Kjenner jeg blir nokså irritert og oppgitt når jeg de to siste dagene har lest flere oppdateringer på sosiale media som facebook og blogg hvor folk nærmest rakker ned på far til Ylva som har valgt å dele sin historie på sin egen facebookprofil!
Jeg skjønner kjempegodt at det er delte meninger om å dele slike private ting på sosiale medier som facebook og blogg, og jeg har stor forståelse for at mange har i mot dette!
Hvordan kan folk sitte å påstå at far til Ylva som valgte å dele sin historie på facebook har gjort dette for å få oppmerksomhet eller at han er oppmerksomhetssyk? De som kommer med slike påstander kjenner kanskje vedkommende en gang, og hva vet vel utenforstående (som ikke kjenner personen) om hva slags motiver vedkommende har for å dele sin historie på sin egen facebookside?
Personlig tviler jeg nokså sterkt på at far til Ylva hadde som mål å være oppmerksomhetssyk da han valgte å oppdatere om datterens sykdom på sin facebookside! Han var som alle foreldre ville ha vært opptatt av sin kjære datters vel og ve, og ønsket over alt på denne jord at datteren kunne bli frisk. Jeg tror han brukte sin facebookprofil for å oppdatere familie, slekt og venner om hvordan det gikk med datteren. I mine øyne ufarliggjorde han døden, og han opplevde døden som noe vakkert <3 Far til Ylva var/er engasjert i stiftelsen Sykehusbarn. Den opprettet far til Ylva og en annen far med et kreftsykt barn i 2011, og formålet er å bedre trivselstilbudet til alvorlig syke barn og unge som er innlagt på sykehus! Mange har villet sende Ylva og familien gaver, men foreldrene bedt om at folk heller støtter stiftelsen.
De fleste av oss har facebook, og vi bruker vår facebookside forskjellig. Noen velger å være forsiktige med hva de legger ut av opplysninger, mens andre igjen er åpne. Vi deler alt fra bilder, bryllup, skilsmisse, fødsel, barnedåp, når ungene begynner på skolen, konfirmasjon og når noen av våre nærmeste blir syke og dør. Foreldre oppdaterer familie, slekt og venner når ungene er syke, eller når vi er syke selv så oppdaterer vi våre facebookprofiler hvor vi skriver at vi er syke.
Det samme skjer også på mange av våre blogger. Facebook og blogg blir av mange brukt som en personlig dagbok, og hvis de som ønsker å bruke sin bloggene eller facebookprofilene sine som dagbøker er det kun deres eget valg. Ingen tvinger nettopp deg til å lese disse bloggene eller facebookprofilene!
Selv om mange kanskje reagerer på det, er det til syvende og sist de som gjør det sitt eget valg, og liker man det ikke er det så lett å gå videre til neste profil i stedet for å sitte å irritere og baktale de som gjør det!
Når far til Ylva valgte å dele sin historie om sykdommen til Ylva var det noe han selv valgte å gjøre, og dét på sin egen facebookprofil! I tillegg ønsket han jo å markedsføre stiftelsen Sykehusbarn som han har engasjert seg i, og vi vet jo at mange av oss selv reklamerer for sider og grupper vi er med i på facebook. Hvorfor skulle ikke faren til Ylva få lov til å gjøre det samme?
Slike historier som den far til Ylva har delt med oss griper de fleste av oss langt inn i sjelen, og vi synes synd på foreldrene som har syke barn. Ergo blir vi revet med. Vi ønsker å vise vår kjærlighet, omtanke, omsorg og støtte til disse foreldrene.
Jeg tror en av grunnene til at folk reagerer er fordi de er redde for følelsene sine som dukker opp når de ser slike profiler hvor en 6 – 7 åring kommer til å dø av kreft. De er kanskje redde for å møte følelsene sine i døren. Alle av oss har opplevd å miste noen som står oss nær, og kanskje noen har et traumatisk forhold til dette med døden, og av den grunn reagerer på at andre deler slike historier. Det skjønner jeg kjempegodt! Husk at nettopp dét er heller ingen grunn til å sitte å kritisere de som ønsker å dele disse historiene!
Uansett skal man huske på at når man kritiserer hva folk foretar seg på sin blogg eller på sin facebookprofil så er det ikke din facebookprofil, og du som leser velger selv om du vil lese det eller ikke.
Du har flere valgalternativer hvis du leser en blogg eller facebookprofil du ikke liker:
1) Gå ut fra facebookprofilen eller bloggen, og finn en annen facebookprofil eller blogg som du liker bedre.
2) Aksepter at folk er forskjellige fra deg selv.
3) Aksepter at folk ønsker å bruke bloggene eller facebookprofilene sine som personlig dagbok hvor de deler sine innerste tanker.
Tidligere i høst var det en ung blogger som la ut bilder av sin dødfødte datter på bloggen sin. Dette fikk hun dessverre masse pepper for hos mange bloggere. Mange syntes bildene var støtende, og det foregikk en heftig diskusjon rundt om hvor mange bloggere slaktet henne for å ha lagt ut bildene.
Jeg har selv lest bloggen til denne jenta, og leser man innleggene nøye kan man se at hun ønsket å dele sin historie fordi hun gikk lenge på overtid, og det kan være det som mest sannsynlig var årsaken til at babyen hennes døde i magen. Legene/jordmoren var påståelig om at det var en annen termin, men i følge bloggeren selv visste hun best når hun var gravid. Jeg synes det er kjempebra at hun deler sin historie, for leger/jordmødre har ikke alltid rett. Bloggeren er blitt beskyldt fra andre bloggere for å være oppmerksomhetssyk noe som hun selv har sagt ikke er tilfelle. Hun ønsket å dele sin historie for å hjelpe andre gravide!
Bildene av hennes dødfødte datter er sterke, men jeg har stor forståelse for at hun ønsker å dele dem. Hun måtte føde en baby som hun visste var dødfødt. Vanligvis skal jo en fødsel skal jo være en lykkedag for livet, men for henne og hennes kjæreste var det traumatisk og kjempetrist!
Alle førstegangsfødende foreldre tar bilder av sine nyfødte barn, og det valgte også denne bloggeren og hennes kjæreste å gjøre nettopp for å ha et minne av datteren sin. Bloggeren valgte å gjøre det som hjalp henne i sorgarbeidet over tapet av din kjære datter, og hun gjorde det som rett for seg selv!
Hva som er rett for en person å gjøre når man opplever å miste det kjæreste man eier, nemlig sitt elskede barn, trenger ikke være rett for deg! Jeg tror det er viktig å huske på at vi har hver vår måte å sørge på! Sorgen er ulik fra menneske til menneske! Noen mennesker ønsker å være åpne om livet og døden, mens andre ønsker ikke å dele dette med andre.
Mange mennesker sliter med forskjellige psykiske problemer og andre helsemessige problemer av ulik art, og noen velger bevisst å være åpne om det på facebookprofilene sine eller på sine blogger. Det er kanskje terapi for dem å skrive om sine psykiske lidelser eller hvis de har en annen sykdom. Da mener jeg at det siste de trenger er usaklig kritikk for at de ønsker å stå fram om dette. Jeg mener vi alle har godt av å lese historiene deres, og vi har alle noe å lære av å lese deres historier.
Selv har jeg flere som jeg kjenner som sliter med psykiske problemer, og et par av dem er veldig åpne på sine facebookprofiler om det de sliter med. Jeg har blitt kjempesjokkert ved et par tilfeller om hva folk kan få seg til å skrive på deres profiler når de selv velger å skrive om det de sliter med. Husker spesielt en kommentar på veggen til den ene jeg kjenner hvor det stod: “Hold dette for deg selv, for det er ingen som har interesse av å lese hva du sliter med”. Jeg ble kjempesint da jeg leste kommentaren, og vedkommende som skrev dette fikk også svar på tiltale! Det var til pass for vedkommende!
Hvorfor den unødvendige kritiseringen av hva de rundt oss foretar seg på sine egne facebooksider og blogger? Noe skyldes nok kanskje sjalusi. Det er mange som kanskje selv ikke tørr å være åpne på sine blogger eller facebooksider, og kanskje derfor sitter og kritiserer andre hva andre foretar seg.
Kan ikke folk slutte å bry seg med, og heller begynne å bry seg om? Så enkelt er det, men likevel så vanskelig, så vanskelig. Janteloven “Du skal ikke tro du er noe” er alt for mye utbredt på sosiale media, og det fører ikke noe godt med seg!
Så enig!! Det er da vitterlig ikke andres business hva man måtte skrive om og dele på sosiale medier…Blir helt kvalm av folk som påberoper seg retten til å rett og slett slenge dritt til de som velger å være åpne om sine prosesser i livet. Alt som er lykkelig betinget er greit; men så fort det handler om det verste som kan skje….da kommer bødlene frem. Stakkars mennesker; akkurat som de ikke har mer enn nok med sin sorg…de skal jaggu klandres i tillegg for at de deler opplevelsene, tankene og følelsene….Sjelerøskende og flott skrevet vennen:)
Diva Andrea recently posted..Leieboern du ikke vil ha!
Diva Andrea: Tusen takk for kjempefint innspill fra deg vennen! Det er nettopp det, for når folk velger å dele sine historier på facebook eller blogg så er det en sårbar livssituasjon de er i. Fasiten er jo så lett, men likevel så vanskelig. Man velger selv om man vil lese noe, og liker man det ikke er det bare å sette opp at man ikke vil ha oppdateringer om et emne på facebook, eller la være å lese bloggen som man mener går over streken.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Veldig godt skrevet – jeg syns det en del har skrevet rundt faren til Ylva har vært hets og trakassering. Jeg har vært inne og kommentert enkelte steder,men når mennesker drar nisselua ned foran sine tomme hjerner er det ikke lett å komme til med en annen mening. Hva folk skriver er opp til hver og en, det er lov å mene noe annet, men de skal vise respekt og ikke starte rene hylekoret av idioti. Det å legge ut bilder av sitt dødfødte barn er helt ok også mener jeg – da det er et barn, det er et barn som var elsket og ønsket og det fikk ikke leve. Det kan være godt å dele det som ikke bare er solskinn også. Liker ikke mennesker det får de lese noe annet og la være å gå inn på siden. Ikke alt kan være søte barn i bursdagsselskaper, ballonger og ny kjole her i verden, ikke alle kan skrive blogger for å hetse andre eller leke moteguruer – noen skriver blogg fordi de ønsker å dele livet med andre mennesker – hver og en må få lov å velge hvor grensen går.
Hva er det neste? Nekte dagsrevyen å vise bilder av døde mennesker eller nekte animal planet å vise dyr som jakter.. hmm.. nei..
Et vanskelig tema som egentlig er lett.. man har loven å forholde seg til og resten får være opp til hver enkelt – vil du lese eller ikke.. ditt valg. 🙂
Klem fra her til der:)
Anne Marie Dahl recently posted..Mandag, juletre, planer og tanker…
Anne Marie Dahl: Tusen takk for kjempefint innspill og kommentar fra deg! Jeg er helt enig. At far til Ylva valgte å bruke sin facebookprofil for å dele med familie, slekt og venner er hans egen sak. Valget på facebook er så lett. Liker man ikke oppdateringene man får er det bare å krysse av for at man ikke ønsker nettopp disse oppdateringene. Hvor mange ganger har ikke jeg fått kritikk for at jeg legger ut alt for mange kattebilder? Ikke bare en gang, men mange ganger. Jeg svarer det samme hver gang at hvis de ikke ønsker mine oppdateringer om kattene er det bare å sette opp at man ikke ønsker slike oppdateringer fra meg.
Det må være opp til hver enkelt foreldre hva de velger å gjøre i en slik sårbar livssituasjon som å miste et barn de elsker over alt på denne jord <3 Jeg vil finne på å si at det de gjør er feil. Gidder ikke diskutere med de som ikke er villige til å høre på andres meninger!
Du skriver at kritikken mor far til Ylva har vært tendens til hetsing, og det er jeg helt enig i!
Respekt for hva andre mennesker er et viktig ord når man er på sosiale medier.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Bra skrevet snuppa;))
Hva i huleste heiteste er det med folk på internett da? Folk må jo få lov til å bruke facebooken sin som de selv ønsker. Ja det er så lett som du sier å gå ut fra den profilen som du ikke liker. Men vanskelig. Jeg har også fulgt med Ylva på facebooken til Magne Helander. Og historien har grepet meg. Det er urettferdig at små unger dør av kreft, ulykker og andre ting. Jeg synes Magne Helander har formidlet sykdomsperioden til Ylva på en vakker måte. Og jeg er enig med deg at det er stygt gjort å gå til angrep på ham for å stå fram på facebooken sin. Det er hans facebook, og han gjør hva han vil.
Jeg har også lest bloggen til hun jenta som la ut bilder av sin dødfdte datter. Hun advarte på at det var sterke bilder. Og hvis folk føler seg støtt på grunn av det får de ta det på egen kappe. Hun advarte på forhånd. Da trenger de
heller ikke sitte og kritisere. Det var tydelig hvilket mål hun hadde med innlegget sitt.
Jeg tror ikke at de som deler disse historien er ute etter oppmerksomhet som mange sier. De begynner å dele historiene sine for familie og venner for å holde dem oppdatert. Familie og venner deler videre. Og så sprer historiene seg fort. Jeg irriterer meg grønn over de som alltid skal kritisere andre på internett. Hvis de ikke har
andre ting å ta seg til så har de store problemer.
Ha en fin lørdags kveld snuppa;))
Stooor klem fra Ofmariel
Ofmariel recently posted..Endelig vår og bloggoppdatering;))
Ofmariel: Tusen takk for kjempefint innspill i diskusjonen min vennen! Det mener jeg også, men jeg har stor forståelse for de som som reagerer på dette. De trenger heller ikke sitte å lese slike oppdateringer på f.eks. facebook. Et alternativ er å skru av varslingsknappen for slike oppdateringer. Hvor mange ganger får ikke jeg inn oppdateringer på facebook som jeg ikke har interesse av å lese? Jeg sitter da vel ikke og kritiserer de som legger ut oppdateringer som jeg ikke har interesse av! Selv har jeg fått kritikk fra noen få om at de ikke er interessert i å se kattebildene mine som jeg legger ut på facebook. De har ærlig sagt at de har valgt å ikke motta slike oppdateringer. Det blir deres valg. Valget på facebook for det vi ønsker å se, eller ikke ønsker å se er lett.
Samme med en blogg. Ingen tvinger deg til å lese en blogg man ikke liker. Det er bare å gå videre til neste blogg.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Jeg er litt delt i dette når det kommer til barn. Jeg hadde ikke likt at bildet av meg på dødsleiet hadde blitt publisert på facebook. Er det ok, fordi barnet ikke kommer til å vokse opp å se dette? Skulle jeg gjort noe lignende skulle profilen i det mindte vært lukket for andre enn venner/familie. Jeg blokkerte etterhvert dette fra min facebook av den grunnen (det dukket jo opp fordi venner likte og kommenterte). Det kan man faktisk gjøre om man ikke liker noe. Fjerne det. Man behøver ikke sitte å lese, for så å legge ut om hvor forferdelig det er.
Situasjonen er så sår, at jeg synes man skal trå forsiktig, enten man mener det ene eller det andre.
Carina Josefine recently posted..En skikkelig fin helg
Carina Josefine: Tusen takk for kjempefint innspill fra deg også i diskusjonen! Jeg har også blokkert oppdateringer på facebook som jeg ikke ønsker å se, men jeg sitter ikke og kritiserer dem som velger å poste slike oppdateringer som jeg ikke er interessert i. Valget på facebook om man ikke liker noe er kjempelett, for man trenger ikke sitte å lese det for så å skrive at det er forferdelig det de gjør!
Du har helt rett når du sier at situasjonen er sår, og slike mennesker er i en sårbar livssituasjon. Da bør man trå forsiktig. Jeg tror at gjensidig respekt for hverandre er et viktig begrep som mange glemmer.
Jeg har fått tilbakemelding fra noen få som over hodet ikke er interessert i å se oppdateringer med bilder om kattene. Da har jeg gitt dem beskjed om å blokkere disse oppdateringene fra meg, for jeg har jo gjort akkurat det samme jeg også med folk.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene
Det er bare litt ukoselig når bilder av mennesker på dødsleiet dukker opp på sidene våre, uten at man har bedt om det. Noen er jo mer følsomme enn andre. Jeg vil ikke se, men det er heller ikke noe stort probem. Jeg vet dog om folk som disse bildene trigger minner og svært vonde følelser hos. De yngste på facebook er jo bare 13 år. Man kan jo ikke blokkere noe man ikke vet om. Så den første gangen det dukker opp, er man uskydlig motvillig tilskuer. Mtp hvor ange som har kommentert og delt disse bildene, er det MANGE slike tilskuere, som ikke ønsket å se.
Carina Josefine recently posted..En skikkelig fin helg
Carina Josefine: Det er nettopp det. Noen er mer følsomme enn andre, og det må man bare respektere. Jeg gjør meg ikke noe av at de som legger ut slike bilder, for jeg tenker at det er deres måte å bearbeide sorgen på, men for mange blir det for mye, og de ønsker å beskytte seg selv. Det har de full rett til å gjøre. Flere av mine facebookvenner har opplevd å miste noen de er glade i pga tragisk ulykke og sykdom. De har sagt at de reagerer på slike bilder, og det har jeg stor forståelse for.
Jeg har et 3 – 4 facebookvenner som har blokkert oppdatering fra meg, fordi de ikke er interessert i kattebilder. Kjenner også flere som også har blokkert for å få opp bilder av hardt skadde dyr. De velger å beskytte seg selv. Jeg kjenner jeg blir kvalm når jeg ser bilder av hardt skadde dyr på facebook, for jeg har kjempevondt av det stakkers dyret som lider pga menneskers ugjerning(er). Grunnen til at bildene kommer opp er jo fordi mine venner har kommentert på bildene.
Ønsker deg en kjempefin lørdag, og fortsatt en riktig god og fin helg 🙂
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Æg e også litt delt i det spørsmålet men alikevel meine æg at folk må få gjør ka dæm vil førr æg akseptere og forstår begge partan i den saken. Sjøl trur æg at æg aldri ville ha lagt ut bilde av nån som har stått mæg nær på dødsleie og æg trur heller ikke at æg ville ha lagt ut bilda hvis det va mine unga men det e mæg og mine holdninga.
Det va mang av mine vænna på facebook som fulgt med faren til ho Ylva og hver gang dæm trykka liker på statusen hans kom det opp til mæg. Æg klikka sånn at æg fjerna og blokkert oppdateringan. Så enkelt e det. Æg lika ikkje at folk stille sæg som dommer over ka andre menneska gjør på si eiga facebookside. Læs du ein blogg og at du reagere på bilda som e lagt ut der e det bærre å forlate bloggen.
Du får ha ein fin dag 😉
Siri Elise: Tusen takk for et kjempefint innspill i diskusjonen! Det er mange som delt i dette spørsmålet, og det skal man akseptere at folk er!
Jeg har jo selv blokkert oppdateringer fra facebookvenner, og det er en kjempefin mulighet som man kan gjøre hvis man ikke har interesse av noe. Det er jo så lett, men likevel så vanskelig for folk å skjønne at det går an å gjøre det slik. Livssituasjonen for f.eks. familien til Ylva er så sår, og det hele handler om at man skal respektere at far til Ylva valgte å dele dette på sin facebookprofil. Det var hans valg! Ingen tvinger noen til å lese oppdateringer på facebook eller blogg. Som Carina Josefine så fint sa det. Man trenger ikke sitte å lese, for så etterpå skrive hvor forferdelig det var.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr fra Toril og kattene