Gjesteinnlegg |

Når jeg kommer over gode og flotte blogginnlegg som mine bloggvenner skriver på sine blogger, spør jeg dem om de ønsker å være gjesteblogger på bloggen min.

I dag skrev min bloggvenninne Malles Magiske verden et høyt dagsaktuelt blogginnlegg på bloggen sin!

Innlegget hun har skrevet kan dere se her:

http://mallesmagiskeverden.blogg.no/1381923762_en_flott_og_sterk_jen.html

Innlegget til Malles Magiske verden er i aller høyeste grad dagsaktuelt, nemlig den grove nettmobbingen Tanja Pettersen er blitt utsatt for på bloggen sin!

Malles Magiske verden skriver følgende som innledning i bloggen sin: “Tanja gikk inn på nettsiden ASK for å svare på spørsmål om anoreksia og nettmobbing. To temaer hun selv skriver om på bloggen sin. Nettsiden har vært omtalt på TV2 før pga av at så mange opplever trakasering, mobbing og hets der. Den skal også være koblet til flere selvmord i utlandet”.

Dere kan lese bloggen til Tanja Pettersen her:

http://tanjapettersen.blogg.no/1381082299_er_det_mulig.html

Malles Magiske verden skriver at hun synes Tanja Pettersen er tøff som turte å stå fram om dette, og i tillegg anmelder mobbingen hun ble utsatt for, men hva skjer? Jo politiet henlegger anmeldelsen!

I blogginnlegget skriver Malles Magiske verden at vi alle sammen har ansvar for at mobbing ikke skal skje!

Det er jeg helt enig i! Vi har alle et ansvar for å få slutt på nettmobbingen som faktisk forekommer! Voksne har et ansvar for å følge med på hva ungene holder på med på sosiale media! Det kan faktisk være din sønn eller datter som sitter gjemt bak et tastatur som anonym og bedriver mobbing, hets og sjikane mot uskyldige!

Jeg mener det er først og fremst foreldrene sitt ansvar for å lære ungene sine god nettskikk! Det er alt for lett å skyve ansvaret over på andre f.eks. å si at det er skolen sitt ansvar. Ja skolen bør også så absolutt være med på å danne grunnlaget for god nettoppførsel blant barn og ungdommer. Voksne folk på nettet også være gode forbilder og rollemodeller for barn og ungdommer når det gjelder å gå foran med et godt eksempel for hvordan man oppfører seg på sosiale media.

Er voksne gode rollemodeller og forbilder hvis voksne selv mobber og hetser andre på sosiale media? Svaret er soleklart nei! Det har forekommet, og det forekommer at godt voksne mennesker selv sitter gjemt bak et tastatur og regelrett bedriver mobbing på ulike nettsteder! Hvordan kan man da forvente at unger lærer god nettoppførsel når voksne en gang ikke greier det? Hvis barn og ungdommer ser at voksne folk kan sitte å skrive stygge kommentarer på nettet til andre, vil kanskje ungene tenke: “Når han/hun som er voksen kan skrive slike ting, kan vi også gjøre det samme!” Ikke minst har vi voksne et stort ansvar hvis vi er vitne til at mobbing forekommer på nettet å si fra at dette aksepterer vi ikke! Som blogger siden 2007 har jeg sett og lest blogger hvor bloggeier faktisk har fått stygge kommentarer på bloggene sine at det går i retning av det jeg kaller mobbing. Det jeg ikke skjønner er når noen da kan skrive til den bloggeren: “Det er ingenting å bry seg om!” I mine øyne vil det si å fraskrive seg ansvar for at mobbing faktisk skjer!

Sist men ikke minst mener jeg at de som jobber ved de ulike nettstedene har et stort ansvar for å gjøre nettstedet mest mulig sikkert for sine brukere, nemlig å forhindre at mobbing skjer! På noen nettsteder har man en rapporteringsknapp, og ser man som leser eller bloggeier en kommentar som kan gå i retning av mobbing så klikker man på denne kanppen! De som jobber ved det nettstedet vil da gå inn for å sjekke om det er noe ved kommentaren som gir grunnlag for å blokkere vedkommende fra å kommentere på det nettstedet. På mange nettsteder blir den/de som mobber og trakasserer andre brukere blokkert fra å kommentere igjen ved det gjeldende nettstedet! Ved nettsteder hvor det finnes mange unge brukere burde så absolutt sikkerheten vært strengere for hva som er akseptabelt og ikke! Der mener jeg at det virkelig burde finnes en slik “rapporteringsknapp”!

Jeg var personlig vitne til at en bloggvenninne av meg regelrett mobbet og trakassert over en periode på et nettsted! Bloggvenninnen min ville vite hvem som stod bak mobbingen. Hun kontaktet nettstedet i håp om å få svar, men fikk så beskjed om at de som jobbet ved det nettstedet ikke kunne gjøre noe før hun hadde anmeldt mobbingen til politiet! Bloggvenninnen min gikk så til politiet, men politiet på sin side sa at det var nettstedet hvor mobbingen foregikk som ene og alene hadde plikt og ansvar hjelpe til med å stoppe mobbingen! Bloggvenninnen min gav seg ikke. Hun gikk så til sin advokat hvor hun la fram bevis på mobbingen, og advokaten tok kontakt med nettstedet hvor mobbingen hadde foregått. Hun vite hvem som stod bak mobbingen hun var blitt utsatt for! Jeg synes det er betenkelig og kritikkverdig når de som er ansatt på et nettsted regelrett fraskriver seg ansvaret med å si at brukerne må anmelde mobbing til politiet, og at politiet på sin side igjen sier at det er nettstedets eget ansvar å hjelpe brukerne sine. Tror ikke det hadde kostet det nettstedet mye å legge inn et program med en “rapporteringsknapp” som brukerne sine kunne bruke når det forekommer mobbing!

Det bør også komme en klar lovendring fra regjeringen når det gjelder konsekvenser for å mobbe, trakassere og sjikanere på sosiale media!

Jeg skjønner ikke logikken her. Mobbing er i utgangspunktet straffbart, men når man anmelder mobbing så henlegger politiet saken! Alle som blir mobbet blir jo oppfordret til å anmelde mobberne! Da bør jo i aller høyeste grad politiet ta slikt på alvor!

Jeg sier det samme som Malles Magiske verden: “Jeg aksepterer ikke nettmobbing!”

Jeg har en stund nå fulgt med en blogger som kaller seg for Diva Andrea: http://divassjeselong.blogspot.no/

Bloggeren er 49 år, og hun er en kjempeherlig blogger som jeg liker å lese! 🙂 Hun blogger om hverdagen sin, vi får følge med henne i oppussingen av huset, hun vektlegger humor i sine innlegg, og hun bruker bloggen som terapi for en psykisk lidelse! Jeg anbefaler alle mine bloggvenner å stikke innom for å lese bloggen til Casahappy! 🙂

I dag hadde Casahappy en kjempeflott innlegg som gikk rett hjem hos meg. Under kan lese innlegget til Casahappy her, og det anbefaler jeg dere virkelig!

Her finner dere Casahappy sitt innlegg: http://divassjeselong.blogspot.no/2013/02/ikke-det-dummeste-jeg-har-hrtmen-det.html

I blogginnlegget sitt forklarer Casahappy hvorfor hun velger å skrive dette innlegget. Hun skriver bl.a:

“På vegne av mange med kroniske og uhelbredelige sykdommer så vil jeg si at når enkelte påstår at man kan tenke seg frisk….da blir jeg ikke bare fullstendig oppgitt men også ganske forbanna! For ikke bare er det totalt respektløst men det er også et solid slag i ansiktet på oss som gjør det vi kan for å takle hverdagene på en best mulig måte. Og med tanke på at det idag er 1 uke siden bloggeren Bente Axelsen dessverre døde av kreft finner jeg det så respektløst og smakløst at noen velger å blogge om noe de tror på, som egentlig er helt greit…men trenger man å skrive ned og si høyt absolutt alt uten tanke på sine medmennesker? For når det påstås at også alvorlige sykdommer, ikke bare migrene eller influensa f.eks kan kureres ved hjelp av positive tanker….da sparker man nedover, og selv jeg..med min oppvekst og bakgrunn har blitt opplært av min far å ha respekt for syke mennesker.”

Casahappy bruker i likhet med mange andre bloggere bloggen sin som terapi. Det mener jeg det står full respekt av. Vi som ikke sliter med psykiske problemer vet ikke hva det vil si å slite psykisk. Det å åpne seg på en blogg om sin psykisk sykdom er for mange et stort og skummelt steg, og jeg vet at mange psykologer anbefaler de som sliter psykisk å sette seg ned og skrive, for det er lettere å skrive enn å prate!

Casahappy skriver på slutten av sitt blogginnlegg:

“Vi som bruker vår blogg som terapi har som alle andre mennesker dårlige dager. Noe som er helt greit og veldig forståelig da mange av oss lider av PTSD f.eks…Vi vet aldri når flashbacksene popper opp i hodet vårt eller at angstanfallene bestemmer seg for å herje med oss. Tror dere virkelig at bare ved å tenke positivt så forsvinner de? Jeg sier IKKE at man skal rulle seg rundt i selvmedlidenhet, men man skal ta sine følelser og tanker på alvor. Holder man tilbake så smeller det tilslutt…det er en grunn til at man kaller enkelte mennesker for tikkende bomber..eller trykk-kokere….men å prøve å ha en positiv innstilling til ting og lære seg å leve med sine lidelser, jo der er det viktig med positiv tenking. For det handler om å akseptere sin sykdom og sin tilstand.”

Dette er kjempeviktig å tenke på, og ord til ettertanke. Ikke bare for bloggere, men også for alle som har noen i sin omgangskrets som sliter psykisk eller fysisk! Det siste en person som sliter psykisk eller fysisk trenger å høre er at man kan tenke seg frisk! Så enkelt er det bare ikke!

Selv sliter jeg med kronisk betennelsesreumatisme. Jeg får stadig betennelser i leddene mine (hæler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Har selv vært igjennom utallige operasjoner, og betennelsene kommer tilbake igjen og igjen. Dette er noe jeg må leve med, og det har jeg for lengst akseptert! Den dagen jeg aksepterte min reumatiske lidelse fikk jeg en bedre hverdag! Det var en lang prosess for meg før jeg kom dit. Nå i dag er det kun jeg, og selvsagt min fastlege og fysioterapeut som vet hva som fungerer best for meg! I tillegg vet selvfølgelig min kjære mann, familien min og vennene mine hva som fungerer for meg slik at jeg skal ha en god hverdag.

Jeg har også fått “velmenende” råd fra folk rundt meg om hva jeg bør gjøre for å bli frisk! Jeg setter kjempestor pris på at folk bryr seg og kommer med råd, men når rådene kommer som en “pekefinger” fra folk som selv ikke sliter med helsa blir jeg oppgitt og rister på hodet!

Jeg har selv fått høre fra en person: “Du kan tenke deg frisk!”. Nei det kan man ikke! Det er det største tullet jeg har hørt! Har man en kronisk sykdom kan man ikke tenke seg frisk, men jeg kan gjøre det beste ut av min hverdag når jeg merker at jeg har smerter i leddene mine.

Jeg kan aldri få ackillesscenene mine normale ved å tenke på at de skal bli normale siden jeg er født med for korte ackillesscener på begge føtter. Det er operert inn små skurer i begge ackillesscenene, og disse må jeg for alltid ha. Jeg vil alltid ha dårlig bevegelse i hælene mine pga dette, men jeg har lært meg å leve med det, og ikke minst akseptert situasjonen min!

Begge håndledd ble avstivet for noen år tilbake, og jeg kan heller aldri få håndleddene mine normale igjen. De vil for alltid være avstivet, og det var den eneste løsningen for å få stabile håndledd! Avstivingsoperasjonen vil for alltid sette begrensinger for meg i hverdagen min, men jeg har lært meg å leve med disse begrensingene!

Jeg lar ikke min kroniske betennelsesreumatisme stoppe meg, for jeg har vært, og er fortsatt en aktiv person med mange interesser og hobbyer som jeg elsker å holde på med.

Jobber som jeg har fortalt før som freelancemusker, og har flere spilleoppdrag i uka på tverrfløyte i begravelser, bryllup, hyggetreff og gudstjenester. Hvis jeg har en dårlig periode med betente ledd kan jeg fritt si “nei takk” til spillejobber, og jeg takker gladelig “ja takk” til spillejobber når jeg har gode perioder.

I tillegg jobber jeg som kordirigent, og koret jeg dirigerer legger alt til rette for meg hvis jeg har en dårlig periode med betennelser. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, og det er at jeg føler meg priviligert som får jobbe med det som er hobbyen min!

Det andre som hjelper meg for å ha en god hverdag er selvsagt min kjære mann, familien min, vennene mine, koret som min mann og jeg synger i, kattene og kattehobbyen min, holde på med hobbyene mine, gå turer og trene lett styrke uten belastning.

Jeg vet at betennelsesreumatismen min ikke vises utenpå, bortsett fra når jeg har gått med gips, skinne og krykker i forbindelse med operasjonene.

Reumatismen min er en kronisk, og den vil jeg i følge legene alltid måtte leve med! Jeg sier som Casahappy at jeg ruller meg ikke rundt i selvmedlidenhet. Det som hjelper meg er humøret mitt! 🙂 Jeg er ikke den typen til å sette meg ned å synes synd på meg selv, og for meg er det kjempeviktig med positiv tenkning for at hverdagene skal bli bra.

Det er fullstendig respektløst å si til noen som sliter psykisk eller fysisk at de kan tenke seg friske. Så lett er det bare ikke! Det strider mot en hver fornuft! Hvis det hadde vært så lett, hadde vi ikke hatt bruk for leger og helsepersonale! Det hele handler til syvende og sist som Casahappy sier om å akseptere situasjonen sin, gjøre det beste ut av situasjonen, og se det positive i det.

Tag Archives: Gjesteinnlegg

DAGENS GJESTEBLOGGER: MALLES MAGISKE VERDEN!

GJESTEINNLEGG FRA DIVA ANDREA!