08.11.2016 kunne man lese denne artikkelen på NRK sine nettsider:
 
 
https://www.nrk.no/hordaland/skolene-pa-voss-vil-ikke-delta-pa-julegudstjeneste-i-kirken-1.13216237
 
 
Nå har det gått for langt når skoler velger å avstå fra å delta på julegudstjenester i kirken!
 
 
Motstanden bygger på tanken om at det finnes noe som er nøytralt. Det er visst mere nøytralt å si nei til skolegudstjenester enn å si ja. Hvordan er det mulig+ Er det ikke nettopp det å avvise religionen sin plass i samfunnet også et aktivt og radikalt verdivalg? Det er i hvert fall ikke nøytralt.
 
 
Det første som vi kan lese i læreplanen for faget KRLE er dette:
 
 
“Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over”. Kilde: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02/Hele/Formaal
 
 
Formålet med KRLE-faget står det videre å lese:
 
 
“Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser”.
 
 
I KRLE-faget skal alle religioner og etikk vektlegges helt likt i grunnskolen! Det er lovpålagt fra politikerne. Dersom det skal søkes fritak for en elev, skal det gis tilpasset opplæring!
 
 
I KRLE-faget fokuseres det på at elevene skal få kjennskap til vår eget lands sin religion, og andre lands sine religioner. Målet er at elevene skal utvikle respekt, forståelse og toleranse for andres religioner. I dagens samfunn med mange nye landsmenn er det kjempviktig!
 
 
Da vi gikk på barneskolen i 1. – 6.klasse på 70-tallet var skolegudstjenestene obligatoriske. Ingen av oss klaget noe over det. Jeg tror ikke vi hørte så mye etter hva presten sa, men det var kjempekoselig å få synge julesanger, og vi visste alle sammen at når vi var på julegudstjenesten i kirka var det snart juleferie 🙂 Ingen i klassen min hadde fritak, og julegudstjenestene var obligatoriske! På ungdomsskolen 7. – 9.klasse var julegudstjenestene frivllige, men vi var mange fra klassen som gikk på julegudstjenesten. Vi syntes det var kjempekoselig 🙂 Selve kristendomsundervisningen var obligatorisk, men de som var utmeldt av Den Norske Kirke søkte om fritak, og de fikk etikk i stedet for kristendom. På hele trinnet var det vel 3-4 elever som hadde etikk i stedet for kristendom.
 
 
Jeg har selv jobbet som lærer i grunnskolen på barne- og ungdomsstrinnet. På barnetrinnet fikk elevene som tilhørte en annen religion, et annet trossamfunn eller vært medlem av humanetisk forbund. sin rettmessig fritak fra julegudstjenester og kristendom- og etikktimene. Når vi tok opp temaet kristendom, gikk de fremmedspråklige elevene som f.eks. var muslimer og elever som hadde foreldre som ikke tilhørte Den Norske Kirke ut av timene, og de fikk eget opplegg med å lære om andre religioner og etikk.
 
 
Da jeg begynte å jobbe som faglærer i KRL (Kristendom, religion og livssyn) ved ungdomstrinnet jobbet vi etter Læreplanen fra 1997 (L-97). Formålet var mye av det samme som i dagens læreplan, og målet var at alle elevene skulle være tilstede i undervisningen uansett om temaet vi skulle ta opp var Humanetisk Forbund, Islam, Jødedom, Hinduisme, Kristendom osv. Det var sjelden foreldre klaget på faget, men noen få foreldre blandet seg i at deres unger måtte være tilstede i timene hvor kristendommen var tema.
 
 
På ungdommskolene hvor jeg jobbet var julegudstjenestene før jul frivillige for elevene. Selv om julegudstjenestene var frivllige var det mange av elevene som møtte opp, og de begrunnet det med at de syntes det var kjempekoselig å delta på julegudstjenesten 🙂
 
 
Det at skolene i Voss velger å droppe julegudstjenestene synes gir et signal om at vi holder på å fjerne oss selv fra vår egen religionsarv som i århundrer har vært Kristendommen, og det er stikk i strid med det som læreplanen i KRLE-faget ønsker å ha som formål.
 
 
Fritak for elever med andre trossafunn har elevene krav på, og det er ingen som forventer at elever som er muslimer, elever som tilhører Jehovas Vitner og elever tilhører Humanetisk Forbund skal takke ja til å delta på julegudstjeneste i kirken. Det de har krav på er tilrettelagt opplegg, noe skolene skal forplikte seg til.
 
 
Humanetikere har jo også juletre, og tar del i julefeiringen de også med de typsike Norske tradisjonene som julemat og julegaver. Forskjellen er at de ikke knytter julen opp mot Jesu fødsel.
 
 
Det er en kjempetrist utvikling når skoler begynner å droppe julegudstjenester i kirken for elevene. I dag er det stort sett skolene selv som står for det som skal være med under en julegudstjeneste for elevene.
 
 
Er vi nordmenn blitt så feige ikke tørr å stå inne for vår egen religionsarv og kulturarv, og bare skal ta hensyn til andre religioner? Holder vi på å fjerne oss helt fra kristendommen som tro?
 
 
Kristendommen har vært Norges religion gjennom århundrer, men kristendommen som religion har ikke den samme forankringen i mennesker i dagens samfunn som den hadde før i tiden. Selv om Norges lover er tuftet på den kristendommen som religion, har vi i dag religionsfrihet. Vi kan tilhøre hvilken som helst reiligion hvis vi ønsker det. Dette er et fritt valg vi selv tar. Nettopp dette gjenspeiler seg også i barnehager og KRLE-faget på grunnskolen.
 
 
Mannen min og jeg kjenner flere i vår egne familier, slekt og venner som har unger som går på skolen, og foreldrene og ungene selv som vi har snakket med sier klart de synes det er kjempekoselig tradisjon at skolen deltar på julegudstjeneste før jul. Foreldrene som vi kjenner med unger i skolealder sier klart at ungene har ikke vondt av å lære om hvorfor vi feirer jul.
 
 
Jeg synes det er et overtramp av skolene i Voss å nekte elever som ønsker å delta på en julegudstjeneste, og jeg tror en del av foreldrene til disse elevene også reagerer på bestemmelsen til skolen.
 
 
Skal den Norske julefeiringen og budskapet om Jesu fødsel gå i glemmeboken fordi historien om et lite guttebarn som ble født i en krybbe i en stall kan støte andre mennesker som har en annen religionstilhørighet?
 
 
Når skoler tar bestemmelser om å doppe julegudstjenesten gir det et galt signal, og i tillegg når elever med annnen reiligionstilhørighet har krav på tilpasset opplegg hvis de ikke kan delta på julegudstjenesten.
 
 
Hvordan kan man forvente at den oppvoksende generasjon kan forstå andre kulturer sin religion når man ikke har fått innsikt i vår eget lands religion og kulturarv?
 
 
Vår egen religion er en viktig del av Norges historie. Den må ikke bli glemt!