12.mai i dag, og plutselig så er aboslutt alt grønt ute 🙂 Det er kjempeherlig 🙂 I dag har er det lettskyet pent vær ute, og fin temperatur 🙂 Jeg håper det holder seg slik til 17.mai.

Stod opp kl.08.00, og støvsuget og ryddet i leiligheten vår. Etterpå gikk jeg meg en trimtur noe jeg gjør annen hver dag. Ute kvitret fuglene, og jeg ble i kjempegodt humør av den kjempefine vårstemningen 🙂 Jeg fikk tatt noen bilder på turen. Selvfølgelig når jeg går tur må jeg ta noen bilder når jeg ser fine motiver, og det gjorde jeg i dag også. Det handler om å stoppe litt opp, for å la øynene se på det vakre som finnes ute i naturen 🙂

Etter jeg kom hjem øvde jeg på fløyta, og nå tar jeg meg en pust i bakken før jeg skal øve litt til.

I kveld er det korøvelse med koret hvor mannen min og jeg synger. Vi skal synge på et sykehjem, noe vi av og til gjør. De eldre som bor på sykehjemmet setter kjempestor pris på når vi kommer og synger. Da synger vi våre egne korsanger, og har litt allsang med beboerne. Uansett hvor senile og glemske de er, så husker de tekster og sanger. Det er noe med musikken som rører i hjertene til oss mennesker, og musikken er et språk som alle mennesker forstår, uansett alder. Jeg synes det er kjempefin at vi kan glede beboerne på sykehjemmet med sang 🙂 Husker da min far lå på sykehjem før han døde i 2004. Hver gang det var noen underholdt med sang, trekkspill eller piano strålte min far opp. Øynene hans lyste opp 🙂

Det er nesten en uke siden min kjære godpusegutt Aros fikk vandre over regnbuebroen 🙁 Savnet etter Aros er der, og det har vært en uke med tårer, latter og mange kjempeherlige og gode minne <3 <3 <3 Aros gav alt av sin kjærlighet til meg og andre mennesker <3 <3 <3 Jeg gav ham alt av kjærlighet og omsorg de 8 1/2 årene han fikk være sammen med oss.  Det er kjærlighet å hjelpe dyrene å slippe og lide når de blir syke, men den kjærligheten gjør meg så uendelig vondt, men samtidig godt når jeg vet at han hadde det vondt pga svulsten i magen.

Dixie og Nadina savner Aros. Det ser jeg tydelig. Av og til hender det at de hopper opp på plassene i leiligheten hvor han pleide å ligge, og der står de og snuser. Lukten til Aros sitter igjen. Savnet etter Aros vil være der for alltid, men de kjempeherlige og fine minnene om godpusegutten tar jeg godt vare på <3 <3 <3

På lørdag 09.05.2015 var mannen min og jeg i Olavsahallen og så på konfirmasjon. Datteren til et vennepar av oss ble konfirmert. Det var en flott og nydelig seremoni med kjempefin musikk og taler til og av konfirmantene. Venneparet vårt spurte oss om vi ville ha billetter til seremonien, for de hadde noen til overs. Selvfølgelig takket vi ja til det, for vi har jo fulgt Silje fra hun var baby og frem til i dag 🙂

Konfirmantene var så stilige og stasfulle der de stod på scenen. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet av noen av guttene. Noen av jo så små, og så ut som noen unger, mens andre gutter skulle man tro var 16-17 år gamle. Det er jammen forskjell i den alderen. En del viste tydelig at de var ubekvem med situasjonen, for de hadde mest lyst til å gjemme seg. Det så man på måten de gikk og stod på. I går var vi etterselskap, og det var kjempekoselig 🙂 Konfirmanten hadde fått kjempefine konfirmasjonsgaver, og hun hadde hatt en kjempefin og minnerik dag 🙂

Jeg blir imponert over ungdommene i dag. Mange virker så reflekterte og bevisste. Spør meg selv om vi var det da vi var 14 – 15 år? På vårt vis var vi vel det vi også, men ungdommene i dag har mye flere muligheter enn det vi hadde. Da vi var tenåringer var det kun én TV-kanal, og det var NRK. Ikke fantes det internett og mobiltelefoner. Vi levde kanskje et mer beskyttet liv i forhold dagens ungdom. Krig og katastrofer fikk man med seg igjennom nyhetene på radioen, dagsrevyen på TV, og i aviser. Vi ble jo oppfordret til å følge med i avisene og på nyhetene for å holde oss oppdaterte, nettopp med tanke på å reflektere over det som skjedde i samfunnet på den tiden. Vi hadde våre drømmer vi også akkurat som dagens ungdommer, men vi var mer skånet enn ungdommene i dag. Det var moter på 80-tallet da jeg var ung også. Selv fulgte jeg moten med å ha rødlevisbuker, gensere, jakker, skjerf og luer i merket busnell, lacoste t-skjorter, gensere i merket pringels og ikke minst jakkemerket gager 🙂 De klærne var holdbare, og kjempegode å ha på seg. Jeg hadde mine klær til langt ut på 80-tallet, for de ble jo ikke slitt! Bortsett fra dongeribuksene da 😉 Da som nå hadde vi også våre idoler som vi så opp til. Vennene våre var kjempeviktige for oss da som nå. Ser tilbake på ungdomstiden min med rike minne som jeg aldri ville ha vært for uten 🙂

Da vi skulle konfirmere oss var det ikke vanlig med borgerlig konfirmasjon. På ungdomsskolen jeg gikk var vi 7 klasser med ca. 30 elever i hver klasse. Kanskje var det 1 – 3 elever som valgte å konfirmere seg borgerlig, og i klassen vår hadde vi én gutt som ikke konfirmerte seg i det hele tatt. Vi andre ble konfirmert i kirken. Det var liksom ikke noe snakk om det å konfirmere seg borgerlig den gangen.

I den kirken vi soknet til var vi konfirmanter fra to ungdomsskoler, og vi var et kjempestort kull. 7 klasser fra ungdomsskolen vår og 4 klasser fra den andre ungdomsskolen. Kirken ordnet det slik at vi gikk til konfirmasjonsforberedelse et halvt år, fra august – desember med konfirmasjon i desember, eller konfirmasjonsforberedelse fra januar til mai med konfirmasjon i mai. Vi kunne velge konfirmasjonsforberedelse fra august til desember, for så å konfirmere oss i mai. Klassen vår valgte konfirmasjonsforberedelse fra august til desember.  Mange fra trinnet vårt dro på konfirmantleir i juni, og de ble konfirmert i august.

Da vi ble konfirmert var det slutt på typiske overhøringsgudstjenester som var vanlig der konfirmantene ble spurt om spørsmål fra bibelen. På vår overhøringsgudstjenesteste var vi noen som valgte å synge i kor, noen valgte å spille skuespill og noen valgte å lese dikt og bibelvers.

De kjempeherlige minnene mine strømmer frem fra min ungdomstid. Da vi skulle konfirmeres, var det nesten ingen som hadde bunader. De aller fleste av jentene som gikk i klassen min har skaffet seg bunader etter de ble voksne. Jeg husker kjempegodt min egen konfirmasjonsdag. Ble konfirmert lørdag 02.05.1981. Det var kaldt den dagen. Middagen hadde vi ute, og til middag hadde jeg valgt skinkestek. Kaffen holdt vi hjemme. I konfirmasjonsgave fikk jeg et gullkors fra min mormor, en bibel fra min mormor, gulløredobler, gullringer, penger og platespiller. Hadde på meg en sidkjole, og den kjolen ble ofte brukt i festlige anledninger 🙂 Mandagen etter konfirmasjonsdagen var det vanlig at vi fikk fri etter kl.12.00, og da hadde vi alle sammen på oss noe som het for annendagsklær. Det var finklær vi hadde kjøpt oss for anledningen. Husker vi i klassen vår gikk ut og spiste på Peppes Pizza 🙂

Meg selv på konfirmasjonsdagen min 02.05.1981 ute i gårdsplassen utenfor huset vårt før vi skulle i kirka.

Meg selv utenfor kirka i konfirmasjonskappen etter konfirmasjonsgudstjenesten 02.05.1981 🙂

Konfirmasjonsbildet som jeg tok i forbindelse med konfirmasjonen min, og takkekortet jeg sendte ut for å takke for gavene jeg fikk til konfirmasjonsdagen min. På bildet hadde jeg på meg mine annendagsklær 🙂

Det er kjempekoselig å mimre tilbake til sin egen tid som tenåring, for som jeg sier til alle tenåringer jeg møter, er det kjempeviktig å ta vare på tenåringstiden. Den får man aldri tilbake, og man vokser og utvikler seg gjennom hele tenåringstiden.

Selv om man som ungdom tror at man vet best, så utvikles man hele tiden, og faktisk gjennom hele livet 🙂