Vår kjempeherlige Svartfot huspus fyller 9 år i dag 12.09.2012! 🙂

 
 

Svartfot var den første katten min kjære mann og jeg fikk tak i, og han betyr kjempemasse for oss begge to! 🙂 Vi hentet ham i slutten av oktober 2003. Vi måtte kjøre et godt stykke før vi fant gården der vi skulle hente Svartfot. Det ingen av oss hadde tenkt på var å ha med transportbur til Svartfot.

 
 

Da vi ankom gården til de som eide Svartfot ble vi møtt av en kjempekosete elghund som bare ville ha kos. De som eide gården tok i mot oss, og tok oss med inn i huset. Der fikk vi treffe halvbroren til Svartfot som var omtrent halvåret eldre enn ham. De hentet Svartfot og kullsøsknene hans slik at vi fikk hilse på dem. Åh så kjempesøte kattungene var, men det var en katt som vi falt for, og det var Svartfot. Vi syntes han hadde så kjempefine svarthvite tegninger. De som eide Svartfot spurte oss hvor vi bodde, og de spurte om vi tenkte å kastrere Svartfot, og det bekreftet vi at vi skulle gjøre. Eierne til Svartfot og kullsøsknene hans hadde bestemt seg for at en kattunge fra dem måtte øremerkes og kastreres/steriliseres. Det syntes min kjære mann og jeg var kjempebra at de satte krav til oss som katteeiere! 🙂

 
 

Siden vi ikke hadde med oss transportbur fikk vi en pappeske for å ha Svartfot opp i. Den lille krabaten syntes hjemturen til Trondheim gikk litt for tregt, og ble utålmodig ned i eska. Ikke så greit for en 6 – 7 ukers gammel kattunge å bli puttet ned i en pappeske og tatt med i en bil for så å kjøre et godt stykke. Heldigvis har han ikke fått varige mén etter denne turen! 😀

 
 

Vi kom hjem til oss selv, og slapp ut Svartfot på stuegulvet. Vi viste ham hvor maten stod og kattedoen. Vips…. I neste sekund lå Svartfot lengst under sofaen. Syntes kjempesynd på den lille kattungen som brått ble revet opp fra kattemammaen sin og kullsøsknene sine. Da vi skulle legge oss fant vi ut at vi skulle la døren til soverommet stå åpent slik at Svartfot kunne komme inn til oss hvis han ville.

 
 

Ca. kl.06.30 om morgenen våknet min kjære mann og jeg av at Svartfot mjauet. Vi stod opp for å se hva det var. Da ville Svartfot vise oss at han skulle gå i kattedoen sin, og han spiste også mat. Det var vendepunktet for ham! 🙂

 
 

Den første dagen gikk med til å ta bilder av den lille pelsballen! 🙂 Lille Svartfot undersøkte hele leiligheten vår, byttet på å legge seg i fanget på oss, og fotfulgte oss hvor enn vi gikk.

 
 

Det første bildet vi tok av det lille nøstet Svartfot den første dagen når han hadde blitt litt mere husvarm! 🙂

 
 

Etter hvert som dagene gikk ble Svartfot mer og mer trygg! Han var ikke sen om å komme og ligge i fangene våre når vi satte oss ned i sofaen, og det beste den lille pelsballen visste var å få ligge opp på skrivepulten, og gjære opp på studiebøkene mine! Etter hvert som han vokste til fant Svartfot ut at det var kjempespennende å drikke vann fra doet. Det gjorde han en periode inntil en dag da han ramlet ned i doet. Min kjære mann stod i dusjen. Han så bare en svarthvit pelsball som falt opp i doet, men like fort som han falt opp i kom han seg ut, og han så bare et lyn som kom seg fot ut fra badet!

 
 

Vi kastrerte Svartfot da han var litt over 6 måneder gammel, og etter hvert fikk han lov til å gå ut. Svartfot har vel egentlig aldri vært glad i å være ute. Han kunne jo bli våt i den fine kattepelsen sin. Det gikk ikke mer enn 2 minutter før han satt utenfor stuevinduet for å få komme inn igjen.

 
 

Svartfot fikk seg en lekekamerat som var omtrent som samme alder som ham selv. Lekekameraten het for Figaro. Svartfot og Figaro lekte masse sammen, og de to turtelduene fant ut at det var kjempegøy å grave i blomsterbedet til den ene naboen vår. Kjempemorsomt for Svartfot og Figaro, men ikke fullt så morsomt for naboene våre…. 😀 Det hører med til historien at naboene våre der hvor Svartfot og Figaro gikk besjerk fremdeles er en av våre kjempegode omgangsvenner! 🙂

 
 

Svartfot var alenekatt frem til våren 2005. Da fikk vi oss vår første abyssiner, og Svartfot og vår første abyssinerjente ble kjempegode venner etter noen uker! 🙂 Da sønnen til Topsy (Aros) var ca. 3 måneder fikk han lov til å bli kjent med Svartfot. Etter det har Svartfot og Aros vært bestevenner, og de er helt avhengige av hverandre! 🙂

 
 

Da Aros var 7 – 8 måneder gammel fikk Svartfot det med at han skulle dominere den lille fawnrakkeren Aros. Aros kunne ligge å sove fredelig på plassen sin. Da snek Svartfot seg fram, stilte seg over ham, bet ham i nakkeskinnet og dro Aros med på gulvet. Det så ut som om Svartfot skulle pare seg med Aros. Dette holdt Svartfot med en god stund. Vi fikk høre fra noen i katteklubben jeg er med i at det var Svartfot sin måte å være sjef på, og at han dominerte Aros på den måten. Vi fikk Svartfot til å slutte med domineringen sin mot Aros. Stakkars Aros hadde jo bittmerker i nakken. På en utstilling Aros var med på ble Aros NOM (dommerens beste) til panelet, og den ene dommeren oppdaget bittmerket. Han sa til Aros: “Oh someone mated you boy?” ;P

 
 

I 2007 kom vår neste abyssinerhunnkatt i hus (Corvette), og vi så at Svartfot koste seg med å ha selskap av gærne abyssinere! 🙂 Svartfot begynte å ta etter abyssinerne i oppførsel. Han la seg på liggeplasser som slett ikke var vanlig for ham. Jeg kan nevne liggeplasser som: I en bitteliten brødkurv, oppe på kjøkkenskapet på  serveringsbrettet, bak orgelpedalen på det elektriske orgelet vårt, i elfakurven blant myke handklær, i fødekassen til Corvette  som ventet kattunger og oppe på toppen av bokreolene våre. Det var tidligere ikke vanlig for Svartfot! 🙂

 
 

Våren 2008 spurte ei i katteklubben om jeg ikke kunne tenke meg å stille Svartfot på utstilling. Jeg ble nesten litt satt ut av spørsmålet. Skulle jeg stille ut en 5 år gammel huskatt som aldri før i sitt liv hadde vært på utstilling? Etter hvert tenkte jeg: “Hvorfor ikke?” Jeg registrerte Svartfot i NRR, og fikk registreringsbevis på ham. I tillegg hoppet jeg i det, og meldte Svartfot på utstilling. Jeg meldte ham på 1 dag for å se om han trivdes, og gjett hva? Svartfot elsket utstilling! 😀 Det var som om han hadde vært på utstilling hele sitt liv! 🙂 Etter dette har Svartfot fått lov til å være med på utstillinger i når utstillingene er i Trondheim og omegn. Han har gjort det kjempebra, og blitt BiS og NOM flere ganger! 🙂

 
 

“Dette er min premie, og bare min!” 🙂

 
 

Svartfot er en kjempeherlig kattegutt!<3 Han er kjempeglad i å få kos og oppmerksomhet fra oss tobente. Når vi får besøk av venner som har unger, vil Svartfot mer enn gjerne ha kos fra ungene! 🙂 Han elsker å bli matet med tørrfórbiter fra hendene våre. Da står han lykkelig og maler, og han melkemasserer og tramper! 🙂

 
 

Alle som møter Svartfot synes han er kjempeherlig og en kjempeflott katt, og det er han også! 🙂 Det kan min kjære mann og jeg skrive under på! 🙂 Han er en huskatt som har tatt preg av å bo sammen abyssinere siden 2005! 🙂