Godpusegutten (N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂
Hammurabi slapper av på laptoppen min 🙂
På denne videoen ser dere hvordan en ekte støvsugermafiabossabyssiner er 🙂 Hammurabi er ikke redd for støvsugeren i det hele tatt, og det er plent umulig å støvsuge i nærheten av ham.
Jeg så denne på faceboook tidligere i dag, og jeg holdt på å få latterkrampe. Må bare dele dette bildet 🙂
Bildet er lånt fra følgende facebookside: https://www.facebook.com/dangfart/?hc_ref=ARReZq3dlVgr4x1TvVOpjyfhyQlNxr1QTcd_wtvee6PSJ__zMWIACgKg7oCbHPC2BPA&fref=nf
Ny uke, og ikke minst nye muligheter. Det er siste uke på de forskjellige aktivitetene vi er med på før sommeren. Tirsdag 19.06.2018 sommeravslutning i koret hvor mannen min og jeg synger, onsdag 20.06.2018 er det et styremøte på skype jeg skal ha og lørdag 23.06.2018 har vi i katteklubben planleggingsmøte for å få alt klart til katteutstillingen vi skal arrangere 07.07 – 08.07.2018 🙂 Denne uken må jeg ringe for å purre på svar på annonseforespørslene jeg sendte på mail for noen uker siden. Jeg er PR-ansvarlig i katteklubben. Det er en jobb jeg stortrives med 🙂
Til en utstilling lager alle klubber en utstillingskatalog. I utstillingskatalogen står alle kattene etter rase, kategori og nummer de har på utstillingen. Så har vi også noen annonsører som går inn og sponser oss med enten en helsides annonse eller er halvsides annonse. Vi som er oppdrettere kan også velge om vi ønsker å ha en annonse i utstillingskatalogen. Publikum som kommer og ser på får kjøpt katalogen ved inngangen. Da kan de gå rundt å se på kattene.
Jeg gleder meg til utstillinga, for nå synes jeg det er alt for lenge siden 🙂 Av kattene mine skal jeg ha med Nadina som avlshunnkatt, Dixie, Hera og Hammurabi 🙂
Som dere vet fikk jeg totaltforbud mot trening pga kraftig betennelse under hælen. Jeg holdt på å gå på veggen når jeg ikke fikk trent, men jeg måtte pent høre på fysioterapeuten. Den perioden jeg ikke fikk trent fikk jeg trykkbølgebehandling for å prøve og roe ned betennelsen. Det hjalp ikke. Har vært til røntgen, og skal til ortoped i september. Mest sannsynlig går det mot en liten operasjon for å fjerne betennelsen. Det er hælsporebetennelse jeg har.
Siden jeg har medfødt for korte achillesscener vil scenen under hælen stå i spenn, og det vil føre til at det blir betennelse der ved jevne mellomrom. Operasjonen er enkel og lett. To uker på krykker før man kan gå på foten. Slik er reumatismen min, og det er jeg inneforstått med.
I treningspausen jeg måtte ta testet fysioterapeuten meg hva hælen tålte av belastning. Først prøvde jeg ergometersykkel. Det var bare å glemme, for hælen ble ildrød etter 10 minutter, og jeg fikk kjempevondt. Grunnen til det er den stramme achillesscenen. Så testet fysioterapeuten meg på tredemølle, for hun ville se på ganglaget mitt. Ganglaget mitt var fint å se på helt opp til hastighet 4,0 km/t. Når jeg kom over 4,0 km/t fikk jeg totalt feil gange som førte til feilbelastning på foten, og betennelse. Fikk beskjed at jeg skal ha tredemølla på 4,0 km/t. På dårlige dager hvor foten er mer betent skal jeg ha tredemølla på 3,8 – 3,9 km/t. Formen vil ha hastigheten fortere, men hælen ikke! Jeg må bare lytte til hva fysioterapeuten sier.
Hele tiden mens jeg hadde treningsforbud passet jeg på dietten. Det var en gledens dag da jeg fikk begynne å trene igjen for 4 uker siden. Jeg skal fortsette å trene helkroppsøkter to dager i uken i nærvær av fysioterapeut. Hvis formen er bra med betennelsesreumatismen er bra, kan jeg ta en bonusøkt med overkroppsøkt på treningssenteret.
Jeg merket litt på formen at jeg hadde vært borte fra trening, men formen har kommet seg, og det er jeg kjempeglad for. Jeg har heldigvis ikke gått ned i antall kilo på vektene, for jeg begynte på med nøyaktig samme vekter. Det er jeg kjempestolt over. Nå skal jeg kjøre med disse vektene frem til juli.
Jeg skal øke vektene i leggpress, seated legg curl og leg extension. Siden jeg har artrose og utslitte håndledd trener jeg med håndleddskinne på hånden for å holde hånden stabil. Jeg kan øke i nedtrekk forann smalt og bredt grep, stående roing og pec fly. Ikke i biceps curl. Det vil bli for tungt for håndleddene.
Jeg synes det er kjempeherlig å trene, og jeg får masse energi etter jeg er ferdig med trening. Trening med vekter er formen for trening jeg liker 🙂 Det som er morsomt er å merke på kroppen at formen blir bedre.
En fullkroppsøkt hos fysioterapeuten ser slik ut:
– Oppvarming på tredemølle ca. 17-18 minutter
– Leggpress 3×15 86,2 kg
– Seated leg curl 3×15 41,2 kg
– Leg extension 3×8 31,8 kg
– Nedtrekk foran bredt grep 3×15 20 kg
– Nedtrekk foran smalt grep 3×15 20 kg
– Stående roing kabel 3×15 13 kg
– Pec fly kabel 3×12 3,5 kg
– Biceps curl kabel (høyre arm) 3×15 3,5 kg
– Biceps curl manual venstre arm 3×10 4 kg.
– Situps vanlig 4×15
– Situps med bøyde knær 3×10
Prøver å være bevisst på at jeg trener for min egen del, og jeg sammenlikner meg ikke med andre! Jeg må trene ut fra mine forutsetninger, og jeg trener for å få en bra hverdag pga reumatismen min. Fysioterapeuten sa at jeg måtte bli flinkere til å stå over en treningsøkt når smertene mine i leddene er for store, for på de dagene har jeg ikke noe igjen for å trene.
Når jeg kommer hjem fra trening har jeg så mye energi at jeg kan like gjerne gå i gang å vaske leiligheten 🙂
Dietten jeg spiser er ren og mager mat som består av karbonade deig, kylling, egg, grønnsaker, mager kesam, mager cottage cheese, bær, nøtter, havregryn, søtpotet, speltlompe og ris. Maten er kjempegod, og jeg sulter ikke! Det mye av samme matvarene som på Grethe Rohde-dietten, og samme prinsipp ved å holde seg til dagsbehovet av kalorier.
Min inspirasjon til kostholdsendring og trening har jeg ene og alene hentet fra tre steder! Det ene inspirasjonen er jentene i “Team Jeg Liker” som bloggeren Anette Marie startet opp. De har nå kommet til kull 8.
Frem til kull 7 hadde de noe som het for “Vekt Jeg Liker” som var en del av “Team Jeg Liker”, men på “Vekt Jeg Liker” skulle deltakerne ned i vekt. Disse jentene som var med i “Vekt Jeg Liker” inspirerte meg kjempemasse, og det gjør også de jentene som ønsker å gå ned i vekt som er med på “Team Jeg Liker” i kull 8 🙂 Jeg følgere teamet på snap chat.
Inspirasjonskilde nr.2 for kostholdsendring og trening er Team Livsstil. De jentene på teamet har gjort kjempestore endringer, og du verden for en forandring på alle sammen av jentene der! Det er bare å ta av seg hatten for hva de har klart 🙂
Inspirasjonskilde nr.3 er bloggeren Lise-Marie med denne bloggen: http://liseslivstilsendring.blogg.no/ Du verden for en kjempejobb hun gjør med kosthold og trening, og jeg blir imponert over henne 🙂
Jeg merker kjempegodt på klærne at jeg har gått sammen, og i år får jeg på meg sommerbukser som jeg ikke har hatt på meg på 2-3 år 🙂 Det er motivasjon i seg selv 🙂
Jeg er fornøyd med min trening, og det er jo det man skal være, og jeg trener ikke for å sammenlikne meg med noen. Målet mitt med treningen er at det skal være gøy. Forrige uke fikk jeg til kun to treningsøkter. På lørdag kjente jeg en snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde tid til å dra å trene. Jeg måtte virkelig ta meg selv i nakkeskinnet å si til meg selv at den dagen man får dårlig samvittighet for ikke å dra på trening har det gått for langt! Hvis man trener fordi man har dårlig samvittighet går man fort i fella at treningen blir en tvang.
Jeg har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt. Nå tar jeg aldri poserende av meg selv når jeg er på trening. Det bare ikke meg å gjøre det.
Frokosten består som regel av: Havregrøt toppet med kanel, sukrin gold, frosne blåbær eller frosne bringebær alt etter hva jeg har i fryseren 🙂
Nødvendig must på trening: Joggesko, høretelefoner til for å høre på musikk når jeg trener og vannflaske 🙂
Oppvarming på tredemølle 🙂
Leggpress 🙂
Seated leg curl 🙂
Leg extension 🙂
Kjempegod lunch etter trening 🙂
Et lurt middagstips jeg vi gi er speltlompepizza med sukkerfri ketchup smurt utover bunnen, mager kesam og karbonade deig. Ta på det krydderet man selv liker 🙂
En annen kjempegod middag er kylling med cherrytomat og grønn pesto 🙂
Vi mennesker forholder oss daglig i det virkelige liv til andre mennesker. Det gjør vi gjennom kollegaer gjennom jobben, venner på skolen, studievenner, familien vår og de man møter gjennom fritidsaktivitetene våre. Hele tiden snakker vi om et sosialt samspill mellom hverandre.
I dagens samfunn forholder vi oss også til andre mennesker gjennom internett som f.eks. facebook og blogg hvor man kommuniserer mer med ord. På facebook kjenner vi de vi har som facebookvenner. Det er gjerne venner vi har kjent siden barne- og ungdomsårene, klassekamerater, studievenner, jobbkolleager, naboer, venner gjennom fritidsaktiviteter m.m. Vi har med våre venner fra den virkelige verden over til facebook.
‘Så kommer vi til blogg. En blogg er en verden hvor de færreste av oss ikke kjenner hverandre personlig. Vi har hverandre som bloggvenner. Noen bloggvenner får vi kjempegod kontakt med, og andre ikke i like stor grad. Vi har et sosialt fellesskap på et sosialt medium. Bloggere må gi og ta, og vi må vise hensyn. Vi kan ikke bare ture frem som vi vil. Det vil ødelegge miljøet for andre bloggere rundt oss. Alle sammen av oss bloggere har et ansvar for miljøet vi er med på å skape. Vi må ta hensyn slik at vi ikke sårer noen, og vi må respektere at vi har forskjellig bakgrunn, vi må respektere at vi er forskjellige, respekt for at vi kommer fra forskjellige miljøer, respekt for at vi har forskjellige religioner, respekt for at vi har forskjellig tro og respekt for at vi har forskjellige politiske holdninger.
I det virkelige livet og også på bloggen som et samfunn vil det oppstå konflikter mellom to eller flere bloggere. Det er en del av samspillet mellom mennesker at det før eller siden vil oppstå konflikter.
“Konfliktene er en følge av at mennesker ønsker å stå for det de mener, og at det er spillerom for å gi uttrykk for ulike synspunkter. De kan være nedbrytende og lammende, men kan også medføre engasjement, vekst og forbedringer. Konflikter er derfor ikke gode eller dårlige i seg selv. Spørsmålet er hvordan man forholder seg til dem, og om de håndteres på en destruktiv eller konstruktiv måte”. Kilde: http://kurs.helsekompetanse.no/andres-hjem/16782
Hva er en konflikt?
Det finnes flere definisjoner av konflikt, hvor forskjellige elementer vektlegges. Her er to:
– Konflikter er uoverensstemmelser mellom to eller flere parter, som fremkaller spenninger hos den enkelte (Vindeløv 2008, s. 72).
– Vi kan snakke om en konflikt når forskjeller mellom mennesker som er avhengige av hverandre, oppleves som uforenlige og truende i forhold til egne behov og interesser, og når det skapes spenninger og følelser fordi en av partene opplever at den andre benytter makt for å påvirke situasjonen til egen fordel (Ekeland 2004, s. 88).
Det å være i konflikt kan oppleves forskjellig fra menneske til menneske. En konflikt trenger ikke være personlig rettet, og heller ikke være personlig ment.
Konflikten kan rett og slett oppstå fra en enkel diskusjon om f.eks. hvilken musikksjanger er best og f.eks. hvilket politisk parti som er det mest riktige. Diskusjonen som i utgangspunktet ikke var så alvorlig kan utvikle seg til en konflikt fordi partene vil ha sin mening igjennom. Ingen av partene vil gi seg.
En konflikt trenger ikke være alvorlig, for den kan føre til at man får evnen til å reflektere og tenke over situasjonen.
Man skal huske på at en konflikt oppstår aldri pga en person. To stk eller flere må til for å få en konflikt!
Det skal ikke stikkes under en stol at konflikter både i det virkelige liv og på blogg kan utvikle seg destruktivt.
På denne lenken http://mag.idebanken.org/konfliktb/4/ fant jeg kjempemasse interessant om konflikt og konfliktløsning. Selv om det gjelder en arbeidsplass synes jeg det er høyst relevant i innlegget mitt om konflikter som oppstår i bloggsamfunnet vårt.
Først diskuterer partene saken, men partene er uenige. Ingen av partene vil gi seg, og begge står på sitt.
Diskusjonen går etter hvert over fra å være sak til å bli personlig, partene begynner å se hverandre i dårlig lys og til slutt dannes det klikker av som støtter de ulike partene på hver sin kant. På blogg vil partene kanskje skrive innlegg og motinnlegg om hvordan de ser på den andre bloggeren, og med formål å sette hverandre i et dårlig lys ovenfor leserne sine.
Når konflikten har nådd så langt er situasjonen begynt å bli fastlåst. Det kan være kjempevanskelig for partene å komme til enighet.
Neste fase i konflikten er kanskje at begge parter/bloggere er kjempesinte på hverandre at de nærmest lager en “krig”. På blogg kaller man det “bloggkrig”. Her kan man gjerne se at det danner seg to grupper av blogglesere som støtter hver sin part/blogger som de mener er urettferdig behandling.
Konflikten har nå nådd ett nytt nivå. På bloggen kan partene/bloggerne begynne å skrive stygge personkarakteristikk om hverandre. Formålet med denne handlingen er å vinne konflikten, og få den andre parten/bloggeren til å be om unnskyldning.
Neste nivå i konflikten er at partene/bloggerne i konflikten er så sinte på hverandre at de nærmest har en hatsk og fiendtlig innstilling til hverandre. De gjør hva som helst for å vinne konflikten. Vi vil også se tydelige og klare støttegrupper som velger å ta parti for den ene eller den andre parten/bloggeren. På blogg vil man også kunne se at noen av støttespillerne til en av partene/bloggeren også oppføre seg ved å komme med stygge kommentarer som har klart formål om å såre den ene parten/bloggeren eller hans/hennes støttespillere/blogglesere.
Det man kan gjøre når man ser at en diskusjon holder på å stå fast, eller gå over til en konflikt er å gi seg mens leken er god. Hvis det er så viktig for nettopp deg som blogger å få det siste ordet i en diskusjon, er du med på å utvikle diskusjonen i negativ retning slik at det blir en konflikt.
Bildet lånt fra denne nettsiden: http://mag.idebanken.org/konfliktb/4/
Det har ikke blitt så mye blogging på meg. Siden jeg sliter med høyre håndledd, avlaster med å bruke venstre hånd. Jeg har jeg klart å få betennelse i venstre albue. Er høyre-venstrehendt, og bruker begge hendene om hverandre. På torsdag var jeg til legen, og jeg fikk kortisonsprøyte i albuen. Fytti rakkern! Det var noe av det jæ…. jeg har fått.
Jeg skal fortsette å trene under kontroll til fysioterapeuten, men jeg skal ha lett belastning på armene. Fysioterapeuten min reiser på ferie, og hun blir borte i to uker. Det er en annen fysioterapeut som vil følge meg opp når jeg er og trener. Når jeg trener bruker jeg håndleddsstøtte på høyre håndledd. Jeg bruker også håndleddsstøtte hjemme for å avlaste håndleddet med.
Tirsdag 19.06.2018 er det sommeravslutning i koret hvor mannen min og jeg synger i. Selv om det blir kjempegodt med sommerferie, savner man tirsdagene og korøvelsene. Man savner også korvennene sine 🙂
Torsdag 14.06.2018 var min svigerinne og jeg på konsert i Frimuerlosjen i Trondheim. En av Trondheim sine aktive dirigenter fylte 50 år, og han åpnet for en gratis bursdagskonsert hvor 4 av korene han dirigerer og to av sangelevene hans på musikkskolen sang. Det var to avdelinger. I pausen var det kaffe og kaker, og det var salg av årer.
Konserten var kjempebra, og det var fire ulike kor som sang. Det går ikke an å sammenlikne korene, for det var fire ulike uttrykk de formidlet. Hovedinntrykket jeg satt igjen med var at korene som han dirigerer elsker dirigenten sin, og er kjempeglade i ham <3 🙂
Frimuerlosjen var full av publikum, hovedsaklig korsangere som ville være med på å hylle en av Trondheims beste dirigenter gjennom mange år 🙂
Jeg har kjempelyst til å dele noen bilder og et par videoer som jeg tok på konserten. Håper dere tar dere tid til å høre på sangene på videoene, og at dere liker bildene og videoopptakene 🙂
Damekoret Hedda på scenen i Frimuerlosjen under bursdagskonserten 🙂
Jonsvatnet Sangkor på scenen i Frimuerlosjen under bursdagskonserten 🙂
Reppe Blandakor på scenen under bursdagskonserten i Frimuerlosjen 🙂
Jubilanten takker for fremmøte for hans bursdagskonsert i Frimuerlosjen 🙂
Jubilanten sammen med tre av korsangerne hans i Jonsvatnet Sangkor 🙂
Jonsvatnet Sangkor med sangen “Klinga Mina Klockor” av Benny Andersson 🙂
Reppe Blandakor med sangen “Irish Blessing” 🙂
Hva skal man si da. Vi Trøndere er overveldet over det kjempeherlige og flotte været med sol fra skyfri himmel vi har hatt i nesten 2 uker i ett strekk i mai måned! Det er nesten ikke til å tro. Enda så skriver vi 03.06.2018, og sommeren har så vidt begynt.
Det er meldt overskyet og litt kaldere nå, men jeg tror litt regn gjør naturen godt, for det er tørt ute nå ja. Trenger ikke regne i syv fjortendager!
Nå begynner det å gå mot sommerferie på fritidsinteressene jeg holder på med. 19.06.2018 er det sommeravslutning med kurvfest for koret. Vi i redaksjonen i Bel Canto (koravisen i Norges Korforbund Sør-Trøndelag) kom ut med siste nummer av koravsien for sommeren 2018. I katteklubben jeg er med i planleggere vi katteutstilling 07.07 – 08.07.2018 her i Trondheim. Vi styret i Aby- og somaliringen skal ha vårt siste styremøte før sommeren i juni.
Det skal bli godt med sommerferie, men man savner jo ukentlige korøvelser når sommerfereien nærmer seg slutten. Får litt abstinens 🙂 Ha, ha, ha 🙂
Når det er fint vær og varmt ute prøver mannen min og jeg å ta turen ut til sjøen. Både mannen min og jeg liker å fotografere, og ikke noe er som å prøve å få tatt bilder av en vakker solnedgang 🙂 Vi får også med venner og vennepar når vi drar på tur til sjøen, og det er kjempekoselig. Da tenner vi bål, sitter og prater og har det kjempesosialt 🙂
Onsdag 30.05.2018 dro mannen min, en korvenninne av oss og jeg ut til sjøen litt uten for Trondheim. Vi hadde sjekket på Trondheim Kommunes sine hjemmesider hva det stod om å tenne bål. Der var det var kun i skogen det var bålforbud. Ikke i fjæresteinene hvor det blir flo.
Ikke noe er som å sitte ved sjøen, være helt stille, høre på måkene, høre sjøfuglene og høre bølgeskvulpen. Det er meditasjon i seg selv, og man får en slik innvendig fred og ro i sjelen 🙂
I uken som var var jeg til etterkontroll til ortopeden i forbindelse med operasjonen jeg hadde i fjor høst. Ortopeden sier at håndleddene er totalt utslitt, og jeg har ingen brusk igjen noe som medfører kroniske smerter og beinsmerter i begge håndleddene.
Det eneste som kan gjøres er å stive av håndleddene, men ortopeden vil at jeg venter 3-4 år før jeg tar den operasjonen. Fikk beskjed om at jeg skal bruke håndleddsstøtte i alt jeg skal foreta meg hvor jeg bruker hånden.
Fastlegen, ortoped og fysioterapeut er 100% enige i at jeg må søke om 100% uføretrygd. Nå i dag har jeg 80%.
Jeg kommer til å ta fløytespillejobb, men jeg kommer til å tilby mine tjenester gratis. Stortrives med å ha spillejobber på fløyta, for jeg elsker å formidle musikk til de som hører på.
Det er kjempeherlig at jeg selv kan velge når jeg vil spille og ikke spille. Hvis jeg en vond periode med håndleddene og føttene mine takker jeg nei til spillejobber, men i gode perioder takker jeg ja.
Det er kjempegodt og endelig å ha fått et svar på hvorfor jeg sliter slik med håndleddene, og hvorfor det gjør vondt når jeg vrir og vender på håndleddet i forskjellige posisjoner.
Jeg har lyst til å dele bilder med dere fra da mannen min, en venninne fra koret og jeg var på en kvelds- og fotoutflukt til fjæra litt utenfor Trondheim hvor vi ble vitne til en kjempefantastsik solnedgang 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
Kveldsutflukt til færa for å kose oss og se på solnedgangen 🙂
Det var ikke noe problem å tenne bål i fjæra, for grunnen var så fuktig, og nær sjøen 🙂
Det var kjempeherlig vær med sol fra skyfri himmel 🙂
Kjempefin kveldssol over Trondheimsfjorden 🙂 🙂
Ute i Trondheimsfjorden lå kystvaktskipet KV Njord. 🙂
Frøsetskjæret utenfor fjæra der vi var på utflukt 🙂
Kjempefin kveldssol over Fosenfjellene sett fra fjæra der vi var på utflukt 🙂
Vi ble vitne til en kjempenydelig og fin solnedag. Her går solen ned bak Fosenfjellene 🙂
Kjempefin og nydelig farge på kveldshimmelen 🙂
Godpusegutten (N) Hakrilas Helios nyter solskinnet på verandaen <3 🙂
Godpusejenta (N) Hakrilas Hera nyter solskinnet på verandaen <3 🙂
Godpusene Hera og Helios koser seg ute på verandaen <3 <3 🙂
“Ha, ha, ha 🙂 Nå skal du få!” 🙂
“Pass deg du Hera, jeg er er stor som en farlig og skummel bjørn!” 🙂
På blogg er vi alle en del av et lite samfunn, kanskje et spesielt samfunn vil mange si. Det kan de kanskje ha rett i 🙂
Alle blogger vi med forskjellige formål. Noen bloggere gleder oss med kjempefine og vakre naturbilder, andre blogger om familien sin og ungene sine, noen blogge om hundene sine, noen blogger om sminke, klær og mote, noen bloggere er samfunnsbevisste bloggere som blogger om aktuelle samfunnstemaer, noen blogger om dyrene sine, noen deler fantastsike matoppskrifter og andre blogger for ren terapi f.eks. at de sliter med psykiske problemer av en eller annen form.
Mange av oss begynner å følge hverandres blogger. Vi legger til bloggere som vi synes er interessante som “følgere” slik at vi kan lese bloggene deres, vi kommenterer på ulike blogginnlegg som vi følger og vi får kontakt med hverandre. Vi blir det som kalles for bloggvenner.
Mange bloggere legger jo til følgere for å få flest mulig lesere, men jeg tror når vi har blitt så gamle etter å ha passert 40 år er ikke det å få flest mulig følgere det som er hovedfokus lengre.
Felles for oss alle bloggere er at vi kommer til et bloggsted med ulik bakgrunn. Noen ønsker å blogge som anonyme, og de som ønsker å blogge som anonyme har sin personlige årsak som skal respekteres! De som ønsker å blogge som anonym ønsker helst ikke å dele bilder av seg selv, dele bilder av familie, slekt og venner, dele private bilder av hus de bor i eller nærmiljøet. Vi andre bloggere skal respektere anonyme bloggeres avgjørelse for at de ønsker å være anonyme. De har sin personlige grunn til å være anonyme!
Andre blogger under fult navn eller nick, og de er ikke så redde for å dele bilder av seg selv, familien, huset, nærmiljøet etc.
Noen bloggere er litt anonyme av seg, man ser dem, men de gjør ikke noe ut av seg. Disse bloggerne blogger om seg sitt. Så har du bloggerne som man ser, og som er med pågående. Disse bloggerne har en stemme og de har mye på hjertet. De ønsker kanskje ikke å bli kjent, men de vil bli anerkjent.
Vi som er bloggvenner kommenterer til hverandre, vi gir tilbakemelding til hverandre og oppmuntrer hverandre på det vi blogger om.
Du finner bloggere som er samfunnsengasjerte, og som kanskje blogger om kontroversielle temaer. Av og til kan teamene samfunnsengasjerte bloggere skriver virke provoserende for oss som lesere. Hvorfor? Jo, fordi noen av innleggene treffer sannheten i oss lesere uten at vi selv vet det!
Hos noen få samfunnsengasjerte bloggere kan det utspille seg til et rene bikkjeslagsmål blant lesere og blogger i kommentarfeltet. Kanskje for at vi som lesere misforstår hva bloggeren vil frem til. Mange ganger blir noen provosert bare de leser overskriften til en samfunnsengasjert blogger. Da sier man at man lar seg provosere bare ved tanken på at bloggeren blogger.
På blogg som i samfunnet for øvrig finner du de ensomme bloggerne. Bloggere som av en eller annen grunn som har vanskeligheter med å stole på andre mennesker grunnet mobbing og evt. utestengelse gjennom mange år. Kanskje har disse bloggerne en eller flere psykiske diagnoser som de er åpne om på på bloggene sine. Mange av blogerne i denne gruppen har bloggen som et fristed. Bloggen for dem blir som en slags samtalepartner hvor de kan skrive ned sine følelser. Vi som blogglesere har godt av å heve hodene våre for å lese bloggene deres, for vi kan faktisk lære noe av noen av dem hvis de skriver og forteller om sine psykiske diagnoser.
Gjennom mine år som blogger har jeg sett at bloggere som blogger om sine psykiske problemer har fått mye hat og hets fra andre bloggere og blogglesere. Jeg skjønner ikke hvorfor. Disse bloggerne gjør aldri en flue fortred, og de ber nærmest om “unnskyld” for at jeg er til. Likevel blir noen av dem møtt med stygge og avskyelige kommentarer. Da mener jeg virkelig avskyelige og stygge kommentarer.
Er blogglesere blitt så engstelige for å lese om andre bloggere sine innerste tanker, følelser og evt. lese om deres psykiske problemer at man vil distansere seg fra slike bloggere? I så fall har ting utviklet seg i gal retning 🙁
Et skrekkeksempel jeg vil fortelle om skjedde for 3-4 år siden, og som blogger ble jeg direkte sjokkert og lei meg over hele situasjonen 🙁
En blogger i 30 årene blogget, og hun var 100% åpen og ærlig om at hun slet med psykiske problemer. Jenta hadde flere diagnoser fra psykologer. Hun skrev kjempebra, og hun hadde en informativ blogg. Det første jeg reagerte på var noen av kommentarene hun hadde mottatt på bloggen sin som lød som følger: “Kom deg ut fra bloggplattformen, for ingen er interessert i å lese sutreinnlegg”, “Ingen er interessert i å lese om det pateteiske livet ditt” og “Psykisk syke som deg og andre bloggere som sliter psykisk burde ha blitt tvangsflyttet til en egen bloggportal”. Disse kommentarene og flere slike kommentarer av samme kaliber skar meg rett i hjertet, og jeg ble kjempelei meg på bloggerens vegne og alle andre bloggere som faktisk tørr å åpne seg å stå frem om sine psykiske problemer <3 🙁
Hvis jeg hadde hatt den jenta/damen i nærheten skulle hun ha fått en kjempestor trøsteklem, og jeg skulle ha sagt til henne: “Ikke bry deg om de taperne som skriver slike ondskapsfulle og hjerteløse kommentarene!” <3 🙁
Jeg spør meg selv hvor er den sosiale intelligensen når man synker så inderlig dypt og skriver slike kommentarer til en blogger som er åpen med å blogge om sine psykiske problemer? Det er meg helt uforståelig. Jeg tør å si det rett ut at den/de som skrev disse kommentarene til denne bloggeren kunne over hodet ikke ha noe som heter for empati, nestekjærlighet og omtanke for andre mennesker. En person empati, nestekjærlighet og omtanke ville aldri i verden ha skrevet slike kommentarer til en blogger som man ser sliter med psykiske problemer! Hvis man kommer inn på bloggen til en blogger, og vi ser at bloggeren forteller om at hun/han sliter med psykiske problemer bør det ringe en bjelle hos alle bloggerne. Hvis vi som blogglesere blir provoserte over det bloggeren som evt sliter med psykiske problemer skriver, trekker vi oss stille ut og lar bloggeren blogge i fred.
Slike kommentarer de kommentarene som bloggeren i 30 årene fikk, skal man aldri skrive til en blogger med psykiske problemer! Man skal alltid tenke på at de som sliter med psykisk ikke har samme reaksjonsmåte som det kanskje bestevenninnen din har.
Skriver man til en blogger som sliter med psykiske problemer at han/hun ikke har smak på hvordan det ser ut hjemme hos vedkommende, vil den bloggeren takle dette på en dårligere måte, enn om du hadde sagt dette til bloggeren Lise som ikke sliter psykisk!
Negative kommentarer fra lesere til en blogger som sliter psykisk vil forsterke negativ tankegang og føre til negativ tankemønster!
Dagen etter var det et shoutet blogginnlegg som lyste i mot oss med store bokstaver: “Flytt psykisk syke bloggere over til egne lukkede bloggportaler hvor de kan sitte å sutre over hvor ille livene deres er!”
Da jeg leste den overskriften på blogginnlegget snurpet deg seg i magen min, og jeg ble direkte kvalm 🙁 Det var den verste overskriften jeg har sett noen gang på en blogg, og det skar meg i langt inni hjertet at noen kunne være så kald, kynisk, ondskapsfull og hjerterå å skrive den typen innlegg om bloggere med psykiske problemer. Grunnen til min reaksjon var fordi jeg visste at den som hadde postet blogginnleggt var en oppegående blogger med familie, unger og fast jobb!
Fremdeles den dag i dag bør alle vi som blogger tenke over hvordan vi respekterer bloggerne som blogger om det å ha psykiske problemer. Det er bloggere som er åpen om sine psykiske problemer som opplever å få negative og stygge kommentarer 🙁 Slikt skal ikke skje!
Vi bloggere skal respektere bloggere som sliter psykisk av en eller annen grunn, og vi må alltid ha i bakhodet at bloggere som sliter psykisk takler kritikk på en svært dårlig måte. Vi unnskylder oss med at det var ment som konstruktiv kritikk, men det hjelper ikke for en som sliter voldsomt psykisk! Det jeg eller du anser som konstruktiv kritikk, kan bli tolket som hardt og brutalt av en blogger som sliter med psykiske problemer.
Hos bloggere som sliter med psykisk problemer må vi veie ordene våre til de grader, og særlig skrevne ord! Grunnen er for at skrevne ord er verre å tolke fordi man ikke har et ansiktsuttrykk å forholde seg til.
Det hjelper ikke å skjule kommentarene våre med emofjes. På en dårlig dag vil selv vår aldri så mye saklige og konstruktive kommentar med noen smilefjes oppfattes som et knyttneveslag i magen til en blogger som kanskje sliter med psykiske problemer.
Hvordan tror dere hun bloggeren i 30-årene følte det med alle møkkakommentarene hun mottok på bloggen sin? Jeg vet hun fortalte at de traff henne som en knyttneve i magen. Hun ble helt satt ut, og hun følte seg uønsket som blogger 🙁 Den dag i dag kjenner jeg at jeg blir kjempelei meg når jeg tenker på all møkkakommentarene og den stygge behandlingen hun opplevde å få, og det fra stort sett voksne bloggere 🙁 Det skjærer meg i hjertet <3 🙁
Heldigvis har jeg god kontakt med henne på facebook, og vi er gode facebookvenner. Det har vi vært siden hun sluttet å blogge for 3-4 år siden.
Vi bør alle tenke over hvordan vi ytrer oss når vi ser at en blogger sliter med psykiske problemer. Hvis vi føler at bloggeren provoserer oss med et blogginnlegg han/hun skriver, la vær å skrive en negativ kommentar til bloggeren fordi nettopp vi ble provosert! Det at vi blir provosert over det bloggeren skriver får vi ta på vår egen kappe.
Denne tidligere bloggeren bruker sin facebookprofil til å oppdatere oss bloggvenner om sine psykiske problemer. Dessverre ser jeg at noen av hennes facebookvenner/følgere er temmelig stygge i kjeften når hun står åpent og ærlig frem. Det gjør meg kjempevondt 🙁 Jeg spør meg selv: “Hvorfor gidder du å følge denne personen på facebook når du er irritert fordi hun velger å være åpen om sine psykiske problemer?”, og jeg har skrevet det samme på kommentarfeltet hennes på facebook når jeg ser at hun får stygge kommentarer fra en facebookvenn eller følger.
Det skal ikke stikkes under en stol når jeg sier at jeg ikke er et vintermenneske. Reumatismen min gjør at jeg sliter mer med kroniske betennelser. Som jeg har sagt før vet jeg hvordan jeg håndterer disse betennelsessmertene mine, og hva jeg skal gjøre for å få en god dag 🙂
Når våren kommer, og det blir varmere i været er det som om leddene mine tines opp. Dermed er våren, sommeren og deler av høsten den beste årstiden for leddene mine 🙂
Vi har hatt en kjempefin mai måned hos oss i Trondheim med mye sol og godt vær. Helt i begynnelsen av mai var det kun kommet noen knopper på grenene på trærne rundt om. Så kom solen og god været noen dager etterfulgt av regn, og så ble det sol og godt vær igjen. Da gikk det kjempefort, og trærne ble grønne på 2 – 3 dager 🙂 Det var som en eksplosjon av grønne blader på trærne 🙂
Våren er en kjempeherlig årstid, og særlig når alt i naturen våkner til nytt liv etter vinterdvalen <3 🙂 Når du ser gresset blir grønt, vårblomstene begynner å spire, bladene på grenene på buskene blir grønne, bladene på trærne blir grønne og trekkfuglene kommer tilbake blir jeg i hvert fall fylt med ny energi. Det er vanskelig å forklare, men det er som det bobler i meg av ekte vårlykke og vårglede <3 🙂
Nå har jeg sittet ute på verandaen med en kopp kaffe, og bare lyttet. Lyttet til hva da? Stillheten. 1.pinsedag, og det er stille i nabolaget. Ingen lyd av gravemaskiner og anleggsarbeidere fra tomten rett ved oss hvor de holder på å bygge 5 nye boligblogger, ingen lyder av traktor, snekring, hamring, lastebiler eller folk som prater. Den eneste lyden er lyden av fuglene som kvitrer og lyden av måkene som hyler. Stillheten jeg satt og hørte på i dag har alle godt av å oppleve. Daglig er vi omgitt av lyder og bakgrunnstøy hele tiden. Vi tenker ikke over det, for det er en del av hverdagen til oss alle, og derfor er vi så vant til bakgrunnslydene.
Nå gleder jeg meg kjempemasse til uken som kommer! Da er treningsforbudet mitt opphevet, og jeg får begynne å trene igjen! Det skal bli kjempeherlig 🙂 Den betennelsen under foten har ikke gitt seg. Den sitter nokså kraftig i under foten i selve scenen. Jeg var og tok røntgen tidligere i mai, og jeg var til ortoped. Har forbud mot å sykle, fordi det å trå på pedalene gjør at jeg får for mye strekk som er smertefullt for meg. På tredemølla skal jeg holde en hastighet som gjør at jeg ikke får for mye smertefull strekk i scena under foten. Fysioterapeuten min testet meg hvor mye belastning på fart på tredemøllen foten min tålte, og den farten må jeg holde på fremover.
Styrketreningen skal jeg fortsette som før med to helkroppsøkter i uka, men mens jeg trener skal jeg ha håndleddskinnen på håndleddet for å ha stabilitet.
Det har vært kjedelig å ikke ha fått trent som jeg har ønsket, men som fysioterapeuten sa at betennelsen nokså kraftig under hælen, og den satt dypt at jeg måtte få treningsforbud. Til meg handler det om å finne en gylden middelvei med styrketrening uten at foten blir så overbelastet at jeg får kraftige betennelser. Det har vært dager hvor jeg har vært fristet til å gå på trening, men ut på dagen har betennelsessmertene under hælen kommet, og det har vært kjempevondt. Bare jeg har belastet foten har jeg kjent en sviende smerte under hælen i scenen. Da har jeg forstått at det var en grunn til at fysioterapeut sa 4 uker med treningsforbud. Jeg gleder meg kjempemasse til å komme igang igjen 🙂
Som dere vet elsker jeg å fotografere om våren, sommeren og høsten, og jeg ønsker å dele noen vårbilder som jeg har tatt de siste dagene. Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Kjempenydelig solnedgang sett fra Kristiansten Festning tirsdag 15.05.2018 🙂
Kjempefine blomster i det kommunale bedet ved parken ikke så langt fra oss 🙂
Kjempefine pinseliljer 🙂
Trærne ble grønne bare på 2-3 dager i mai 🙂
Kristianstens Festning sett fra Elgeseter Bru 🙂
Den mektige og kjempeflott Nidarosdomen sett ved Elgeseter Bru 🙂
Håper alle sammen av bloggvennene og bloggleserne mine har hatt en kjempefin og god feiring av Nasjonaldagen 🙂 Jeg håper dere har kost dere sammen de dere er glade i eller alene for de som liker å kose dere alene.
Da vi våknet i dag tidlig var vi jo spente på hvordan været var, men hos oss var det 14-15 grader, strålende sol, blå himmel og perfekt bunadsvær 🙂
Selv har vi hatt en kjempekoselig feiring av 17.05.2018 🙂 Stod opp kl.08.00. Mannen min hang opp balkongflagget. Selv gjorde jeg i stand til frokost til oss. Jeg dekket et 17.mai-frokostbord med frukt eggerøre, pålegg, tomater, mozarella og polarbrød. Vi slappet av og koste oss med frokosten før vi hoppet i finklærne for å dra til sentrum.
I byen var det god stemning, festkledde folk, god humør og glade unger 🙂 Mannen min er jo naturinteressert, og elsker å gå turer i fjellet. Han skulle gå i borgertoget med Trondheim Turistforening hvor han er medlem. Selv koste jeg meg og så på borgertoget. Det var kjempegøy å se på borgertoget, og det var mange som var med og gikk under de forskjellige idrettslagene, kor, korps, teaterlag, studentlinjeforeningene og frivillige organisasjoner. De som gikk i borgertoget hadde godt humør, de sang og ropte: “Hurra!” 🙂
Borgertoget var ferdig ca.14.30. Jeg møtte mannen min, og vi gikk hjem fra sentrum. Når vi kom hjem slappet vi av. Jeg pyntet ferdig pavlovakaken.
Kl.17.30 kom broren til mannen min, kona hans og guttene deres på besøk til 17.mai-kaffe og kake. Vi satt og pratet, og hadde en kjempekoselig kveld. De dro hjem kl.21.00.
I kveld har vi slappet av og kost oss, og vi har hatt en kjempekoselig feiring av Nasjonaldagen 🙂
Har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt i løpet av dagen slik at dere får se litt av feiringen vi har hatt 🙂 Håper dere liker bildene mine.
Flagget ble hengt opp kl.08.00 🙂
17-mai-pynt på verandaen 🙂
Fruktfatet med mango, blåbær og jordbær 🙂
Flaggborgen i borgertoget i Trondheim oppstilt og klare for avmarsj 🙂
Trondheim Sentrum var preget av 17-mai-feststemte og glade mennesker som feiret Nasjonaldagen vår 🙂
RBK-gutta fikk applaus i borgertoget 🙂
Star Wars figurene fra filmen “Star Wars” i borgertoget 🙂
Det var mange tilskuere langs ruta hvor borgertoget gitt 🙂
Vestfronten på Nidarosdomen 🙂
Meg selv 17.05.2018 🙂
Pavlovakaken jeg laget 🙂
