TERNINGKAST 6 FOR SOPHIE ELISE SIN BOK “FORBILDE” :)

I sommer har jeg brukt tiden på å lese bøker, og jeg er den som blir slukt opp i ordenes verden når jeg leser bøker. Når jeg åpner permen på en bok så blir jeg dratt inn i forfatterens verden med sin ordkunst.
 
 
Jeg liker kjempegodt å lese selvbiografier, romaner, krim og bøker som handle rom psykologi.
 
 
Etter jeg ble ferdig med Roy Jacobsen sin bok “De Usynlige” begynte jeg på boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet.
 
 
Jeg åpnet boken med et åpent sinn, og ville ikke ha skylapper på meg. Det ikke ikke lang tid før boken slukte meg inn i Sophie Elise sin tenåringsverden som 15-16 åring.
 
 
Jeg satt med en følelse at jeg ville hoppe ut av boken og gi unge Sophie Elise en stor klem, og jeg ville fortelle henne: “Du er god nok som du er <3 :)” og “Hei! Jeg ser deg som den flotte tenåringen du faktisk er!”
 
 
Selv har jeg jobbet som ungdomsskolen, og elevene jeg hadde var i alderen 13 – 16 år. Har også vært trener på turngruppe for gymnaster som var i alderen 13 – 17 år.
Gjennom boken “Forbilde” så jeg for meg noen av elevene jeg var lærer for og ungdommene som jeg var trener for som jeg husker var ekstremt opptatt av utseendet sitt i forhold til mange andre på sin alder. Kanskje var det et skalkeskjul for et deres usikkerhet, lav selvtillit og lavt selvbilde? Flere ganger mens jeg leste boken spurte jeg meg selv: “Hvorfor så jeg ikke de usikre ungdommene?”
 
 
Jeg så dem ikke fordi de sendte ut signaler om at de hadde det kjempebra gjennom klesstil og sminke, og det førte til at jeg som voksenperson trodde på dem. Ville det være å trenge seg på deres private sone? Dette er spørsmål jeg aldri vil få svar på.
 
 
Som voksen å lese boken “Forbilde” av Sophie Elise åpnet boken øynene mine at jeg vil være en ansvarlig voksenperson i arbeid med ungdommer. Blant en gruppe med ungdommer finnes det 1 eller 2 Sophie Elise. Disse ungdommene må bli sett på et tidlig tidspunkt før det går for langt.
 
 
Det er slett ikke sikkert vi voksne når inn første gang, men tørr vi å ta opp kampen, er jeg 100% sikker på at de usikre ungdommene slipper oss inn. Alt handler om gjensidig tillit!
 
 
Spophie Elise skriver kjempebra, og hun kan evnen i å ta oss lesere med inn i selvbiografien sin. I boken skildrer hun et speil, og jeg får følelsen av at jeg er speilet hun forteller historien til. Neste øyeblikk sitter jeg som voksenperson ved siden av Sophie Elise, og jeg lytter til det hun har å fortelle.
 
 
Jeg leste ut boken på litt over 2 dager, og når jeg begynte å lese klarte jeg ikke å legge fra meg boken.
 
 
Voksne personer som har relasjoner til ungdommer bør så absolutt lese boken “Forbilde” for å få en større forståelse hvordan tenåringene kan skape seg en falsk fasade gjennom å fokusere ekstremt på utseendet! Boken “Forbilde” setter ord på ting som mange tenåringsjenter kan slite med særlig i dagens samfunn hvor det er mye kroppspress i sosiale medier.
 
 
Jeg gir boken til Sophie Elise en terningkast 6, og jeg anbefaler boken til voksne på min alder! Boken kan mer enn gjerne leses av en jente på 16 og en voksen på 52!
 
 

Boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet, er en bok som kan leses av folk i alle aldre 🙂

INFLUENCERE/TOPPBLOGGERE SOM GJENSIDIGE ARBEIDSKOLLEGAER SOM GIR HVERANDRE KRITIKK!

De fleste har sett at Kristin Gjelsik var kjempetøff at hun sa fra at nok var nok om Sophie Elise sin promotering og reklamering av kosmetiske behandlinger og plastiske operasjoner. Flere influencere har gitt sin støtte til Krisitn bl.a Anette-Marie som skrev et innlegg som mamma til en 9 år gammel jente.
 
 
I kjølevannet av Kristin sitt utspill og Anette Marie sitt blogginnlegg tok det helt av. Noen mener at det de sa/skrev i sine blogginnlegg var mobbing av Sophie Elise. Anette Marie fikk passet påskrevet siden hun er kjempegod venn med Sophie Elise hvordan hun som venninne kunne skrive et slikt innlegg!
 
 
Sophie Elise på sin side la seg flat og beklaget at innlegget kom feil ut, og hun skriver i innlegget sitt at hun mener også at store influencere/bloggere må være forsiktig med å fortelle leserne om komplekser de har.
 
 
Det er ikke temaet kosmetiske behandlinger eller plastisk kirurgi innlegget mitt skal handle om! Derimot dette kritikk kontra mobbing!
 
 
Både Anette Marie og Kristin Gjelsvik ble stemplet av mange for at de mobbet Sophie Elise, noe de ikke gjorde!
 
 
Igjen er det tydelig at mange ikke klarer å skille mellom hva som er mobbing og hva som er kritikk!
 
 
“Kritikk betyr bedømmelse og vurdering av et arbeid eller en prestasjon av kunstnerisk, vitenskapelig eller annen art. Kritikk er også skrift eller argument som uttrykker slik bedømmelse eller en metodisk, vitenskapelig undersøkelse av en tekstoverlevering med hensyn til dens ekthet, verdi og lignende (bibel-, kilde-, tekstkritikk)”. Kilde: https://snl.no/kritikk
 
 
Kritikken kan være konstruktiv og kritikken kan være hard. Målet for kritikken er for at man skal utvikle seg f.eks. bli bedre på et fagfelt.
 
 
Det de færreste tenker over når de beskylder Kristin og Anette Marie for å mobbe Sophie Elise er at de jobber som influencere. De er kollegaer på samme måte som når vi har våre arbeidskollegaer gjennom jobben. Som arbeidskollegaer flest gir vi hverandre råd, veiledning og oppmuntring. Alt dette mener jeg er en form for kritikk!
 
 
Jeg husker da jeg jobbet som førskolelærer, og jeg var pedagogisk leder på en avdeling måtte jeg kritisere to av mine assistenter. Assistentene ved den barnehagen jeg jobbet for var mer opptatt av å sitte ved et bord, og drikke kaffe sammen. Felles for de begge var at de pratet over hodet på ungene. De involverte seg ikke i ungenes lek.
 
 
Som pedagogisk leder på avdelingen måtte jeg snakke med assistentene hver for seg for å ta opp problemet. Det er aldri noe morsomt, men det måtte til som arbeidskollegaer.
 
 
Utenom jobb fant vi på mye morsomt, og vi var kjempegode venner alle 3 🙂 Vi har fremdeles kjempegod kontakt med hverandre 🙂
 
 
Det vanskeligere for mange å se på bloggere/influencere som kollegaer da mange har vanskeligheter for å se på blogging som en jobb.
 
 
Jeg måtte veilede/gi kritikk til mine to assistenter da de ikke involverte seg i ungene, og da de satt og pratet over hodet på ungene. Når jeg mener snakket over hodet på ungene mener jeg at de snakket om ungene mens de var i nærheten. Som pedagogisk leder måtte jeg gjøre den sure oppgaven ingen pedagogisk leder/arbeidskollega liker å gi dem kritikk for noe i anledning jobben.
 
 
Når kritikken er berettiget er det ikke snakk om mobbing, men dessverre er det slik at noen mener at kritikken som blir gitt er mobbing selv om det ikke er mobbing.
 
 
Mobbing er noe helt annet enn kritikk.
 
 
“Hva er mobbing?
 
Det finnes flere definisjoner av hva mobbing er. Definisjonen som blir brukt av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med Elevundersøkelsen lyder:
 
 
Mobbing er “gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing”. Kilde: http://www.godskole.no/mobbing-og-krenkende-atferd/hva-er-mobbing
 
 
Selv om definisjonen er brukt av Utdanningsdirektoratet og er ment for skolen, er det like fullt en definisjon om hva som er og blir mobbing!
 
 
Kristin Gjelsvik er ikke i nærheten av å mobbe Sophie Elise i videobloggen sin, og Sophie Elise la seg flat og beklaget for innlegget. Ergo klarer Sophie Elise å se at det var velmenende kritikk fra Kristin!
 
 
Det som derimot er mobbing er når Sophie Elise gjentatte ganger får hatkommentarer i sitt kommentarfelt, og jeg er 100% sikker på at det var slett ikke Kristin sin intensjon at hun skulle få det etter hun publiserte videoen.
 
 
De som hauser dette opp er de anonyme brukeren på Kvinneguiden som skriver inne på tråden Rampelyset. Der sitter de trådene som handler om Sophie Elise og tråden om Kristin Gjelsvik og synser og spekulerer.
 
 
Fansen til Sophie Elise på Rampelyset på Kvinneguiden mener Kristin Gjelsvik mobber, noe slett ikke er tilfelle. De trekker frem ting ved fortiden til Kristin Gjelsvik og bruker det mot henne. Det er helt absurd! Det at Kristin har vært med i Paradise Hotel skal ikke telle mot henne nå når hun over 30 år! Det er normalt å forandre seg fra man er i 20-årene til man er i 30 årene! De må finne på noe for å bruke mot Kristin.
 
 
Noen av fansen til Kristin Gjelsvik er også inne på Rampelysforumet på tråden som handler om Sophie Elise og kommer med negative usaklige kommentarer.
 
 
Det er som sagt utenforstående som skal ha det til at Kristin Gjelsvik mobbet Sophie Elise i sin video hvor hun sa fra at nok var nok!
 
 
Jeg nevnte at det er forskjell mellom saklig og konstruktiv kritikk og mobbing!
 
 
Det er forskjell på en influencer/toppblogger kontra oss som er småbloggere. Vi som er småbloggere tjener ikke penger på våre blogger.
 
 
De aller fleste influencere/toppbloggere kjenner hverandre, for de har truffet hverandre gjennom ulike arrangementer og events. Når de gir kritikk til andre bloggere gir de det i tråd som likestilte kollegaer på samme måte som våre arbeidskollegaer.
 
 
Så har du vi som er småbloggere. Felles for oss er at vi ikke kjenner hverandre personlig, og vi har mest sannsynlig ikke truffet hverandre i det virkelige liv. Derfor har vi en annen tilnærming til hverandre enn hva influencerne/toppbloggerne har.
 
 
Vi småbloggere har som regel bloggvenner ellere følgere, og vi leser og kommenterer bloggene til våre bloggvenner. Derimot å skrive et kritisk blogginnlegg om et tema som kan handle om våre bloggvenner gjør ingen.
 
 
Vil trekke frem et eksempel fra meg selv som en småblogger. Det er ingen hemmelighet at jeg er engasjert i problemet voksnes bloggere som promoterer og reklamerer for kosmetiske behandlinger/plastiske operasjoner. Som jeg har definert før mener jeg da alle bloggere fra 30 år og oppover! Jeg har skrevet flere blogginnlegg om temaet, men alle mine blogginnlegg om temaet er skrevet på generelt grunnlag! Det kunne aldri falle meg inn å hentyde til noen bestemte bloggere siden mange voksne bloggere skriver om dette temaet. De bloggerne som evt. måtte finne på å ta innleggene mine personlig gjør det på egen kappe.
 
 
Hvis en blogger skriver et blogginnlegg på generelt grunnlag at han/hun mener at det bør bli forbud mot å ha utekatter pga at kattene tisser i blomsterbedet, kattene kattene markerer på trappen, kattene tisser i sandkassene til ungene eller at kattene bråker og sloss om natten grunnet løpetid. Da tolker ikke jeg innlegget personlig for å gjelde meg selv om jeg har katt.
 
 
Likevel er det noen bloggere som velger å tolke slike generelle innlegg med et kritisk tema som personlig selv om innelggene er skrevet på generelt grunnlag.
 
 
Hva om blogginnleggene om voksne bloggers promotering av kosmetiske behandlinger/plastisk kirurgi blant voksne bloggere og forbud om å ha utekatter hadde vært en generell avisartikkel i en avis? Ville vi da tolket det til å være personlig rettet mot oss selv? Det tror jeg ikke.
 
 
Hvorfor velger man å tolke et kritisk blogginnlegg skrevet på generelt grunnlag til å være personlig rettet men ikke en avisartikkel i avisen med samme tema? Her tror jeg grunnen er at når en blogger skriver et kritisk blogginnlegg har som regel bloggeren et personlig bilde av seg selv, og derfor blir kanskje et blogginnlegg mer personlig enn en avisartikkel skrevet av en journalist man ikke vet hvordan ser ut. Det er lettere å bli såret når vi vet hvordan en person ser ut.
 
 
Som sagt tror jeg de færreste av oss helt skjønner hvordan det går an å leve av å være blogger/influencer, og mange forstår ikke hvordan Kristin Gjelsvik som en bloggerkollega av Sophie Elise kunne legge ut en slik video hvor hun tok for seg Sophie Elise. Kristin Gjelsvik og Sophie Elise er arbeidskollegaer som influencere/toppbloggere.
 
 
Det var som en gjensidig bloggkollega av Sophie Elise at Kristin la ut denne viktige videoen, og Sophie Elise la seg flat. Man får håpe er at hun lærer av kritikken som hun mottok av Kristin.
 
 

Bildet lånt fra denne siden: https://www.seher.no/kjendis/hardt-ut-mot-sophie-elise—norges-darligste-og-farligste-forbilde/70875737

TIL SOPHIE ELISE SINE NETTROLL! HUSK AT DANS ER EN KUNSTFORM PÅ LIK LINJE MED MUSIKK OG DRAMA SOM HANDLER OM INDRE FØLELSER!

Jeg har lyst til å rett og slett lyst til å gråte, for så sint og fly forbannet på ondskapsfulle nettroll er jeg. Da mener jeg nettroll i ordets rette forstand. 
 
 
Selv ser jeg på “Skal Vi Danse” på TV2. Jeg liker programmet, og har alltid likt programmet. Blir kjempeimponert over hvor flinke deltakerne er 🙂 Deltakerne er under konstant press, og de har en uke på å lære seg dansene sine på. Det står det kjempestor respekt av.
 
 
Selv spiller jeg tverrfløyte, og jeg har spilleoppdrag ved gudstjenester, hyggetreff, begravelser, bryllup, til kor som trenger fløytespill ved julekonsert etc. Jeg har spilt publikum til tårer. Flere ganger har f.eks. folk på en gudstjeneste kommet og takket meg for at jeg spilte, og de har kommet bort med tårer i øynene. Når jeg som fløytist skal spille i en begravelse, er det i seg selv kjempetrist, men jeg skal gjøre en jobb. Da må jeg koble ut, og jeg må fokusere på melodien jeg skal spille. Samtidig så vil jeg formidle noe til de som hører på. De som hører på skal føle de er i sangen jeg spiller. 
 
 
Det samme gjelder på andre spillejobber jeg har. Jeg må formidle det jeg spiller til de som hører på. Hvis jeg klarer å formidle følelse og nerve i musikken, da har jeg gjort jobben min, og når folk kommer med tårer i øynene og takker meg for fløytespillingen. Da har jeg gjort en jobb, for da har jeg gitt publikum noe. Det skjer ofte når jeg spiller en melodi på fløyta at jeg begynner å gråte etterpå, og det er fordi jeg er i musikken. 
 
 
Musikk er kunst på samme måte som dans, drama, film, tegning, dikt, form og farge. I alle disse kunstformene handler det om følelser, og det å uttrykke seg uten ord! 
 
 
Deltakerne i “Skal vi danse” holder på med en kunstform på nøyaktig samme måte som musikk. Dans handler om følelser, og det er følelser uten ord! På lørdag 20.10.2018 skulle deltakerne gi dansen til noen. Deltakerne hadde forskjellige uttrykksformer i dansene sine som glad, takknemlig, romantisk, trist osv.
 
 
Sophie Elise danset til minne om sin avdøde venn, og dansen hennes var så sterk, så inderlig, ekte, ærlig og med en nerve som gjorde til at jeg satt med gåsehud. Det gikk ikke lang tid før tårene mine strømmen ned kinnene, fordi jeg ble så rørt! Noen vil sikkert si: “Det går ikke an å få gåsehud av en dans”. Jo det gjør det så absolutt! På samme måte som når man hører på et musikkstykke som går rett til hjertet <3 🙂
 
 
Selv blir jeg lett rørt til tårer av kjempefin musikk, av et vakkert dramastykke, av en fin film eller et dikt. Hvis dette treffer meg i hjertet begynner jeg å gråte. Det betyr at musikken, diktet eller filmen har gitt meg noe som har rørt ved hjertet mitt. 
 
 
Jeg har aldri opplevd å bli rørt til tårer av dans før. Aldri! Helt til Sophie Elise greide prestasjonen å røre meg til tårer i første sending av “Skal vi danse”. Jeg er en helt vanlig utenforstående TV-seer, og jeg kan ikke noe om dans selv. Hat gått ett år på danseskole i min barndom, men det er ikke å kunne dans 🙂 
 
 
Sophie Elise klarer gjennom dansen å ta meg som TV-seer inn i dansens indre kjerne som handler om å formidle en følelse uten ord! Det  har ingen klart før henne. Sophie Elise har knekt koden om hva dans som er en estetisk kunstform handler om <3 🙂
 
 
Dansen Sophie Elise danset på lørdag var noe av det sterkeste jeg har sett følelsesmessig noen gang. Den var tvers igjennom ærlig og oppriktig <3 🙂
 
 

Bildet lånt fra https://www.dagbladet.no/kjendis/hyllet-avdod-venn—visste-ikke-om-jeg-skulle-klare-det/70341647

 
 
Så til det jeg reagerer kraftig på nemlig de hatefulle, ondskapsfulle, sjalu og motbydelige anonyme nettrollene som klarer å lire ut av seg de kvalmeste kommentarer som finnes i kommentarer på bloggen til Sophie Elise.
 
 
Dèt på en dag hvor Sophie Elise skulle igjennom en sterk og emosjonell dans til ære for sin venn, og hvor fortiden innhentet henne.
 
 
Dere kan lese blogginnlegget som Sophie Elise skrev her: http://sophieelise.blogg.no/1540039891_kjre_henrik.html 
 
 
Der kan dere også lese hva de anonyme nettrollene lirer ut av seg. Selvfølgelig dukker de feige anonyme nettrollene opp i kommentarfeltet til Soohie Elise, og de spyr ut av seg hjernedøde og sårende kommentarer 🙁 Det var det siste Sophie Elise trengte å få på bloggen sin på en slik emosjonell dag <3 🙁
 
 
Kommentarene fra nettrollene er beskyldninger om at Sophie Elise fisker etter stemmer ved å sutre, være i fokus, beskyldninger om å ikke stille opp for kameraten sin før han døde m.m. Da jeg leste kommentarene som de anonyme nettrollene hadde skrevet ble kvalm, uvel og jeg fikk vondt i sjelen. Ingen, og da mener jeg ingen bloggere eller nettbrukere fortjener å motta slike stygge og kvalmende kommentarer i kommentarfeltene sine!
 
 
Jeg greide ikke dy meg, og jeg måtte sende Sophie Elise støttekommentarer på blogginnlegget hun hadde skrevet, og i hvert fall når hun skulle danse en dans til sin avdøde venn <3 <3 <3 Da jeg leste de stygge kommentarene fra de feige anonyme nettrollene kunne jeg ikke sitte passivt å se på at det skjedde. Jeg måtte si fra, for jeg følte det var min plikt som en medblogger. 
 
 
Så kan man spørre seg selv hva som driver slike anonyme nettroll til å skrive slike stygge kommentarer på blogger sitt kommentarfelt. Det blir en klisjè å si at det skyldes sjalusi.
 
 
En ting er sikkert, og det er at nettrollene forholder seg kun til janteloven at man ikke skal tro at man er noe når de tråkker på Sophie Elise.
 
 
Da er spørsmålet mitt: “Hva har nettrollene klart å oppnå?” Svaret mitt til det er ingenting! De klarer ikke se på at Sophie Elise lykkes med dansen i “Skal vi danse”, og de klarer ikke se at Sophie Elise er i sitt ess når hun får danse, og dansen gjør henne godt. Derfor har de et indre behov for å trykke henne ned 🙁 Jo mer jeg tenker over det, jo mer sint blir jeg 🙁 
 
 
Kjære Sophie Elise! Du leser mest sannsynlig ikke dette blogginnlegget mitt, men jeg håper noen du kjenner leser det slik at de kan videreformidle mitt budskap til deg <3 🙂
 
 
Stå på med danse <3 🙂 Du har mange som heier på deg, og som stemmer deg frem lørdag etter lørdag. Det er fordi vi faktisk ser med våre egne øyne at du er en av dem som har vært jevnest i årets sesong, og du har hatt en enorm utvikling fra første program <3 🙂
 
 
Som en utenforstående TV-seer av “Skal vi danse” klarer du kunststykket å danse på meg gåsehud og tårer <3 🙂 Dèt uten å si et ord. Du er et dansegeni, og du vet hva kunstformen dans handler om, nemlig formidling av følelser <3 🙂     Du skal vite at vi er mange som tar sterk avstand fra de feige anonyme nettrollene som dukker opp i kommentarfeltet på bloggen din og rakker ned på danseferdighetene dine, og at du har forstått at dans handler om indre følelser!      Hvis vi hadde vi møtt de anonyme nettrollene ansikt til ansikt hadde nettrollene tapt!      Lykke til <3 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...