http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html
 
 
Dette innlegget på TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn på meg i går, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk også på turn i mange år sammen.
 
 
Dette er en for lettvint løsning å gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting på kroppen er det vanskelig å helt forstå hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for så å forstå det.
 
 
Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for å bearbeide traumer de innvolverte parter måtte ha, og de får god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om å få hjelp fra psykiatriker!
 
 
Hva er forskjellen? Er det ikke traume å se sønnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd på sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for å forhindre det Siri går igjennom nå! Hadde Siri fått psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vært annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vært løsningen på problemer! Piller har som funksjon å ta symptomer der og da!
 
 
Tenk for et helvete mamma Siri her har vært igjennom! Dette er sår som aldri leges, for hun har mistet det kjæreste hun eide og hadde, nemlig sønnen sin! Er det å være vitne til å se en av sine nærmeste blir drept mindre traumatisk enn å være med i en ulykke? Jeg mener at både en ulykke og et drap er likestilt som traumer!
 
 
I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: “Bli pillefri, så skal vi hjelpe deg”. Hun har ikke bedt om å bli pillemisbruker, men det var den enkleste løsningen for helevesenet der og da! 7 – 8 måneder i kø for å få psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig.
 
 
Hun er nå en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til å komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjør noe med livet sitt for å få livet til å gå videre.
 
 
Vi lever i et rikt land, og skal dette være nødvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber på private sykehus får statlig støtte, og da blir beløpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hørt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi får statlig støtte på en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgår nå, og har gjennomgått, enn f.eks å forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vært flere private klinikker som hadde fått statsstøtte slik at Siri kunne få den hjelpen hun har krav på for å komme videre i livet sitt?
 
 
Det er så kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nødvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om å bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst på hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!