13 dager siden har gått siden jeg ble innlagt på sykehuset med alvorlig infeksjon i fingeren og på hånden.
 
 
Ble operert første gang tirsdag 11.08. Da skyldte de og drenerte såret. Det samme gjorde de 12.08. 13.08.2020 skyldte de,drenerte såret og lukket det ved å sy det.
 
 
Har fått antibiotika intravenøs 4 ganger daglig. Jeg har fått en sterk dose som gjør meg slapp og sliten.
 
 
På mandag begynte jeg å bøye og tøye på fingeren, for det er viktig å få den i gang igjen. Fingre som har hatt infeksjon har lett for å stivne. Bare bra mandag til tirsdag var bevegelsen bedre, men stingene hemmer en del for å bøye den 100%.
 
 
Torsdag 19.08.2020 kom håndfysioterapeuten innom, og hun var kjempefornøyd med hvor langt jeg hadde kommet med med bevegeligheten på nåværende tidspunkt. Jeg fikk noen øvelser jeg skal gjøre annenhver time.
 
 
Fysioterapeuten sa jeg må begynne forsiktig med å trene meg opp etter en slik antibiotikakur jeg har hatt. Antibiotikakuren jeg har fått setter kroppen tilbake, og gjør at jeg blir fysisk utmattet.
 
 
Håndfysioterapeuten var innom for å se til meg i dag også, og hun syntes jeg fikk til å strekke fingeren bedre i dag enn i går 🙂 Jeg må beregne fysikalsk behandling når jeg blir utskrevet, og hun skulle kontakte min faste fysioterapeut når jeg blir utskrevet. Håndfysioterapeuten ville se innom meg på mandag. Så lenge jeg går på antibiotikakuren og noen uker etter jeg er ferdig får jeg ikke presse pulsen opp i makspuls.
 
 
Håndortopeden var også innom hos meg på legevisitten. Bare siden tirsdag 17.08 var såret blitt enda bedre, og det var mindre hovent, og hun var også kjempefornøyd med hvor langt jeg hadde kommet med bevegeligheten i fingeren. Hun forespeilet meg hjemreise på mandag 🙂 Det skal bli kjempegodt 🙂 Kommer til å bli kjempeskuffet og lei meg hvis jeg må være til tirsdag. Hun sa at nå hadde jeg fått et mer friskt uttrykk i ansiktet.
 
 
Heldigvis har jeg fått lov til å gå tur ut, og jeg har gått turruta jeg normalt sett går. Kjenner kroppen er sliten, og jeg går fort tom for energi. Det er uansett kjempegodt å røre på kroppen. Likevel blir jeg skuffet over meg selv for at jeg blir sliten, for jeg er vant med å gå ruta mi i raskt tempo.
 
 
Nå må jeg ærlig innrømme at jeg er lut lei, men det tror jeg kommer av at jeg vet at jeg har noen få dager til på antibiotika. Kroppen min er fysisk sliten av antibiotika kjenner jeg. Det er som om kroppen går på sparebluss. Ikke noe rart heller. Matlysten har vært på bunn. Alt av mat føles som om det smaker og stinker antibiotika. Det var helt normalt var det en sykepleier som sa. Når man har lite energi har man ikke noe å gå på.
 
 
Sykepleierne her er bare helt kjempefantastiske, og de gjør alt for at vi pasienter skal ha det bra <3 🙂 All ære til dem!
 
 
Nå vil jeg bare hjem, og jeg har hjemlengsel. Jeg forstår hva de som hadde brakkesyken under den verste koronatiden da Norge var stengt mente.
 
 
Her kommer tre bilder som jeg har tatt i dag.
 
 

Såret på hånda mi er mye bedre i dag enn det var på tirsdag, og håndortopeden var kjempefornøyd 🙂

Nå slipper jeg støttebandasje, og får bruke plaster. Det letter mye 🙂

Meg selv i sykesenga «lenket» fast til antibiotikaen og intravenøsstativet.

Sykehusbrua, helikopterplattformen og deler av sykehuset St. Olavs Hospital.