Minnemarkering |

Det er 5 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten.

De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt.

Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt 🙁

Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn.

Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet? Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen.

Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.

Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.

Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! De drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁

Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!

Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁 23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse.

Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet 🙂

AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen”! Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte.

Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke. Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet.

Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁

Det har vært mye kritikk mot minnemarkeringene rundt 22.07. Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!

14.07.2016 var det terrorangrep i Nice i Frankrike, og Frankrike ble rammet av terror to ganger i 2015. På Ankara flyplass var det også terror for ikke mange månedene siden! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet!

Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!

Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen.

Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011. Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.

I dag så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011. Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV'n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!

270711_blomster_torvet10

“Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen!” Sitat: Helle Gannestad

I dag går mine tanker til alle pårørende, familiene og vennene til de drepte, alle de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen fredag 22.07.2011, alle de som ble såret og alle redningsmannskaper som gjorde kjempeflott jobb denne fredagen for fem år siden!

Bilde jeg tok på torvet i Trondheim 27.07.2011 <3

Et kjempenydelig dikt noen hadde lagt ned sammen alle blomstene <3

I går var det 22.juli, og det var 3 år siden det kjempegrusomme og triste terrorangrepet som rammet Norge. At en ondskapsfull mann i 30 årene med en forvridd politisk ideologi planla å drepe uskyldige mennesker i Regjeringskvartalet og uskyldige ungdommer som var på Utøya er vel fremdeles like uforståelig for oss i dag 3 år etter som 22.juli 2011!

I går gikk tankene mine til alle de pårørende som mistet sine kjære i Regjeringskvartalet og på Utøya, de som selv opplevde terrorangrepet på kroppen, de frivillige fra Utøya Camping som hjalp livredde ungdommer i land når de flyktet fra Utøya og redningsmannskapene som var i Regjeringskvartalet <3 <3 <3

Igjen 3 år etter herjet det diskusjon på ulike nettsteder om at minnemarkeringen 22.juli er et PR-stunt og et rop om oppmerksomhet fra AP! Jeg aksepterer at de som mener det har den oppfatningen. Min personlige mening er at dette er slett ikke et PR-stunt eller rop om oppmerksomhet fra AP sin side! Hadde tragedien rammet FRPU, Unge Høyre eller andre politiske ungdomsorganisasjoner, ville Norge markert en slik tragedie med en minnestund for å hedre ofrene etter et terrorangrep!

Jeg har et par venner som har uttalt at terrorangrepet i Norge var selvforskyldt av oss selv! Et terrorangrep er aldri selvforskyldt! Ingen kan vite når det plutselig dukker opp en gal ekstremist som mener at han har rett til å drepe uskyldige mennesker pga deres politiske ideologier!

Det ble også diskutert om at denne minnemarkeringen forverrer sorgprosessen til de pårørende, og at de aldri blir ferdig med å sørge når de blir minnet på det som skjedde 22.juli hvert år. Er det vår rett til å dømme hva som er rett og galt for pårørende som mistet noen av sine kjære under den kjempegrusomme terrorangrepet 22.juli 2011? Svaret mitt er klart: “Nei!” Jeg tror at de som ikke ønsker å være med på minnemarkeringen ikke deltar på den. Man skal huske på at sorg er individuell fra person til person. Sorgen er aldri lik! Hvorfor feirer vi Allehelgensdag? Jo for og minnes våre kjære som er døde. Hva er da problemet med at det er en minnemarkering for terrorangrepet 22.juli? Jeg ser ikke på det som noe problem at det foregår en minnemarkering 22.juli for og minnes de som brått ble revet bort, og de som fikk livene sine snudd på hodet. Mange av de som overlevde terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya har fremdeles behov for og samles der det skjedde i prosessen for å komme videre. Mange av dem sliter psykisk fremdeles 3 år etter. De forteller om flashbacks og grusomme bilder på netthinnen som kommer igjen og igjen! Flere av dem har store søvn- og konsentrasjonsproblemer!

Mange av ungdommene som opplevde terrorangrepet på Utøya på kroppen sier at de trenger denne minnemarkeringen for å komme videre i sin del av sorgprosessen, men det er også ungdommer som har uttalt at de ikke ønsker å dra til bake på Utøya på denne minnemarkeringen. De sier det blir for tøft for dem.

Sorg er forskjellig slik mennesker er forskjellige. Din måte å sørge på er ikke lik min måte å sørge på. Dermed er det ikke sagt at min måte er mer riktig enn din!

Det forferdelige og grusomme terrorangrepet som skjedde 22.juli 2011 er og blir noe som er skrevet inn i historiebøkene for godt, fordi det var den største tragedien i fredstid som rammet Norge! Det kan bare ikke glemmes og skyves under en stol!

Jeg har forståelse at folk velger å ta avstand fra at det foregår en minnesmarkering for terrorangrepet 22.juli 2011, men de som tar avstand fra minnesmarkeringen skal respektere de som ønsker å være med på minnesmarkeringen! La nå de som ønsker å ha minnemarkeringen, og føler at de trenger å være med på den få lov til å ha den i fred!

Det er to år siden nå at jeg leste en kommentar på en debatt på et nettsted, hvor det var en person som skrev at det var bra at massemorderen gjorde det han gjorde med tanke på AP sin politikk og det AP står for! Hva??? At det var bra massemorderen drepte uskyldige mennesker i Regjeringskvartalet og uskyldige unge mennesker på en politisk leir??? Ingen, og da mener jeg ingen har rett til å drepe noen pga av sin politiske overbevisning! Jeg ble regelrett sjokkert og stum da jeg leste den kommentaren! Denne uttalelsen fra vedkommende var skremmende å lese! Det var heldigvis mange som reagerte på det vedkommende skrev!

Til dere som reagerer med avsky på denne minnemarkeringen: Husk at det finnes en avknapp på TV’n og radio, og man kan hoppe over å lese avisene!

Tag Archives: Minnemarkering

22.07, EN DAG TIL ETTERTANKE <3 <3 <3

HVORFOR BARE IKKE AKSEPTERE AT DE SOM ØNSKER Å DELTA PÅ MINNEMARKERING FOR 22.JULI 2011 GJØR DET?