HVORFOR BLOGGER DU?

Posted on November 5, 2019 by Tokrepia

Hvorfor blogger nettopp du?

Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg nettopp for å bevisstgjøre meg selv som blogger.

Selv blogger jeg fordi jeg vil dele hverdagen min med mine kjempeflotte bloggvenner, blogglesere, følgere, slekt og venner som ikke bor i samme by som meg. Jeg har langt fra et spennende liv, og jeg lever et helt vanlig A-4 liv.

Likevel synes jeg det er kjempekoselig å dele bilder og litt av det som skjer i hverdagen min. Ønsker å vise frem kattene mine slik at dere også får ta del i det å være rasekatteier, tar dere med på katteutstilling, deler bilder av kattene mine, deler bilder av kattunger når en av mine katter har kattunge kull, deler andre bilder som jeg tar, skriver om hverdagen min, forteller dere hvordan det er å ha kronisk betennelsesreumatisme, prøver å sette fokus på at det å være uføretrygdet ikke er det samme som å sette seg ned i sofaen, men vise at man kan ha et aktivt liv selv om man er uføretrygdet og jeg vil prøve å vise at selv om man har en kronisk sykdom er det viktig å ha godt humør. Alt dette prøver jeg så godt jeg kan å vise gjennom bloggen min.

Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av politikk. Nå roper jeg ikke høyt om mine politiske meninger, for min politiske mening er min privatsak. Det er kun mine nærmeste familie og venner som vet hva jeg stemmer. På bloggen min skriver jeg ikke noe om det. Det er fordi jeg har sett at noen bloggere har bitt hudflettet når de har vært åpne om det partiet de støtter.

Har tatt opp flere samfunnsrelaterte temaer som jeg brenner for f.eks. nettmobbing. Heldigvis og takk og lov har jeg aldri opplevd å bli mobbet selv verken i det virkelige liv eller på blogg/nett. Noen usaklige og hjernedøde kommentarer har jeg fått, men med hånden på hjertet har jeg vært skånet fra selv å oppleve nettmobbing. Jeg har med egne øyne sett andre bloggere oppleve stygg nettmobbing, og da mener jeg stygg nettmobbing!

Da jeg gikk på skolen sa jeg fra til lærerne hvis jeg så noen som ble mobbet, og jeg sa også klart fra til de som mobbet. Det samme gjelder på nettet. Jeg sier klart fra når jeg ser noen blir hetset og mobbet på nettet. Nettmobbing godtar jeg ikke, og jeg lyne hakke forbannet når jeg ser f.eks. bloggere blir hetset og mobbet. Som i dagliglivet ellers kommer aldri de som er mobbere til å innrømme at de mobber. De er som en voldtektsmann som legger skylden på offeret! Dersom jeg ser en blogger bli hetset og mobbet kommer jeg til å si fra for å støtte vedkommende blogger.

Begynte å blogge i 2008. I begynnelsen av min bloggeperiode vil jeg si jeg var uforsiktig med min blogging. Delte bilder og navn på andre mennesker i hytt og pine uten å tenke meg om. Så kom debatten om å være forsiktig med hva man delte på nettet, og det fikk meg til å tenke. Da ble jeg mer forsiktig med deling av ting av privat karakter.

I dag er forsiktig med å dele for mye av private ting på bloggen min, og jeg tørr ikke å dele for mye personlig på bloggen min i frykt for hva andre med uærlige hensikter kan finne på. Har faktisk sett stygge eksempler på hva uærlige bloggere kan finne på mot andre.

Jeg har sett med egne øyne at bloggere har kommet på kant med hverandre, og det kun etter saklige diskusjoner hvor bloggerne var uenige med hverandre om ulike temaer.

Når vi blogger kan vi ikke forvente at våre blogglesere er enige med oss, men terskelen for å være saklig i bloggdiskusjoner og på nett ellers er mye lavere enn når man diskuterer ansikt til ansikt med andre mennesker. På nett og i kommentarfelt på blogg glemmer en god del fort hva normal folkeskikk og høflighet er når de er uenige i temaet som blir tatt opp.

Undrer meg på hvorfor? Det ene kan være at man som leser ikke leser blogginnlegget godt nok slik at man får med seg poenget i det bloggeren skriver. En annen ting er at bloggleseren kan bli provosert av overskriften til bloggeren, og dermed møter blogginnlegget med piggene ute. Det tredje er at jeg tror at noen blogglesere tar det som står skrevet i blogginnlegg personlig. De tror innlegget handler om dem selv.

Saklig diskusjon på blogg skal da ikke være så vanskelig. Her har faktisk vi bloggere ansvar for hvordan en diskusjon utarter seg. Ønsker vi en diskusjon på bloggene våre er det kjempeviktig at vi også har kontroll med kommentarer som kommer inn. Det er først ved uenighet om temaet at diskusjonen kan gå i gal retning f.eks. at noen går til personangrep mot andre som som måtte ha en annen mening. Man skal være klar over at det finnes de leserne som med viten og vilje skriver provoserende kommentarer for å begynne en krangel. Disse leserne gjennomskuer man fort!

Noen bloggere kan provosere med vilje med sine blogginnlegg for å få oppmerksomhet fra lesere. Disse bloggerne blir fort gjennomskuet. Da er det innlegg som er så kontroversielle at man som bloggleser sitter og rister på hodet av oppgitthet, fordi man ser på hele blogginnlegget som en stor provokasjon.

Jeg har gjennom mine år som blogger sett bloggere hyle “Ulv, ulv, ulv” om at de blir mobbet når de har fått saklige kommentarer fra leserne hvor leserne har sagt seg uenig i det bloggeren skriver. Da mener jeg saklige kommentarer med stor S. Det er ikke mobbing. Jeg mener det er respektløst ovenfor de som faktisk opplever å bli stygt mobbet i dagliglivet å hevde at man blir mobbet når det er snakk om å være uenig i en sak eller et tema.

Hvis en leser skriver på mitt kommentarfelt at han/hun liker hunder bedre enn katter er ikke det mobbing. Da har vi forskjellige synspunkt på kjæledyr vi liker.

Alle sammen av oss har vi bloggvenner, blogglesere og følgere som leser og kommenterer bloggene våre 🙂 Vi kommenterer på hverandres blogger, oppmuntrer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger på innleggene våre. Alt dette gir oss motivasjon og glede til å fortsette og blogge. De aller fleste av oss har hatt våre faste blogglesere, bloggvenner og følgere i mange år. Noen av mine bloggvenner, blogglesere og følgere har fulgt bloggen min side jeg begynte å blogge, og det synes jeg er kjempekoselig <3 🙂 Dessverre er det noen av dem som selv har sluttet å blogge, men jeg setter kjempestor pris på at de følger med bloggen min, og kommenterer på mine innlegg 🙂

Jeg setter personlig kjempestor pris på hver og en av mine bloggvenner, blogglesere og følgere <3 🙂

Når vi bloggvenner kommenterer på hverandres blogger har vi en høflig og hyggelig tone, og det er første bud når man er bloggvenner.

Dessverre sitter det utenforstående bloggere som er rett og slett sjalu på at vi bloggere har gode bloggvenner og blogglesere som kommenterer på bloggene våre. Disse bloggerne kommer gjerne med usaklige beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten som f.eks. at vi slikker hverandre langs ryggen når vi kommenterer til hverandre. Slike beskyldninger viser at man rett og slett er sjalu, og ikke forstått hva blogg handler om. Det er noen bloggere som ikke ønsker å ha kommentarer på sine blogger, og det må man respektere på samme måte som de bloggerne som ønsker å få kommentarer på sine blogger.

Noe som er morsomt, og som jeg har sett mange ganger i løpet av de årene jeg har blogget er de bloggerne som hardnakket nekter for at de leser en eller annen blogg, for så i neste omgang skrive et skjult motinnlegg på sin egen blogg mot en eller annen blogger 🙂 Da har man avslørt seg mener jeg 🙂

Du finner de bloggerne som skriver provoserende blogginnlegg og som skyter vilt rundt seg med usaklig kritikk om hva andre bloggere blogger om. Om en blogger som elsker fjell- og friluftsliv skriver mange innlegg om fjellturene sine, trenger ikke en annen blogger komme med syrlig og negativ offentlig kritikk på sin egen blogg om at hun/han ikke liker bloggere som skriver om fjellturer. Kan man ikke akseptere andre bloggere sin måte å blogge på har man ikke noe å gjøre på en bloggplattform hvor man ønsker å skape et godt bloggfellesskap.

De aller fleste av oss bloggere kommenterer på de blogginnleggene vi føler vi har noe å komme med. Hvis en blogger skriver et innlegg om hardrock kommenterer jeg nok ikke på blogginnlegget hans/hennes, og det er fordi jeg selv ikke har preferanse i hardrock som musikksjanger. Jeg kommenterer ikke for å kommentere.

Hvis en annen blogger f.eks. skriver i et blogginnlegg hvorfor han/hun er i mot slakting, kan jeg skrive min mening om hvorfor jeg personlig mener at slakting er ok. Dersom bloggeren møter meg med en ovenfra-og-ned-holdning om at min mening ikke betyr noe vil jeg da trekke meg ut av diskusjonen for ikke å skape dårlig stemning på hans/hennes blogg.

Alle vi som blogger har et ansvar å skape et fint bloggfelleskap på de ulike plattformene vi blogger på. Det skjer gjennom respekt og toleranse for at man er ulike mennesker. I stedet for å rakke ned på ulikhetene kan vi se på ulikheter som noe vi kan lære av.

I det virkelige liv må vi også ta hensyn til hverandres ulikheter, og vi må respektere at vi alle er forskjellige. Det gjelder både i jobbsammenheng, blant familie og venner. Den som ikke tar hensyn til at man er forskjellige vil nok oppleve at venner trekker seg unna, og man vil få problemer i jobbsammenheng.

Så får vi tenke over hva slags blogger i bloggfelleskapet vi ønsker å være <3 🙂

Jeg personlig vil være en ærlig bloggvenn som viser nestekjærlighet til mine bloggvenner <3 <3 <3 🙂

HJERNEVASKET FORDI MAN FEIRER JUL, PÅSKE, KRISTI HIMMELFARTSDAG, 17.MAI OG PINSE?

Posted on September 10, 2016 by Tokrepia

Historisk sett er Norge et kristent land med en grunnlov som har en forankring i den Norske Grunnloven. Kirken og staten var knyttet sammen. Vi har kristne høytider som jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Fra gammelt av hadde kirken stor makt i samfunnet. Det var Kristendommen som var den rådende religion.

Denne kristne forankringen har blitt mindre og mindre. Kirken har ikke så stor innflytelse som den hadde før. I dag er krike og stat skilt. Vi har ikke lenger en egen statskirke. Den Norske Kirke er gått over til å være en folkekirke, altså en kirke for folket.

Uansett om Kirke og stat er skilt, vil kristendommen være en del av vår kulturarv og historie, enten vi vil eller ikke.

I dag er det heldigvis religionsfrihet i Norge, og vi står fritt til å tro på akkurat den Guden vi selv ønsker. Det finnes jøder, muslimer, kristne, Jehovas Vitner, Mormonere m.m. Den den som ikke har noen Gudstro har også selvsagt lov til det.

Siden vi har en kristen kulturarv i Norge, har vi kristne høytider. Det står selvsagt Norges befolkning fritt om de ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Den vanlige Ola Nordmann feirer bare julen, men påsken er det skiturer i fjellet med appelsin som gjelder. Spør man tilfeldige Nordmenn om hvorfor man feirer pinse, vil vi nok oppleve at mange ikke vet hvorfor man feirer pinse. Dermed blir pinsen noen ekstra fridager før sommerferien begynner.

I alle religioner er det høytider som markeres, noen av høytidene faller sammen med de kristnes feiring av julen.

17.mai er jo feiring av Norges Nasjonaldag, og markerer at Norge fikk sin egen Grunnlov.

Så finnes det Nordmenn som over hodet ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse. Det er et valg de selv har tatt, og noe alle bør respektere. På samme måte som når vi respekterer at muslimene har sin fasteperiode, og feiring av ID.

Respekt og forståelse for at noen ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen bør og skal gå begge veier. Hvis de som ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen forventer respekt for at de ikke ønsker å ta del i feiringen, bør de respektere de som ønsker å feire disse høytidene! Det blir for dumt å si at alle som feirer jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse er hjernevasket av samfunnet! Valget om å feire eller ikke feire er et fritt, selvstendig og personlig valg man tar.

Personlig elsker jeg adventstiden og julen 🙂 Jeg storkoser meg når jeg kan bake til jul, pynte og ordne leiligheten vår julepyntet og fin. Ikke minst er det kjempekoselig med de kjempefine julelysene som adventsstjerne og adventslys i stuevinduet. Det er så lunt og fint. Selv om jeg elsker advent og julehøytiden er jeg over hodet ikke hjernevasket for det! Akkurat det er det dummeste jeg har hører folk si!

Jeg har to venninner som over hodet ikke ønsker å feire jul, og de blir respektert fult og helt av familiene sine og oss vennene. En av venninnene mine ønsker mye heller å jobbe som vakt ved sykehjemmet i julen, og hun sier det gir henne mye mer tilbake. Hun andre venninnene min vier tiden sin til å være i Vår Frues Kirke julaften for å være hjelpe uteliggerne, hjemløse og narkomane som blir invitert til en åpen julefeiring i kirka. Det er blitt en tradisjon for henne å få lov til å være en del av dette på julaften. Selv om de to har valgt å ikke feire tradisjonell jul, hører vi dem aldri si noe negativt om at vi andre ønsker å feire julen.

Det jeg blir provosert av, er når den som ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og pinse mener at vi som feirer slike helligdager er hjernevasket av samfunnets og regjeringens lover og regler. Nå har det seg slik at hverken samfunnet eller regjeringen bestemmer ikke om vi ønsker å feire de kristne høytidene våre og Nasjonaldagen vår! Greit nok at vi de kristne høytidsdagene og Norges Nasjonaldag er markert som helligdager på kalenderen, men vi står fritt til å bestemme selv hva vi ønsker å feire eller ikke feire.

17.mai er jo Norges Nasjonaldag, og den mener jeg vi Nordmenn bør og skal ha respekt for! Om vi ønsker dra til sentrum for å se på barnetoget, borgertoget og russetoget står det oss fritt til å velge det. På samme måte står det oss fritt til å slappe av hjemme 17.mai, og det er heller ingen som sier noe på det. Gjensidig respekt for hvordan man ønsker å feire Nasjonaldagen er første bud!

Personlig har jeg alltid likt 17.mai og stemningen rundt 17.mai. Ikke noe er som å stå opp tidlig, ta på meg bunaden min som jeg bærer med stolthet og dra til byen for å se på togene, og høre korpsene spille. Da er 17.mai perfekt for meg. Jeg har full respekt for de som ønsker å slappe av hjemme på Nasjonaldagen. Vi har mange omgangsvenner som nå har unger. Noen av omgangsvennene våre har fulgt ungene sine ned til sentrum hver 17.mai i alle de år, men når ungene er såpass store nok til å greie seg selv synes foreldrene det er godt å slippe stresset med å dra til byen, finne parkeringsplass, overfylte busser hvor man står som sild i tønne, og gå i kø i byen. I stedet markerer de med en 17.mai-frokost eller en 17.mai-middag for familie og venner.

Selv om jeg liker 17.mai og stemningen rundt, er jeg ikke hjernevasket for det! Nå er 17.mai Nasjonaldag, enten om vi liker det eller ikke. Det kan vi ikke gjøre noe med. Grunnloven ble skrevet, og den historien kan vi ikke endre på!

Hvordan forventer du at du skal få respekt for at du ikke ønsker å feire de kristne høytidene og 17.mai, når du går hardt ut mot de som ønsker å markere høytidene og Nasjonaldagen ved å si at vi er hjernevasket av samfunnet og Regjeringens lover? Når du mener at andre som ikke er av samme oppfatning som deg er hjernevasket gir det ingen mening! Det blir alt for dumt å komme med en slik påstand om at andre er hjernevasket, og man burde være kjempeforsiktig å komme med slike påstander om hva andre er og ikke er. Da er det du som fordømmer andre.

Hvis du ønsker at andre ikke skal fordømme dine egne personlige valg om å ikke feire jul, påske, Kristi himmelfartsdag, 17.mai og pinse, bør du på samme måte la være å dømme andre som har en annen oppfatning enn deg, og som synes julen er en kjempekoselig og fin høytid, og som liker 17.mai.

170516_pynt_veranda8

210816_flagg_festningen4

Hverken samfunnet eller Regjeringen tvinger oss til å ta del i de kristne høytidene og feiringen av Nasjonaldagen. Det samfunnet og Regjeringen ønsker er at vi mennesker skal vise en gjensidig respekt og toleranse for hverandres tro, religion, livssyn og holdninger, og ikke minst at vi skal ha respekt for vår egen kulturarv og historie. Om du velger å sitte hjemme 17.mai for å kose deg, er det noe samfunnet eller Regjeringen aldri blander seg bort i. Det kommer de heller aldri til å gjøre. Vi lever i et ytringsfritt samfunn. I vårt ytringsfrie samfunn står vi fritt til å velge hva vi ønsker å gjøre når det gjelder feiring av de kristne høytidsdagene våre samt feiring av Nasjonaldagen vår!

BLOGGLESERNES REAKSJONER PÅ Å LESE BLOGGER SOM BETROR SINE INNERSTE TANKER!

Posted on August 31, 2009 by Tokrepia

Når jeg tar meg noen timer fri fra øving, lesing og jobbforberedelser, leser jeg en del blogger, og det er så mange flinke bloggere her inne som skriver kjempebra 🙂 Noen forteller åpent og ærlig f.eks hvordan det er å bli mobbet, og andre igjen forteller om sine psykiske lidelser.

For disse bloggerne er det ikke lett å stå fram å være åpen på et forum som en blogg, og for en de bloggerne som velger å fortelle om livet sitt koster det sikkert mange tårer, og vonde minner vil kanskje komme tilbake for en stund.

Ved å være så åpen og ærlig i sin egen blogg medfører at man bretter ut livene sine offentlig for mennekser man ikke kjenner en gang! Selv synes jeg det er modig og tøft gjort av de som skriver sine egne innerste tanker og følelser i sine blogger. Kanskje kjenner er det å skrive en blogg en terapi for dem? Dette er noe vi andre bloggere MÅ tenke over når vi leser slike blogger! Ville vi greid å være så åpen og ærlig i våre blogger?

Senest nå i dag har jeg lest 2 blogger som er såret og skuffet over at andre bloggere/lesere ikke tåler at de skriver om sine innerste følelser! De har fått stygge kommentarer i bloggene sine fra lesere som rett og slett har rakket ned på innleggene deres, og nærmest ber dem dra til en varmere plass med sine innlegg. Er det nødvendig?

Den ene bloggeren fikk slike kommentarer i sin blogg fra en leser: “Sutrekopp, leseren rakket ned på rettskrivingen til bloggeren, bloggeren fikk høre at han/hun jobbet for en vernet bedrift og at hun/han hadde lav IQ”!

Er dette virkelig nødvendig? Er vi alle sammen perfekte? Svaret er: NEI! Ikke nok med det, leseren rapporterte i tillegg blogginnlegget til denne bloggeren til moderator, ennå det IKKE var noe brudd på etiske retningslinjer i blogginnlegget hennes! Hun fortalte åpent og ærlig om hvordan hun hadde blitt mobbet i barndommen! På sitt blogginnlegg fikk denne bloggeren nesten 100 stjerner!

Er det virkelig så enkelt at dersom en leser ikke liker et innlegg vi har skrevet, så er det bare å rapportere innlegget? ti Jeg velger å tro at moderator her inne selv kan se hva som har foregått, og moderator skulle ta fatt i dette til uken!

Er det slik lesere ikke tåler at bloggere er åpne i sine blogger der de forteller om sine innerste tanker, følelser, forteller sine opplevelser fra barndommen, og kanskje forteller om sin psykiske lidelse?

Alle sammen her inne har forskjellige formål med bloggene våre, og bloggene våre er forskjellige akkurat på samme måte som vi mennesker er. Noen bloggere velger å være 100% ærlige i sine blogger, noen bloggere ønsker å fortelle andre om sine psykiske problemer, andre bloggere kanskje er samfunnsrettet, og andre blogger ønsker å ha en blogg om seg selv, familie og interesser. Det står vel ikke i noen retningslinjer om hva vi får lov til å blogge om eller ikke, bare vi holder oss til etiske retningslinjer for god nettoppførsel? Jeg trodde det var det viktigste jeg!

Personlig vil jeg si at jeg blir lei meg, og synes synd på bloggeren når jeg leser at bloggere ønsker å slutte å blogge nettopp på grunn av at enkelte blogglesere ikke takler det å lese en blogg hvor han/hun er åpen om livet sitt! Dette er så unødvendig!

Hadde du greid å åpne deg slik? Jeg hadde ikke greid det!