SEPTEMBER, HØST, BILDER OG OPPDATERING OM TRENINGEN OG KOSTHOLD!

Posted on September 26, 2020 by Tokrepia

Vi har passert halvveis i september måned, og det er høst ja. Hos oss i Trøndelag har vi hatt et nokså gufsent vær med rått vær og mye regn, men innimellom har vi hatt sol noen dager. Inne står varmovnen på. Vi håper på bedre høstvær i oktober.

Jeg synes høste er en kjempefin årstid 🙂 Høsten er en kjempefin årstid, og jeg tror at høsten må være den fineste årstiden når det gjelder farger. Ikke noe er som en kjempefin høstdag med sol som glinser mot det kjempefine høstfargene 🙂

Når det er høst og vinter er det kjempekoselig å tenne levende lys, sette seg med strikking, lese en god bok, høre på musikk, se TV og kose seg under et pledd 🙂

Nå har vi begynt med høstsemesteret i koret. I høst har vi fått ny dirigent, og dirigenten er kjempeflink 🙂 På koret har vi selvfølgelig strenge smittevernstiltak. Før vi begynner koret går det på rundgang med at 3 i koret møter tidligere sammen med et par styremedlemmer for å sprite stolene og pianoet. Vi sitter 1,5 m fra skulderen, og 2 til dem foran og bak oss. Selvfølgelig er det rart å sitte slik, for man hører ikke de andre i stemmegruppen like godt. Når vi kommer må vi først sprite hendene våre. Så må vi skrive oss inn med klokkeslett når vi kommer. Deretter skal vi gå rett til plassene våre. Klærne skal vi henge på stolen hvor vi sitter. Vi får ikke gå rundt å prate med andre i koret i pausen. Når noter deles ut har den som deler ut noten plasthansker på seg. Etter korøvelsens slutt er det 3 fra koret som er igjen sammen med et par styremedlemmer, og da blir stoler og piano desinfisert. Vi korsangerne forlater lokalet umiddelbart, og før vi forlater lokalet må vi selvsagt sprite oss.

Vi har fått beskjed om at hvis vi kjenner symptom på luftveisinfeksjon/forkjølelse skal vi holde oss hjemme.

Jeg synes styret i koret har gjort det kjempebra med tanke på smittevern, og det er kjempebra 🙂

Har også kommet godt i gang med trening etter sykehusoppholdet for de gule stafylokokkene i fingeren, og det har gått kjempebra. På tredemølleøktene er jeg tilbake til der jeg var før jeg ble lagt inn, og jeg kommer meg også på styrken. Manger noen kilo på noen få vekter, men det går fremover 🙂

Jeg har to underkroppsøkter og to overkroppsøkter i uka. Før hver treningsøkt går jeg 3,6 km på mølla, og i tillegg går jeg turer eller på tredemølle de dagene jeg ikke trener styrketrening. De dagene det er oppholdsvær går jeg turer ute, og jeg synes det er kjempegodt å kjenne den friske høstluften 🙂

Denne uken er vi i uke 3 av Team Jeg Liker online kull 12, og ukene går kjempefort. Etter de to ukene på sykehuset gikk jeg enda mer ned i vekt, og coachen i Team Jeg Liker ønsker at jeg skal gå opp i vekt. Vektnedgangen er for mye. Det samme sa fastlegen. Han mente at det jeg veier nå er for lite for meg. Jeg spiser maten som står på planen, og jeg har en dag i uka hvor jeg kan unne meg noe godt. Med hånden på hjerte er vekta nå på grensen til å være for lav for meg! Jeg vet jeg må opp litt for å klare å bygge muskler.

Som jeg sa til fastlegen var jeg temmelig overvektig før jeg begynte livsstilsendringen min, og jeg klarte vektmålet i 2019. Det er jeg kjempefornøyd og stolt av 🙂 I bakhodet ligger redselen for å bli overvektig igjen, men som fastlegen sier at nå virker jeg så bevisst på å opprettholde min livsstilen at det vil ikke skje.

Fremdeles veier jeg maten min, men det stresser meg ikke i det hele tatt! Det er en sikkerhet for at jeg klarer å få i meg næringsstoffene jeg trenger. Jo lengre vekta er stabil på antall kilo, jo mer vil kroppen venne seg til det jeg veier. Slikt tar tid, og det tar ca. 2 år før kroppen venner seg til og ikke være overvektig.

Fastlegen mener at det riktige for meg nå er å ha kontakt med en kostholdsveileder slik at jeg kan følge en diett som er satt opp personlig til meg slik jeg gjør nå i team jeg liker. Det vil hjelpe meg å finne en sunn balanse mellom trening og kosthold noe som er kjempeviktig.

Nå er vekta mi litt for lav, og både coachen i Team Jeg Liker og fastlegen min vil ha meg litt opp i vekt.

Jeg har hatt fokus på å gå ned, ned i flere år, og nå må jeg opp litt for å finne den machvekten som er sunn for meg, og som gjør at jeg kan bygge litt muskler på trening. Hvis man er for tynn klarer man heller ikke å bygge muskler.

Nå må jeg fokusere og jobbe for å få i meg all maten jeg har på planen min. Det er store porsjoner. Jeg må dele opp lunchen og middagen, for jeg klarer ikke å spise så store porsjoner.

Deler opp lunch og middag, og da går det fint å få i meg alt. Når jeg er ferdig med trening spiser jeg litt av lunchen min. Så spiser jeg resten et par timer senere. Det samme med middagen. Spiser litt av middagsporsjonen til middag, og tar resten senere. Hvis jeg ikke lager full middagsporsjon spiser jeg noe til kvelden for å fylle ut det jeg skal ha på planen 🙂

Jeg er fullstendig klar over at vekta mi nå er på grensen til å være for lav for meg, og jeg må fokusere på å komme tilbake dit jeg var før jeg ble lagt inn på sykehuset med infeksjonen i fingeren.

Det er kjempeherlig å være tilbake på trening, og denne uken har jeg klart å øke på antall kilo på noen av øvelsene på over- og underkropp 🙂 Jeg er kjempestolt 🙂 Må være forsiktig med øvelsene som krever godt grep, for pekefingeren er svak etter infeksjonen, og jeg får fort vondt i fingeren.

Elsker styrketrening, og det gir meg masse motivasjon. Det å merke at jeg blir sterkere er det som gir motivasjon, og er drivkraften 🙂

Ønsker å vise dere noen høstbilder jeg har tatt i september, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Bildene ble tatt på min trimtur 05.09.2020.

Gult høstløv.

Grønt blad på bakken.

Tre med høstfarger på bladene 🙂

De siste villblomstene som blomstrer denne sesongen.

Helikopter som tar av fra helkopterplattformen på St. Olavs Hospital.

Kjempefine høstfarger på bladene på dette treet 🙂

Høstens farger er kjempefine, og høsten er den årstiden som har de flotteste fargene 🙂

DET SITTER KUN I HODET AT JEG FREMDELES KJØPER KLESPLAGG SOM JEG VIL SKJULE KROPPEN MIN MED!

Posted on January 28, 2020 by Tokrepia

Da jeg begynte på min livsstilsendring i 2016 veide jeg 120 kg, og jeg har hatt en vektnedgang på 55-56 kg. Det har jeg klart gjennom en livsstilsendring, kosthold og trening 🙂

I mange år var jeg overvektig, og jeg tok på meg en maske hvor jeg latet som om jeg hadde det bra. Innerst inne var det tungt, og jeg hadde det ikke bra med meg selv. Energi og overskudd ble borte. Det var tungt å gå, det var tungt å røre på seg og fysisk aktivitet var forferdelig.

Jeg utsatte i det lengste å gå innom en klesbutikk for å kjøpe klær, for det var noe av det verste jeg gjorde! Endte alltid opp på butikken Kappahl på avdelingen XLNT hvor de selger klær i store størrelser.

De gangene jeg gikk i byen sammen med venninner ville de selvsagt se på klær i butikker. Det var rett og slett et mareritt å være med på, for jeg visste at de klærne venninnene mine så på ikke passet meg. Der gikk jeg sammen med venninnene mine og nikket og sa at klærne vi så på var kjempefine.

Takk og lov finnes det i dag klesbutikker hvor de selger kjempefine klær i store størrelser. Jeg fikk tak i meg mye fine klær i størrelsene jeg brukte.

Klærne kjøpte jeg litt for store slik at jeg kunne skjule kroppen min. Det å skjule kroppen min med for store klær ble en falsk trygghet for meg, og det ble en vane å kle seg i store klær for å slippe å vise frem at man var overvektig

Heldigvis har jeg vært omgitt av familie, slekt og venner som aldri har sagt ett eneste skeivt ord om min overvekt. De kommenterte aldri mitt utseende. Det var nok fordi de visste at jeg ikke kunne være så mye i fysisk aktivitet grunnet mange operasjoner årlig pga av min kroniske betennelsesreumatisme.

Lite fysisk aktivitet + usunn mat = Overvekt. Så enkelt er det!

I mai 2016 ble jeg operert i achillesscenen min, og jeg begynte til fysioterapeut for opptrening. Da grep jeg sjanen. Det var nå eller aldri!

Snakket med fastlegen min om at jeg ønsket å gå ned i vekt, og fastlegen støttet meg 100%. Han ønsket at jeg skulle prøve å gå ned uten en slankeoperasjon. Jeg snakket så med fysioterapeuten som sa hun ville hjelpe meg med treningsopplegg + kosthold. Fysioterapeuten fortalte at siden jeg har kronisk reumatisme så hadde jeg rettigheter på å få trene så mye jeg ville etter jeg hadde oppnådd frikortgrensen for egenandelen min.

Til å begynne med begynte jeg å trene en dag i uken. Det var helt forferdelig, og dørstokkmila var så ufattelig tung mange ganger. Prøvde å finne mange unnskyldninger for ikke å dra på trening. Etter ett par måneder begynte jeg å merke at jeg hadde fått mer energi etter jeg hadde vært på trening. Bare et i seg selv var en stor motivasjon 🙂

Det var i løpet av våren 2017 at jeg begynte å trene to dager i uka, og jeg fikk enda mer energi. Gjett om det var godt. Merket på klærne at de satt løsere på kroppen, og mange kommenterte at de så at jeg hadde gått ned litt i vekt 🙂 Det i seg selv var en kjempestor motivasjon for meg 🙂

I løpet av årene jeg har holdt på med livsstilsendring, kostholdsendring og vektnedgang måtte jeg igjennom flere operasjoner i leddene mine. Det resulterte i at jeg måtte ta et avbrekk fra treningen i 2-4 uker før jeg kunne fortsette med trening. Da ble jeg satt litt tilbake, og måtte gå tilbake noen hakk på treningsbelastningen min, og jeg måtte begynne med trening en dag i uka igjen en periode før jeg økte til to dager.

Etter hvert begynte jeg å trene 3 dager i uken med to fullkroppsøkter og en overkroppsøkt, men etter jeg hadde blitt operert måtte jeg gå tilbake på å trene to dager i stedet for tre.

Selv om folk rundt meg kommenterte at de så at jeg hadde gått ned i vekt var jeg blind for hvordan kroppen min hadde forandret seg. Jeg merket det på klærne at jeg hadde gått ned, men i følge øynene mine så jeg den samme personen som da jeg begynte livsstilsendringen min, kostholdsendringen min og vektnedgangen min i 2016. Det hører jeg er vanlig når man holder på med en vektnedgang.

I dag når jeg har hatt et vekttap på 55 – 56 kg så ligger mye i hodet mitt som jeg må jobbe med.

Ta f.eks. når jeg skal kjøpe klær. Jeg skal ikke legge skjul på at klærne mine som jeg brukte da jeg var på det største er for store. Bruker de samme buksene som jeg brukte da jeg var overvektig, men jeg bruker belte på dem for å få buksene til å henge på meg. Jeg bruker de samme blusene og genserne som jeg kan skjule kroppen min med. Noe i hodet mitt sier at jeg fremdeles bør bruke klær som er store og vide.

Fremdeles gruer jeg meg når jeg skal inn på en klesbutikk for å se etter klær jeg kan kjøpe, og jeg går automatisk inn på avdelingen hvor de selger store størrelser for å se etter klær der. Skrekken for at klær ikke skal passe meg ligger i hodet mitt.

Jeg vet jo så inderlig godt at jeg har oppnådd vektmålet jeg hadde og vel så det. Det var mer enn hva jeg hadde forventet på forhånd. Vekta mi er en sunn vekt for min høyde.

Når man går ned i vekt slik jeg har gjort må hodet være med, og det tar tid for at hodet og øynene blir vant med å se den nye kroppen i speilet. Jeg må bli kjent med min nye kropp, og det er ikke gjort over natten.

Noen av mine gode og nære venner, mannen min og familien min sier at jeg skal være stolt av kroppen min og det jeg har fått til. De oppmuntrer meg til å våge og vise frem kroppen med klærne jeg kjøper meg, og de oppmuntrer meg til å ikke kle meg i store og vide klær. Det er vanskelig, for når man har gjort det i så mange år er det en vanskelig sirkel å komme ut av.

Følelsen og tanken på når et klesplagg blir for trangt og stramt sitter igjen fra da jeg var overvektig. Den følelsen og tanken er jo bare tull og tøys.

I følge fastlegen, fysioterapeut og kostholdsveileder vil det ta tid før hodet og øyne venner seg til å se det synet av den nye kroppen som jeg har jobbet hardt for i 4 år.

Redselen for å gå opp igjen er høyst tilstede, og er det noe jeg ikke vil er det å bli overvektig igjen. Jeg jobber hardt for å holde vekten stabil slik at kroppen min skal venne seg til vekten. Det gjør jeg ved å fremdeles veie maten og telle kalorier.

I september 2019 var jeg til kostholdsveileder, og hun fortalte meg at i begynnelsen etter en vektnedgang slik jeg har hatt er det vanlig å bli litt stresset når man ikke vet hvor mange kalorier man spiser til hvert måltid. Kostholdsveilederen mente jeg måtte prøve å spise på øyemål. Da kjente jeg at jeg ble temmelig stresset bare ved tanken. Det handler litt om å miste kontrollen. Hun spurte meg om jeg ble stresset ved å øke kaloriinntaket, og det svarte jeg helt ærlig på at jeg ikke var. Det har gått kjempebra å øke kaloriinntaket på mat. I samråd med kostholdsveilederen skal jeg fortsette å veie maten min og telle kalorier siden det ikke gjør meg stresset. Noen kan bli stresset av å telle kalorier og veie mat, men det blir ikke jeg. Her er vi mennesker forskjellig. Hver og en må finne ut av hva som fungerer best for seg selv.

Nå må jeg jobbe for å venne meg til min nye kropp, for det sitter i hodet at jeg skal kle meg i store klær for å skjule kroppen min.

Meg selv 17.05.2015.

Meg selv i sofaen sammen kattene mine 🙂 Bildet er tatt 30.09.2016 av fotograf Anna Løvlund.

Bilde av meg selv tatt 24.08.2019 da vi var i Gdansk.

Bilde av meg selv, og bildet ble tatt på Røros 16.11.2019.

Som dere kan se av bildene har det skjedd en stor kroppslig forandring. Når jeg var så overvektig som jeg var var tanken min å skjule kroppen min. Den sirkelen må jeg komme bort fra, og jeg må jobbe med tankegangen min at jeg kan kjøpe meg klær i klesavdeling hvor de selger normale klesstørrelser.

Ta for eksempel forrige helg da mannen min og jeg var ute for å handle. Vi gikk innom sportsbutikken G-sport for jeg skulle ha meg et par nye trenings T-skjorter. Det endte med at jeg av gammel vane kjøpte størrelse XXL. Grunnen til det er fordi jeg er redd for å gå med tettsittende klær.

Jeg er fullstendig klar over at jeg må endre tankemønster i hodet mitt, for det er i hodet det sitter. Nå skal jeg glede meg, og jeg skal være stolt av min nye kropp som jeg har jobbet hardt for å oppnå.

MIN LIVSSTILSENDRING SKAL VÆRE VARIG OG HVA HAR DET GJORT MED MEG? BILDER AV MATEN JEG SPISER :)

Posted on January 7, 2020 by Tokrepia

Vi har kommet godt i gang med 2020, og de aller fleste er i gang med skole, studie, jobb og fritidsaktiviteter.

I aviser, på sosiale medier og reklame på TV florer det av reklame for å komme i form etter julen, gå ned i vekt og få sommerkroppen 2020! I ukeblader kan vi se oppskrifter på duetter som visstnok skal få deg ned i vekt på noen få uker.

Jeg kjenner jeg blir matt ved tanken! Det er nettopp slike reklamer som popper opp i ukeblader og media som fører til et forvrengt syn på kropp og utseende! Den perfekte sommerkroppen er medieskapt!

Hva er sommerkroppen? Hvem bestemmer hvordan sommerkroppen skal se ut? Det er i hvert fall ikke de kroppsfikserte influencerne eller media sitt bilde av hvordan sommerkroppen skal se ut.

Den kroppen vi har selv, en sunn og frisk kropp og den kroppen vi selv er fornøyd med er det som er sommerkroppen vår!

Vi ser og hører at folk setter seg skyhøye nyttårsløfter som f.eks. at de skal trene hver dag, holde seg unna søtsaker, gå ned i vekt og bli så sprek og sunn som aldri før.

Det er kjempeflott å ha nyttårsløfter, men personlig synes jeg ordet “nyttårsløfter” er et forpliktende ord hvor man forplikter seg til å gjennomføre det man har bestemt seg for.

Selv synes ord det klinger bedre med ordet: “Mål”. Da kan jeg ha ett overordnet hovedmål som jeg vil gjennomføre i løpet av ett år, og så kan jeg ha flere undermål for å ett hovedmål.

Typisk for januar og nytt år er at treningssentrene er fylt opp med masse folk som har kjøpt seg medlemsskap for å trene. I januar og februar er det kø ved apparatene. Kjempeflott at folk vi trene, og trening er en stor helsegevinst for alle sammen. Likevel glemmer mange at det er det man gjør gjennom ett helt år som teller.

Personlig har jeg holdt på med livsstilsendring siden 2016, og jeg har gått ned fra ca. 55 kg. Nå er jeg på det som er min trivselsvekt! Er kjempestolt over det jeg har klart på disse årene.

På hverdagene spiser jeg fremdeles den maten jeg spiste da jeg talte kalorier. Spiser ren mat som kylling, kalkun, karbonadedeig, grønnsaker, eple, havregryn, mager smøreost i forskjellige typer, egg, yoplait yoghurt, mager cottage cheese, mager kesam m.m. Nå er ikke mitt fokus på å gå ned i vekt, men fokuset er at jeg skal være stabil. I tillegg er maten jeg spiser den maten som kroppen min personlig liker at jeg spiser. Maten jeg spiser er mye av maten som Grethe Roede anbefaler i sine måltider.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var redd for hvordan det skulle gå i julen, for i julen er det jo fet mat og litt mer søtsaker enn normalt sett. Julematen er jo tung mat, og man blir ubehagelig mett av julemat.

På julaften spiste vi ribbe. Jeg har aldri vært noe begeistret for saus. Da lot jeg være å ha på saus over ribba. Jeg koste meg med ribbestykket og medisterkaken. I tillegg hadde jeg postet og rosenkål til ribba. Jeg koste meg masse med julemiddagen, og ribba var kjempegod 🙂

Spiste også dessert, men jeg tok en liten porsjon. Da vi drakk kaffe var jeg mett, og da fristet ikke det å spise småkaker.

1.juledag var vi på brunch hjemme hos søsteren min. Der var det børd, påslegg, eggerøre, laks, skinke, grønnsaker, ribberester, medisterkakerester, tomatsild, sursild, rakfisk m.m. De fleste av oss var mett etter julemiddagen. Da var det godt å spise noe lett som eggerøre og skinke.

I juleselskapet 2.juledag var det flere ting til middag som kjøttkaker og kalkun med tilbehør. Da valgte jeg kalkun, potet, litt valdorfsalat og vanlig salat. Til kaffen tok jeg et lite stykke sjokoladekake bak av svigermor.

Nyttårsaften spiste vi kalkun, og da tok et en liten porsjon med kalkun, potet og bitte litt valdorfsalat.

Det handler om mengde på hva man spiser. Man kan fint være med og kose seg med forskjellig jule- og nyttårsmiddager, men det handler om mengde. Siden jeg ikke har noe til overs for sauser lar jeg være å ha saus over kjøttet. Da kan jeg erstatte sausen med f.eks. mager kesam som er like så god på smak.

Gjennom hele julen fikk jeg tatt gåøktene mine på tredemølla, og jeg fikk trent styrkeøktene mine. Resultatet er at vekta var stabil da jeg gikk på vekta 01.01.2020!

Det handler ikke om hva du gjør den uken i julen, men gjennom ett helt år! Om du ikke er vant med å trene styrke 3 ganger i uken, og plutselig begynner når i januar med flere styrkeøkter i uka vil jeg tro du fort går på en smell. Særlig hvis du er den typen som kanskje har et rolig liv. Begynner du for hardt vil du mest sannsynlig gå på en smell etter noen uker.

Selv er jeg sjeleglad fordi jeg har innarbeidet trening som en rutine i hverdagen min, og har fått innarbeidet rutinen gjennom snart 4 år! Trening er for meg en stor del av hverdagen min, og jeg gleder meg til hver eneste treningsøkt jeg skal ha! Jo da, selvsagt synes jeg dørstokkmila kan være lang og tung, særlig når det er vinter, snø og kulde. Det er lang dørstokkmil når gradestokken kryper ned mot minus 10 grader, og jeg må skrape is av bilrutene. Da er fristelsen for å ikke dra på trening stor. Likevel er det alltid kjempeherlig å gjennomføre den treningsøkten når jeg kommer meg på treningssenteret eller til fysioterapeuten 🙂

Jeg har satt meg treningsmål for 2020 for hva jeg skal bli bedre på. Mine to første treningsdelmål har nådd. Det ene var at jeg skulle øke gåøktene mine på tredemølla fra 3,20 km til 3,60 km de dagene jeg kun har tredemølleøkt. Delmål nr.2 var av at jeg skulle øke å jogge på tredemølla 8 runder 25 sek. x 2. Det delmålet har jeg også nådd.

Mitt hovedmål for treningen min i 2020 er at jeg vil bli sterkere ved å bygge litt flere muskler. Det skal jeg oppnå gjennom å fokusere på at trening er lystbetont. Trening for meg er lystbetont, og det har det vært det siste 1 1/2 året. Grunnen til det er fordi jeg føler mestring, og jeg merker at kroppen min har kjempegodt av treningen.

Mestringen merker jeg gjennom at jeg har brutt barrierer for ting jeg har begynt å gjøre på treningen. I desember begynte jeg å jogge på tredemølla. De første ukene jogget jeg i 20 sekunder på en runde som er 400 m. Nå jogger jeg 25 sek. x 2 pr runde i 8 runder. Husk jeg har ikke jogget siden 1996 da jeg hadde achillessceneforlengelsen for første gang! Det er en stor milepæl for meg. Fysioterapeuten sier det er viktig med pauser mellom joggesekundene, for hun vil jeg skal ha en positiv opplevelse med jogging, og hun sier jeg ikke skal jogge slik at jeg å får smerter i hæler og ankler. Hittil har det gått kjempebra 🙂 Jeg har blitt sterk nok ti å kjøre markløft med stang + vekt, og knebøy med stang + vekt. Det er mestring for meg 🙂 Jeg prøvde meg på å kjøre knebøy med stang for over ett år siden, og da var øvelsen alt for tungt for meg. Nå synes jeg det går lett 🙂 Det viser at jeg har blitt sterkere i kroppen 🙂

Hvis det er noe jeg har lært av min livsstilsendring, er det at alt handler om kalorier inn og kalorier ut. Regnestykket skal gå opp i opp. I jula fikk jeg bevist at det går an å kose seg uten å gå opp i vekt. Jevnlig trening gjennom hele året gjør at noen dager i året ødelegger ikke!

Jeg ser frem til 2020, og jeg ser frem til å utvikle meg på treningen. Ser også frem til å fortsette å spise ren mat som kroppen min har godt av. Jeg kommer til å unne meg noe godt i helgene, men det er snakk om mengde.

Er kjempeglad for at jeg tok tak og begynte med livsstilsendring i 2016, og at jeg har kommet dit jeg har nå er kjempefornøyd med 🙂 Familie, mine nærmeste venner, fastlegen og fysioterapeuten har heiet meg frem hele veien, og de har trodd på at jeg kom til å klare det <3 🙂

Har lyst til å gi et råd til alle som plutselig har gått fra å være sofaslitere til å begynne og trene. Begynn forsiktig. Ikke begynn å hardtrene 4-5 ganger i uka hvis du er helt utrent som jeg var. Da kommer du fort til å gå på en smell. Bygg deg gradvis opp. Det gikk en god stund før jeg begynte å trene 2 ganger i uka, og det var først etter 1 1/2 år at jeg begynte å trene 3 ganger i uka.

I dag ser min treningsuke slik ut:

Mandag: Styrketrening (helkropp) egentrening til fysioterapeut med 30 minutter oppvarming på tredemølle + jogging på tredemølle.

Tirsdag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.

Onsdag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.

Torsdag: Styrketrening (helkropp) egentrening til fysioterapeut med innlagt 30 minutter oppvarming på tredemølle + jogging på tredemølle.

Fredag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.

Lørdag: Styrketrening (overkropp + rumpe) på treningssenter med innlagt 30 minutter oppvarming + jobbing på tredemølle.

Søndag: Restitusjonsdag.

Treningen min har også gitt meg helsegevinst. Blodtrykket mitt har gått kraftig ned. Da jeg målte blodtrykket hos fastlegen i desember 2019 var det så lavt som aldri før, og jeg lå i nedre del av det som er normalt for min aldersgruppe. Fastlegen min er 100% sikker på at det er treningen som har gjort blodtrykket mitt så lavt. Bare det er en kjempestor motivasjon til å fortsette å trene!

Livsstilsendring for meg er en endring for livet. Det har ikke bare endret kroppen min, men også tankene mine og meg som person har vokst.

Ønsker å vise dere noen bilder av maten jeg spiser, og håper dere liker bildene mine 🙂

Jeg har aldri vært noe til frokostmenneske før jeg våkner skikkelig, men jeg må ha i meg mat før jeg skal trene. Begynner dagen med havregryn med yoplait yoghurt og et eple. Til frokosten koser jeg meg med kaffe 🙂

En god og lettvint lunch etter trening er speltlompe med kokt egg på 🙂

Rugsprøknekkebrød med kokt egg på heller aldri feil 🙂

Rugsprø med kavli skinkeost, kyllingost eller smøreost med pestosmak er kjempegodt med agurk eller paprika på 🙂

En av favorittmiddagene mine er karbonade deg med bukettgrønnsaker, mager cottage cheese og paprikakrydder over 🙂

En annen favorittmiddag er kylling med bukettgrønnsaker og mager kesam over 🙂

På tirsdager har vi alltid omelett, fordi da skal mannen min og jeg på kor 🙂

Hvis jeg blir fysen på noe godt til kvelden tar jeg meg gelè som jeg har laget av fun light saft med smak av bringebær. Tar mager kesam med vaniljesmak over 🙂 Det lover jeg er kjempegodt 🙂

JEG BRYTER STADIG NYE BARRIERER PÅ TRENING :) OPPDATERING OM LIVSSTILSENDRINGEN MIN :)

Posted on November 30, 2019 by Tokrepia

29.11.2019, og det er en dag igjen av november måned før vi går inn i desember med advent og førjulstid.

Selv synes jeg desember og advent er en kjempekoselig tid, og for min del handler det om å ta seg tid. Jeg er ikke en person som liker å stresse i førjulstiden, for jeg liker å nyte atmosfæren med de kjempefine adventslysene fra adventsstjerne som henger i vinduene og adventslysestakene står i vinduskarmene og lyser opp i vintermørket <3 🙂 Desember, advent og førjulstid er en måned fylt med magi for meg.

Jeg skal vaske kjøkkenskap og skuffer. Det gjør jeg hvert halvår til sommeren og til jul. Skal også vaske stue- og kjøkkengardinene våre. Siden vi har trafikkert vei forbi huset vårt blir kjøkkenskap, kjøkkenskuffer og gardiner skitne.

Jeg har de aller fleste av julegavene i boks, og har igjen noen få. I vår familie har aldri gavene været i hovedfokus, men det å være sammen med de man setter kjempestor pris på nemlig familie, slekt og gode venner <3 🙂

Jeg skal også få bakt litt. Det slår aldri feil, men vi sitter alltid igjen med kaker etter jul som vi må kaste, men det er lukten av julebakst som sprer seg i huset som gjør at jeg vil bake. Mannen min liker at jeg baker, og han er snar å finne veien til kakeboksen 🙂

I desember kommer jeg til å ha vlogmas på min youtubekanal. Der kan dere følge meg frem til jul på mine gjøremål i desember. Planen er å lage vlogmas hver 2-3 dag. Dere finner min kanal her: https://www.youtube.com/user/Nadina1708/ Setter kjempestor pris på om dere ønsker å følge meg 🙂 Jeg kommer også til å trekke ut en premie 21.12.2019 av alle som ønsker å følge meg på kanalen min. Det kommer nærmere informasjon om hvordan dere kan gå frem for å registrere dere på konkurransen i min første vlogmas 🙂

Ønsker å oppdatere dere om hvordan det går med livsstilsendringen jeg har hatt og fortsatt holder på med.

Jeg har kommet ned i vekten jeg ønsker å være, og jeg holder vekten stabil. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Jeg holder vekten stabil med sunt kosthold og trening! Spiser ren og mager mat, og merker at det er den maten kroppen min ønsker å ha. Da føles kroppen min mye bedre 🙂 I helgene kan jeg ha kosedag. Er det en ting jeg har funnet ut så er det at jeg ikke legger på meg av å kose meg i uken.

Treningen har blitt en livsstil i seg selv for meg. Jeg trener helkropp to dager i uken på fysioterapisenteret og overkropp en dag i uken på treningssenteret. Før hver treningsøkt begynner jeg å gå på tredemølle i ca. 30 minutter. De dagene jeg ikke trener styrketrening tar jeg turen innom treningssenteret og går på tredemølle i ca. 30 minutter.

Nå når det er vinter får jeg ofte vondt i hælene og anklene mine. Kulda gjør at jeg lettere får betente hæler, og da kan jeg også få store røde kuler bak hælene. Derfor tar jeg tredemølleøkter istedet for å gå turer ute. Når våren kommer begynner jeg å gå turer ute igjen, men i vinter vil jeg legge et godt grunnlag med formen til våren 🙂

En dag i uken har jeg fridag, og det sier fysioterapeuten min at kroppen min har godt av.

Det som motiverer meg til å trene er at kroppen min blir sterkere, og jeg ser at jeg har progresjon i det jeg gjør. Ta f.eks. å gå på tredemøllen. I juni på min første treningsøkt hos fysioterapeut etter jeg var på sykehuset gikk jeg i 2 km på tredemølla på 30 minutter med en hastighet på 4,0 km/t. Nå går jeg 2,8 km på ca. 32-33 minutter med en hastighet på 5,0 – 5,2 km/t.

I tillegg har jeg gjort noe jeg ikke har gjort på mange år. Jeg har begynt å jogge på tredemøllen 🙂 Hvem hadde trodd det? Nå jobber jeg ca. 20-25 sekunder, så pause noen sekunder, så 20-25 sekunder før jeg tar en pause. Fysioterapeuten sier det er kjempebra gjort av meg. Jeg må bare fortsette å gjøre det på den måten. Til slutt vil jeg klare å jogge flere sekunder. Første mål er å få en positiv mestringsfølelse på joggingen på tredemølla.

Trodde aldri at jeg skulle begynne å jogge igjen. Siste halve året har jeg hatt kjempelyst å prøve meg på jogging på tredemølla, og det gjorde jeg 🙂

Jeg har brutt nok en treningsbarriere, og det er at jeg har begynt å ta knebøy med stang. Det prøvde jeg for litt over ett år siden. Da var det alt for tungt for meg. Når jeg da fikk vektstangen på skuldrene var det alt for tungt. Da klarte jeg så vidt å ta 5 knebøy! Jeg turte ikke å gjøre øvelsen alene uten at fysioterapeuten så på. Nå synes jeg at vektstangen var lett å ha på skuldrene, og jeg gjør øvelsen alene 🙂 Bare det viser at jeg har blitt sterkere, og det er en motivasjonsfaktor i seg selv 🙂

Tanken på hva jeg har fått til og hva jeg får til på trening motiverer meg kjempemasse til å fortsette å trene.

Fysioterapeuten sier at siden jeg har trent jevnlig siden 2016 har trening blitt en varig livsstil for meg. Det har det så absolutt.

Folk jeg kjenner spør meg om hvordan det går med smertene mine pga reumatismen når jeg trener. Jo da, jeg har selvfølgelig smerter. De er der hele tiden. Før jeg begynner treningen må jeg tape anklene mine for å holde dem stabil, og jeg må trene med håndleddstøtte på begge hender for å holde håndleddene stabile. De dagene jeg har en dårlig dag med leddsmerter roer jeg ned tempoet på treningen. Jeg er vant med leddsmertene pga betennelsesreumatismen min, og det har jeg hatt siden jeg fikk betennelsesreumatisme i 1995. Betennelsesreumatismen min skal ikke stoppe meg fra å trene, for kroppen min har godt av treningen!

Jeg er kjempestolt over den jobben jeg har gjort. Har klart å komme ned i en trivselsvekt som jeg stortrives med å ligge på, og som kroppen min har godt av 🙂

Fasiten for meg personlig å holde vekten der jeg er nå er å trene styrke tre dager i uka, tredemølleøkt i ca.30 minutter utenom styrkedagene mine, spise ren og sunn mat, spise grønnsaker og frukt og ikke spise søtsaker i ukedagene.

Dere er som sagt hjertelig velkommen til å følge meg på youtubekanalen min, og håper dere vil følge med vlogmas jeg skal ha i desember 🙂

Ønsker å dele noen mat- og treningsbilder med dere som inspirasjon. Håper dere liker bildene mine 🙂

Til frokost spiser jeg som regel havregryn med yoplait yoghurt og eple og i tillegg nyter jeg morgenkaffen min 🙂

Jeg lager cottagecheeserundsstyker, og de er kjempegode. Spise rundstykkene til lunch 🙂

Lager av og til speltlompepizza. På speltlompen har jeg ketchup uten sukker, paprika, karbonadedeig, mager cottage cheese, pizzakrydder og oregano. Steker den på 200 grader på midterste rille i ca. 10-12 minutter. Det er kjempegodt 🙂

Eggomlett med skinke, paprika og gressløk er også noe jeg lager til middag med grønnsaker til.

Viktig og nødvendige ting på trening 🙂

Leggpress er en favorittøvelse. Tar 12×3 av den øvelsen.

Seated leg curl er også en øvelse jeg liker kjempegodt. Der tar jeg 12×3.

Leg extension er en øvelse som brenner. Tar 5×5 av den øvelsen.

Markløft er blitt en ny favorittøvelse. Tar 10×3 av den øvelsen.

NÅDD VEKTMÅLET MITT, OG NÅ SKAL TRIVSELSVEKTA STABILISERES!

Posted on October 3, 2019 by Tokrepia

Vi er kommet i gang med oktober måned, og høsten er for alvor over oss enten vi vil eller ei.

Forrige uke hadde vi et kjempefint høstvær med sol fra skyfri himmel. Ikke noe er slik som når høsten viser seg med sol fra blå himmel med alle de kjempefin høstfargene på bladene på trær og busker. Da er høsten perfekt <3 🙂

Nå har vi hatt et kaldt og rått høstvær med regn. Det er bare å kle på seg når man skal ut.

Jeg ønsker å gi dere en oppdatering om hvordan det går med livsstilsendringen jeg har holdt på med siden 2016 da jeg begynte.

Livsstilsendringen går kjempebra 🙂 Jeg har nådd vektmålet mitt og mer enn det. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

Jeg har hatt mange rundt meg som har stått på sidelinjen og heiet meg fram. Familie, slekt, gode venner, fastlege og fysioterapeut har hatt tro på meg hele veien. Jeg er så takknemlig for deres støtte at jeg finner ikke ord en gang <3 🙂

Jeg begynte å trene meg opp etter en operasjon i achillesscenen i juni 2016. På min første time hos fysioterapeuten sa jeg til fysioterapeuten at jeg ville prøve å gå ned i vekt samtidig med opptreningen. Fysioterapeuten fortalte at siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme hadde jeg rett til å trene gratis etter jeg nådde frikortgrensen. Selvfølgelig takket jeg ja til det tilbudet om trening.

Fysioterapeuten som har kjempegod kunnskap om kosthold tilbød meg å sette opp en kostholdsplan for meg med antall kalorier beregnet for min kropp og for mitt aktivitetsnivå. Målet for min vektnedgang var å bruke god tid. Fysioterapeuten fortalte at når man skal ned i vekt, er det lurt å bruke god tid på vektnedgangen. Grunnen til det er at da klarer kroppen å venne seg til den nye vekten. Vektmålet mitt var å gå ned til 70 kg!

Jeg fikk også et treningsopplegg jeg fulgte fra fysioterapeuten min som rommet opptrening for foten etter operasjonen og for å komme meg i form.

Da jeg begynte gikk jeg i 2 minutter på tredemølla på en hastighet på ca. 1,5 – 2 km/t. Jeg var i elendig form. Vekta mi på 120 kg gjorde det ikke bedre.

Det gikk ikke mange ukene før jeg klarte å øke på litt hastighet på tredemølla. Jeg merket at det ble mye lettere å gå på tredemølla. Samtidig merket jeg at jeg ble sterkere, for jeg klarte å øke på med vektbelastning på apparatene. Ikke minst fikk jeg mer energi av å trene 🙂

I begynnelsen brukte jeg ikke vekten som målestokk men jeg brukte klær. Jeg merket at buksene begynte å sitte løsere på meg.

Det første halve året trente jeg en gang i uka, men i januar 2017 bestemte fysioterapeuten min og jeg at jeg skulle øke på til to ganger i uka.

I begynnelsen var det tungt å trene to ganger i uka, men etter hvert gikk det kjempefint 🙂 Folk rundt meg begynte å kommentere at de så at jeg hadde gått ned. Selv viste jeg ikke hvor mye, men jeg merket det på klærne mine 🙂 Alt dette gav meg kjempestor motivasjon.

Jeg holdt meg til kostholdsplanen jeg fikk fra fysioterapeuten og spiste ikke godter eller søtsaker på ukedagene. Etter hvert forsvant søtsuget. Når vi ble invitert i bursdag tok jeg kanskje et lite stykke kake. Jeg oppdaget fort at alt kommer an på mengden, og det er snakk om begrensing og måtehold! På lørdager unnet jeg meg noe godt. Dette gav meg motivasjon til å stå på videre når mandagen kom 🙂

Det var noen ganger jeg spurte fastlegen min om han kunne henvise meg til fedmeklinikken for vurdering til slankeoperasjon, men jeg er kjempeglad for at legen sa nei. Fastlegen min sa rett ut til meg at jeg hadde funnet nøkkelen for vektnedgang som var sunt kosthold og trening. Han var overbevist om at jeg kom til å klare å nå målet mitt.

To dager i uka med trening ble til tre dager enkelte uker, og min jeg ble motivert til å fortsette med trening når jeg oppdaget at jeg ble sterkere.

Fra februar til juni var jeg sliten og trøtt og trening var tungt. Jeg forstod ikke hvorfor. Likevel kom jeg meg på trening. Det å gå på tredemølla var blytungt, men jeg gjorde det. Trodde det skulle gå over. Årsaken til at jeg var trøtt og sliten var pga skyhøyt blodtrykk.

Ble lagt inn på sykehuset 13.06.2019, og jeg begynte på blodtrykksmedisiner. De fant jo ut at etter operasjonen hadde jeg hatt en propp i foten som hadde gått til lungen. Hadde en propp bak øyet pga høyt blodtrykk pga nesespray bruk. Begynte på blodproppsmedisin med god virkning.

På sykehuset måtte jeg veie meg for å få nøyaktig rett dose med medisin. Da viste det seg at jeg hadde gått ned til 81,7 kg. Bare det var en kjempestor seier i seg selv, og jeg var kjempefornøyd. Da forstod jeg at vektmålet mitt på 70 kg var innen rekkeviddde 🙂

Uka på sykehuset førte til enda mer vektnedgang, men det var fordi jeg mistet en del vann pga medisinene jeg hadde begynt på.

Da jeg ble utskrevet fra sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne trene, og dagen etter jeg ble utskrevet gikk jeg min første tur. Turen var på 1,6 km. Jeg merket at kroppen var lett, og jeg ble hadde overskudd etter jeg gikk tur 🙂

Den første uka etter jeg ble utskrevet fra sykehuset gikk jeg turen på 1,6 km hver dag. Jeg merket at kroppen spilte på lag. Veide meg 22.06.2019, og da så jeg at jeg hadde gått ned til 75 kg. Målet om 70 kg var nære 🙂

Jeg begynte med treningen igjen til fysioterapeuten 27.06.2019 etter jeg kom ut fra sykehuset. Det var kjempegodt å komme i gang igjen 🙂 Som vanlig begynte jeg med oppvarming på tredemølle, og første gang klarte jeg å gå 2 km på 4,0 km/t. Jeg ble kjempeglad at jeg begynte å gråte, for dette var en milepæl for meg. Utvidet gåturene mine til 2 km, og det gikk kjempebra 🙂 På tredemølla økte jeg hastigheten, og det gikk kjempebra 🙂

Jeg la en treningsplan for sommeren 2019 som jeg holdt meg til, og fortsatt holder meg til, og det var/er helkroppsøkt mandag og torsdag, overkorppsøk på lørdager, trimturer tirsdag, onsdag og fredag og søndager restitusjonsdag.

Det var en gledens dag da jeg gikk på vekta og så at målet om 70 kg var nådd, og da kom det noen gledens tårer 🙂

I dag er vekta mi på mellom 67-69 kg, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Det er faktisk trivselsvekta mi. Kroppen min har det mye bedre, humøret mitt er bedre, jeg har mer energi og jeg har mer overskudd i hverdagen.

Treningen har blitt en stor del av livet mitt, og den inngår i hverdagsrutinene mine. Gjennom årene mine livsstilsendringen min har jeg lært at alt handler om menge av mat og aktivitetsnivå.

Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog av fastlegen min, for jeg er livredd for å gå for mye ned i vekt. En ernæringsfysiolog kan gi råd og veiledning til hvordan jeg kan vedlikeholde vekten min slik at jeg ikke går opp i vekt, men at kroppen min stabiliserer seg på vekten kroppen min vil ha.

18.09.2019 hadde jeg time til ernæringsfysiolog. Jeg tok en kroppsvektscreening som fant ut min muskelmasse, fettprosent, BMI osv, og ut fra den screeningen regnet den ut antall kalorier kroppen min må ha i hvile. Fikk også vite nøyaktig hvor mange kalorier kroppen min trenger hver eneste for å vedlikeholde vekten jeg har nådd.

Ernæringsfysiologen sa at når jeg har holdt på med livsstilsendring og vektnedgang siden 2016 vil jeg klare å holde en stabil trivselsvekt. Hun gav meg en kostholdplan med samme maten jeg har spist mens jeg har holdt på med vektnedgangen og livsstilsendringen min, men nå øker jeg i kalorier. I helgene skal jeg med god samvittighet unne meg noe godt, men det handler om å begrensninger. Den maten jeg har spist når jeg har holdt på med livsstilsendringen og vektnedgangen min er mat som jeg merker leddene mine har godt av.

Etter jeg har jobbet med livsstilsendringen og vektnedgangen er begrensning på matinntak ikke noe problem lengre. Det er bar så kjempeherlig 🙂 Ta f.eks. da vi var i 18 års dag til nevøene til mannen min. Vi fikk først servert pizza og så bløtekake. Jeg tok to små pizzastykker og et lite stykke bløtekake. Det var mer enn nok for meg 🙂 Da kan jeg kose meg i sosiale settinger uten frykt for å frotse.

Første ønsket ernæringsfysiologen at jeg skulle forholde meg til øyemål på måltidene, men hun forstod at den kontrollen ville jeg ikke gi slipp på. Tanken på det gjorde meg stresset, og ernæringsfysiologen sa det er normalt når man har veid maten i mange år.

Dermed bestemte vi oss i fellesskap at jeg fortsatt skal veie maten min, men jeg må ligge på det oppgitte nye kaloriinntaket som kroppsvektscreeningen la grunnlag for.

Ernæringsfysiologen sier at grunnlaget for og lykkes med å holde trivselsvekten stabil har jeg allerede lagt da jeg begynte med treningen i 2016. Videre er ernæringsfysiologen er overbevist at jeg kommer til å holde meg stabil på trivselsvekta mi, og siden trening allerede har blitt en rutine for meg, vil det bli mye lettere for meg å holde trivsesvekta stabil enn om jeg skulle ha begynt med å lage meg nye treningsrutiner nå.

Jeg skal tilbake til ernæringsfysiologen i desember, for hun ønsker å følge meg opp. Det er viktig at hodet henger med kroppen, for det er fort gjort at hodet ikke vil henge med når man går mye ned i vekt. Har kjempegod støtte i fysioterapeuten min og fastlegen min, og ikke min familie, slekt og kjempegode venner.

Jeg raser heldigvis ikke ned i vekt, og jeg ser at vekta har vært stabil de siste ukene 🙂 Det er jeg kjempeglad for 🙂 Denne livsstilsendringen er for meg en varig livsstilsendring!

Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂

Meg selv mai 2016 i bunad og meg selv nå.

Jeg begynner alltid treningen til fysioterapeut og på treningssenteret med å gå på tredemølle 🙂

Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂

Seated leg curl er også en favorittøvelse for bein 🙂

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i, men jeg har økt i vektbelastning 🙂

I biceps curl bruker jeg to forskjellige vekter. På høyre arm hvor jeg har dårlig håndledd bruker jeg en manual på 3 kg, og på venstre hånd en manual på 4 kg 🙂

En perfekt lunch etter trening er kokt egg, familieskinke og grønnsaker, og det metter 🙂

Speltlompe med familieskinke og paprika eller agurk er kjempegodt 🙂

En av mine favorittmiddager er karbonadedeig med bukettgrønnsaker og mager cottage cheese som topping 🙂

Jobben med å stabilisere vekta mi har begynt 🙂

Disse kjempeviktige ordene står skrevet i treningsdagboken min, og det er så sant som det står skrevet 🙂

OPPDATERING OM HVORDAN DET GÅR MED MEG :)

Posted on August 6, 2019 by Tokrepia

Som dere har fått med dere ble jeg lagt inn på sykehuset 14.06.2019 med forhøyet blodtykk etter funn av en blodpropp bak høyre øye. Blodproppen bak høyre øye skylde ene og alene overforbruk av otrivin nesespray. Det ble også funnet blodpropp i lungen. Den proppen kom etter en nokså stor operasjon jeg hadde i foten i oktober 2018. Siden jeg har kronsike smerter tenkte jeg ikke over at jeg hadde smerter i leggen. Dermed oppsøkte jeg ikke lege, noe jeg absolutt skulle ha gjort.

Jeg begynte med blodfortynnende og blodtrykkdempende medisin, og legen på sykehuset oppfordret meg til å fortsette å trene slik jeg hadde holdt på med. Legen på sykehuset var kjempeimponert over vektnedgangen min siden 2016, og jeg måtte bare fortsette å trene 🙂

Jeg begynte opp med trening til fysioterapeut to ganger i uken uken etter jeg kom ut, men begynte å gå turer med en lengde på 1,20 km.

På første trening til fysioterapeuten prøvde jeg å gå 2 km på tredemølla, og jeg begynte i hastighet på 4,0 km/t. Det gikk over all forventning. Jeg ble enig med fysioterapeuten at jeg skulle trene styrketrening 3 ganger i uken. To ganger fullkroppsøkter til fysioterapeuten og den tredje dagen overkroppsøkt.

Trener styrke tre dager i uker (mandag, torsdag og lørdag). Da begynner jeg alltid med å varme opp ved å gå 2 km på tredemølle!

Begynte også å gå en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener styrketrening på tirsdag, onsdag og fredag. Søndager har jeg restitusjonsdag, noe som er kjempeviktig.

Jeg har fått klar beskjed fra fysioterapeuten at jeg skal gå kontrollert, og jeg får ikke lov til å gå på ujevnt underlag pga alt for stramme achillesscner i føttene mine.

Hvis jeg går på ujevnt underlag får jeg kjempevondt i achillesscnene, og siden de er for stramme kan de ryke tvert av hvis jeg går på ujevnt underlag. På flatmark på asfalt er det beste for meg og achillesscenene mine.

Gåturene mine har ført til at kondisjonen har økt betraktelig, og jeg prøver å konkurrere med meg selv hvor fort jeg kan gå. Jeg kan med hånden på hjertet si at kroppen spiller på lag som den ikke har gjort på 2-3 måneder før jeg ble lagt inn.

I juli var jeg til fastlegen min på kontroll av blodtrykket, og blodtrykket var da 120 over 70 noe som var kjempesupert 🙂 Fastlegen min var kjempeglad på mine vegne, og jeg var kjempeglad selv. Det gav meg enda mer motivasjon til å trene.

Her kan dere se statistikken for hvor mye jeg har gått tilsammen i juli måned: 🙂

Oversikt over gåturer og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Oversikt over gåturene mine og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Jeg er kjempestolt over meg selv og det jeg har prestert på treningsfronten. Det er så motiverende når jeg kjenner og merker at formen blir bedre og bedre 🙂

Jeg bruker appen Endo Mondo når jeg fører inn treningene mine, og det å konkurrere med seg selv motiverer meg kjempemasse 🙂

Skal fortsette med treningsturene mine ute i august og september, men jeg vet at når oktober kommer så blir det for kaldt og rått. Da må jeg ta et par ekstra dager hvor jeg går på tredemølle på treningssenteret eller hos fysioterapeut. Nå vil jeg fortsette å opprettholde formen min 🙂

Jeg skrev at blodproppen bak øyet skyldes at jeg har brukt otrivin alt for legne. Det er fordi jeg siden jeg var barn har vært kronisk tett i nesen. I januar var jeg til øre, nese og halsspesialist. Det kom frem at neseskilleveggen min er alt for skeiv. Den skal jeg operere. Avdelingen som jeg lå på da jeg ble lagt inn i juni purret på øre, nese og hals for å få fremskynnet operasjonen. Jeg har fått operasjonstime 02.09.2019! Det kommer til å bli en smertefull operasjon, men den er kjempeviktig for at jeg skal få puste normalt gjennom nesen. Nå har jeg ikke brukt otrivin nesespray siden jeg ble innlagt, og nå er det verste gjort.

Jeg har hatt to behandlinger hos øyeavdelingen for blodproppen bak øyet, og jeg merker bedring etter to behandlinger. En gang i måneden får jeg injeksjon med sprøyte inn på øyet, og det gjør at blodet finner nye veier. Det tåkesynet jeg hadde da blodproppen ble oppdaget har blitt merkbart bedre, og det er jeg kjempefornøyd med. Selve behandlingen er ikke god etter injeksjonen, og det er smertefullt. Hornhinnen kan få sår pga øyesperren som settes på selve øyet. Selve sprøytestikket merker jeg ikke, for jeg er jo så bedøvd. Neste behandling skal jeg ha 14.08.2019!

Formen min er merkbart bedre, og jeg gleder meg kjempemasse til å trene de dagene jeg trener styrke. Treningen gir masse med energi og glede 🙂

Vektnedgangen er jeg kjempefornøyd med, og jeg er kjempestolt over prestasjonen på vektnedgangen. Nå er jeg 2 kg unna målet mitt som faktisk er idealvekta mi. Min idealvekt er mellom 65 og 69 kg. Det er basert på høyde og kroppsbygning. I dag 71 kg. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Jeg holder meg til ren mat, og det er mat som kroppen min fungerer best på. Holder meg langt unna sjokolade og snop på ukedagene, men tar meg en sjokolade i helgene. Blir vi invitert i bursdag så tar jeg kun ett kakestykke.

Jeg er takknemlig og kjempeglad for at familien min, mannen min, de kjempegode vennene mine og fastlegen min hele tiden har støttet meg i livsstilsendringen og vektnedgangen min. Fra dag 1 har de alle sammen hatt tro på at jeg ville klare målet mitt, og de har heiet meg fram. Det har betydd kjempemasse for meg <3 🙂

De gode rutinene med trening har blitt en del av hverdagen min, og det skal jeg fortsette med fremover. Selv om jeg får avbrekk med forskjellige operasjoner. Trening er en stor hobby for meg, og jeg merker hvor mye positivt treningen gjør med mitt liv.

Jeg holdt jo på med airobic frem til 1994 da jeg fikk kyssesyken. Da ble det plutselig stopp, og rett etter kyssesyken begynte jeg å få kroniske betennelser i leddene mine hvor jeg måtte gjennomgå flere operasjoner.

Endelig har jeg funnet min form for trening som jeg elsker å holde på med og som gir resultater. Ta f.eks når jeg øker i antall kilo på vekter på øvelsene. Det er en kjempestor motivasjon i seg selv 🙂

Ønsker å dele noen bilder, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Bilde av meg selv tatt mai 2016.

Bilde av meg tatt juli 2019.

Viktige ting å ha på trening!

Begynner alltid treningsøktene med oppvarming på tredemølla 🙂

Leggpress er en øvelse jeg liker best 🙂

Seated leg curl er også en øvelse jeg liker kjempegodt å gjøre 🙂

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i. Her må jeg jobbe mer for å bli sterkere.

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Posted on July 5, 2019 by Tokrepia

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂

Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.

Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂

25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂

27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂

Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂

Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.

Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.

Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂

Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.

Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.

Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂

Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.

Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂

Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.

Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.

De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.

Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.

Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).

Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.

I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.

I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂

Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.

Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.

På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!

Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.

Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.

Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!

Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.

Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.

Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.

Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂

Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

Dråper på bladet 🙂

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

Ferdig med høyre vott 🙂

Høyre vott 🙂

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

MIN VEKTOPPDATERING :) ENDELIG HAR JEG KLART NOE STORT JEG IKKE KAN FATTE :)

Posted on June 16, 2019 by Tokrepia

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.

Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.

Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!

Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.

Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.

Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.

Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.

Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.

Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.

Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++

I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.

Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!

Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.

Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!

Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.

Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂

Når jeg kan så kan alle!

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

MIN VEKTNEDGANG OG LIVSSTILSENDRING FORTSETTER, OG JEG GIR MEG IKKE!

Posted on May 29, 2019 by Tokrepia

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.

Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!

Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.

Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.

Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.

Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.

Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.

En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.

Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.

Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.

Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.

Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.

Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.

Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.

Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.

Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.

Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂

Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.

Jeg begynner alltid treningsøkten med å gå på tredemøllen 🙂

På fullkroppsøktene mine kjører jeg både bein, armer og rygg. Jeg begynner med leggpress 3×12 95,3 kg 🙂

Kjører så øvelsen seated leg curl 3×15 med 40,8 kg 🙂

Min verste øvelse for føtter/lår er leg extension. I den øvelsen kjører jeg 3×9 med 22,5 kg. Der er jeg svak!

Markløft med stang, og der kjører jeg 7×4 med 1,25 kg på hver side. Jeg vil få denne øvelsen mer under huden før jeg legger på tyngre vekter 🙂

Avslutter økten alltid med å gå på tredemøllen 🙂

Første delmål snart nådd! Det målet skal nås høsten 2019 🙂

JIPPI :) JEG HAR KOMMET INN I EN BUKSE JEG IKKE HAR KOMMET INN I PÅ 10 ÅR :) MÅL NR.1 NÅDD :)

Posted on March 15, 2019 by Tokrepia

Jeg er kjempeglad, for treningen og livsstilsendringen min har gitt resultater 🙂 Nå får jeg en av mine penbuker som jeg ikke har brukt siden 2008 🙂 Det er så motiverende. Prøvde på meg buksen for litt over ett år siden, og da fikk jeg den ikke over hoften.

Nå får jeg den på meg, og den er faktisk litt for stor rundt livet at jeg må heise buksen opp hele tiden 🙂 Det er det som er motivasjon for meg 🙂

Jeg la voldsomt på meg etter jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme i 1995. Gjennomgikk flere operasjoner, og det førte til at jeg la på meg. Jeg gikk fra et aktivt liv hvor jeg holdt på med turn og airobic til å bli stillesittende. Det gjorde til at vekten økte.

Heldigvis har jeg aldri blitt mobbet pga vekten, men det var noen ubetenksomme mennesker (perifere bekjente) som 2-3 ganger slengte med leppen og påpekte at jeg måtte gå ned i vekt.

Våren 2002 begynte jeg med Grete Roede diett, og jeg gikk ned i vekt. Jeg var kjempesolt over at jeg klarte det.

Høsten 2002 fjernet jeg mandlene mine etter 10 halsbetennelser på noen få måneder. Etterfulgt av fjerning av mandlene fikk jeg ørebetennelser på ørebetennelser. Det viste seg at det lå igjen bakterier i mellomørene, og januar 2003 fikk jeg lagt inn dren.

Raste ned i vekt fordi jeg ikke hadde matlyst på halsbetennelser og ørebetennelser, og før jeg visste ordet av det var vekten nede 70 kg. Da hadde jeg gått ned fra 102 kg til 70 kg på noen få måneder. Det er overhodet ikke bra!

Skulle ha stoppet når jeg var 70 kg, men det var da det tok overhånd. Når jeg hadde klart å gå ned til 70 kg, skulle jeg klare å gå ned til 60 kg. Det klarte jeg, og da satte jeg meg et nytt mål å gå ned til 50 kg. Det klarte jeg også.

Så kom den dagen jeg var 48 kg. Visste med meg selv at det ikke var bra. 48 kg på en voksen dame er ikke en sunn vekt! Jeg så regelrett fæl ut. I dag klarer jeg ikke å se bilder av meg selv fra den tiden, for jeg var for tynn!

Likevel var det ikke lett å snu den skumle trenden jeg var kommet inn i. Endelig hadde jeg klart å gå ned noe som var målet mitt da jeg begynte på Grete Rodekurs. Innvendig var det et jubel for at jeg hadde klart målet samtidig som jeg visste at dette ikke var bra!

Jeg hadde en fastlege som var helt fantastisk, og han sa jeg måtte opp i vekt. Han la ikke to pinner i kors, og han sa rett ut at jeg hadde anorexi som følge av fysisk sykdom (hals- og ørebetennelser) som hadde trigget meg å gå mer ned i vekt.

Jeg gikk jevnlig til ham slik at han fikk følge med på vekten min. Vekten min lå lenge på 48 kg. Heldigvis gikk jeg ikke lengre ned i vekt, men var stabil lenge før vekten begynte å gå oppover.

Legger ut et bilde av meg selv fra januar 2004 da jeg var på det tynneste!

Dette bildet er et bilde som jeg ikke er stolt av å vise frem. Jeg er altfor tynn, og håret er pistrete og preget av anorexien!

Selv visste jeg godt at jeg var for tynn. Jeg hadde min kjære familie og kjempegode venner som fikk meg til å innse at jeg måtte spise, og etter jul i 2005 begynte jeg å spise litt mer normalt igjen. Jeg skal aldri mer bli så tynn som jeg var! Det er ikke noe å streve etter!

Jeg måtte igjennom to store operasjoner i håndleddene mine og flere operasjoner i achillesscener, ankler, hæler og knær. Det førte til at jeg raste opp ivekt. Ble igjen sitte stillende uten mulighet for å trene meg skikkelig opp etter operasjonene.

Før jeg nå begynte på min livsstilsendring fikk jeg høre at grunnen til at man legger på seg etter man har vært på sitt tynneste er fordi kroppen tar til seg alt av mat når man har vært undervektig tror kroppen at den ikke vil få noe mat. Når kroppen først da får mat så tar den til seg alt fordi kroppen er redd for ikke å få mat, og det gjør at man legger fort på seg.

Det jeg egentlig skulle hatt var en kostholdsveileder som hadde satt opp en diettplan for meg slik at jeg kunne øke kaloriinntaket uke for uke. Jeg tenkte ikke på det.

Har snakket med min fastlege at når jeg har nådd mitt mål så ønsker jeg å ha en kostholdsveileder som kan sette opp en skikkelig diettplan som jeg kan ha for å stabilisere vekten min.

Fastlegen min støtter livsstilsendringen min, men jeg får ikke lov til å bruke vekten for min vektnedgang. Bruker målbånd, og måler rundt bryst, midje og lår. Fører tallene opp i en bok for å se hvor mye jeg har gått inn. Denne gangen mener fastlegen min at jeg gjør det på en sunn og fornuftig måte med trening og sunt kosthold.

I helgene unner jeg meg en sjokolade, og bare dèt er med på at jeg er så motivert når mandager og ny uke kommer med nye treningsøkter og sunn mat 🙂 Man legger ikke på seg av å kose seg en dag i uka når man har et unt kosthold resten av uken! Så enkelt er det!

Målet mitt er at jeg vil se trent og sunn ut, og ikke skrapet ut. Fastlegen mener vektnedgangen min er sunn nå, for man skal aldri rase ned i vekt. Man skal gå sakte ned. Da får kroppen stabilisert seg på riktig måte.

Når min penbukse som jeg ikke har brukt siden 2008 nå passer, og i tillegg er litt for rom, ja da har jeg nådd ett mål. Jeg har et penskjørt som jeg heller ikke har fått på meg på flere år. Skjørtet får jeg nå over hoften. Får til så vidt å dra igjen glidelåsen og kneppe igjen knappen. Målet mitt er at jeg skal komme inn i det skjørtet, og det målet er innen rekkevidde 🙂

Om jeg skal få si det selv er jeg kjempestolt over den jobben jeg har klart gjennom å endre livsstil, spise sunn og god mat og trening ut fra mine forutsetninger.

Min fysiske form kan ikke sammenliknes fra når jeg begynte med min livsstilsendring. Jeg har økt i vekter i flere apparater. På tredemøllen går jeg nå i 1,60 km når jeg varmer opp. Går da på 4,3 km/t, og har intervaller på 5 km/t. Så mye over 5 km/t kan jeg ikke kjøre, for da snubler jeg i føttene mine pga stive ankler.

Noen sier at jeg må jogge. Etter jeg opererte achillesscenene mine første gangen i 1996 og 1997 kan jeg ikke lengre jogge eller hoppe. Det er vanlig når voksne mennesker gjennomgår achillessceneforlenging.

Fysioterapeuten min er imponert over framgangen min på treningen de siste månedene. Det er jeg selv også. Etter jeg er ferdig med styrketreningen i apparatene kjører jeg 1,20 km på tredemølla. Jeg hadde ikke trodd det for ett år siden!

Noe annet jeg er kjempefornøyd med når jeg nå holder på med livsstilsendring er at jeg har klart å få til 3 treningsøkter i uken. Jeg har to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Når jeg holder på med livsstilsendring med vektnedgang og trening er målet å konkurrere med meg selv. Jeg er min egen konkurrent. Ikke den som løper ved siden av meg på tredemøllen på treningssenteret.

Nå har jeg betennelse i høyre skulder, og når jeg trener hos fysioterapeuten må jeg være forsiktig med belastning på skulderøvelsene jeg gjør. Har lagt inn slyngetrening med skulderen som jeg skal gjøre for å holde bevegeligheten i gang.

I tillegg har jeg problemer med venstre fot. Det kan være skeivbelastning på lilletåa mi over lang tid, for det står ut en kul på siden, og det er rødt og hovent på siden av tåa. Når jeg er ferdig med å gå på tredemøllen tar jeg av meg joggeskoene for å trene i sokkelesten slik at jeg ikke skal få for mye press på foten. Det er faktisk kjempevondt!

Fysioterapeuten skal få en ortoped til å se på tåa. Det er ikke vits med innleggssåler siden jeg har høy vrist. Innleggssåler vil bli ubehagelig for meg. Må være forberedt at jeg må opereres hvis det ikke blir bedre. Når jeg kommer hjem fra trening skal jeg sitte med foten på ei pute, og avkjøle med is. Gjør ikke noe galt når jeg trener, bare jeg passer på å ta av meg skoene når jeg trener apparater. Jeg er kjempeglad for at jeg trener hos fysioterapeut slik at jeg får hjelp når jeg får betennelser i ett eller annet ledd.

Noen vil kanskje synes det er rart at jeg er fornøyd med å gå 1,6 km på tredemølla. Kanskje det er lite for deg som ikke har en fysisk sykdom, men for meg med stive hæler, stive ankler og stive achillesscener er det en utfordring. Da er 1,60 km på tredemøllen en bragd for meg som jeg er kjempestolt over 🙂

Jeg blir jo ikke lei diettmaten min, for det er kjempemasse godt jeg spiser, og jeg blir mett av det jeg spiser.

Vil ikke gjøre samme tabben en gang til ved at jeg raser ned i vekt ved å sulte meg! Man må spise for å opprettholde forbrenningen. Kroppen trenger drivstoff for å fungere i hverdagen, og når man trener er det i hvert fall viktig å tilføre kroppen vår bensin.

Dersom man vil ned i vekt er mitt råd og ikke sulte seg! Spis! Jeg ble trigget av ufrivillig vektnedgang pga hals- og ørebetennelser samt fjerning av mandlene mine som førte til at jeg gikk mye ned i vekt. Da trodde jeg løsningen lå i å spise minst mulig mat, noe som er helt feil!

Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg håper dere liker 🙂