KATTUNGETRIOEN 6-UKER GAMLE, OG NYE KATTUNGEBILDER OG OPPDATERING OM KATTUNGENE <3 :)

Posted on March 20, 2018 by Tokrepia

Fredag 16.03.2018 var kattungetrioen i H-kullet til Nadina 6 uker gamle <3 <3 <3 🙂
Den alderen kattungene er i nå er en kjempeherlig og morsom alder hvor de lærer og utforsker nye ting hver eneste dag 🙂 Nettopp den nysgjerrigheten er kjempeherlig å være vitne til

Alle tre kattungene har nå lært seg det å gå på kattetoalettet, og nå spiser alle tre kattungevåtfòr fra fat.

Fremdeles må jeg følge med at de faktisk spiser, og jeg veier guttene (Helios og Hammurabi) to ganger pr. dag i et par uker til før jeg er 100% sikker på at spisingen går som det skal. Jeg veier Hera innimellom som stikkrprøve for å se om hun legger på seg, og det gjør til gangs 🙂

Kattungene er mye mer i aktivitet nå enn de 3-4 første ukene. De 3-4 første ukene drakk de kun morsmelk, og morsmelken gjorde til at de vokste og fikk muskler. Etter fylte 4 uker er fremdeles morsmelken viktig, men nå er også normal kattemat viktig for dem. De trenger tyngre mat som gjør at de blir mette lengre.

Når kattungene kun drikker morsmelk slikker kattemammaen i seg urin og avføring. Det er fra naturens side fordi sporene skal skjules for rovdyr. I det kattungene begynner med normal kattemat vil kattemammaen stoppe med å slikke i seg avføring og urin. Da må kattungene klare å gå på kattetoalettet selv. Kattungene har vært kjempeflinke til å gå i kattetoalettet. Den første avføringen de hadde var vel mer som en “Ut av kroppen opplevelse” for kattungene 🙂 De så slik ut i hvert fall. He, he, he 🙂

Nadina jobber med at kattungene sine skal bli mer selvstendig for hver dag som går. Hun kommer inn på stuen for å være sammen oss. Hører hun kattungene pipe er hun fort tilbake til kattungebingen for å sjekke om hvordan kattungene hennes har det. Det hender også ofte at Nadina legger seg utenfor litt på avstand fra kattungene, men hun har alltid oversikt over hva som skjer med kattungene. Kattungene skal jo bli selvstendige, og det blir de dag for dag <3 🙂

Jeg elsker personligheten til kattungene <3 🙂 Hammurabi er den som alltid kommer først i møte med oss for å få komme opp av kattungebingen. Når han får komme opp maler han høyt, og han får ikke nok med kos <3 🙂 Når han koser elsker han å gjemme seg inni håret, og han elsker å tulle med håret 🙂 Godpusegutten <3 🙂

Hera er det som følger hakk i hæl med Hammurabi for å komme opp i armene våre. Hun setter også på malingen, og hun maler høylydt. Hera elsker å kose med skjegget til matfar, og hun er den som stanger med hodet sitt når hun koser <3 🙂 Godpusejenta <3 🙂

Helios er nok den roligste av kattungene. Han kommer også hakk i hæl med Hammurabi og Hera for å få komme opp for å få kos <3 🙂 Helios maler høyt når han får kos 🙂 Han elsker å ligge på ryggen når han får kos <3 🙂 Godpusegutten <3 🙂

Det er full fart på kattungene med lek, lekeslossing, jaging, løpe etter hvereandre, hoppe m.m. fra morgen til kveld avbrutt av soving. De har et kjempehøyt aktivitetsnivå ja!

Inne i fødekassen har jeg en hule eller det som opprinnelig har blitt brukt til fødekasse. I går klarte Hera å knekke koden for hvordan hun kunne komme seg opp på toppen av fødekassen 🙂 Hun var så stolt, og hun triumferte ovenfor Helios og Hammurabi 🙂 Hammurabi på sin side prøvde også å komme seg opp, men klarte ikke å knekke koden. Sann mine ord! Hammurabi kommer til å klare det om noen få dager 🙂

Det er forskjellene på personligheten til kattungene jeg elsker og verdsetter med kattungene <3 🙂 De som tror at en katt bare er en katt tar fullstendig feil! Det er det slett ikke! Tenker bare på kattungene til Nadina nå, og hvor forskjellige de tre er <3 🙂

Jeg får ikke sagt det nok, men når jeg ser kattungetrioen blir jeg fylt med kjærlighet og varme i hjertet mitt <3 🙂 Det er som en varm følelse som brer seg i hele kroppen, og det å ha kattunger er rett og slett en kjempestor gave man får lov til å oppleve <3 🙂

Jeg ønsker å dele noen nye 6-ukers bilder som jeg tok fredag 16.03.2018, og jeg håper dere liker bildene jeg har tatt 🙂

(N) Hakrilas Helios 6 uker gammel <3 🙂

Godpusegutten Helios <3 🙂

(N) Hakrilas Hammurabi 6 uker <3 🙂

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

(N) Hakrilas Hera 6 uker <3 🙂

Godpusejenta Hera <3 🙂

Mamma Nadina i ivrig lek med fjærleken <3 🙂

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

Posted on January 19, 2017 by Tokrepia

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.

Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂

Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.

Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.

Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.

Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) 🙂 Bildet ble tatt april 2016.

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) 🙂

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Posted on January 16, 2017 by Tokrepia

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁

Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.

Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!

Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂

Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁

Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.

Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.

Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂

Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen!

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle,

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går.

TO (N) HAKRILAS KATTUNGER FØDT 12.01.2017 <3 <3 :)

Posted on January 16, 2017 by Tokrepia

Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂

Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være.

Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet “løpetid”, for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid.

Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden!

Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen.

Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass.

Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.

Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut.

Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født.

Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂

Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂

Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene.

Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete.

Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme 🙂

Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren 🙂

I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til 🙂

Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden 🙂 Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma 🙂 Flinke Dixie jenta 🙂

Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i går 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂

120117_honey_heros_pledd5

Kattungene i (N) Hakrilas H-kull 5 1/2 timer gamle 🙂

120117_heros_honey_nyfoedt7

Velkommen til verden lillegutt og lillejente 🙂

120117_honey_heros_foerste_dag4

Kattungene varmer hverandre <3 <3 :)

120117_dixie_ammer_kattungene4

Supermamma Dixie sammen sine to kattunger 🙂

NY FOTOSHOOT AV DE KJEMPEHERLIGE KATTUNGENE (GIZMO, GRACE OG GAYA) I (N) HAKRILAS G-KULL <3 :)

Posted on August 1, 2016 by Tokrepia

Mandag 01.08.2016 blir kattungene i (N) Hakrilas G-kull (Gizmo, Grace og Gaya) 12 uker gamle. Hvor har ukene blitt av? Jeg skjønner det ikke 🙂 Nå skal jeg nyte de siste 3 ukene sammen med kattungene, for de begynner å forlate redet fra og med 15.08 – 20.08.2016. Jeg venter fremdeles på to DNA-tester som jeg har tatt på to av kattungene før jeg vet noe mer. Det er DNA-test på noe som kalles PRA, og som har med om kattene er bærere av et gen for en øyensykdom. Dersom katten er PRA-bærer kan den ikke pares med en annen bærer. Da må katten pares med en PRA-fri katt. Parer man to PRA-bærere kan avkom få øyensykdommen, og bli blinde. Elvis som er far til G-gjengen er PRA-fri, men Nadina er PRA-bærer. Det betyr at det er 50% sjanse til at kattungene i kullet også er bærere. Slike tester er kjempeviktige for oss oppdrettere på abyssiner, somali og andre raser å ta slik at vi vet om de er bærere eller ikke. Det handler om kattens helse!

Kattungene er i full vigør hele dagen. ADHD x 10 så får dere fasiten på en abyssinerkattunge 🙂 Alle tre er kjempeherlige, og de skjønner så mye. De tester ut grenser for hva som er lov, og hva som ikke er lov. De erter hverandre, jager hverandre, leker med hverandre, lekesloss med hverandre, erter mamma Nadina, og utforsker noe nytt hver eneste dag. Kjøleskap = noe godt. Skuffe nr.2 i kommodeskuffen på kjøkkenet = Kattegodis. Om kvedene får kattungene en skål med Royal Canin kattungefòr, og da er det kollektiv hyling fra alle tre. Dixie og Elvis får skinke, og Nadina spiser sammen med kattungene sine.

Innimellom sniker de seg til melk fra mamma Nadina. Hun har litt melk igjen, og nå ammer hun en og en kattungen. Det er Gizmo som er den mest ivrigste etter å få seg litt kosepupp fra mamma Nadina. Gaya er ikke så ivrig etter det, og det hender av og til at Grace også vil ha trøstepupp fra mammaen sin. Nå ammer ikke Nadina alle tre lengre. Nadina er avhengig av kattungene sine enda også, men nå ser jeg at det begynner å slippe taket. Hun griper inn hvis det er noe hun må gripe inn for, men nå må kattungene ordne opp mer og mer på egen hånd. Erter de noen av søsknene sine, må de forvente å få igjen, og da underkaster de seg når de har gått for langt.

Gardinene har vi hengt opp….. Hvorfor det mon tro? Jo fordi dette trekløveret er gardinklatrere. Ved verandadøren har vi en gardin som henger. Den går ikke helt ned til gulvet, og det var bevisst fra min side da jeg kjøpte nye gardiner for et par år siden. Nettopp med tanke på kattene. Gaya har fått det med å ta sats, for så å henge seg i gardinene etter forlabbene. Der henger hun og dingler. Det er bare Gaya som gjør det, mens matmor sier strengt: “Fy!”. Hjelper det? Nei.

Om kvelden når jeg slapper av i sofaen med de andre kattene på fanget kommer kattungene krypende i fanget for å få kos. Det er da de har tid til å kose. Når de er opptatt med ivrig lek kan man bare glemme å løfte dem opp, for da er det leken som gjelder 🙂 De er virkelig blitt noen “jegere”. Hvis de har lekemusen eller en annen katteleke så knurrer de om en av søsknene kommer for nære.

TV-skjermen er interessant. I går så jeg på en film på TV 2 om en delfin, og da ble kattungene ivrig å følge med på skjermen når delfinen svømte. Når det er fotball på TV, så sitter kattungene ved skjermen, og prøver å fange fotballspillere som beveger på seg og ballen. De har også skjønt at det går an å balansere opp på toppen av flatskjermen. Problemet er bare det at de har ikke helt den finmotorikken inne enda sett i forhold til voksenkattene. Når det gjelder finmotorikken er de litt klossete enda, og de kan sammenliknes med en treåring.

Man må virkelig passe på maten, og ikke la maten stå fremme, for nå har de begynt å “stjele” maten i et ubevoktet øyeblikk. I går satt jeg og spiste middag, og jeg skulle bare på kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Når jeg kommer tilbake står det ei lita viltfarget frøken ved navn Gaya nesten i matfatet mitt. Konklusjonen hvis jeg går på kjøkkenet er å ta med fatet med maten, eller la mannen min passe på maten min for meg 🙂 Man skulle tro at jeg har lært, men nei da. Jeg går i fella gang, på gang.

Deler noen nye bilder jeg har tatt av kattungene de siste ukene, og håper at dere liker dem 🙂