Jeg har lengte tenkt på å skrive dette blogginnlegget, men det har lagt lagret som kladd. Er litt redd for at det jeg nå vil skrive om kun er en klisje med ett pjattinnlegg som ikke har noe mening.
 
 
Det jeg har lyst til å skrive om er min takknemlighet 😍 Jeg er takknemlig for så mye i livet mitt, og jeg har så mye å være takknemlig for.
 
 
Er takknemlig for min kjære mann som står ved min side i tykt og tynt. Bedre ektefelle finnes ikke på denne jord😍 Jeg er også takknemlig for familie og slekt som jeg setter kjempestor pris på. På samme måte som han er der for meg vil jeg være der for ham ❤❤❤
 
 
Familien min er der alltid for meg, og de har alltid støttet meg og mine valg ❤❤❤
 
 
Likeså vennene mine er jeg evig takknemlig for. Jeg har flere supergode venner. Noen har jeg kjent siden vi var barn, noen har kommet inn i livet mitt som tenåring og andre som voksen. Jeg er så takknemlig for at jeg har slike venner, og er superherlig 😍 Vi er der for hverandre, vi respekterer hverandres meninger og vi respekterer hverandre for våre ulikheter ❤❤❤
 
 
Vil også nevne min evige takknemlighet for kattene mine som mannen min og jeg elsker kjempehøyt 😍 Kattene merker om matmor har en dårlig dag, og da kommer de krypende opp i fanget mitt for å gi av sin kjærlighet ❤❤💙
 
 
Noe av min største takknemlighet jeg har er at jeg er takknemlig for at jeg fikk livet mitt tilbake i gave etter operasjonen av blodproppene i lungene.
 
 
Jeg er så takknemlig og glad for at blodproppene ble oppdaget i 2019 da jeg ble lagt inn på St. Olavs Hospital.
 
 
Normalt sett når man får lungeemboli får man blodfortynnende medisin som man må gå på, og det er det. Det var det de trodde kom til å skje hos meg.
 
 
Av og til kan blodproppene bli kroniske, og det ble de til meg. Da vil det skapes høyt trykk i lungekretsløpet, og det igjen kan føre til hjertesvikt.
 
 
Jeg ble fulgt opp med halvårig ultralyd av hjertet, og det var mars 2021 at de hjertelegen på St. Olavs hospital kunne fastslå at jeg hadde høyt trykk i lungekretsløpet p.g.a blodproppene. Ble umiddelbart ført over til Rikshospitalet for videre utredning siden det er der de har ekspertene. I mellomtiden fikk jeg medisin som skal hjelpe til å holde trykket i lungekretsløpet nede.
 
 
Det har vært noen år med frykt og redsel. Redsel og frykt for å ha en skummel livstruende sykdom!
 
 
Etter at jeg ble søkt inn til Rikshospitalet for utredning, hørte jeg ikke noe. Jeg gruet meg forferdelig for å ringe og høre. Var kvalm bare på tanken av å ringe til Rikshospitalet for å pure.
 
 
I november 2021 tok jeg mot til meg å ringe. Da viste det seg at noe galt hadde skjedd, og St. Olav måtte sende ny henvisning til Rikshospitalet. Da gikk det ikke mange ukene før en hjertelge ringte og beklaget. Jeg kunne ha kommet inn på dagen, men ville vente mars 2022.
 
 
Dagene før jeg skulle reise ned på Rikshospitalet til utredning var forferdelige. Jeg gruet meg voldsomt, og jeg kjente på en voldsomt frykt og redsel for noe ukjent.
 
 
Jeg var på Rikshospitalet 2 dager. Da var jeg igjennom høyresidig hjertekateterisering, venstresidig hjertekateterisering, EKG og ultralyd. Både den høyresidige hjertekateteriseringen, venstresidige hjertekateteriseringen var helt smertefrie. Undersøkelsene bekreftet funnet hjertelegen på St. Olavs hadde funnet.
 
 
Etter de to dagene på utredningen på Rikshospitalet fikk jeg dra hjem. Jeg fikk høre at hjertelegene hver fredag hadde møte hvor de bestemte videre behandling til pasientene. Det var over en uke til jeg skulle få vite videre behandling for meg. Det var slett ikke sikkert de kunne gjøre noe. Den uka var helt grusom for meg. Hele den uken var preget av frykt og redsel.
 
 
Så kom telefonen jeg hadde ventet på, og det var hjertelegen fra Rikshospitalet. Han fortalte at hjertelegen hadde hatt møte med kirurgene på avdelingen, og de ville tilby meg operasjon. Jeg fylte kriteriene til en slik lungeoperasjon, og han sa jeg var ung enda.
 
 
Først ble jeg livende redd men også lettelse fordi de kunne gi meg behandling. Hjertelegen sa at det ble ikke noe før etter sommerferien.
 
 
Det var lange måneder å vente før innkallingsbrevet kom, og lange måneder med masse tanker, frykt og redsel for noe ukjent.
 
 
Nå vil noen si: “Ja, men du har jo vært igjennom mange operasjoner i hender og føtter så da vet jeg hva en operasjon går ut på”. Nei, en stor lungeoperasjon vet de færreste av oss hva innebærer. Når det gjelder operasjon i hjertet og lunger så er det så ufattelig stort siden hjerte- og lungesykdommer handler om liv og død.
 
 
Det ble ikke bedre da innkallingsbrevet kom, for det var da det gikk opp for meg at jeg skulle igjennom en stor operasjon! Jeg hadde noen forferdelige uker med frykt, redsel og tårer. Jo, nærmere operasjonsdatoen kom, jo mer frykt og redsel ble det.
 
 
Mannen min ønsket å bli med meg ned til Oslo, og det er jeg så uendelig takknemlig for ❤❤❤ Den togturen ned til Oslo og den natten på pasienthotellet var grusomt. Jeg sov vel 1-2 timer den natten.
 
 
Mandag 07.11.2022 skulle jeg møte opp kl.09.00 på avdelingen hvor jeg skulle være. Det ble en dag med mye redsel. Jeg var igjennom EKG, røntgen av lungene, innkomstsamtale med lege, informasjonsmøte ved sykepleier og fysioterapeut, samtale med kirurgen som skulle operere meg og anestesilegen som skulle passe på meg.
 
 
Det var etter samtalen med kirurgen og anestesilegen at jeg ble mye roligere inni meg. Selvsagt gruet jeg meg, men legene sa klart og tydelig i fra at operasjonen kom til å gå bra. Kirurgen fortalte at han hadde operert folk med blodpropper i lungene som hadde sittet med oksygen i flere år. De ble helt frisk etterpå. Som legene sa var jeg i god form siden jeg hadde trent og gått turer.
 
 
Natt til 08.11.2022 sov jeg ikke mange timene, for selv om jeg ble beroliget av hjertekirurgen og anestesilegen skulle jeg igjennom en stor operasjon. Jeg var nr.2 på operasjonsprogrammet den tirsdagen, og det ble noen lange timer å vente ja.
 
 
Da sykepleieren kom inn på rommet og sa det var min tur kom det noen redselstårer. Jeg ble kjørt bort til operasjonssalen, og husker anestesilegen og operasjonssykepleierne tok i mot meg. Jeg spurte om anestesilegen kunne garantere at operasjonen kom til å gå bra, og han kunne med sikkerhet bekrefte det. La meg over på operasjonsbenken, fikk en maske over munn og nese og mer husker ikke jeg før jeg kom til meg selv 09.11.2022 på overvåkningsrommet hvor jeg var.
 
 
Sykepleieren kunne fortelle at jeg hadde vært våken flere ganger, og jeg hadde hatt fysioterapibehandling. Dette husker jeg ikke noe av. Jeg husker jeg var superlettet for at operasjonen gikk bra, og det sa jeg høyt til dem 😊
 
 
Noe som er helt vanlig etter en lungeoperasjon er at det danner seg hematom/blødninger. Dette var noe de alltid har kontroll på når det skjedde, og var helt vanlig. Det gjorde det til meg, og 12.11.2022 måtte jeg reopereres hvor de fjernet hematomet. Heldigvis rakk jeg ikke å grue meg siden dette gikk så fort.
 
 
Etter reoperasjonen gikk det fremover med opptreningen. Jeg ble flyttet tilbake til sengeposten, og etter noen dager ble jeg sendt til St. Olavs Hospital hvor jeg ble 3 dager før jeg fikk komme hjem. Det var supergodt å komme hjem 😍
 
 

Bildet tatt 16.11.2022. Meg selv på sykehusrommet på Rikshospitalet en uke etter jeg gjennomgikk lungeoperasjonen.

 
 
Det er nå etter at jeg fikk positivt resultat på halvtårskontrollen etter lungeoperasjonen at jeg er evig supertakknemlig for at jeg faktisk har fått livet mitt i gave 😍 Akkurat det er ufattelig stort for meg 😍
 
 
De oppdaget proppene på lungene i god tid, og jeg fikk behandling i rett tid! Det er faktisk å få livet i gave på nytt 😍 Jeg skal ta godt vare på denne muligheten. Føler meg superheldig 😍
 
 
Det er når man gjennomgår noe slikt med helsen at man blir takknemlig for det man har. Vi mennesker tar man ting for gitt, og det vet jeg selv at jeg har gjort.
 
 
Er det noe jeg har lært av dette, så er det enda mer å sette pris på de små tingene i livet 😍 Ikke minst så setter jeg pris på hver eneste dag, og tar godt vare på livet mitt som jeg fikk i gave 😍
 
 
Jeg er så takknemlig at etter halvtårskontrollen på Rikshospitalet var ferdig 24.05.23 gikk jeg opp på avdelingen hvor jeg lå i november. Følte for å gi dem en konfekteske og et kort hvor jeg takket for hjelpen mens jeg lå på avdelingen. Det satte de kjempestor pris på, og sykepleierne ble så glade å se meg igjen 😊
 
 

Utsikten fra rommet jeg hadde på Rikshospitalet. Bildet ble tatt 221122