen din i tillegg sliter med en nerve i klem i nakken sier det seg selv at hun har vondt til tider, og hadde hun vært frisk hadde hun sikkert jobbet i 100% stilling vil jeg tro.
Jeg har ingenting til overs for sosialkontoret, og deres måte hjelpe mennesker. Når jeg leser om slike episoder håper jeg at jeg ALDRI kommer i en situasjon hvor jeg må ty til å få hjelp fra sosialkontoret!
Det var godt å lese at venninnen din fikk hjelp av en god kollega og fastlegen. Du skal være sterk for å hamle opp med byrokrater!
Jeg kan skrive under på at jeg har venner som selv er blitt dårlig behandlet av medarbeiderne på sosialkontoret. Hvordan er det mulig spør jeg? De ansatte på sosialkontoret burde hatt obligatorisk utdannelse innen psykologi og kundebehandling.
Det er for lett å skylde på at de har et stresset arbeid. Den unnskyldningen holder ikke mål.
En skal ikke akseptere slik behandling som din venninne fikk. Det finnes ikke en eneste unnskyldning for det.
Kommunen jeg bor i er ikke stor, og en skulle tro at sosialkontoret her hadde bedre service enn i store byer, men dessverre svaret et nei. Slik er det ikke.
Problemet ligger i forskjellsbehandlingen sosialkontoret gjør med vilje! Det er regelrett snakk om forskjellsbehandling. Jeg mener politikerne må inn å sette en felles ramme for de som skal ha sosialhjelp slik at ingen trenger å bli skadelidende!
Det forstår jeg meget godt at du er, og det er ikke første gangen sosialkontoret forskjellsbehandler sine klienter! Venninnen din hadde full rett til å bli sint når hun fikk det stygge brevet fra dem med avslaget. Jo, takk. Jeg vet at sosialkontoret ikke behandler sine klienter på en verdig måte, for jeg fikk erfare dem selv da jeg var nyutdannet, bodde på hybel og hadde søkt min første jobb. Jeg fikk beskjed om å begynne å arbeide. Det var jo nettopp det jeg ventet på. Jeg måtte heller flytte hjem til mamma og pappa hvis det var så vanskelig.
Det samme gjelder broren min. Firmaet han jobbet i gikk konkurs, og han så ingen annen utvei før han fikk arbeidsledighetspenger til å gå på sosialkontoret for å skaffe seg penger. Han bodde i en billig leilighet den gangen. Da han møtte opp for å snakke med en kunderådgiver fikk han klar beskjed om å flytte hjem til mamma og pappa. Det har ikke sosialkontoret lov til å si. Voksne mennesker som er over 18 år er voksne og selvstendige. Det står det i paragrafen i sosialloven.
Når jeg leser slike innlegg får jeg lyst å skrike høyt av sinne.
De som sliter med helsen skal da ikke tvinges til å jobbe mer enn kroppen greier. Det er uhørt i det hele tatt å foreslå noe slikt til et menneske som sliter med helsa. Hun er ikke årsaken i at en nerve ligger i klem. Den som mener det er umenneskelig!
Bra at hun fikk hjelp til slutt! Det skulle bare mangle!
Disse byråkratene som alltid skal gjøre forskjell på folk! De eier ikke ett fnugg av menneskekunnskap eller psykologi om hvordan det er å slite økonomisk! Bare av å lese innlegget ditt kjenner jeg at jeg blir så sint at jeg rister.
Stakkars venninnen din. Jeg hadde gått til pressen hvis jeg var henne. Hun kan da ikke noe for at hun sliter med helsen. Hvis en av saksbehandlerne på sosialkontoret hadde hatt smerter, hadde de nok sykemeldt seg på flekken! Å gjøre livet surt for andre det er de flinke til.
Det er helt uhørt å be en tobarnsmor flytte til en mindre leilighet. Jeg har lest sjokkartede uttalelser fra sosialkontoret tidligere, og det er ikke første gangen de ber noen om å flytte til en mindre leilighet.
Vi lever så visst ikke i et velferdssamfunn. De som er pengesterke er de som lever i dette velferdssamfunnet, men ikke de som sliter økonomisk, sliter med helsen, er ufør og arbeidsledige.
Jeg må si meg enig i at jeg synes det er godt å lese at det ordnet seg for venninnen din, selv om sikkert det var temmelig tøft for henne.
Bra tema du tok opp her.
Ha en fin kveld vennen:)
Stor klem fra Irenesola