Bloggeren Bunny skrev i går et blogginnlegg: https://bunny.blogg.no/bloggere-som-ryggsleiker-og-drar-pa-treff.html
på bloggen sin med utgangspunkt i en anonym kommentar jeg mottok, og et blogginnlegg jeg skrev i kjølevannet av det.
Nå er Bunny veldig opptatt av at det har foregått mobbing her inne, og mener selv at han har opplevd mobbing blant noen bloggere. Dette vet jeg ingenting om, for jeg kjenner ikke Bunny så godt om blogger.
Det gikk ikke lang tid før min tidligere bloggvenn Synskepeggy var på plass i kommentarfeltet til sin nye bloggvenn med å skrive noen kommentarer hvor hun som vanlig legger all skyld over på motparten (meg). Akkurat det er gammelt nytt. Evnen til selvinnsikt er et fremmedord for denne tidligere bloggeren… Her vet jeg at jeg snakker på vegne av flere.
Husk! Det er alltid to sider av en sak, og det gjelder i dette tilfellet også!
Jeg kom i kontakt med Synskepeggy rundt 2010 tror jeg det var. I begynnelsen da Synskepeggy blogget leste jeg kunbloggen hennes, og jeg kommenterte ingenting. Jeg syntes hun provoserte med blogginnleggene hun skrev. Det var skikkelig provosering. En dag tok jeg mot til meg og kommenterte på et politisk blogginnlegg, og jeg skrev min mening om saken. Jeg ble helt paff på måten hun svarte meg tilbake. Svaret var spydig og i nedlatende tone.
Et av blogginnleggene jeg husker Synskepeggy skrev var da hun påstod at hun hadde hatt syner om terrorangrepet som skjedde i Oslo og på Utøya 22.07.2011, men først etter terrorangrepet hadde skjedd.
I dette blogginnlegget skriver bloggeren Tjomlid om det han la merke til det samme blogginnlegget.
Et annet blogginnlegg som skapte reaksjoner blant Synskepeggy sine blogglesere var da hun skrev at hun takket ABB for det han hadde gjort. Folk som kommenterte var rasende på det Synskepeggy skrev i blogginnlegget, og det forstår jeg godt! Da jeg leste blogginnlegget ble jeg temmelig sjokkert at det gikk an å skrive den typen blogginnlegg der flere uskyldige mennesker ble drept av en kaldblodig morder!
Nå spør sikkert mange: “Ja, men dere var jo svært gode bloggvenner, og støttet du ikke Synskpeggy i ett og alt?”
Jo, jeg støttet henne den gangen, og min støtte til henne var oppriktig og ærlig den gangen. Grunnen til at jeg da støttet henne var det fantes anonym såkalt “satire- og humorblogg” som brukte bloggen sin på grov nettmobbing og hets. Synskepeggy var den som fikk gjennomgå på den bloggen, men også noen av oss som støttet henne. På den “satire- og humorbloggen” ble Synskepeggy kalt for alkoholiker. I perioden da det stormet som verst klarte jeg ikke sitte å se på måten Synskepeggy ble mobbet på. Det var det verste jeg noen sinne har sett!
På samme tiden var det en annen godt voksen blogger som ofte var i krangel og konflikt med Synskepeggy gjennom mange år. Denne kunne fortelle meg at det var en tidligere bloggvenn av henne som stod bak den såkalte “humor- og satirebloggen”. Vedkommende hørtes troverdig ut da hun fortalte dette, og jeg spurte henne flere ganger om hun snakket 100% sant. Det kunne hun bekrefte at hun gjorde. Jeg måtte stole på henne jeg, og kontaktet arbeidsgiveren. Hvilken jobb vil ha en ansatt som holder på med grov mobbing? Ingen!
Det viste seg at dette var ren løgn fra vedkommende. Hun som fortalte meg at det var hennes tidligere bloggvenn gjorde dette for å hevne seg på henne p.g.a av at hennes tidligere bloggvennen hadde kuttet all kontakt med henne!
Hun jeg hadde fått tips om som kunne være bakkvinnen bak mobbebloggen og jeg pratet lenge sammen, og vi to skværet opp som voksne mennesker. Jeg fikk høre at hun hadde kuttet all kontakt med angiveren, og det tålte ikke angiveren.
Synskepeggy og jeg pratet noen ganger på telefonen sammen. Jeg reagerte på at hun alltid kom med ville beskyldninger mot andre bloggere uten ha bevis på det. Blant annet reagerte jeg Synskepeggy sin mistillit til andre bloggere, og hun uttrykte skepsis til at jeg hadde kontakt med mine bloggvenner. Jeg måtte for all del være forsiktig. Hun var direkte mistenksom mot andre bloggere.
Når Synskpeggy og jeg pratet sammen på telefonen beskyldte hun Gud og hvermann for å stå bak den anonyme “humor- og mobbebloggen”.
Et annet mønster jeg la merke til, var Synskepeggy sin nedlatende måte å være på hvis noen annen blogger/leser som hadde evner skrev en kommentar til henne. Da møtte Synskepeggy vedkommende med en ufin ovenfra- og nedholdning, og det lå i kortene at Synskepeggy mente at den/de ikke kunne ha evner. Hun satt dømte andre mennesker som selv fortalte at de hadde evner. Dette var noe jeg syntes var ufint gjort. Jeg sa ikke noe, for jeg var feig og dum. Skulle ha sagt noe den gangen.
Det dukket opp en blogger som kalte seg for Healerhilde som jobbet som dyrevisker. Synskpeggy og Healerhilde kom i skikkelig krangel og konflikt med hverandre, og Synskpeggy kontaktet healerforbundet og fikk Healerhilde utestengt fra forbundet.
Jeg begynte å bli sliten av alle konfliktene Synskpeggy hadde med flere bloggere. En av de konfliktene jeg husker var konflikten Synskepeggy hadde med en blogger jeg kaller for KM.
KM var en blogger på blogg.no som likte å skrive om livet sitt på godt og vondt, og hun var ærlig om at hun tok restylane og botox og hun elsket merkevesker.
Like før nyttår et år skrev KM et blogginnlegg på sin blogg hvor hun fortalte hvorfor hun tok restylane og botox. Synskepggy skrev en kommentar på bloggen til KM. Kommentaren var saklig den, men jeg forstår godt at KM reagerte på måten Synskpeggy kommenterte til henne, for det var ovenfra- og nedholdning.
Fra da braket et helvete løs på bloggen til Synskpeggy. KM gikk inn kom med motsvar i kommentarfeltet til Synskpeggy, og det ble en usaklig bloggkrangling uten like!
Når det ble en slik konflikt skjedde det som ofte skjer. Folk tok parti med en av partene, og krangelen ble på barnehagenivå. Rett og slett til og skjemmes av! Jeg var med og støttet Synskepeggy jeg også, men jeg sa klart fra til henne at jeg trakk meg unna den konflikten!
Både Synskepggy og jeg brukte anonyme nicknavn som vi begge kommenterte under i stedet for våre egne navn. Dette ble vi to enigeom! Noen har glemt dette i dag ser det ut som…
Krangelen mellom KM og Synskpeggy avtok, og da skulle man tro at det ble stille. Nei da, det ble det ikke.
Ofte virket på meg som om Synskepeggy bevisst skrev blogginnlegg kun for å provosere KM. Disse blogginnleggene var uten tvil rettet direkte mot KM. Disse blogginnlegget med shoutet på forsiden av blogg.no.
Shouting på forsiden på blogg.no var noe man betalte penger for, og da fikk man ha blogginnlegget sitt på forsiden noen minutter. Slik shouting hjalp til å trekke lesere.
I stedet for å kommentere i kommentarfeltet til Synskepeggy skrev KM et blogginnlegg med motsvar som også ble shoutet.
På banen kom en 3.blogger som også shoutet blogginnlegg som handlet om både KM og Synskepeggy.
Denne shoutingen fortsatte over en periode. Flere bloggere klaget til blogg.no på denne shoutkrangelen, for de mente at Synskepeggy, KM og den 3.bloggeren misbrukte shoutfunksjonen med å krangle med hverandre.
De 3 bloggerne ble fratatt mulighetene for å shoute. Synskepeggy var av oppfatning at hun ble mobbet av KM. Nå i ettertid ser jeg tydelig at Synskepeggy drev med latterliggjøring av KM, og i dag synes jeg synd på KM.
Da denne shoutingen foregikk sa jeg klart fra til Synskepeggy at dette ville jeg ikke med på! Denne krangelen mellom de tre damene ville jeg ikke ha noe med å gjøre, for dette var dirkete barnslig og pinlig!
Etter hvert begynte Synskepeggy å komme med kallenavn om KM i sine blogginnlegg og i kommentarer. Det var “Veskeguri”. Det fikk meg til å reagere, og det sa jeg i fra om også, men til ingen nytte. I mine øyne var kallenavnet Synskepeggy brukte latterliggjøring av KM.
I tiden Synskepeggy var utestengt fra å shoute mente hun at det var en ansatt i blogg.no som var ute etter å ta henne, og i følge Synskepepeggy selv var det derfor hun ble lengre utestengt fra å shoute enn de to andre bloggerne.
Synskepeggy var veldig hatsk mot en ansatt i blogg.no, og beskyldte vedkommende ansatt i blogg.no uten bevis for å ha brutt taushetsplikten da noen begynte å ymte om navnet til Synskepeggy i kommentarer de skrev.
En ny blogger begynte å blogge. Jeg husker ikke navnet på denne bloggeren. Det spiller ingen rolle. Uansett i begynnelsen da bloggeren begynte å blogge fikk bloggeren og jeg god kontakt. Da Synskepeggy oppdaget dette kom hun med masse advarsler om at jeg måtte ikke stole på henne, fordi hun mente at bloggeren hadde uærlige hensikter. Jeg måtte ikke inngå i et bloggvennskap med vedkommende blogger.
Denne bloggeren delte flere bilder av sine egne barn på sin egen blogg. Dette var Synskepeggy sterkt imot.
Synskepeggy skrev flere blogginnlegg som handlet om det å dele bilder av barn på bloggen. Disse blogginnleggene var tydelig et direkte stikk i siden til denne bloggeren, og det utviklet seg til en heftig bloggkrangel mellom Synskepeggy og denne bloggeren også! Synskepeggy prøvde alt hun kunne å dra meg inn i bloggkrangelen.
Gjennom årenes løp var det flere bloggvenner og blogglesere som advarte meg mot Synskpeggy. De ba meg om å kutte kontakten med henne, for de hadde sett mønsteret hun holdt på med i å provosere med blogginnlegg som hun visste ville komme til å skape reaksjoner fra lesere og enkeltbloggere. Til slutt endte det med i heftig bloggkrangel etterfulgt av at Synskepeggy på lik linje med noen andre bloggere tok på seg rollen som et “uskyldig” mobbeoffer.
Det var “aldri” Synskepeggy sin feil, alltid alle andres! Dette var det flere som sa klart i fra om til meg om at de la merke til.
Da jeg valgte å støtte Synskepeggy for den grove nettmobbingen og hetsen hun ble utsatt for på den anonyme mobbebloggen og netthets og mobbing fra 3 andre bloggere, var det fordi det var mobbing og hets som foregikk den gangen! Den gangen var det rett av meg, for dette var mobbing og netthets på grovt plan som jeg ikke kan være vitne til uansett hvem av mine bloggvenner det gjelder.
Jeg skulle ha brutt kontakten med Synskepeggy mye før enn det jeg gjorde, men jeg var redd for Synskepeggy! Det var som et bånd som lå over meg når jeg hadde kontakt med Synskpeggy, og den magefølelsen skulle jeg ha lyttet til. Dette var ikke et godt bloggvennskap.
Da mannen min og jeg var i Bergen på Robbie Williams konsert hadde jeg egentlig avtale om å møte Synskepeggy hjemme hos henne, men flere av mine bloggvenner og av 2 av mine rasekattvenner som blogget ba meg innstendig om å la være. Jeg kontaktet Synskepeggy hvor jeg gav beskjed om at jeg ikke kom.
Etter dette mistet vi heldigvis mer og mer kontakt, og jeg følte meg mer og mer lettet og glad 😊
Så ble blogg.no omlagt, og bloggen til Synskpeggy slettet. Hvis jeg skal være 100% ærlig var det lettelse at bloggen til Synskpeggy ikke ble med over.
I dag år senere ser jeg også Synskepeggy sitt mønster hun hadde da hun blogget. Mønsteret var bevisst å provosere i blogginnleggene sine. Hun tålte ikke at andre hadde andre meninger enn seg selv, og stakkars de som måtte ha en annen mening. De ble møtt med en ufin ovenfra- og nedholdning om at Synskepeggy visste best.
Etter ca. 2015 hadde jeg det overhodet ikke bra med bloggvennskapet med Synskepeggy. Jeg følte meg bundet på hender og føtter fordi hun hadde makt over meg på en negativ måte. Mine bloggvenner hadde greid å åpne øynene mine, og takk og lov for det ❤❤❤
Dette innlegget er et innlegg jeg lenge ville ha delt med dere. Jeg må bare få det ut, for det lagt og gnagd på meg i mange år.
Husk igjen at en sak alltid har to sider! Ingen av dere skal ikke føle dere tvunget til å ta parti! Jeg vet at flere av dere som følger bloggen min følger meg i dag, var bekymret for bloggvennskapet mellom Synskepeggy og meg. Skulle bare hørt på dere den gangen.
Det er ikke mitt mål med blogginnlegget å fremstå som perfekt og uskyldig, for det er jeg langt i fra! Sammen med Synskepeggy havnet jeg i noen uheldige og barnslige bloggkrangler som jeg mener Synskepggy ene og alene begynte med provoserende blogginnlegg som skapte reaksjoner fra andre blogglesere. Dette kunne vært unngått hvis jeg hadde kuttet kontakten med henne mye tidligere!
Jeg er kjempeglad for at blogg.no la om, for jeg er synes miljøet her er kjempekoselig og fint. Vi som følger hverandre oppmuntrer hverandre med konstruktive og hyggelige kommentarer, og vi ønsker å ha et positivt miljø her henne. Det mener jeg at vi har klart å få til også.
Selvsagt finnes det noen bloggere som fremdeles provoserer hverandre, men det er bare å la være å gå inn på bloggene det gjelder. Selv har jeg lagt mine bloggvenner som jeg følger i favoritter, for da går jeg rett inn på bloggene og leser.
Dere som er mine bloggvenner og følgere skal vite at jeg setter kjempestor pris på hver og en av dere ❤❤❤
