Hva i all verden er det politikerne tenker på når de foreslår i sitt statsbudsjett som ble fremlagt i går at uføre fra 1. jan. 2015 skal skattlegges som vanlige arbeidstagere?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/statsbudsjettet-2015/saa-mye-faar-du-i-skattelette/a/23311612/

Selv er jeg 80% ufør pga av kronisk betennelsesreumatisme, og jeg har lån. I prinsippet at jeg går inn med en overgangsordning for uføre med gjeld, slik at de skjermes i tre år.

Selv ble jeg uføretrygdet fordi kroppen min sa stopp! Jeg jobbet først som førskolelærer fra 1992 – 1996. Deretter fikk jeg omskolering til å ta fag på lærerhøgskolen bl.a. musikk og spes.ped, og jobbet så fra 2000 – 2004 som faglærer i ungdomsskolen. Valgte også selv å studere musikk mellomfag og til slutt musikk mastergrad! Fra 2005 til dags dato har jeg jeg jobbet som pianolærer, freelancemusiker på tverrfløyte med spillejobber i bryllup, begravelser, gudstjenester og begravelser i tillegg til 20% kordirigent!

Selv om jeg har jobbet de siste årene, fikk betennelse etter betennelse, og har gjennomgått operasjoner etter operasjoner. Etter en dag på jobb måtte jeg ta smertestillende for å i det hele tatt fungere hjemme, og etter én dag på jobb hadde jeg store kuler på hælene mine samt jeg var betent i albuer og skuldre! Til slutt sa min fastlege stopp! Han mente at min kroniske betennelsesreumatisme var grunnlag til at jeg burde søke om uføretrygd. Jeg fikk en kjempeflott veileder på NAV, og hun søkte meg inn på arbeidsavklaringstiltak for å se hva kroppen min tålte. Jeg var heldig å få arbeidsavklaring på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Begynte i 50%, men da jeg kom hjem lå jeg på sofaen med store smerter, og kulene på hælene mine var så store at jeg nesten ikke fikk på meg sko. Det verket i skuldre og albuer. Gikk så ned til 40%, og det gikk bra i to uker. Da kom smertene i skuldre og albuer tilbake, og hælene ildrøde og betente. Deretter måtte jeg gå ned til 30% Heller ikke det gikk. Smertene og betennelsene i kroppen gjorde at jeg ikke hadde overskudd til noe som helst annet enn å ligge på sofaen. Jeg måtte starte dagen med smertestillende før jeg dro på jobb, og da kulene på hælene mine var på det største fikk jeg ikke på meg sko. Jeg måtte gå i sandaler.

Prøvde så ut 20%, og det gikk kjempebra! Da fungerte jeg både på jobb og på hjemmebane! Jeg slapp å ta medisiner om morgenen før jeg dro på jobb. Gikk så opp til 35 % for å se hvordan jeg reagerte, og etter to uker hadde jeg betennelser flere steder i kroppen at jeg ble sykemeldt i 3 dager fordi det verket i hæler, albuer og skuldre. Ble enig med veilederen min at jeg skulle gå ned til 20%, og det viste seg igjen at det var det som fungerte perfekt for meg.

Etter arbeidsutprøvingen skulle veilederen min skrive en rapport om meg som skulle danne grunnlaget for å søke om uføretrygd!

Jeg fikk en kjempebra ropprot hvor det stod svart på hvitt at jeg var positiv, engasjert, arbeidsvillig, kreativ, strukturert, selvstendig, har god orden og jeg hadde utført jobben på kontoret på en kjempeflott måte! Det står også skrevet at hvis Norges Korforund Sør-Trøndelag hadde hatt midler nok, skulle de gladelig ansatt meg i 20%!

Rapporten ble sendt inn til NAV sammen med uttalelser fra min fastlege, fysioterapeut og ortopeden min. Så var det bare å vente. I mellomtiden hadde jeg min AAP utbetaling hver måned.

Etter dette ventet jeg i 1 1/2 år før jeg fikk beskjed fra NAV om at jeg måtte sende inn krav om uføretrygd, for NAV var positiv til å innvilge en uføretrygd for meg. NAV-legen så tydelig at min betennelsesreumatisme ikke kom til bli bedre på sikt.

Etter å ha ventet i noen måneder fikk jeg brev i posten om at 80% uføretrygd var innvilget. Nå er jeg kjempeheldig som kan jobbe i 20%, og det gjør jeg også. Jeg jobber i 20% som kordirigent, og tar spillejobber på fløyta utenom. Føler meg beæret som får lov til å arbeide med det som er hobbyen min. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne jobbe mer, for jeg elsket jobben min som lærer!

Helsa mi var ikke forenelig med et slikt arbeid, og slett ikke i barnehage hvor det er mye løft av unger, av- og påkledning, for unger trenger hjelp til å ta av og på yttertøy, skyving av disser, skyving av akebrett, løfte unger når de faller og slår seg samt det verste som gjorde meg syk å stå ute når været var kaldt og rått! Det var det som utløste reumatismen min for første gang i 1995. Jeg stortrivdes i jobben min som førskolelærer!

Helsa mi var heller i forenelig slik at jeg kunne jobbe som lærer. Som lærer er det mye ståing som medførte betennelser i hælene mine, være ute i kulde og slaps når man har inspeksjon, skrive på tavla, og det medførte at skuldrene mine og albuene mine ble betente og obligatoriske turdager om høsten og vinteren. De obligatoriske turdagene måtte jeg sykemelde meg fra. Siden jeg er operert i hælene flere ganger har jeg ikke balanse nok til å gå på ski, og jeg har ikke styrke nok i armene til å bruke skistaver. Jeg stortrivdes også i arbeidet mitt som lærer!

Det er ingen som blir uføretrygdet for moro skyld! Alle sammen av oss som er uføretrygdet har faktisk en grunn for at vi har fått uføretrygd innvilget!

Selvsagt skal det lønne seg å jobbe slik statsbudsjettet er lagt frem. Det er jeg enig i!

Slik det fremkommer av statsbudsjettet, vil de kutte i inntektsgrunnlaget til den som er uføretrygdet, og det hører ikke hjemme i det hele tatt! Det vil si at indirekte vil politikerne presse uføretrygdete tilbake til jobb! Jeg selv kan ikke jobbe om 3 år! Selv vet jeg at min kroniske betennelsesreumatisme kan medføre at jeg må ha flere operasjoner. Jeg vet bare ikke når, og jeg vet ikke hvor! Hvis jeg får en betennelse i en hæl, må jeg operere den betennelsen!

Hvilken arbeidsgiver vil ansette en kronisk syk person? Svaret sier vel seg selv. Ingen arbeidsgivere ønsker  ansette en arbeidsgiver de vet er kronisk syk som kommer til å få en del fravær pga sykdommen sin. Tilrettelegging for en arbeidstaker som er kronisk syk koster penger for bedriften, og det har de færreste bedriftene råd til. Hvis en arbeidstaker sliter med rygg, nakke og skuldre vil en bedriftslege eller fysioterapeut pålegge en bedrift å legge til rette slik at arbeidstakeren kan få en heve- og senkbar arbeidspult, men jeg har hørt at bedrifter har nektet å gå til anskaffelse av slike pulter, fordi det koster penger! Andre bedrifter igjen har slike pulter på sine bedrifter, nettopp for å forhindre belastningsskader hos sine ansatte. Disse bedriftene samarbeider gjerne med en fysioterapeut for å legge til rette for sine ansatte.

Dersom politiskerne og andre som kritiserer uføretrygdete tror at vi som er uføretrygdet er det for moro skyld, tar de skammelig feil! Vi har ikke bedt om å bli uføretrygdet, og vi har ikke bedt om å bli syke! Felles for oss er at vi gjerne skulle ha byttet plass med noen andre for å få være i jobb!

Jeg kunne gjerne tenkt meg å fortsette om lærer i skolen, men når skolen ikke kan legge til rette for at jeg kunne slippe å stå flere timer om dagen, være ute å ha inspeksjon i rått og kaldt vær og være med på obligatoriske skidager, ja da har man ikke noe å stille opp med. I tillegg krever kommunen at sine ansatte skal jobbe i hvert fall i 50% stilling. De ansetter ikke en person i 20% stilling. Det blir for kostbart for dem! Dermed sier svaret seg selv at jeg ikke kan gå tilbake til yrket som lærer.

Heldigvis og takk og lov har jeg jobben som kordirigent i 20%, og det passer meg kjempebra. Jeg stortrives i jobben, og jeg får brukt meg selv 100% på det jeg brenner for 🙂 Ikke minst får jeg jobbet med mennesker noe jeg stortrives med 🙂

Selv har jeg funnet ut hva som fungerer best for meg og min kroniske betennelsesreumatisme. Jeg må ha god tid om morgenen. Begynner dagen med en god og varm dusj, for å bli varm i leddene mine. Deretter spiser jeg en god frokost før jeg går løs på dagens jobb med å forberede ting til kordirigentjobben. Det være seg øve inn stemmene til koret slik at de sitter som spikret. Jeg har også ofte korsanger jeg må arrangere, og det bruker jeg også tid på.

Neste post på programmet er at jeg går i gang med å øve på fløyta, før jeg tar en god pause. Da spiser jeg lunch, og etter jeg har spist lunch går jeg meg en tur. Jeg elsker å gå turer. Hvis det er kaldt og rått ute blir ikke turene så lang, for da hovner jeg opp i hælene mine, og hælene blir røde og betente! To dager i uken trener jeg til fysioterapeut, og det er kjempegodt! Når jeg kommer hjem igjen, går jeg i gang med å øve på fløyta og piano igjen. Mannen min kommer hjem fra jobb kl.16.30, og vi spiser middag. Hver tirsdag er vi på koret hvor vi begge synger. Ellers er det gjerne styremøter m.m. for oss begge to, for både mannen min og jeg har forskjellige styreverv vi er engasjerte i.

Hvis jeg har en dårlig dag med i leddene mine med mye smerter hender det at jeg må ta meg en varm og god dusj for å holde leddene mine myke, og det pleier faktisk å hjelpe. I følge min lege som kjenner meg ut og inn trenger jeg å styre min egen hverdag, for en dag kan jeg være stiv i leddene mine, og ha mye smerter, og neste dag ikke. Det er om morgenen leddene mine er stivest, og det er da jeg trenger tid til å få dem myke slik at jeg ikke skal få store smerter. I tillegg er jeg avhengig av å ta reumatismemedisinen for å holde reumatismen min i sjakk.

Nei jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv fordi jeg er ufør, for jeg nyter hver eneste dag, og jeg har en kjempebra livskvalitet. Jeg har familie, slekt og venner som jeg verdsetter kjempehøyt, og ikke minst jeg har interesser som gir meg kjempestor glede i hverdagen 🙂

Likevel reagerer jeg på statsbudsjettet som ble lagt frem i går! Snakk om å ta fra de fattige og gi til de rike. Skam over dette statsbudsjettet, og særlig for de som er uføretrygdet! Med et slikt statsbudsjett ber de om å få flere sosialklienter, og er virkelig det politikerne ønsker?

La oss som er uføretrygdet beholde den inntekten vår vi har krav på! Dersom politikerne tror at vi som er uføretrygdet kommer oss ut i arbeid om 3 år, tar dere skammelig feil. Vi har fått innvilget uføretrygden vår fordi vi har krav på det pga helsa vår.