Den følelsen |

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.

Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.

Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!

Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.

Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.

Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.

Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.

Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.

Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.

Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++

I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.

Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!

Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.

Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!

Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.

Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂

Når jeg kan så kan alle!

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.

Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!

Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.

Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.

Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.

Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.

Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.

En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.

Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.

Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.

Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.

Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.

Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.

Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.

Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.

Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.

Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂

Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.