Onsdag 13.02.2010 var jeg på minnestund for min kjære studievenninne som brutalt ble drept forrige uke! Minnestunden foregikk på Orgelsalen på Institutt for musikk på NTNU (konservatoriet).
 
 
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1431955.ece
 
 
Da jeg ankom minnesamværet ca. 6 – 7 minutter før det begynte kom en av NTNU sine øverste ledere bort til meg og sa at moren til Linn ønsket å treffe meg! Det var et sterkt møte med moren og broren til Linn! Jeg tok omkring dem, og gav dem en klem!
 
 
Minnesamværet for Linn gjenspeilet Linn som person! Jeg vil si det var et minnesamvær i Linn’s ånd! Det ble trukket frem at hun var stille, snill, godhjertet, omtenksom og hvis hennes venner hadde problmer bar hun dem på sine skuldre! Linn hadde det vondt hvis noen av hennes led og hadde det vondt! Det ble trukket frem Linn sitt engasjement for korsang og opera. Hun hadde jo en kjempenydelig sangstemme som jeg fikk æren av å høre når hun øvde på øvingsrommet!
 
 
Damekoret Embla hvor Linn sang i 3 år deltok med sang, det var fløytespill, sang av en student, orgelspill, tale ved rektor på NTNU, tale ved veilederen til Linn, og tale av studentprestene. Alle som ønsket fikk tenne lys for Linn, og signere kondulanseprotokoll som lå ute!
 
 
Da jeg minnestunden var ferdig kom mor til Linn bort til meg, og hun gav meg en varm klem. Familien er kjempetakknemlig for det jeg har gjort for dem, og det setter kjempestorpris på facebookgruppen jeg har laget til ære for Linn. Jeg anbefaler dere å melde dere inn i gruppen, for å vise familien til Linn sin støtte om omsorg!
 
 
http://www.facebook.com/group.php?gid=241648332868&ref=nf#/group.php?gid=241648332868&ref=nf
 
 
For meg var det utrolig sterkt å treffe moren og broren til Linn, men samtidig kjempegodt å få holde omkring dem, og gi dem en varm klem som et tegn på min omtanke for hva de har måttet gå igjennom de siste dagene, og fremdeles går igjennom!
 
 
Siden jeg mottok det sjokkerende dødsbudskapet har denne uken vært en rar og merkelig uke. Jeg savner de kjempekoselige sms’ene fra Linn med spørsmål om hvordan det gikk med meg, og med spørsmål om jeg kunne tenke meg en pause fra masteroppgaveskrivingen min for å gå i kantinen på Dragvoll og ta en kopp kaffe!
 
 
Alle de gode minnene fra masterstudiet vårt på NTNU vil jeg alltid bevare i hjertet mitt!