TÅLER DU IKKE UNGER SOM HOPPER PÅ EN TRAMPOLINE UTEN Å BRÅKE, SÅ FLYTT LENGST MULIG UNNA FOLK!

Posted on August 27, 2015 by Tokrepia

I dagens utgave av Adresseavisen 27.08.2015 stod det å lese at en anonym kvinne har skrevet sin frustrasjon under “Ordet Fritt” forrige uke om at hun ønsker restriksjon av bruken av trampoline i tettbygde strøk!

Her kan dere selv lese innlegget:

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article11468728.ece

Da har man etter min mening lite å klage på!

Så lenge det ikke hoppes, hoies og hyles på en trampoline på nattestid (fra kl.21.30 – 08.00) ser jeg ikke at det skal være noe problem.

Hvis det er et så stort problem for denne anonyme damen at unger hopper på trampolinen, får hun se å flytte lengt mulig bort fra folk, og langt opp på fjellet hvor hun ikke har naboer. Selv synes jeg det er verre når naboer begynner å bråke med gressklippere kl.07.30 om morgenen!

Når ble det bråk at unger ler og har det morsomt? Jeg bare spør. En ting jeg skal være enig i, og det er at foreldre bør kunne snakke med ungene sine om bruken av stemmen når de er ute, og de kan ta hensyn. Har forståelse for at man kan reagere på at unger hyler, hoier og skriker høyt. Den problematikken skjønner jeg, men som nabo kommer man ingen vei med å kjefte på ungene! Det vil gjøre vondt verre. Snakk med foreldrene og ungene, slik at man kan komme til en enighet som er til det beste for begge parter. I et borettslag hvor man bor tett må alle ta hensyn til hverandre. Det gjelder alle veier, og ikke bare én vei.

Selv har vi flere vennepar som har unger, og de har også trampoliner ute i hagene sine. Noen av venneparene våre har fortalt at naboer har klaget over at ungene hopper på trampolina, men noen av venneparene våre har også innført et tidspunkt for når det er slutt med trampolinehoppingen for kvelden. I tillegg så har jeg hørt at venneparene våre har snakket til ungene sine før de går ut og hopper på trampolinen, og de har gitt dem tydelig beskjed om at hvis de har blir for høyrøstet med høylydt hyling er det slutt på tramplinehoppingen. Det har ungene godtatt, og selve trampolinehoppingen har foregått rolig og stille for seg.

Hva med generasjonen min. Da jeg var barn- og ungdom på 70-tallet holdt vi på å leke sisten, hoppet strikk, hoppet langtau, kjørte med akebrett, lekte sisten og vi lo og hadde det gøy. Vi var 6-8 jenter sammen, og det var ikke en eneste klage fra naboene!

Det hendte at hvis guttene i nabolaget ble for høyrøstet når de spilte fotball fikk beskjed om å gå på grusfotballbanen å spille, og det gjorde de.

Hvis du bor i et nabolag hvor det bor barnefamilier så skal du tåle at unger leker og har det gøy sammen! Samtidig er det foreldrenes ansvar å lære ungene opp til å vise hensyn med stemmebruk utendørs.

Jeg har også hørt eksempler på borettslag med mange småbarnsfamilier hvor borettslaget har nektet å lage en lekeplass for ungene! Hva er problemet? Unger trenger å utfolde seg fysisk gjennom leken, og fysisk lek er en del av unger sin motoriske utvikling! Forventer man i 2015 at unger bare skal sees, og ikke høres slik det var før i tiden? I dag er det lovpålagt når det bygges nye borettslag hvor man har barnefamilier at det skal være en lekeplass for ungene.

Jeg har vært på besøk hos mange venner og kjente som bor i borettslag. Hagene deres er så tette opp i hverandre, og du kan godt høre hva naboene prater om. Det er en lekeplass også i borettslaget, men ikke stor nok plass for å romme en trampoline. Dermed blir det slik at familiene selv har sin private trampoline inne i sin egen hage. Det er da jeg mener at naboene må tåle at unger hopper på trampolinen, men at foreldrene snakker tydelig med ungene sine om at de skal ta hensyn til naboene når det gjelder hyling, roping og skriking!

I borettslag er det viktigere enn noen gang med å respektere beboerne som bor der, men å reagere på trampolinehopping som foregår i rolige former uten bråk og støy synes jeg er å gå langt over streken. Da har man ikke noe i et borettslag å gjøre. På 90-tallet var det en venninne av meg og hennes mann fikk kjeft av en nabo som klaget over at deres nyfødte baby gråt. Slikt mener jeg er uhørt! Man klager ikke over at en nyfødt baby gråter!

Jeg vet det finnes mange borettslag hvor det finnes beboere som overhodet ikke liker unger, og jeg har selv personlig vært vitne til at en beboer kjeftet på to jenter som rolig satt og lekte med Barbiedukkene sine ute på plenen, og jeg skal være ærlig å si at jentene ikke bråkte eller var høylydte.

Vi har en lov i Norge om offentlig ro og orden i tettbygde strøk mellom kl.23.00 – 07.00! Den loven gjelder for alle, og ikke for noen!

HVILKE ONDSKAPSFULLE MENNESKER FÅR SEG TIL Å SKYTE EN KATT MED HAGLE?

Posted on October 6, 2010 by Tokrepia

Jeg sitter med gråten i halsen når jeg leser slike nyhetsartikler som denne under:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byneset-leinstrand/article1537309.ece

Hvordan er det mulig spør jeg? Jeg kjenner jeg blir fly hakke forbanna når jeg leser slike nyhetsoppslag! Hva er det som får folk til å mishandle en katt på denne måten? Skyte en katt med hagl? Slike folk kan ikke ha et eneste fnugg av empati og samvittighet for de små stakkars forsvarsløse dyrene som ikke har gjort noe galt! Det finnes overhodet ingen unnskyldning for slik bestialsk og ondskapsfull handling, og en slik handling er og blir utilgivelig i mine øyne!

Jeg tenker på de store smertene stakkars Prikken må ha etter den bestialske mishandlingen han ble utsatt for! Jeg tror de som mishandler katter på denne måten må ha en voldsom agresjon inne i seg. Det er ingen oppegående og normale mennesker som kan finne på å gjøre noe slikt!

Den/de som skjøt stakkars Prikken burde blitt anmeldt på flekken! Håper de finner den/de skyldige som skjøt ham!

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert hvis noen hadde utsatt noen av mine katter for en slik mishandling! Husker da vår huskatt Svartfot var 1 år gammel. Den gangen var han utekatt, og i nabolaget bodde det noen gutter i 10 – 12 års alderen. Jeg oppdaget at de drev og ertet Svartfot ved å stikke ham med en en pinne! Da jeg oppdaget det ble jeg så sint på ungene, og jeg spurte dem rett ut om de hadde likt hvis noen drev og stakk dem med en pinne. De ble kjempespake og gikk sin vei!

På meg virker det som om det blir mer og mer av slike fæle dyremishandlingssaker, men hva er det som driver folk til å utføre slike handlinger? Ren og skjær ondsakp vil jeg si! Kanskje noen av de som mishandler katter også sliter med sinne og agresjon, og tar det ut på en stakkars forsvarsløs katt! Dette blir bare spekulasjoner, men jeg engasjerer meg i kampen for katters rettferdighet!

Noen som utfører slike overgrep mot katter vil nok kanskje unnskylde seg med å si: “Det er jo bare en katt!” En slik unnskyldning holder ikke mål i det hele tatt, og det er den dummeste unnskyldningen jeg hører! Det er ikke bare en katt! En katt (uansett rase) er et likestilt levende individ med hunder! Folk sitt syn på katter, og da særlig synet på huskatter må endres!Flere av slike mishandlingssaker mot katter er blitt utført av ubetenksomme ungdommer! Dette har det stått om i avisene! I fjor sommer var det en episode i Trøndelag hvor noen ungdommer satt og grillet. De fant ut at de helte tennvæske og tente på en forbipasserende katt som gikk for dem. Katten fikk selvsagt store brannskader, men den berget livet! I denne saken snakker vi om ungdommer som ikke eier et fnugg av oppdragelse! Det er foreldrenes ansvar å lære ungene sine hvordan man skal behandle dyr! Dette var en ungdomsgjeng, og de hadde sikkert drukket litt alkohol også, men det finnes ingenunnskyldning for å helle tennvæske og tenne på katten for det! Ungdommene ble selvsagt tatt for ugjerningen sin, men hva slags straff de fikk vet jeg ikke. Heldigvis var det vitner som hadde observert denne ugjerningen, og det førte til at ungdommene ble tatt!

Det er kjempesynd at politiet dessverre ikke har ressurser til å gjøre noe med slike saker når de får inn en anmeldelse i en dyremishandlingssak!

Nå er det på tide at politikerne i Norge gjør noe bedre rettighetene til dyrene, for det er alt for mange uansvarlige dyreeiere som ikkeskulle fått lov til å ha dyr! De som utsetter katter for slik mishandling skulle blitt fratatt retten til å ha dyr selv! Det skulle vært et strafferegister for dyrevernssaker! En ting er sikkert! Straffen for den/de som blir tatt i dyremishandling burde blitt mye strengere slik at det svir langt inn i sjelen!

Jeg reagerer med avsky når jeg leser slike nyhetsartikler om at en katt/dyr generellt har blitt utsatt for grov og stygg mishandling!

MOR TIL DRAPSOFFER FIKK ENDELIG HJELP AV HELSEMINISTEREN!

Posted on August 31, 2009 by Tokrepia

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helseministeren-grep-inn-i-sirisaken-2881565.html

Endelig fikk mamma Siri den hjelpen hun trengte fra første stund, for helseministeren grep inn i saken! Selv forteller Siri at hun har blandete følelser, fordi hun vet at flere tusen rusmisbrukere står i kø før henne.

Jeg mner at denne saken ikke omhandler vanlig rusmisbruker, for hvor mange av de som står i kø for å bli rusbehandlet har opplevd at det kjæreste de eier og har som f.eks et barn sitt brutalt ble drept, og selv knivstukket? Der tror jeg svaret på bli de færreste av dem.

Dette er hjelp som skulle vært gitt fra dag 1, og ikke tre år etter. Heldigvis virker Siri ressurssterk, og hun viser evne til at livet hennes skal gå videre, og hun har funnet sine metoder for å bearbeide sorgen sin på.

Igjen ønsker jeg å sammenlikne en ulykke/katastrofe med det Siri har gjennomgått. Etter en ulykke settes det inn strakstiltak for å hjelpe de pårørende og etterlatte, med prester, krisepsykiatriker, psykologer m.m. Hva skjedde med Siri som opplevde å se sønnen sin bli brutalt drept, og selv bli livstruende skadd? Jo, hun fikk ikke en gang en psykiatriker å prate med, noe hun virkelig hadde trengt med en gang for å bearbeide traumene!

Er det slik at det er viktigere med krisehjelp i forbindelse med en stor ulykke enn f.eks at enkeltfamilier opplever at noen av sine kjære blir brutalt drept? Mitt svar er: “Nei”, for begge deler er like viktige, selv om en stor ulykke kanskje rammer flere menneskeliv! Felles for begge er at etterlatte står tilbake med store sår som aldri kan leges. Såret er nemlig at de mister noen av sine kjære familiemedlemmer. Et menneskeliv som går tapt får man aldri tilbake 🙁

Så kommer diskusjonen at hvorfor er det de som står fram på TV’n som alltid skal få hjelp? Siri sin situasjon kan mest sannsynlig ikke sammanliknes med en annen rusmisbruker siden hun har opplevd det grusomme som hun har gjort. Siri er utdannet sykepleier, og hun vet hva hun har krav på! Her er det snakk om feilprioteringer av ressurser, og ressurser har vi mer enn nok av! Vi betaler såpass mye i skatt til staten for at vi skal ha et godt utbygd helsevesen, og da mener jeg vi skal være garantert sikker på at vi kan få den hjelpen vi evt trenger den dagen det skjer!

Jeg er kjempeglad for at helseministeren grep inn i Siri sin sak, og det var på høy tid at hun fikk fortgang i saken sin!