Når jeg tar meg noen timer fri fra øving, lesing og jobbforberedelser, leser jeg en del blogger, og det er så mange flinke bloggere her inne som skriver kjempebra 🙂 Noen forteller åpent og ærlig f.eks hvordan det er å bli mobbet, og andre igjen forteller om sine psykiske lidelser.
For disse bloggerne er det ikke lett å stå fram å være åpen på et forum som en blogg, og for en de bloggerne som velger å fortelle om livet sitt koster det sikkert mange tårer, og vonde minner vil kanskje komme tilbake for en stund.
Ved å være så åpen og ærlig i sin egen blogg medfører at man bretter ut livene sine offentlig for mennekser man ikke kjenner en gang! Selv synes jeg det er modig og tøft gjort av de som skriver sine egne innerste tanker og følelser i sine blogger. Kanskje kjenner er det å skrive en blogg en terapi for dem? Dette er noe vi andre bloggere MÅ tenke over når vi leser slike blogger! Ville vi greid å være så åpen og ærlig i våre blogger?
Senest nå i dag har jeg lest 2 blogger som er såret og skuffet over at andre bloggere/lesere ikke tåler at de skriver om sine innerste følelser! De har fått stygge kommentarer i bloggene sine fra lesere som rett og slett har rakket ned på innleggene deres, og nærmest ber dem dra til en varmere plass med sine innlegg. Er det nødvendig?
Den ene bloggeren fikk slike kommentarer i sin blogg fra en leser: “Sutrekopp, leseren rakket ned på rettskrivingen til bloggeren, bloggeren fikk høre at han/hun jobbet for en vernet bedrift og at hun/han hadde lav IQ”!
Er dette virkelig nødvendig? Er vi alle sammen perfekte? Svaret er: NEI! Ikke nok med det, leseren rapporterte i tillegg blogginnlegget til denne bloggeren til moderator, ennå det IKKE var noe brudd på etiske retningslinjer i blogginnlegget hennes! Hun fortalte åpent og ærlig om hvordan hun hadde blitt mobbet i barndommen! På sitt blogginnlegg fikk denne bloggeren nesten 100 stjerner!
Er det virkelig så enkelt at dersom en leser ikke liker et innlegg vi har skrevet, så er det bare å rapportere innlegget? ti Jeg velger å tro at moderator her inne selv kan se hva som har foregått, og moderator skulle ta fatt i dette til uken!
Er det slik lesere ikke tåler at bloggere er åpne i sine blogger der de forteller om sine innerste tanker, følelser, forteller sine opplevelser fra barndommen, og kanskje forteller om sin psykiske lidelse?
Alle sammen her inne har forskjellige formål med bloggene våre, og bloggene våre er forskjellige akkurat på samme måte som vi mennesker er. Noen bloggere velger å være 100% ærlige i sine blogger, noen bloggere ønsker å fortelle andre om sine psykiske problemer, andre bloggere kanskje er samfunnsrettet, og andre blogger ønsker å ha en blogg om seg selv, familie og interesser. Det står vel ikke i noen retningslinjer om hva vi får lov til å blogge om eller ikke, bare vi holder oss til etiske retningslinjer for god nettoppførsel? Jeg trodde det var det viktigste jeg!
Personlig vil jeg si at jeg blir lei meg, og synes synd på bloggeren når jeg leser at bloggere ønsker å slutte å blogge nettopp på grunn av at enkelte blogglesere ikke takler det å lese en blogg hvor han/hun er åpen om livet sitt! Dette er så unødvendig!
Hadde du greid å åpne deg slik? Jeg hadde ikke greid det!
Jeg er sjokkert og rystet, og glad fordi jeg ikke har blogg! De gangene jeg har lest en blogg der bloggeier åpner seg selv fullt og helt synes jeg bloggeren er veldig tøff som tørr å gjøre dette. Mange bloggere blogger fordi det er en terapform for dem, og da skal i det minste blogglesere vise respekt for den det gjelder. Det finnes mange empatiløse mennesker, og på bloggsamfunn har vi sett masse beviser på det.