Det har blitt torsdag, og det er fridag. Kristi himmelfartsdag i dag. I morgen er det vel en del som har tatt seg fri fra jobb for å få ei langhelg. Slike langhelger er kjempegodt å ha for alle 😊 Man trenger langfri en gang i blant for å få slappet godt av.
 
 
Uka her har det vært travelt med styremøte, øving på fløyta og trening. Dagene og ukene flyr unna.
 
 
Vi har hatt det betraktelig varmere i været den siste uka, og det er kjempeherlig 😊 Det har vært stort sett lettskyet og oppholdsvær, og temperaturen kryper oppover på gradestokken. I dag har vi hatt overskyet vær, men i går kveld regnet det. Mannen min og jeg gikk oss en tur i formiddag, og det luktet så friskt etter regnet i går 😊 Værmeldingen sier at det skal bli varmere. Håper det stemmer 😊
 
 
Siden jeg har gått ned så mye i vekt (ca. 60 kg) har jeg nesten ikke klær å ha på meg. Alle klærne jeg har er for store. Likevel har jeg valgt beholde dem.
 
 
Til bursdag og jul har jeg fått gavekort slik at jeg kan få kjøpt meg nye klær, og det er jeg kjempetakknemlig for 😊
 
 
Da jeg veide 120 kg kjøpte jeg alltid klærne mine på Kappahl på avdelingen hvor jeg fikk store nok størrelser. Klærne å Kappahl er jo kjempefine, og jeg likte og liker dem. Likevel var det helt grusomt å kjøpe nye klær, og jeg gruet meg for hver gang jeg skulle kjøpe meg et klesplagg. Kjente det knøt seg i magen min, jeg ble kvalm og hadde lyst til å komme meg fortest mulig ut av butikken. Klærne jeg kjøpte var store nok til at jeg skulte kroppen min. Mange ganger tok jeg den den største størrelsen jeg fant slik at jeg slapp å prøve klærne. Kjøpte store klær for å skjule kroppen min.
 
 
Lørdag 07.05.2021 fant jeg ut at jeg skulle dra på det ene kjøpesenteret for å innvilge meg nye klær for gavekortene jeg hadde fått. Det var jammen på tide. Jeg trodde jeg skulle glede meg over at jeg endelig kunne få kjøpe meg normal størrelse, men nei 😒
 
 
Med en gang jeg kom inn på klesbutikken kjente jeg at jeg ble kvalm og uvel, og jeg fikk akkurat den samme klumpen i magen som da jeg var 120 kg. Det var helt forferdelig! Kjente klumpen i halsen, og jeg hadde lyst til å gråte. Hadde mest lyst til å løpe rett ut av butikken.
 
 
Jeg gikk rett inn på avdelingen hvor de har store størrelser for å se på klær der. Det hadde jeg ingen grunn til, men jeg gjorde det.
 
 
Resultatet av kleskjøpet av var at jeg kjøpte meg ei fin dongeribukse som var hakket for stor for meg. Kjøpte meg to topper som er litt for store, og jeg kjøpte meg en tynn jakke for å slenge på utenpå toppene. Jakka kjøpte jeg i XXL. Ekspeditrisen på butikken sa at jeg godt kunne hatt M og L i jakka, men det øret hørte jeg ikke på. Noe i hodet mitt sa jeg måtte ha XXL for å skule kroppen min.
 
 
Det er helt forferdelig å kjenne på tanken og følelse om at jeg måtte inn på avdelingen for store størrelser for å få tak i klær som var store nok for meg.
 
 
Innerst inne vet jeg godt at jeg ikke trenger å kjøpe klær i store størrelser nå. Så kommer en idiotisk stemme som sier til meg at det ikke er bra når jeg må kjøpe et klesplagg i størrelsen L. Jeg vet jo godt at størrelsene er forskjellige. En M kan være liten i størrelsen.
 
 
Er jo kjempefornøyd og glad for at jeg har klart og gått ned ca. 60 kg, og jeg vet jo selv at jeg er normalvektig nå. Når det gjelder kleskjøp henger hodet mitt ikke med. Da vil hodet gjerne ha størrelser som kan skjule kroppen min.
 
 
Her må jeg jobbe knallhardt med meg selv slik at øyne og hodet når det gjelder kleskjøp blir samstemt.
 
 
Denne opplevelsen var ikke en morsom opplevelse, for jeg trodde jeg skulle glede meg over at jeg kunne unne meg noen nye klær, men det ble slett ikke en opplevelse jeg hadde håpet på. Håper virkelig at jeg om en stund kan få en følelse av glede meg over å kjøpe meg nye klær i normal størrelse.
 
 

Meg selv på mitt tyngste i 2016.

Meg selv i mai 2020.