Det er blitt mai, og i morgen har vi allerede kommet til midten av den fineste vårmåneden 🙂 Vi har hatt et kjempefint vær i mai måned, og det har vært lite nedbør.
Det at det har blitt varmere i været gjør at verandadøra ut til verandaen kan åpnes, og abyssinertrioen er ikke sene om å gå ut på verandaen en tur. De storkoser seg når det er bra temperatur, sol og varme 🙂 Nå er jo abyssinere en rase som elsker varme. Jo varmere jo bedre. Litt lik matmoren sin der 🙂
Elvis er som sagt kastrert, og det var fordi jeg ikke skal bruke ham i avl lengre. Da er det plagsomt for ham å være fertil. En fertil hannkatt som tenker på damer 24/7 blir gjerne tynne.
Etter kastreringen til Elvis måtte ting gå seg til på nytt igjen. Da han var fertil var han likestilt med Nadina, men nå er det bare Nadina som er fertil. De har brukt de ukene til å gjøre opp statusen seg i mellom, for når en hannkatt blir kastrert vil han lukte annerledes, og han vil få en annerledes atferd. I begynnelsen etter kastreringen var det litt småkrasj mellom Elvis og Nadina, men heldigvis har det begynt å gå seg til igjen. Nadina var rasende på Elvis bare hun så ham. Jeg forhørte meg med flere av mine rasekattvenner, og de sa det var helt normalt at de måtte finne plassen sin på nytt igjen. Fikk kjempegode tips til hvordan jeg kunne gjøre denne fasen mest mulig enkel.
Jeg tok opp et stort kattebur på stua. De første dagene skiftet jeg på at Elvis og Nadina var i katteburet. Når Nadina var i katteburet fikk Elvis være fritt på stua, og når Elvis var i katteburet fikk Nadina lov til å være fritt på stuen. Dette taklet de kjempebra. Flere ganger om dagen tok jeg en håndduk og gned over Elvis for så å gni det over Nadina. Det gjør at Nadina og Elvis fikk samme lukt. Etter 2-4 dager begynte ting å gå seg til, og Nadina kunne lukte på Elvis og omvendt 🙂
Et annet godt triks jeg fikk var å sette på en sele på Nadina, og det hjalp henne til å roe seg ned.
Takket være kjempegode råd fra mine abyssiner- og rasekattvenner har det blitt bedre og bedre, og Nadina troner alene på dronningtronen som fertil hunnkatt 🙂
Til syvende og sist handler det om at den hunnkatten som er dronning har tillit til at de andre kattene i flokken respekterer henne. Dixie respekterer sin mamma Nadina, og for Dixie holder det med et strengt blikk fra Nadina, og Dixie må vike plassen sin. Elvis er mer den som erter, og han kan helt uten forvarsel hoppe opp for å klaske til Nadina med labben sin. Akkurat det får han ikke lov til, og når jeg ser at han gjør det får han en timeout.
Katter skjønner når de har gjort noe galt, og de skal ha grensesetting de også.
Nå er forholdet mellom Nadina og Elvis mye bedre, og det går flere dager uten at de har en uenighet 🙂
Dixie er den som er “fredsmekleren” i katteflokken, for hun er godt likt av både Nadina og Elvis.
De er noen store koseklumper alle tre, og de vet hvordan de skal få oppmerksomheten vår f.eks. å få ligge i fanget for å få kos
Den største avisterroristen er Nadina, og dèt i ordets rette forstand! Hvis matfar eller jeg sitter og leser avisen skal dere ære sikker på at Nadina kommer for å få kos og oppmerksomhet. Da stiller hun seg opp på avisa, står og masserer med forlabbene og hvis vi prøver på å bla om siden i avisen begynner hun å lekesloss med avisbladet 🙂 Noen som fremdeles lurer på hvorfor jeg foretrekker å lese nettutgaven av avisen?
Dixie bytter gjerne på om hvem av oss som hun ligger i fanget til. Hun kan likeså godt ligge i fanget mitt som i matfar sitt fang. Elvis ligger mest i fangt mitt, men når han ligger der vil også Dixie komme for å ligge i fanget mitt hun også.
Ingen av hjerteknuserne mine er redde når det kommer gjester på besøk, for de går rett opp i fanget til gjestene våre. Heldigvis så er familie, slekt og venner av oss glade i katter, og de liker kjempegodt å kose med kattene. Har et par som er allergisk eller som er redd for katt, men når de kommer på besøk får kattene være på soverommet. Jeg vet selv hvordan det er å være allergisk, for jeg er allergisk mot hund, I tillegg er jeg redd for hunder. De av vennene våre som har hund er kjempeflinke til å ta hunden på et annet rom når de vet at jeg kommer. Det jeg er redd for er hvis hunden hopper opp på meg, for det har jeg opplevd, og det liker jeg ikke
Det skal være gjensidig respekt, for det finnes de som er engstelig for katter, og som katteeier sørger jeg for at de slipper å ha kattene rundt seg når de besøker oss. Jeg mener det er vår plikt som dyreeier enten om man har hund eller katt å vise hensyn til allergi eller det å være redd.
Det går kjempefint med Grace hos fòrvertene, men nå har de begynt å gi henne p-piller. Grace fikk løpetid hver 14 dag, og hyppig løpetid er ikke bra for en hunnkatt. Det kan føre til livmorbetennelser. Fòrvertene forteller at Grace er sosial. Hvis det kommer gjester hos dem, er Grace alltid den mest sosiale, og skal være med sammen besøket. Hun elsker å få oppmerksomhet av fòrveretene sine så vel som besøkende
Jeg har funnet en hannkatt som jeg skal bruke på Grace, og Grace kommer til å ha godt av et kull. Nå har hun så mye hormoner i kroppen at hun vet ikke opp ned på seg selv. Se for dere en tenåring som er i den villeste puberteten. Slik er Grace også 🙂 Grace har utviklet seg bra, og hun har fine kvaliteter. Når jeg nå skal pare henne må jeg tenke på hva jeg trenger som kan komme til nytte. Det jeg trenger en en hannkatt med kort pels og med bra øreplassering.
Jeg har et håp om å få paret Nadina for siste gang før hun blir sterilisert i løpet av senhøsten 2017. Da blir det absolutt det siste kullet til Nadina. Hannkatt for Nadina har jeg også klar 🙂 Krysser fingrene for at hun kommer i løp etter sommerferien. Nadina pleier å ta seg løpetidsfri fra april – august/september før hun begynner igjen. Tok av henne p-pillen rett etter jul. Siden Elvis nå er kastrert trenger ikke Nadina å gå på p-piller, for det er ingen fare for paring 🙂
Neste utstilling for kattene er i Østersund i Sverige første helgen i juni, og det gleder jeg meg til. Jeg har meldt på alle tre, Nadina som senior, Elvis i klasse 10 (kastratklasse) og Dixie i klasse 10 (kastratklasse).
Ønsker å dele noen bilder jeg har tatt av kattene i det siste, og håper dere liker bildene 🙂
Godpusejenta mi dronning Nadina <3 :)
Godpusejenta Nadina koser seg i solskinnet fra stuevinduet <3 :)
Godpusejenta min prinsesse Dixie Rose koser seg ute på verandaen <3 :)
Godpusejenta Dixie Rose <3 :)
Godpusegutten prins Elvis slapper av på sofaputa <3 :)
Godpusegutten Elvis koser seg ute på verandaen <3 :)
Jeg måtte bare fange dette øyeblikket på bilde hvor Elvis og Nadina koser seg i solskinnet fra kjøkkenvinduet <3 <3 :)
Godpusejenta Grace koser seg ute på verandaen hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök
Det er blitt 03.03.2017, og hvor har ferbruar måned blitt av? Swisj, borte vekk.
Ikke så mye nytt har skjedd her hjemme, og dagene forløper seg som normalt for hjerteknuserne mine <3 🙂
Siste helgen i april 2017 er det en kjempestor utstilling her i Trondheim. Det er Scandinavian Winner Show som skal arrangeres Scandic Lerkendal hotell. Til en slik utstilling må kattene ha oppnådd forskjellige krav gjennom NOM (nominasjon), BIS (best in show), Ex1 for kattunger og ungdyr og ulike cert.
De kattene jeg skal stille er: Elvis, Nadina og Grace. Det kommer utstillere fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark og også utlandet, og det skal bli kjempegøy 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse, og jeg gleder meg til å treffe mine abyssinervenner og andre rasekattvenner 🙂 Bare det å oppleve Scandinavian Winner Show utstilling er en kjempestor opplevelse å få være med på som utstiller. I forhold til en vanlig utstilling foregår det mye mer rundt utstillingen, og det er flere salgsstander hvor man kan få kjøpt katterelaterte varer. Selv har jeg deltatt på 2 Scandinavian Winner Show 🙂
Kampen om certene er mye hardere på Scandinavian Winner Show er mye hardere enn på en normal utstilling, og det kommer kjempeflotte katter. Det skal bli kjempegøy 🙂
Det går kjempebra med kattetrioen <3 <3 <3 🙂 Nadina er ei kosepusjente, og hun liker å ligge fanget for å få kos <3 🙂 Det er matfar som er høyest på rangstigen for Nadina, og hun lar seg ikke be to ganger når fanget til matfar er ledig 🙂 Selv om Nadina er 7 1/2 år gammel, så dukker plutselig "kattungen" opp i Nadina, og da løper hun frem og tilbake over stuegulvet som en rakett, og da erter hun både oss tofotinger og de andre kattene 🙂 Avisen kan vi bare glemme å lese når Nadina er våken... Oppdager hun at vi leser avisen, går hun til angrep på avissidene, legger seg opp på avisen slik at vi ikke får bla om sidene og herjer villmann med den 🙂 Godpusejenta Nadina har en kjempeherlige personlighet som jeg elsker, og hun vet å innynde seg hos oss tofotinger 🙂 Hver gang vi får gjester, er ikke Nadina sein om å ta en tur for å legge seg på fanget deres slik at de må kose med henne 🙂
Godpusejenta Dixie Rose er også ei kosejente <3 🙂 Hun deler litt mer på både mannen min og meg. Hvis fanget til matfar er opptatt, kan gjerne Dixie komme på mitt fang for å legge seg 🙂 Etter at Dixie ble kastrert, har hun blitt mye roligere, og hun har gått opp fra 2,4 kg til 2,6 kg. Hun trenger virkelig å få litt vekt på kroppen sin. Dixie har også kattungen i seg, og hun kan også ha noen raptuser hvor hun løper frem og tilbake som en virvelvind 🙂 Hun lar seg heller ikke be to ganger når det kommer gjester på besøk, og da finner hun fort et fang å legge seg på 🙂
Godpusegutten Elvis er en kosepusegutt <3 🙂 Han har tatt eiendom på matmor i huset 🙂 Elvis kan ligge å sove i sin dypeste søvn, og når jeg setter meg i sofaen er han på plass i fanget fortere enn hva jeg rekker å tenke 🙂 Jeg kaller den pusegutten for en liten "ertekrok", for han er den "lillebroren" som elsker å erte småjentene. Det er ikke alltid like populært, men heldigvis sier de i fra når nok er nok 🙂 Han har fått seg noen små rapp fra Nadina når han har ertet, men det er til pass for ham der og da. Nadina og Dixie skal ikke finne seg i å bli ertet, og de må få si fra hvor skapet skal stå. Elvis er den første av alle kattene som går bort til gjestene som kommer på besøk, og han vet å innynde seg 🙂
De som har Grace på fòr forteller at hun er ei trygg lita frøken, og hun er kjempeglad i sin storesøster Signe (Felicia). Grace er altetende, og for ikke så lenge siden fortalt fòrverten at hun hadde forsynt seg av middagen hennes i et ubevoktet øyeblikk. Fòrvert hadde gått fra middagen i noen få sekunder, og hvem andre stod og forsynte seg av middagen 🙂 He, he, he 🙂 Har man abyssinere i hus går man ikke fra maten uten tilsyn, for det straffer seg 🙂 Abyssinere er noen ravner til å stjele 🙂
At abyssinere er som noen ravner til å stjele har jeg flere gode eksempler på 🙂 Noen som kjøpte en abyssinerkattunge for meg hadde hatt en abyssiner tidligere. De bodde i rekkehus, og det var åpen verandaløsning. Noen av naboene hadde grillet, og den abyssineren så sitt snitt å ta en kotelett fra grillen som den kom hjem med 🙂 En annen abyssiner til noen jeg kjenner var som en ravn til å stjele klær som hang til tørk på tørkestativet. Den abyssineren kom hjem med naboens BH 🙂 En venninne i av meg i Oslo hadde abyssiner, og i entreen hadde ungene hver sine kurver hvor de la fra seg ullsokker, votter og skjerf. Venninnen min ble en smule irritert, for hun fant aldri noen like par av ullsokker og votter, og hun var litt irritert på ungene sine for at de ikke kunne holde litt orden. En dag så hun abyssinerhannkatten snappet en lue fra den ene kurven til en av ungene, og venninnen min fulgte etter abyssinerhannkatten sin, og hun oppdaget at katten smatt inni kattehula. Venninnen min så inni kattehula, og hva ser hun? Savnede votter og ullsokker 🙂 Der fant hun mysteriet for det som hadde forsvunnet 🙂
Abyssinere er en kjempeherlig rase, og jeg angrer ikke en eneste dag for at jeg valgte den rasen. Jeg sier at en abyssiner kan ikke beskrives, for den må oppleves live 🙂 Det er en rase som krever at en abyssinereier må være forutsigbar å ligge i forkjøpet av det abyssinere kan finne på. Abyssinere er løsningsorienterte så det holder. De finner løsninger på ting, og ingenting stopper dem når de har satt seg et mål. Grace f.eks. er "døråpneren", og fòrvertene til Grace må passe på at ytterdøren til en hver tid er låst.
Har jo tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂
Godpusejenta mi Nadina <3 :)
Godpusejenta Dixie Rose slapper av <3 :)
Godpusegutten min Elvis <3 :)
Godpusejenta Grace slapper av i senga hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök
I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.
Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂
Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.
Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.
Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.
Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂
(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) 🙂 Bildet ble tatt april 2016.
(N) Hakrilas Florence 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) 🙂
Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!
Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂
Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁
Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.
Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.
Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂
Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen!
Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle,
Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte 🙂
Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.
Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hadde. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.
Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.
Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.
Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!
Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂
Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂
Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.
Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.
Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!
Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂
Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂
Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være.
Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet “løpetid”, for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid.
Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden!
Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen.
Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass.
Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.
Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut.
Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født.
Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂
Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂
Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene.
Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete.
Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme 🙂
Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren 🙂
I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til 🙂
Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden 🙂 Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma 🙂 Flinke Dixie jenta 🙂
Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i går 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
Kattungene i (N) Hakrilas H-kull 5 1/2 timer gamle 🙂
2016 går snart over i historien, og 2017 venter oss med blanke ark og nye muligheter 🙂
Det har vært et kjempefint år for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett, og et år jeg kan se tilbake på med takknmelighet og glede 🙂
Januar 2016 begynte med at min yngste abyssinerhunnkatt (Dixie Rose) ventet sitt første kull. 19.01.2016 kom det 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden. Dessverre døde den ene kattungen etter et par dager pga infeksjon etter den hadde lagt uten fosterpose en liten stund før den ble født. Florence, Felicia (Signe) og Felix vokste opp, og ble kjempefine, kjempeherlige og trygge kattunger 🙂
Kattungene i F-kullet flyttet til sine nye eiere i april, og den siste kattungen (N) Hakrilas Felix flyttet 01.05.2016 til sin nye eier i Sverige.
02.05.2016 kom (N) Hakrilas G-kull til verden, og i kullet kom det 3 kattunger (Grace, Gaya og Gizmo) 🙂 De vokste også opp, og ble kjempefine, kjempeherlige og trygge kattunger. Sommeren 2016 gikk med til å sosilisere kattungene frem til de flyttet til sine nye hjem i august.
(N) Hakrilas Grace er min nye avlshunnkatt i oppdrettet mitt, men bor hos fòrverter. Planen er å ha to kull på henne, og Grace sitt første planlagte kull blir i løpet høsten 2017.
Det viste jo seg at 2016 skulle få en avslutning som jeg ikke tenkte på i januar i år. Dixie Rose venter et nytt kull med kattunger ca. 11.01 – 19.01.2017 🙂 Jeg fikk det bekreftet gjennom ultralyd hos veterinæren tirsdag 26.12.2016 🙂
Har vært kjempeheldige med de som har kjøpt kattunger fra meg, og de forteller at de ikke angrer en eneste dag på at de valgte en abyssiner som rasekatt. De som har kjøpt kattunger fra meg har fortalt at kattungene er sosiale, tillitsfulle, hengivende, lekne, nysgjerrige og familiekjære 🙂 Kattungene jeg har solgt har virkelig kommet til eiere elsker dem kjempehøyt, og som gjør alt hva de kan for at de skal ha det bra 🙂 Jeg kan med hånden på hjertet si at de nye eierne til kattungene som ble født i 2016 er eiere som elsker katter av hele sitt hjerte 🙂
Det har også gått kjempebra på utstillingene jeg har vært på med kattene, og det har blitt noen NOM (nominasjoner) i løpet av 2016. Elvis fikk tidligere i år sin Championtittel, og nå har han ett cert igjen før han kan ta tittelen IC.
På min katteklubb (Katteklubben Midt-Norge) sin utstilling i juli opplevde jeg at (N) Hakrilas Felicia (Signe) ble Best In Show samt kåret til Årets Klubbkatt 🙂 Det var noe av det største jeg noen sinne har opplevd som oppdretter. Akkurat i det øyeblikket panellederen sa nummeret hennes, og det gikk opp for meg at hun hadde blitt BIS strømmet gledstårene mine, og jeg var helt skjelven etterpå 🙂
Det å ha katt er en stor velsignelse, og ikke minst fylt av kjærlighet og glede, for kattene er full av “Love” og hengivenhet 🙂 Kattene gir 100% kjærlighet til både meg og mannen min 🙂 Jeg elsker kattene mine over alt på denne den jord 🙂 Alle tre kattene mine går kjempegodt over ens, og de uenighetene de har kan jeg telle på ei hånd. De er avhengige av hverandre, og de gangene jeg har reist med en katt på utstilling har de to som har vært hjemme savnet den katten som har vært borte. Når jeg kommer hjem fra utstillinger er det gjensynsglede i massevis 🙂 I mai var Elvis på besøk til en hunnkatt i Oppegård hvor han paret seg, og da han kom hjem var det skikkelig gjensynsglede mellom Elvis, Dixie Rose og Nadina, og det var kjemperørende å se på 🙂
14.12.2016 ble jeg operert i foten min, og når jeg kom hjem etter operasjonen ville kattene mine trøste meg. De kom og la seg på sofaen sammen meg, og de viste omsorg. Katter kan det å vise omsorg for både sine eiere og hverandre 🙂
I løpet av 2016 ble Elvis pappa til 15 kattunger (6 kattunger hjemme hos meg, 2 i Moss og 7 i Oppegård). Av de kattungene som Elvis er pappa til er det 3 hunnkatter som går videre i avl.
Nå er Elvis kjemisk kastrert med chip, og hvis fødselen til Dixie Rose går bra kommer jeg til å kastrere Elvis på ordentlig. Da kan Elvis få kose seg her hjemme som kosekastraten vår 🙂
2016 har vært et kjempeherlig år med tanke på oppdrettet mitt og kattene, to kull med kattunger, katteutstillinger og masse kjærlighet og glede med kattene mine 🙂
Jeg gleder meg til 2017, og hva det vil bringe 🙂 Utstillingsplanene for våren 2017 er fastlagt, og de utstillingene jeg skal på er Scandinavian Winner Show på Scandic Hotell på Lerkendal i Trondheim, Storsjökatten sin utstilling i Østersund og min egen klubb sin utstilling i juli 2017 🙂 Jeg vet at Grace skal få et kull i 2017, og Nadina skal få sitt aller siste kull før hun blir sterilisert. I august 2017 blir Nadina 8 år, og etter fylte 8 år synes jeg hun er for gammel til å få flere kattunger. Da skal Nadina få lov til å kose seg som kastrat 🙂 Siden Nadina har hatt så lette fødsler sier andre rasekattoppdrettere og veterinæren at det ikke er noe problem å ha ett kull til på henne før hun fyller 8 år.
Jeg har tatt noen bilder av kattene som jeg har lyst til å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂
Godpusejenta Nadina 🙂
Godpusejenta Dixie Rose 🙂
Abyssinere elsker å være i høyden, og godpusegutten Elvis bekrefter at dette stemmer. Her ligger han på gardinstangen og varmer seg i varmen fra taklampen på stålampen vår 🙂
Godpusejenta Grace 🙂
Godpusejentene Dixie og Nadina slapper på pleddet i sofaen sammen matmor en romjulsmorgen 🙂
Jeg vil få lov til å takke så mye til alle blogglesere, bloggfølgere og bloggvenner for at dere er trofaste lesere av bloggen min 🙂 Setter kjempestor pris på hver og en av dere 🙂 Dere er grunnen til at jeg blir motivert til å fortsette og dele innlegg og bilder om kattene mine. Ikke minst er dere kjempeflinke til å komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet på bloggen min og på facebooksiden for bloggen min. Jeg håper dere vil fortsette å følge med på bloggen min i 2017 🙂
Hjertelig tusen takk til dere som har bistått med sponsing på bloggen min i løpet av 2017. Dere skal vite at jeg er kjempetakknemlig for sponsingen dere har gitt 🙂
Da gjenstår det for meg å ønske alle en kjempefin og god nyttårsaften, og et godt nytt år for 2017 🙂
Det er nå 7 dager siden første kattunge (Florence) flyttet til syn nye eier. Oppdateringer jeg har mottatt fra Florence sin nye eier, er at det har gått kjempebra. Florence har funnet seg til rette, og hun er tillitsfull, kjælen og glad i mennesker. Nå holder Florence på å bli kjent med hunden som hun skal bo sammen med.
Det er kjempetrist når kattungene skal flytte, og jeg prøver å være nøye med hvilken familie som kan passe til hver enkelt kattunge, og ikke minst hvilken kattunge som skal flytte først. Noen kattunger er tidligere klare til å flytte enn andre av sine kullsøsken. Florence var den som var klar til å flytte først, fordi hun var den tøffeste i kullet. Hun var den som først kom og hilste på gjestene våre, og hun var den som først kom å la seg i fanget for å få kos. Magefølelsen min var kjempegod når jeg visste at Florence skulle få lov til å bo sammen en hund, for Florence er tøff nok til å bli kjent med en hund. Jeg er kjempeglad for å høre at den første uken for de nye eierne til Florence har gått kjempefint 🙂 Den nye eieren til Florence fikk ikke dagene til å gå fort nok før tirsdag 19.04.2016 kom, og hun komme komme for å hente sitt nye familiemedlem 🙂
Etter Florence flyttet begynte også Felicia å ta mer plass, og hun ble tøffere og tøffere 🙂 Felicia trengte de to ekstra dagene før hun flyttet til sine nye eiere. De som har kjøpt Felicia er et ungt par, og de forelsket seg pladask i Felicia. Da jeg traff de nye eierne til Felicia skjønte jeg med en gang at det kom til å bli totalmatch fra første stund. Det ble forelskelse med første blikk 🙂
Torsdag 21.04.2016 var dagen for at Felicia skulle flytte, og de nye eierne sa at det var den lengste uken som noen gang hadde vært 🙂 Den første dagen gikk Felicia og pep etter kullsøsknene sine, og hun knyttet fort bånd, og ble tillitsfull til sine nye eiere. Felicia får lov til å sove i sengen om natten, og hun er blitt husets prinsesse 🙂 Oppdateringen fra Felicia sine nye eiere har også vært kjempepositive, og de forteller at Felicia skal være der det skjer når det skjer. Hun fotfølger sine nye eiere samme hvor de går 🙂
Når matchen mellom eiere og kattunger er slik den er i Florence og Felicia sitt tilfelle, er det kjempeherlig og godt å selge kattungene. Jeg som oppdretter vet at kattungene har kommet til hjem hvor de blir høyt elsket 🙂 Florence og Felicia betyr kjempemasse for sine nye eiere, og de gjør det aller beste slik at sine nye familiemedlemmer skal ha det bra 🙂
På søndag 01.05.2016 er det Felix sin tur til å flytte. Han flytter til sin nye eier som bor i Stockholmsområdet. Felix sin nye eier kommer på Værnes ut på dagen, og reiser tilbake om ettermiddagen 🙂 Nå får jo Felix all oppmerksomheten av mamma Dixie og pappa Elvis, og det har ikke Felix noe i mot 🙂 Felix er helt klar til å flytte han også, og han er blitt mer selvstendig etter søstrene hans har flyttet. Han som har kjøpt Felix har også en britisk korthår, så Felix får selskap hjemme hos sin nye eier. Felix sin nye eier teller dagene frem til 01.05.2016 🙂
Jeg kjenner akkurat til hvordan de nye eierne har det når de går og venter på sitt kjære nye familiemedlem 🙂 Det er som å vente på bursdag, 17-mai og julaften på en gang, og det kribler godt i magen av spenning og forventning 🙂
Mandag 18.04.2016 var jeg med kattemamma Dixie og kattungene til veterinæren. Dixie skulle ha helseattest, for det må jeg ha når kattungene skal ha stamtavle. Kattungene skulle få sin helseattest på at de er friske og klare for salg, samt vaksine og id-chip i nakken.
Det var en fornærmet kattungetrio som ble puttet i transportburet, og de gav lyd fra seg. Etter halvveis til veterinæren ble de stille.
Inne hos veterinæren fikk de lov til å komme ut av transportburet, og jeg skal hilse å si at de var nysgjerrige 🙂 Alle tre gikk med halen i været, snuste i kriker og kroker, hoppet opp på flatskjermen til PC’n og balanserte der og de undersøkte alt de kom over 🙂
HER ER ET VIDEOOPPTAK FRA DA KATTUNGENE VAR TIL VETERINÆREN:
Kattungetrioen (Felix, Florence og Felicia) til veterinæren 🙂
Tirsdag 19.04.2016 om kvelden reiste jeg ned med nattoget til Oslo. Jeg skulle hente hjem Elvis. Elvis hadde vært til paring hos abyssinerhunnkatten til min abyssinervenninne. Foreløpig vet hun ikke om abyssinerhunnkatten er drektig, men hun skulle ta ultralyd av katten i uka her for å se. Dersom hunnkatten ikke er drektig, kommer abyssinervenninnen min opp til Trondheim for å hente med Elvis ned til Oslo. Vi får se hvordan det går. Jeg krysser fingre, tær og labber på kattene for at abyssinerhunnkatten til venninnen min er blitt drektig.
Jeg ankom Oslo S om morgenen kl.07.10, og jeg tok toget tilbake til Trondheim fra Oslo S kl.14.02. Det var kjempeherlig å se igjen Elvis, og Elvis har hatt det kjempebra hos abyssinervenninnen min, for hun tar godt vare på kattene <3 🙂
På togturen hjem var Elvis rolig og stille. Han sov for det meste i transportburet. Jeg tok ham ut av og til, slik at han fikk lov til å sitte i vinduskarmen. Han koste seg når han så ut av vinduet 🙂
Vel hjemme igjen ble Elvis tatt kjempegodt i mot av Dixie, Nadina, Felix og Felicia. Hele kvelden onsdag 20.04.2016 fotfulgte Felix og Felicia pappaen sin samme hvor han gikk 🙂 Det var tydelig at Felix og Felicia så opp til pappa Elvis 🙂
Etter Felicia og Florence har flyttet har Felix og Elvis blitt kjempegode venner, og Felix synes det er kjempestas å få leke med pappa Elvis 🙂
HER ER NOEN BILDER SOM JEG HAR MOTTATT AV EIERNE TIL FLORENCE OG FELICIA:
(N) Hakrilas Florence hjemme hos sin nye eier <3 :) Foto: Caroline Holberg
Godpusejenta Florence har alt funnet hedersplassen i det nye hjemmet sitt <3 :) Foto: Carlone Holberg
(N) Hakrilas Felicia sovnet under pleddet hjemme hos sine nye eiere om kvelden 21.04.2016 <3 :) Det er mye inntrykk å fordøye for en abyssinerkattunge <3 :) Foto: Linnea Höök
Godpusejenta Felicia hjemme hos sine nye eiere <3 :) Foto Linnea Höök
(N) Hakrilas Felix 14 uker gammel <3 :)
Godpusegutten Felix slapper av på kommoden sammen med pappa Elvis <3 :)
Kattungene er nysgjerrige på hva som skjer på andre siden av kattungebingen. Her er to nysgjerrige kattunger som lurer fælt på hva matmor holder på med 🙂
Kattungene er kjempeaktive, de lekesloss, jager hverandre, jakter på hverandre, jakter på mamma Dixie sin hale og løper rundt i kattungebingen. Det er virkelig fart på dem nå ja 🙂
Tre nysgjerrige kattunger utforsker den nye kattungeleken som de fikk 🙂
Vi prøver å sette oss i kattungebingen flere ganger om dagen for å leke med kattungene, og her er det matfar sitt kne som blir gjenstand som klatrestativ, og to av kattungene fant fort ut at de kunne komme seg over kanten på kattungebingen 🙂 Til slutt gikk det sport i det 🙂
Her er det matmor sine tær som snart blir gjenstand for fire hjørnetenner 🙂 PS! Til orientering ser jeg ut som en selvskader på leggene…. Det er ikke godt når 3 abyssinerkattunger bruker buksebeinet til klatrestativ 🙂
