HVORDAN FØLER DU DEG I EN DISKUSJON?

Posted on July 28, 2023 by Tokrepia

En diskusjon eller en debatt er aldri feil. Så lenge debatten holdes på et konstruktivt og saklig nivå.

Dessverre er det ikke alltid slik at diskusjonen klarer og holdes saklig. Det kommer alt an på hvem som deltar i diskusjonen, engasjement og ikke minst kunnskap hos de som diskuteres.

Jeg er en samfunnsengasjert person med mine temaer som jeg brenner for bl.a: Katter- og dyrevelferd, Kattens status som kjæledyr, Skole og opplæring for barn og unge, Respekt for folk med skjulte kroniske sykdommer, Respekt for de som er uføretrygdete, Viktigheten av musikkfaget i skolen, Nettmobbing, Psykologi osv. Disse temaene føler jeg meg sikker på i en diskusjon.

Personlig har jeg opplevd å føle meg liten når jeg har deltatt i diskusjoner. Da har jeg følt at mine meninger teller ikke og man sitter der og føler seg litt dum. Alt dette har med de man diskuterer med. Vi har jo alle opplevd folk som er sterke i diskusjoner, min erfaring er at de gjerne “vinner” diskusjonen med å overhøvle andre diskusjonsdeltakere med sine synspunkt. Jeg regner med at flere kan kjenne seg igjen i dette.

Når jeg har opplevd eller opplever diskusjoner hvor jeg har følt eller føler meg overkjørt og liten så trekker jeg meg unna diskusjonen og blir stille. Jeg krasjer totalt med for sterke personligheter i en diskusjon.

Jeg synes diskusjoner har vært og er kjempevanskelig når noen bevisst provoserer for å få frem meningene sine, og det synes jeg er en dårlig hersketeknikk.

Jeg er mer enn gjerne med i god diskusjon, men da gjerne med mennesker jeg føler meg trygg på. Politiker blir jeg nok aldri 😂

I dag vil jeg presentere et dikt jeg har skrevet om mine opplevelser når det gjelder diskusjoner. Håper dere liker diktet mitt 😊

DERES MENINGER!

Deres meninger er sterke og klare,

og av og til kan de være nokså harde.

Av og til er de vanskelige å forstå,

dere liker ikke at noen urett skal begå.

Roper deres meninger ganske høyt,

selv om noen av dem er ganske drøyt.

Noen vil oppfatte dere som bastant,

og kanskje til og med kalle dere kverulant.

Stakkars dem som sier dere imot,

de kan fort føle seg som en idiot.

Dere knebler andres meninger og sier: «Dere tar feil»,

når skal dere begynne å se dere selv i et speil.

En diskusjon med slike som dere,

er bare å unngå mange gidder ikke mere.

USAKLIG KRITIKK AV HVA ANDRE FORETAR SEG PÅ SIN FACEBOOKPROFIL/BLOGG!

Posted on November 11, 2013 by Tokrepia

Kjenner jeg blir nokså irritert og oppgitt når jeg de to siste dagene har lest flere oppdateringer på sosiale media som facebook og blogg hvor folk nærmest rakker ned på far til Ylva som har valgt å dele sin historie på sin egen facebookprofil!

Jeg skjønner kjempegodt at det er delte meninger om å dele slike private ting på sosiale medier som facebook og blogg, og jeg har stor forståelse for at mange har i mot dette!

Hvordan kan folk sitte å påstå at far til Ylva som valgte å dele sin historie på facebook har gjort dette for å få oppmerksomhet eller at han er oppmerksomhetssyk? De som kommer med slike påstander kjenner kanskje vedkommende en gang, og hva vet vel utenforstående (som ikke kjenner personen) om hva slags motiver vedkommende har for å dele sin historie på sin egen facebookside?

Personlig tviler jeg nokså sterkt på at far til Ylva hadde som mål å være oppmerksomhetssyk da han valgte å oppdatere om datterens sykdom på sin facebookside! Han var som alle foreldre ville ha vært opptatt av sin kjære datters vel og ve, og ønsket over alt på denne jord at datteren kunne bli frisk. Jeg tror han brukte sin facebookprofil for å oppdatere familie, slekt og venner om hvordan det gikk med datteren. I mine øyne ufarliggjorde han døden, og han opplevde døden som noe vakkert <3 Far til Ylva var/er engasjert i stiftelsen Sykehusbarn. Den opprettet far til Ylva og en annen far med et kreftsykt barn i 2011, og formålet er å bedre trivselstilbudet til alvorlig syke barn og unge som er innlagt på sykehus! Mange har villet sende Ylva og familien gaver, men foreldrene bedt om at folk heller støtter stiftelsen.

De fleste av oss har facebook, og vi bruker vår facebookside forskjellig. Noen velger å være forsiktige med hva de legger ut av opplysninger, mens andre igjen er åpne. Vi deler alt fra bilder, bryllup, skilsmisse, fødsel, barnedåp, når ungene begynner på skolen, konfirmasjon og når noen av våre nærmeste blir syke og dør. Foreldre oppdaterer familie, slekt og venner når ungene er syke, eller når vi er syke selv så oppdaterer vi våre facebookprofiler hvor vi skriver at vi er syke.

Det samme skjer også på mange av våre blogger. Facebook og blogg blir av mange brukt som en personlig dagbok, og hvis de som ønsker å bruke sin bloggene eller facebookprofilene sine som dagbøker er det kun deres eget valg. Ingen tvinger nettopp deg til å lese disse bloggene eller facebookprofilene!

Selv om mange kanskje reagerer på det, er det til syvende og sist de som gjør det sitt eget valg, og liker man det ikke er det så lett å gå videre til neste profil i stedet for å sitte å irritere og baktale de som gjør det!

Når far til Ylva valgte å dele sin historie om sykdommen til Ylva var det noe han selv valgte å gjøre, og dét på sin egen facebookprofil! I tillegg ønsket han jo å markedsføre stiftelsen Sykehusbarn som han har engasjert seg i, og vi vet jo at mange av oss selv reklamerer for sider og grupper vi er med i på facebook. Hvorfor skulle ikke faren til Ylva få lov til å gjøre det samme?

Slike historier som den far til Ylva har delt med oss griper de fleste av oss langt inn i sjelen, og vi synes synd på foreldrene som har syke barn. Ergo blir vi revet med. Vi ønsker å vise vår kjærlighet, omtanke, omsorg og støtte til disse foreldrene.

Jeg tror en av grunnene til at folk reagerer er fordi de er redde for følelsene sine som dukker opp når de ser slike profiler hvor en 6 – 7 åring kommer til å dø av kreft. De er kanskje redde for å møte følelsene sine i døren. Alle av oss har opplevd å miste noen som står oss nær, og kanskje noen har et traumatisk forhold til dette med døden, og av den grunn reagerer på at andre deler slike historier. Det skjønner jeg kjempegodt! Husk at nettopp dét er heller ingen grunn til å sitte å kritisere de som ønsker å dele disse historiene!

Uansett skal man huske på at når man kritiserer hva folk foretar seg på sin blogg eller på sin facebookprofil så er det ikke din facebookprofil, og du som leser velger selv om du vil lese det eller ikke.

Du har flere valgalternativer hvis du leser en blogg eller facebookprofil du ikke liker:

1) Gå ut fra facebookprofilen eller bloggen, og finn en annen facebookprofil eller blogg som du liker bedre.

2) Aksepter at folk er forskjellige fra deg selv.

3) Aksepter at folk ønsker å bruke bloggene eller facebookprofilene sine som personlig dagbok hvor de deler sine innerste tanker.

Tidligere i høst var det en ung blogger som la ut bilder av sin dødfødte datter på bloggen sin. Dette fikk hun dessverre masse pepper for hos mange bloggere. Mange syntes bildene var støtende, og det foregikk en heftig diskusjon rundt om hvor mange bloggere slaktet henne for å ha lagt ut bildene.

Jeg har selv lest bloggen til denne jenta, og leser man innleggene nøye kan man se at hun ønsket å dele sin historie fordi hun gikk lenge på overtid, og det kan være det som mest sannsynlig var årsaken til at babyen hennes døde i magen. Legene/jordmoren var påståelig om at det var en annen termin, men i følge bloggeren selv visste hun best når hun var gravid. Jeg synes det er kjempebra at hun deler sin historie, for leger/jordmødre har ikke alltid rett. Bloggeren er blitt beskyldt fra andre bloggere for å være oppmerksomhetssyk noe som hun selv har sagt ikke er tilfelle. Hun ønsket å dele sin historie for å hjelpe andre gravide!

Bildene av hennes dødfødte datter er sterke, men jeg har stor forståelse for at hun ønsker å dele dem. Hun måtte føde en baby som hun visste var dødfødt. Vanligvis skal jo en fødsel skal jo være en lykkedag for livet, men for henne og hennes kjæreste var det traumatisk og kjempetrist!

Alle førstegangsfødende foreldre tar bilder av sine nyfødte barn, og det valgte også denne bloggeren og hennes kjæreste å gjøre nettopp for å ha et minne av datteren sin. Bloggeren valgte å gjøre det som hjalp henne i sorgarbeidet over tapet av din kjære datter, og hun gjorde det som rett for seg selv!

Hva som er rett for en person å gjøre når man opplever å miste det kjæreste man eier, nemlig sitt elskede barn, trenger ikke være rett for deg! Jeg tror det er viktig å huske på at vi har hver vår måte å sørge på! Sorgen er ulik fra menneske til menneske! Noen mennesker ønsker å være åpne om livet og døden, mens andre ønsker ikke å dele dette med andre.

Mange mennesker sliter med forskjellige psykiske problemer og andre helsemessige problemer av ulik art, og noen velger bevisst å være åpne om det på facebookprofilene sine eller på sine blogger. Det er kanskje terapi for dem å skrive om sine psykiske lidelser eller hvis de har en annen sykdom. Da mener jeg at det siste de trenger er usaklig kritikk for at de ønsker å stå fram om dette. Jeg mener vi alle har godt av å lese historiene deres, og vi har alle noe å lære av å lese deres historier.

Selv har jeg flere som jeg kjenner som sliter med psykiske problemer, og et par av dem er veldig åpne på sine facebookprofiler om det de sliter med. Jeg har blitt kjempesjokkert ved et par tilfeller om hva folk kan få seg til å skrive på deres profiler når de selv velger å skrive om det de sliter med. Husker spesielt en kommentar på veggen til den ene jeg kjenner hvor det stod: “Hold dette for deg selv, for det er ingen som har interesse av å lese hva du sliter med”. Jeg ble kjempesint da jeg leste kommentaren, og vedkommende som skrev dette fikk også svar på tiltale! Det var til pass for vedkommende!

Hvorfor den unødvendige kritiseringen av hva de rundt oss foretar seg på sine egne facebooksider og blogger? Noe skyldes nok kanskje sjalusi. Det er mange som kanskje selv ikke tørr å være åpne på sine blogger eller facebooksider, og kanskje derfor sitter og kritiserer andre hva andre foretar seg.

Kan ikke folk slutte å bry seg med, og heller begynne å bry seg om? Så enkelt er det, men likevel så vanskelig, så vanskelig. Janteloven “Du skal ikke tro du er noe” er alt for mye utbredt på sosiale media, og det fører ikke noe godt med seg!

ER DET MULIG? MENN MENER KVINNER HAR SKYLD I VOLDTEKT!

Posted on March 7, 2013 by Tokrepia

I dagens Adressavis på nettet står det: “Mange menn mener kvinner har ansvar for voldtekt”. Selve artikkelen kan dere lese på linken under:

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7210453.ece

Dette er en undersøkelsen som Ipsos MMI har gjort for Amnesty. Heldigvis faller ikke dette i god jord for Amnesty, og det gjør det heller ikke hos meg!

Slike holdninger hos menn skremmer meg. Hvordan er det mulig at menn kan ha slike gammeldagse, syke, absurde og nedlatende holdninger? Jeg skjønner det bare ikke. Min mening som kvinne er at ingen menn har rett til å voldta ei jente!

Jeg har selv hørt menn unnskylder seg med å si: “Ja men jenta gikk jo så lettkledd!”. Til og med i straffesaker hvor ei jente har blitt voldtatt, har saken blitt henlagt fordi juryen i rettssalen mente at jenta gikk for lettkledd, og da var hun selv skyld i at hun ble voldtatt! Slike holdninger gjør meg så provosert og sint.

En voldtekt er en kjempestor traumatisk opplevelse for ei jente som opplever dette, og det siste hun trenger å høre i en rettssak (og fra menn generelt) er at hun selv i skyld i voldtekten! Vi som ikke har opplevd å bli voldtatt kan ikke sette oss inn i hvordan det oppleves, men vi kan ane og skjønne at det er en traumatisk, grusom og forferdelig opplevelse! Det ei jente som har blitt voldtatt trenger fra familie, venner og utenforstående er forståelse og respekt, og ikke bli fordømt av andre!

Det er ingen unnskyldning for å voldta en jente! Jenter er ikke “fritt vilt” som menn kan kaste seg over etter sitt eget forgodtbefinnende! Hva med alle de kvinnene som går i bikini på stranda en varm sommerdag? På stranda er jo jenter virkelig et lett bytte for menn med slike gammeldagse holdninger som mener at klesstil har noe å si. Hvorfor skjer det ikke voldtekter der?

Jeg har et eksempel på at klesstil ikke har noe å si når det gjelder voldtekt og overfall. Selv har jeg ei venninne. Hun er i 40 årene, og har to unger. Dette her skjedde for noen år tilbake. Det var vinter og kaldt, og hun skulle hjem fra kveldsvakt. Hun hadde på seg masse vinterklær. Venninnen min bor i gangavstand til sentrum. På veien hjem legger hun merke til at en mann av utenlands opphav følger etter henne, men hun tenkte ikke noe mere over det. Hun gikk litt fortere, og det samme gjorde mannen. Da begynte hun å bli redd, og hun gikk ennå fortere. Plutselig merker hun at hun bli dratt inn i et portrom mellom noen blokker. Venninnen min hylte, skrek og sparket. Til alt hell kom det noen forbi, og hørte at hun skrek. Mannen som overfalt henne slapp taket og la på sprang.

Jeg fikk oppringing fra venninnen min den samme kvelden om jeg ville være med henne på politistasjonen som søtte, og selvsagt det gjorde jeg. Hun anmeldte overfallet, men jeg ble provosert over et spørsmål som politibetjenten spurte venninnen min om: “Provoserte du fram noe slik at du ble overfalt!”. Jeg ble sittende stum av sjokk pga det spørsmålet. Hvordan kunne politibetjenten stille et slikt spørsmål til venninnen min som hadde blitt overfalt på vei hjem fra jobb? Ikke var hun lettkledd. Hun var iført en boblejakke, topplue, skjerf og votter! Jeg vil ikke si den påkledningen skulle provosere noen som helst. Venninnen min møtte en forskrudd mann på et galt tidspunkt. Hun var på feil sted til feil tid. Hadde ikke det kommet folk forbi portrommet hvor hun ble dratt inn, vet vi ikke hvordan det ville gått. Denne episoden med venninnen min som ble overfalt beviser at klesstil ikke har noen betydning. Heller ikke alder spiller noen rolle om man blir overfalt eller ikke. Overfall kan skje alle kvinner uansett alder! Dersom du er på feil sted til feil tid, og møter en forskrudd mann som plutselig overfaller deg har du lite å stille opp med!

En god del voldtektssaker har blitt begått når jenta har vær full pga å ha drukket alkohol. Det er heller ingen unnskyldning for at en mann fritt kan kaste seg over ei jente å voldta henne! En mann skal respektere kvinnens kropp! Sier ei jente at hun ikke vil, så skal mannen respektere det!

Tilbake til spørreundersøkelsen synes jeg personlig det er skremmende å vite at så mange prosent av menn mener at kvinner er skyld i voldtekt! I 2013 skulle man tro at menns holdninger til kvinner hadde forandret seg, men dessverre i følge undersøkelsen som jeg viser til ser det ikke slik ut når så mange prosent har en slik holdning 🙁

Jeg har flere venner som har døtre som er i alderen 16 – 20 år. Flere av vennene mine innprenter døtrene sine at det er kjempeviktig å ikke gå alene på vei hjem fra byen. Hvis de er ute på byen skal de alltid passe på drinken sin, og aldri forlate drinken uten at noen venner man stoler på passer på drinken. Et annet godt råd jeg vet de fleste av vennene mine gir til døtrene sine, er at de skal være forsiktige med å drikke så mye alkohol at de ikke vet hva de gjør. Vennene mine oppfordrer døtrene sine til å alltid være to stykker eller flere hvis de må ta taxi hjem fra byen, og aldri ta pirattaxi! I tillegg har flere av foreldre i dag utstyrt døtrene sine med f.eks. pepperspray og alarm. Dessverre forhindrer ikke slike gode tips og råd fra foreldre at voldtekt skjer. Man vet aldri om man møter en forskrudd mann som kan finne på å voldta ei jente.

Før jeg skriver det jeg tenker å si, vil jeg si at jeg over hodet ikke er rassist, men vet og har hørt uttalelser fra menn med utenlandsk opphav som rett ut har sagt at de synes at Norske jenter som går lettkledd inviterer en mann til å voldta dem! Menn med utenlands opphav skal respektere de Norske jentene, og Norske jenters kleskode!

Det er ikke riktig at kvinner skal gå rundt å være engstelig for å bli voldtatt, og det er ikke kvinnen sin skyld at voldtekt skjer! Menn skal vise respekt for kvinnen! Ingen kvinner er “fritt vilt”!