Kristiansten Festning |

Det er blitt mandag 05.09.2016, og det er ny uke og nye muligheter. De siste to ukene har det vært overskyet vær og regn. I dag er det kjempefint septembervær med sol og fin temperatur 🙂 Jeg elsker høsten når det er slik 🙂 Hver årstid har sin sjarm, bortsett fra at jeg kunne glatt hoppet over vinteren.

Det har vært ei stille og rolig helg. Tirsdag 30.08.2016 begynte mannen min å kjenne at han hadde vondt i halsen, og han ble forkjølt. Selv begynte jeg å kjenne at halsen min gjorde vondt på torsdag 01.09.2016. På fredag og lørdag var det åpen kran og lekkasje fra nesen og øynene, og jeg hadde bittelitt forkjølelsesfeber. Ikke slik at jeg ble sengeliggende, men nok til at det var godt å slappe av på sofaen med et pledd over seg. I går begynte jeg å bli på bedringsen vei 🙂

Nå vet jeg jo at grønn smoothie skal gjøre underverker for forskjølelse, og på fredagskveld laget jeg det. Selvsagt med ingefærrot opp i, for det er bra for immunforsvart!

I den grønne smoothien hadde jeg først opp i litt frokostjuice, kålblader, spinat og ett eple. Var noe usikker på hvor mye ingefærrot jeg skulle ha opp i. Så jeg tok likeså godt en hel ingefærrot….. Den smoothien reiv skal jeg hilse å si, og den rusket opp i systemet 😀 Jeg fikk høre fra noen andre at de pleide å ta ca. 2-3 cm av en ingefærrot når de lager grønn smoothie. Smoothien gikk ned den 🙂 Min anbefaling er å ikke ta en hel ingefærrot i smoothien!

Lørdag tok mannen min og jeg det med ro. Jeg leste, strikket og slappet av. Passet på å drikke ingefærte med honning i 🙂

I går søndag 04.09.2016 hentet vi min mor på besøk til en kopp kaffe, og det var kjempekoselig 🙂 Selv om hun har mye selskap på omsorgsboligen hvor hun bor, synes hun det er kjempekoselig å komme seg ut en tur til både søsteren min og meg.

Uansett om vi vet at moren min har full trygghet på omsorgsboligen hvor hun bor, gnager den dårlige samvittigheten om å besøke henne, eller hente henne ned på besøk til oss. Det tror jeg er helt vanlig i slike tilfeller.

Det er kjempetrist å se foreldrene bli avhengige av vår hjelp til den minste lille ting, for det var jo de som tok vare på oss da vi var barn og ungdom. De veiledet oss til å prøve å ta riktige valg i livet, og de var de som var sterke. Nå er rollen snudd på hodet. Vi må veilede dem, ta vare på dem og sørge for at de får en bra alderdom!

Før min mor flyttet i omsorgsboligen var hun kjempestresset. Hun greide aldri å slappe av. Hun hadde hjemmesykepleie, og hvis de var litt forsinket, fikk hun total angst. I tillegg hadde hun mareritt om nettene, og hun hallusinerte ofte. Etter at hun flyttet til omsrogsboligen og bofellesskapet med 24/7 med pleiere er det blitt mye bedre. Hun har ikke den angsten som hun hadde, og hun føler seg mye tryggere. Selv sier hun at klumpen i magen er borte. To dager i uka er hun på dagsenter, og der stortrives hun 🙂 På omsorgsboligen hvor hun bor er det 8 beboere. Det er tre beboere som egentlig hører hjemme på et sykehjem, og de krever mer av personalet enn de som er oppegående. De tre pleiepasientene er på feil sted, men de får ikke plass på sykehjem. Omsorgsboligen hvor min mor bor, er beregnet for slike som henne. De skal greie seg selv til en viss grad.

Min mor blir satt til å hjelpe til hvis formen hennes er bra, og da dekker hun på bordet før måltider, tar av bordet etter måltider, hjelper til å vaske opp, og hun har nå kommet så langt at hun tørr å gi de som sitter i rullestol mat. Det hjelper på selvbildet til min mor, og hun føler seg nyttig! Det er kjempeviktig for henne, og også for de andre som bor på omsorgsboligen.

Enda har hun det med at det må skje noe hele tiden, for hun trives ikke i sitt eget selskap. Det å sette seg ned i noen timer for å slappe greier hun ikke.

Det er i hvert fall kjempegodt for søsteren min og meg at hun er trygg der hun bor, og at det er pleiere rundt henne som hun kan få hjelp av hvis det er noe. Det siste året frem til hun flyttet i mai måtte en av oss rykke ut flere ganger daglig for ett eller annet. Det kunne være alt fra hjelp til fjernkontrollen, hjelp til å legge mobilen til ladning, være psykologer fordi hun var livredd pga at hun hadde hallusinert, eller at hun hadde angst fordi hjemmesykepleieren ikke hadde kommet. Hun kunne ringe søsteren min og meg 20 ganger om dagen. Etter hun flyttet i omsorgsboligen sin ringer hun nå 1 gang for dagen, og da kanskje 2-3 ganger i uken. Både søsteren min har opplevd at hun nesten ikke har hatt tid til å prate med oss en gang. Uansett så er det kjempegodt for oss å se at hun trives som hun gjør, og det gjør oss godt å se at hun ikke sliter så mye med angsten som hun hadde før. Både søsteren min og jeg ønsker det aller beste for moren vår, og hvis mor har det bra, har vi det det bra 🙂

I uka her har jeg også litt å gjøre. Tirsdag 06.09.2016 er det korøvelse, og det er 5 uker igjen til 80-tallskonserten vi skal ha med koret vi synger i, og vi øver for fullt. Jeg gleder meg kjempemasse til konserten 08.10.2016 🙂 Vi har fått med oss Skjalg Råen som spiller gitar for Åge Alexandersen. Det blir helt rått 🙂 Torsdag 08.09.2016 er det trening til fysioterapeut. Fredag 09.09.2016 har jeg to spillejobber på fløyta i begravelser.

Helgen 19.08 – 21.08.2016 i forbindelse med min 50 årsfeiring hadde jeg besøk av bestevenninnen min fra Oslo. Hun skulle reise hjem til Oslo søndag 21.08.2016 om ettermiddagen, og vi fant ut at vi ville ta henne en tur med på Festningen, slik at hun kunne få se utsikt over Trondheim, og vi tok henne også med en tur til Ringvebukten slik at hun kunne få se Trondheimsfjorden. Jeg tok noen bilder der som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene min 🙂

210816_huset_pa_festningen3

Kristiansten Festning i Trondheim.

210816_kanoner_festningen3

Kanonene på Kristiansten Festning.

210816_flagg_festningen4

Flagget på Kristiansten Festning.

210816_nidarosdomen_fra_festningen9