SEPTEMBER MÅNED I ORD OG BILDER :)

Posted on September 14, 2017 by Tokrepia

Vi har snart kommet til midten av september, og ute er det høst. Her hos oss i Trondheim har vi hatt en kjempefin høst med mye fint og varmt vær. Den siste uka har vært kjempenydelig, med sol og fin temperatur 🙂 Når været er slik er høsten kjempenydelig 🙂 Derimot når det blåser og regner kan jeg glatt hoppe over høsten, for da kommer også leddsmertene mine.

Jeg har brukt godværsdagene til å gå turer, og hva er vel mer nydelig enn å se de kjempefine høstfargene som har begynt å komme på bladene på busker og trær. Her om dagen da jeg gikk tur måtte jeg stoppe opp for å nyte det praktfulle synet som jeg så av kjempefine høstfarger på trærne. Det var helt magisk! Stoppe opp, ta seg tid til å la sanseinntrykkene nyte et praktfult syn 🙂

31.08.2017 var hadde jeg time til ortoped for håndleddet mitt. De to siste årene har jeg slitt med at det kjennes ut som om håndleddet glipper ut av ledd, og det er smertefullt. Ikke særlig praktisk når jeg står og spiller fløyte, men jeg greier å overse smerten som kommer da.

Jeg hadde med meg CT-bildene som var tatt til timen. Først så ortopeden på bildene, og på meg, og så sier han: “Det var et interessant fenomen”! Da skjønte jeg at det kom noe mer fra ortopeden. Ortopeden kunne fortelle at jeg nesten ikke har brusk igjen i håndleddet, og at bein ligger og gnisser mot hverandre! Det er skikkelig artrose! Nå vil han gå inn med artroskopi for å se hvordan det ser ut i håndleddet mitt samt fjerne betennelse som ligger der. Så tar vi det derfra. I verste fall må jeg være forberedt på at hele håndleddet må stives helt av. Håndleddet skal jeg ha hele livet, og jeg ønsker å være smertefri. Slik det er nå er det smertefullt når det glipper flere ganger om dagen! Nå tar jeg en ting av gangen.

Jeg kjenner noen som synes høsten og mørketiden er en tung årstid, og jeg føler med dem <3 Selv har jeg aldri vært depriert om høsten, for jeg synes høsten er kjempefin årstid. En perfekt høstkveld for meg er å sette seg i sofaen under godpleddet, med en god kopp te, tenne stearinlys, finne frem håndarbeidet, kose med kattene, lese en god bod, lese et blad eller å se på TV 🙂 Jeg føler meg tilstede i nuet når jeg nyter høstkvelden på den måten <3 🙂 Nå som høsten er i gang har jeg selvsagt spillejobber på fløyta ved gudstjenester, begravelser, hyggetreff m.m, og jeg stortrives med fløytespilling 🙂 Det er noe spesielt å få formidle musikk til de som hører på, og de blir jo så takknemlige for musikken jeg gir dem 🙂 Siden jeg sliter med håndleddet mitt bruker jeg å spille en dag i uka, og da kan det gjerne være to spillejobber på to forskjellige plasser. Jeg har jo holdt på med livsstilendring en stund, og har jeg har faktsik gått ned noen kilo. Min inspirasjon har jeg hentet fra Anette Marie sitt team som heter "Vekt jeg liker": Team jeg liker

“Vekt jeg liker” er en del av “Team jeg liker”, og jeg har fulgt bloggen til Anette Marie i flere å, jeg har fulgt teamet på snap siden teamet startet opp, og jeg har fulgt jentene på “Vekt jeg liker”. Jentene på “Vekt jeg liker” har en lengre vei å gå når det gjelder vekt.

Etter jeg begynte å følge med “Vekt jeg liker” inspirerte det meg for å gjøre en livsstilendring jeg også når det gjelder trening og mat 🙂 Selv begynte jeg å trene til fysioterapeut i juni 2016 for opptrening etter en achillessceneoperasjon. I begynnelsen var det lett opptrening uten alt for mye vektbelastning. Da jeg begynte å gå på tredemølla greide jeg å gå en runde på 2 km/t, og det var tungt skal jeg hilse å si! Jeg holdt på med den opptreningen frem til desember 2016, for da hadde jeg en ny operasjon under hælen i sceneplaten. Sceneplaten var betent, og jeg ble operert. Så begynte jeg på med opptrening til fysioterapeuten i januar 2017. Selve opptreningen gikk bra, og jeg fikk et tilpasset treningsprogram for hele kroppen som jeg kunne kjøre. Fra januar – mars trente jeg en gang i uka. I mars begynte jeg å trene to ganger i uka. Jeg merket framgang. På tredemølla gikk jeg gradvis oppover på fart fra 2 km/t til 3 km/t. Jeg begynte å legge på mer vekter ettersom jeg merket at jeg ble sterkere. Det i seg selv var en stor motivasjon.

Begynte også å føre inn logg over det jeg spiste i løpet av en dag på en app jeg har på telefonen som gjør at jeg kan følge med om jeg overstiger kaloriinntaket. Det har jeg gjort siden oktober 2016. Maten jeg spiser er ren mat bestående av karbonadedeig, kylling, grønnsaker, frukt, magre produkter som mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg osv. Jeg henter en god del tips matvarer som brukes av Grethe Roedhe. I helgene kan jeg unne meg noe godt, men i ukedagene smaker jeg ikke slikkerier i det hele tatt!

Ildprøven for om jeg hadde gått ned vistes på bunaden min 17.mai i år 🙂 17.mai 2016 var bunaden litt trang over brystet, men i år hang den over brystet og livet. Ser at jeg har fått musker, for jeg har aldri hatt særlig synlige biceps. Det har jeg nå 🙂 Alt dette gir meg mer guts til å fortsette treningen. Jeg har økt i vekter hele veien. Senest nå i september økte jeg farten på tredemølla, og har nå kommet opp i 4 km/t 🙂 Samt på leggpress, seated leg curl, nedtrekk bredt grep, nedtrekk smalt grep og stående roing kabel har jeg økt vektbelastningen 🙂 Jeg fører treningsdagbok etter hver økt for å se tilbake på.

Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme har jeg krav på gratis fysioterapi etter jeg har kommet opp i egenandelskortet. Dered trener jeg to ganger i uka helkroppsøkt hos fysioterapeuten, og komplimenterer med en ekstra treningsøkt på treningssenteret. På treningssenteret kjører jeg kun overkroppstrening.

Jo da, jeg vet jeg har noen utfordringer fysisk når det kommer til treningen. Pga at achillesscenene mine er for korte kan jeg ikke løpe og hoppe. Etter achillesoperasjonene mine i 1996 og 1997 har jeg ikke fått til å løpe eller å hoppe. Sykling på sykker er ubehagelig for achillesscenene mine, for da river det bak i scenene. Jeg går på tredemølla, og jeg begynner nå med 10 minutter oppvarming, deretter trener jeg igjennom det jeg skal gjøre før jeg avslutter med 20 minutter på tredemølla. I dag har treningen min blitt en del av hverdagsrutinene mine, og jeg har kommet så langt at jeg blir rastløs hvis jeg ikke får trent 🙂

Etter hver treningsøkt har jeg enda mer energi, og jeg kan gjerne gå i gang med å vaske huset etter jeg har trent 🙂 Nei da, jeg har ikke ADHD 🙂 Ha, ha, ha 🙂

Jeg har funnet min form for trening, og foreløpig er tre dager i uka mer enn nok for meg, og det er bra på mosjonsnivå som jeg er. Hver og en må finne sin form for trening, og for hva de synes er bra for dem.

Koret mannen min og jeg synger i har også begynt høstsemesteret nå, og vi har en del å gjøre i løpet av høsten. Fredag 15.09.2017 kl.21.00 skal vi synge på Trondheim Torg. I Trondheim er det noe som heter for Kulturnatt, og rundt om i sentrum er det flere scener hvor det foregår ulike kulturunderholdning hele dagen. Fra kl.19.00 – 22.00 på scenen på Trondheim Torg skal det være konserter med forskjellige kor, og koret vi synger i skal synge kl.21.00. Resten av høsten skal vi i koret arrangere korkafè, vi skal synge på en julekonsert i kirka og vi skal synge på vår tradisjonelle julekonsert 4.juledag 🙂 Det blir kjepegøy å vise oss frem, og ikke minst synge for publikum 🙂

Vi har også begynt høstsemesteret i redaksjonen i Bel Canto som er den lokale koravisen for Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Høstens første utgave av Bel Canto er i oktober, og den siste er i desember 2017.

Det har også vært oppstart av styremøter i styrene jeg sitter i (katteklubben jeg er medlem i og Aby- og somaliringen).

Dagene går fort, og jeg er jo den personen som elsker å ha ting å være engasjert i. Det gir hverdagen mening og glede 🙂 Er det en ting som er sikkert så er det at jeg finner glede i hverdagsgjøremålene mine 🙂

Jeg har tatt noen høstbilder som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper dere liker dem 🙂

08.09.2017 var jeg til negledesigneren min, og fikk ordnet neglene etter sommerferien. De var totalvrak etter flere uker med sommerferie 🙂

Fargen her er jeg forelsket i, og den velger jeg hver gang 🙂

Vi bor i nærheten av en park, og ved parken har kommunen satt ut store blomsterbed. Jeg måtte bare fotografere denne blomsten i det kommunale blomsterbedet 🙂

Blomstene i det kommunale blomsterbedet 🙂

Kjempefine blomster i blomsterbedet 🙂

Kjempefine gule blomster i det kommunale blomsterbedet 🙂

Mandag 11.09.2017 var det valgdag i Norge, og selvfølgelig fikk jeg gjort borgergleden min! Jeg stemte:……. Hemmelig valg 🙂

Beste måten å begynne dagen på med avsien, min hjemmelagete frokostsmoothie og kaffe 🙂

MINE KJEMPEHERLIGE ABYSSINERE SOM JEG ELSKER AV HELE MITT HJERTE <3 :)

Posted on August 25, 2017 by Tokrepia

Sommerferien er på hell også for kattene, og nå er høsthalvåret i gang.

Første utstilling denne høsten er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Når man har hatt fri fra utstillinger noen uker kjenner man at det begynner å krible i magen etter å komme seg på utstilling 🙂 På utstillingen i Kristiansund skal jeg ha med Nadina og Dixie. Nadina stiller jeg kun i veteranklassen sin hun allrede har den høyeste tittelen som fertil som ser Supreme Champion. Lørdag 02.09.2017 kan Dixie ta sin første tittel som kastrat som er Premier. Søndag kan hun ta sitt første cert i den nye klassen.

Elvis blir hjemme sammen matfar, og det har han kjempegodt av. Normalt sett er Elvis helt “matmor”. Bare jeg går på do, sitter han og mjauer sårt etter meg, men matfar kan sitte i sofaen. Nei da, det hjelper ikke! Det er matmor han vil ha. Derfor er det kjempegodt at han får være alene hjemme med matfar. Elvis kommer garantert til å savne jentene når vi er i Kristiansund. Jentene på sin side tror jeg synes det blir kjempegodt med en “frihelg” borte fra Elvis 🙂 Elvis kan erte jentene, og det gjør han når han er i humør til det. Jentene sier fra når de har fått nok av ertingen hans, og det er kjempebra, for de skal ikke finne seg i at han erter.

Siden Elvis fikk sine to nye cert i den nye klassen på min katteklubb sin utstilling i juli, er han sperrer fra å stille i Norge. Elvis må ha ett Svensk cert. Hvis Dixie får sitt første cert i sin nye klasse, kan hun ta ett cert til Norge, men så blir hun sperret. Derfor har jeg meldt på kattene til utstilling i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen blir Elvis og Dixie med.

Siste utstillingen høsten 2017 blir selvfølgelig Adelkatten sin juleutstilling i desember! Den foregår i Letohallen på Dal. Adelkatten sin juleutstilling er blitt en førjulstradisjon for mange av oss katteutstillere, og det er en kjempekoselig utstilling å avslutte ett år på 🙂 Jeg har ikke tenkt så langt hvem av kattene jeg tar med på den utstillingen. Vi får se.

To uker siden var jeg på helsesjekk og vaksinasjon med Nadina. Veterinæren sjekket henne grundig siden hun er 8 år, og Nadina er frisk som en fisk. Siden Nadina er 8 år kan hun begynne å få problemer med tennene som f.eks, tannstein. Nadina hadde ikke en eneste tannstein, og veterinæren var imponert over det. I stamtavlen til Nadina er det lite eller ingen tannproblemer, og hun har arvet gode tanngener der ja 🙂 Dixie er som sin mor, for hun har heller ikke noe særlig tannstein. Hos oss får kattene kun tørrfòr, og det er det aller beste for tennene til kattene. Om kvelden får de en liten godbit hver, og det er som regel stickers. De vet når klokken nærmer seg 22.00, for da begynner de å mase om å få “godbit”. Går vi da på kjøkkenet kommer de springende etter, og de vet nøyaktig hvilken skuff som godbitene ligger i 🙂

Jeg spurte veterinæren om det var tilrådelig å pare Nadina i løpet av høsten 2017, og veterinæren svarte helt ærlig på det at når Nadina er i så fin form som hun er mente hun at Nadina kan få sitt siste kull før hun fyller 9 år. I tillegg har fødslene til Nadina tidligere gått kjempebra, og hun har nærmest plumpet ut kattungene som perler på en snor. Dermed blir det til at Nadina skal pares så snart hannkatten som er Nadinas utkårede prins har blitt voksen. Forhåpentligvis i november/desember 🙂

Akkurat nå er det Elvis som prøver å gjøre Nadina lykkelig når hun har løpetidene sine, men Elvis skjønner at han skal slikke Nadina på hodet, og at han skal bite henne i nakken. Der stopper det, for rullegardinen til Elvis blir trukket ned. Resten av hva han gjorde som fertil er et glemt kapittel, eller et mørkt hull hos ham 🙂

Jeg har også funnet en kjempeflott hannkatt som jeg skal bruke på Grace. Grace vil bli paret rett over jul på nyåret i 2018 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å se hva det blir av den kombinasjonen 🙂

Hjemme her har kattene det kjempebra, og de er alle tre avhengige av hverandre. Alle tre liker å sove i nærheten av hverandre, og når de sover så ligger de i samme sofa. Nadina ligger på puta si i sofaen, Dixie gjerne på puta si og Elvis på sofaputa. Noen katteeksperter sier at kattene ikke er avhengig av hverandre, men det vil jeg som oppdretter avkrefte! Akkurat det merkes de gangene jeg har tatt med to katter på en utstilling, og en katt blitt igjen hjemme. Mannen min forteller at det er tydelig at den av kattene mine som har vært hjemme savner de to andre som har vært borte.

Som fertil hunnkatt er Nadina dronningen, og hun har førsteretten på å ligge på puta si i sofaen. Det la jeg merke til tydelig her om dagen da Dixie lånte puta til Nadina. Nadina bestemte seg for at hun skulle legge seg å slappe av på puta si, og oppdaget at Dixie lå der. Mamma Nadina satte øynene strengt i datteren. Dixie så på Nadina, og etter en liten stund forlot Dixie puten, og hun lot Nadina få den. Hvis Dixie ikke hadde gitt seg da kunne det blitt en liten “catfight”. Det skal ikke så mye som et lite blikk fra Nadina på Elvis og Dixie før at de forstår at det er best å la Nadina få det som hun vil. Nadina har førsteretten på fanget til matfar, og de andre to må vente til det blir deres tur. Det respekterer Elvis og Dixie.

Nadina er ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes <3 🙂 Hun er selvstendig, hun elsker å få kos, hun vet hva hun vil, hun kan finne på farkskap hun også, men hun er flink til å spille “uskyldig” 🙂 Nadina har lagt sin elsk på matfar, og for henne er det matfar som teller <3 🙂 Ta f.eks. når mannen min sitter og leser avisen og drikker morgenkaffen sin en lørdagsmorgen. Det slår aldri feil! Da kommer Nadina, og spolerer avislesingen til matfar. Nadina tuller, tøyser, skal leke sloss med matfar og med avisen og hun maler og koser seg 🙂 Det er kosen for Nadina det <3 🙂 Når matfar setter seg ned i sofaen er hun ikke sen for å komme i fanget for å få sin obligatoriske kosestund 🙂 Godpusejenta Nadina <3 🙂

Dixie er også ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes også <3 🙂 Hun er ikke så selvstendig som sin mamma Nadina, hun vet hva hun vil, hun elsker å få kos, og hun er en typisk mellomkatt mellom Nadina og Elvis. Dixie kan være litt sjalu på Elvis, og særlig hvis han ligger i fanget mitt 🙂 Da kommer Dixie, for hun vil også gjerne ligge i fanget mitt 🙂 Som regel får både Elvis og Dixie ligge i fanget mitt begge to 🙂 Da maler hun lykkelig <3 🙂 Hun er knyttet til både matfar og meg <3 🙂 Dixie er den typen som som er kjempeflink til å være stolt av byttet sitt. Hun har noen lekemus som hun leker apportlek med. Da kommer hun med lekemusen, slipper den foran meg og sier: “Prrr” med lyd. Jeg sier: “Flink jente”, og kaster lekemusa. Dixie henter lekemusa, og kommer tilbake med den 🙂 Hun er kjempesøt når hun leker med lekemusa si <3 🙂 Godpusejenta Dixie <3 🙂

Elvis er en kosegutt, og jeg elsker personligheten hans <3 🙂 Han elsker å få kos, liker å erte jentene av og til, litt vimsete av seg, liker å erte jentene og han elsker å jakte på innsekter og alt som rører seg. Hvis han ser en mygghank (det insektet som har lange tynne bein) eller ei flue, er han den første til å myrde insektet. Ser han en fugl ute treet i hagen sitter han i jaktposisjon tvert! Elvis er matmor sin katt <3 🙂 Han kan ligge å sove, og jeg setter meg i sofaen. Vips så går det to sekunder, og Elvis er på plass i fanget 🙂 Da maler Elvis lykkelig <3 🙂 Elvis er en lekepus, og han kan gå banans når han leker. Da løper han som en villmann frem og tilbake over gulvet, finner seg en lekeball som han herjer med og hopper fra hylle til hylle. Den gutten har energi 🙂 Godpusegutten Elvis <3 🙂

Jeg elsker alle mine tre katter av hele mitt hjerte, og for oss er de våre familiemedlemmer <3 <3 <3 🙂 De er hjertene mine alle tre <3 <3 <3 🙂

Ønsker å dele noen bilder av kattene som fotograf Maria Westling har tatt. Maria har kullbroren til Elvis. Jeg anbefaler alle å besøke hjemmesiden til Maria, for å se på de kjempefine bildene som hun har tatt. Hjemmesiden hennes kan dere besøke her: Maria Westling