OPPDATERING OM HVORDAN DET GÅR MED MEG :)

Posted on August 6, 2019 by Tokrepia

Som dere har fått med dere ble jeg lagt inn på sykehuset 14.06.2019 med forhøyet blodtykk etter funn av en blodpropp bak høyre øye. Blodproppen bak høyre øye skylde ene og alene overforbruk av otrivin nesespray. Det ble også funnet blodpropp i lungen. Den proppen kom etter en nokså stor operasjon jeg hadde i foten i oktober 2018. Siden jeg har kronsike smerter tenkte jeg ikke over at jeg hadde smerter i leggen. Dermed oppsøkte jeg ikke lege, noe jeg absolutt skulle ha gjort.

Jeg begynte med blodfortynnende og blodtrykkdempende medisin, og legen på sykehuset oppfordret meg til å fortsette å trene slik jeg hadde holdt på med. Legen på sykehuset var kjempeimponert over vektnedgangen min siden 2016, og jeg måtte bare fortsette å trene 🙂

Jeg begynte opp med trening til fysioterapeut to ganger i uken uken etter jeg kom ut, men begynte å gå turer med en lengde på 1,20 km.

På første trening til fysioterapeuten prøvde jeg å gå 2 km på tredemølla, og jeg begynte i hastighet på 4,0 km/t. Det gikk over all forventning. Jeg ble enig med fysioterapeuten at jeg skulle trene styrketrening 3 ganger i uken. To ganger fullkroppsøkter til fysioterapeuten og den tredje dagen overkroppsøkt.

Trener styrke tre dager i uker (mandag, torsdag og lørdag). Da begynner jeg alltid med å varme opp ved å gå 2 km på tredemølle!

Begynte også å gå en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener styrketrening på tirsdag, onsdag og fredag. Søndager har jeg restitusjonsdag, noe som er kjempeviktig.

Jeg har fått klar beskjed fra fysioterapeuten at jeg skal gå kontrollert, og jeg får ikke lov til å gå på ujevnt underlag pga alt for stramme achillesscner i føttene mine.

Hvis jeg går på ujevnt underlag får jeg kjempevondt i achillesscnene, og siden de er for stramme kan de ryke tvert av hvis jeg går på ujevnt underlag. På flatmark på asfalt er det beste for meg og achillesscenene mine.

Gåturene mine har ført til at kondisjonen har økt betraktelig, og jeg prøver å konkurrere med meg selv hvor fort jeg kan gå. Jeg kan med hånden på hjertet si at kroppen spiller på lag som den ikke har gjort på 2-3 måneder før jeg ble lagt inn.

I juli var jeg til fastlegen min på kontroll av blodtrykket, og blodtrykket var da 120 over 70 noe som var kjempesupert 🙂 Fastlegen min var kjempeglad på mine vegne, og jeg var kjempeglad selv. Det gav meg enda mer motivasjon til å trene.

Her kan dere se statistikken for hvor mye jeg har gått tilsammen i juli måned: 🙂

Oversikt over gåturer og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Oversikt over gåturene mine og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Jeg er kjempestolt over meg selv og det jeg har prestert på treningsfronten. Det er så motiverende når jeg kjenner og merker at formen blir bedre og bedre 🙂

Jeg bruker appen Endo Mondo når jeg fører inn treningene mine, og det å konkurrere med seg selv motiverer meg kjempemasse 🙂

Skal fortsette med treningsturene mine ute i august og september, men jeg vet at når oktober kommer så blir det for kaldt og rått. Da må jeg ta et par ekstra dager hvor jeg går på tredemølle på treningssenteret eller hos fysioterapeut. Nå vil jeg fortsette å opprettholde formen min 🙂

Jeg skrev at blodproppen bak øyet skyldes at jeg har brukt otrivin alt for legne. Det er fordi jeg siden jeg var barn har vært kronisk tett i nesen. I januar var jeg til øre, nese og halsspesialist. Det kom frem at neseskilleveggen min er alt for skeiv. Den skal jeg operere. Avdelingen som jeg lå på da jeg ble lagt inn i juni purret på øre, nese og hals for å få fremskynnet operasjonen. Jeg har fått operasjonstime 02.09.2019! Det kommer til å bli en smertefull operasjon, men den er kjempeviktig for at jeg skal få puste normalt gjennom nesen. Nå har jeg ikke brukt otrivin nesespray siden jeg ble innlagt, og nå er det verste gjort.

Jeg har hatt to behandlinger hos øyeavdelingen for blodproppen bak øyet, og jeg merker bedring etter to behandlinger. En gang i måneden får jeg injeksjon med sprøyte inn på øyet, og det gjør at blodet finner nye veier. Det tåkesynet jeg hadde da blodproppen ble oppdaget har blitt merkbart bedre, og det er jeg kjempefornøyd med. Selve behandlingen er ikke god etter injeksjonen, og det er smertefullt. Hornhinnen kan få sår pga øyesperren som settes på selve øyet. Selve sprøytestikket merker jeg ikke, for jeg er jo så bedøvd. Neste behandling skal jeg ha 14.08.2019!

Formen min er merkbart bedre, og jeg gleder meg kjempemasse til å trene de dagene jeg trener styrke. Treningen gir masse med energi og glede 🙂

Vektnedgangen er jeg kjempefornøyd med, og jeg er kjempestolt over prestasjonen på vektnedgangen. Nå er jeg 2 kg unna målet mitt som faktisk er idealvekta mi. Min idealvekt er mellom 65 og 69 kg. Det er basert på høyde og kroppsbygning. I dag 71 kg. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Jeg holder meg til ren mat, og det er mat som kroppen min fungerer best på. Holder meg langt unna sjokolade og snop på ukedagene, men tar meg en sjokolade i helgene. Blir vi invitert i bursdag så tar jeg kun ett kakestykke.

Jeg er takknemlig og kjempeglad for at familien min, mannen min, de kjempegode vennene mine og fastlegen min hele tiden har støttet meg i livsstilsendringen og vektnedgangen min. Fra dag 1 har de alle sammen hatt tro på at jeg ville klare målet mitt, og de har heiet meg fram. Det har betydd kjempemasse for meg <3 🙂

De gode rutinene med trening har blitt en del av hverdagen min, og det skal jeg fortsette med fremover. Selv om jeg får avbrekk med forskjellige operasjoner. Trening er en stor hobby for meg, og jeg merker hvor mye positivt treningen gjør med mitt liv.

Jeg holdt jo på med airobic frem til 1994 da jeg fikk kyssesyken. Da ble det plutselig stopp, og rett etter kyssesyken begynte jeg å få kroniske betennelser i leddene mine hvor jeg måtte gjennomgå flere operasjoner.

Endelig har jeg funnet min form for trening som jeg elsker å holde på med og som gir resultater. Ta f.eks når jeg øker i antall kilo på vekter på øvelsene. Det er en kjempestor motivasjon i seg selv 🙂

Ønsker å dele noen bilder, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Bilde av meg selv tatt mai 2016.

Bilde av meg tatt juli 2019.

Viktige ting å ha på trening!

Begynner alltid treningsøktene med oppvarming på tredemølla 🙂

Leggpress er en øvelse jeg liker best 🙂

Seated leg curl er også en øvelse jeg liker kjempegodt å gjøre 🙂

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i. Her må jeg jobbe mer for å bli sterkere.

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Posted on July 5, 2019 by Tokrepia

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂

Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.

Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂

25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂

27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂

Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂

Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.

Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.

Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂

Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.

Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.

Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂

Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.

Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂

Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.

Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.

De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.

Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.

Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).

Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.

I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.

I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂

Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.

Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.

På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!

Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.

Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.

Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!

Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.

Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.

Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.

Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂

Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

Dråper på bladet 🙂

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

Ferdig med høyre vott 🙂

Høyre vott 🙂

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

MIN VEKTOPPDATERING :) ENDELIG HAR JEG KLART NOE STORT JEG IKKE KAN FATTE :)

Posted on June 16, 2019 by Tokrepia

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.

Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.

Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!

Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.

Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.

Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.

Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.

Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.

Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.

Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++

I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.

Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!

Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.

Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!

Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.

Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂

Når jeg kan så kan alle!

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

MIN VEKTNEDGANG OG LIVSSTILSENDRING FORTSETTER, OG JEG GIR MEG IKKE!

Posted on May 29, 2019 by Tokrepia

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.

Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!

Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.

Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.

Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.

Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.

Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.

En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.

Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.

Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.

Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.

Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.

Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.

Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.

Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.

Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.

Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂

Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.

Jeg begynner alltid treningsøkten med å gå på tredemøllen 🙂

På fullkroppsøktene mine kjører jeg både bein, armer og rygg. Jeg begynner med leggpress 3×12 95,3 kg 🙂

Kjører så øvelsen seated leg curl 3×15 med 40,8 kg 🙂

Min verste øvelse for føtter/lår er leg extension. I den øvelsen kjører jeg 3×9 med 22,5 kg. Der er jeg svak!

Markløft med stang, og der kjører jeg 7×4 med 1,25 kg på hver side. Jeg vil få denne øvelsen mer under huden før jeg legger på tyngre vekter 🙂

Avslutter økten alltid med å gå på tredemøllen 🙂

Første delmål snart nådd! Det målet skal nås høsten 2019 🙂

KJEMPEFIN OG VÅRLIG START PÅ APRIL MÅNED, BLOGGOPPDATERING OG NYE BILDER :)

Posted on April 3, 2019 by Tokrepia

Du verden for en kjempefin og nydelig vårdag det har vært i hos oss i Trondheim 🙂 Det har vært sol fra skyfri himmel, og vi hadde et fint vårvær i går også. Nå får vi tro det betyr at våren er på vei, men vi bor i Trøndelag, og da er alt mulig. Vi må være forberedt på at vi kan våkne til nysnø i morgen tidlig. Uansett så går det mot vår, og det er kjempeherlig 🙂

Vi skriver april måned, og april er en kjempeherlig måned. Tenk at vi går mot vår da 🙂 Våren er en kjempeherlig årstid. Tenk alt i naturen våkner til nytt liv. Blader på busker og trær blir grønne, gresset blir grønt, trekkefuglene kommer tilbake og naturen får nytt liv
<3 🙂

Det eneste ankepunktet jeg har er at jeg ser på møkkete vindusruter på stua. Rett ved oss har de bygget 5 boligblokker i vinter. I hele vinter har det vært anleggstrafikk i form av gravemaskiner og lastebiler som har kjørt frem og tilbake. Anleggs- og byggearbeidet har ført til at vinduene våre er tvers igjennom møkkete. De er ikke ferdige på tomten før alt skal være innflytningsklart til 01.06.2019. Det er egentlig ikke noe vits i å vaske dem nå siden de blir like møkkete igjen om noen dager. Likevel tror jeg at jeg skal vaske dem til påske.

Det hadde vært litt fint å få se klart ut 🙂 Nå er de så møkkete at det kan ikke beskrives. Festlig å bo så nære en byggetomt! Det har gått bra, men det verste var når de holdt på med spuntingen i begynnelsen av byggeprosessen. Takk og lov gjorde de seg ferdig med den på en uke!

Siden sist har dagene løpt fra meg, og det har vært noen travle dager med mange forskjellige gjøremål.

Det går kjempefint med dietten og treningen min, og jeg merker på klærne at de sitter løsere. Slikt gir kjempestor motivasjon.

Målet for meg er å trene 3 ganger i uken. Da trener jeg to helkroppsøkter og en en overkroppsøkt, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Forrige uke fikk jeg fikk jeg nye øvelser jeg skal gjøre på styrkeprogrammet. To av øvelsene foregår i slynge og en øvelse på medisinball. Disse tre øvelsene går på kjernemusklaturen. siste øvelsen var markløft.

Forrige uke fikk jeg fikk jeg nye øvelser jeg skal gjøre på styrkeprogrammet. To av øvelsene foregår i slynge og en øvelse på medisinball. Disse tre øvelsene går på kjernemusklaturen. siste øvelsen var markløft.

Da ble jeg kjempefornøyd, og fysioterapeuten sa hun var imponert. Hun sa det var en av de tyngste slyngeøvelsene som finnes. Så fikk jeg to øvelser til jeg skal gjøre. Den ene er ryggøvelse over medisinball, og den andre er markløft.

Fysioterapeuten sier at slyngeøvelsene er noe av de tyngste som finnes, og hun var mektig imponert at jeg klarte å gjøre 10×3 av øvelsene. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

På markløft må jeg øve teknikk før jeg kan legge på vekter. Teknikken må sitte 100%. Disse nye øvelsene mine gjør det enda mer motiverende å trene 🙂 Jeg skal fortsette å trene 3 ganger i uka, men får ikke dårlig samvittighet hvis det blir to ganger i uka.

Jeg merker framgangen kjempegodt, og jeg økte antall kg på øvelsene i mars, og denne uka økte jeg igjen 🙂

På søndag skulle jeg ta på meg en av mine svarte penbukser, og jeg prøvde på meg den nyeste. Den satt ikke på kroppen for å si det slik, for den ramlet ned, og satt ikke på i det hele tatt! Da jeg kjøpte den var den akkurat passe til meg. Buksen er jo kjempefin i seg selv, men den var for stor. Slike små ting er det som er motivasjon med stor M 🙂

Som dere vet er det langt utenfor min komfortsone å dele bilder av meg hvor jeg poserer foran et speil. Her om dagen gikk jeg utenfor min komfortsone og tok et bilde som jeg tenkte å vise dere i dette innlegget. Det er så langt utenfor min komfortsonen, men jeg skal gjøre det.

Lørdag 30.03.2019 på ettermiddagen var mannen min og jeg på besøk hos mor en tur. Vi drakk kaffe, satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag. Formen til min mor var helt ok. Vi merker at hun ikke henger med, og kobler ut, men det viktigste er at hun har det bra, og at hun er trygg.

Søndag 31.03.2019 om kvelden var vi i bursdagsselskap til en kamerat av mannen min. Det var kjempekoselig å treffe ham og familien igjen. Vi koste oss med kaffe og kaker, og vi satt og pratet 🙂

I går tirsdag 02.04.2019 var det korøvelse, og hjelpe meg så fort det går frem til vi skal ha konsert i mai. Ukene flyr, og jeg vet hva jeg skal gjøre i påsken. Det blir å pugge tekst det!

19.03.2019 om kvelden etter korøvelsen var ferdig var det mange sms’er fra familie, slekt og venner som gratulerte oss med ny sofa. De hadde sett mannen min og meg på “Oppgrader” igjen! Jeg visste at det kom i reprise da jeg kjente igjen de som var med i programmet før oss. Opptaket ble gjort i September 2011, og det ble sendt for første gang i desember 2011.

Tror dette må være 8-9 gangen det blir sendt i reprise! Fremdeles er det jo noen av vår familie, slekt og venner som ikke har sett programmet. Fremdeles blir folk like overrasket hver gang episode blir sendt på TV 🙂 En tidligere korsanger som var med i koret vårt sendte mannen min et bilde av det periodiske system på sms til ham 🙂

Det nærmer seg påskeferie, og jeg har fått to spillejobber på fløyta i påsken. Skal spille skjærtorsdag og langfredag. Synes det er kjempekoselig å spille ved gudstjenester i høytidene, for det er en kjempefin og god stemning :)¨

Jeg føler meg så privilegert som får lov til å holde på med alle mine interesser som gir meg kjempemasse glede 🙂 Selv om jeg er 80% uføretrygdet får jeg lov til å ta på meg spillejobber på tverrfløyta, og det betyr at jeg få lov til å jobbe med musikk som er utdannelsen min. Jeg får lov til å bruke tiden på meg selv på trening, og trening har blitt en kjempestor interesse for meg. Fotografering , skriving og håndarbeid er også noen av mine store interesser som jeg storkoser meg med. Sist men ikke mint så har jeg kattene som sprer kjempemasse glede, latter og kjærlighet <3 🙂

Ønsker å vise dere noen bilder som jeg har tatt i det siste, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Økte i gangfart på tredemøllen til 4,4 km/t 🙂

Økte også i vekt på leggpress til 95,3 kg 🙂

Seated leg curl 3×15 🙂

Leg extension 3×9 🙂

Kjempegod lunch etter trening 🙂

Noe av det beste på diett er speltlompepizza 🙂

Bilde av meg selv tatt mai 2016.

Bilde av meg selv etter trening, og bildet ble tatt forrige uke.

JIPPI :) JEG HAR KOMMET INN I EN BUKSE JEG IKKE HAR KOMMET INN I PÅ 10 ÅR :) MÅL NR.1 NÅDD :)

Posted on March 15, 2019 by Tokrepia

Jeg er kjempeglad, for treningen og livsstilsendringen min har gitt resultater 🙂 Nå får jeg en av mine penbuker som jeg ikke har brukt siden 2008 🙂 Det er så motiverende. Prøvde på meg buksen for litt over ett år siden, og da fikk jeg den ikke over hoften.

Nå får jeg den på meg, og den er faktisk litt for stor rundt livet at jeg må heise buksen opp hele tiden 🙂 Det er det som er motivasjon for meg 🙂

Jeg la voldsomt på meg etter jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme i 1995. Gjennomgikk flere operasjoner, og det førte til at jeg la på meg. Jeg gikk fra et aktivt liv hvor jeg holdt på med turn og airobic til å bli stillesittende. Det gjorde til at vekten økte.

Heldigvis har jeg aldri blitt mobbet pga vekten, men det var noen ubetenksomme mennesker (perifere bekjente) som 2-3 ganger slengte med leppen og påpekte at jeg måtte gå ned i vekt.

Våren 2002 begynte jeg med Grete Roede diett, og jeg gikk ned i vekt. Jeg var kjempesolt over at jeg klarte det.

Høsten 2002 fjernet jeg mandlene mine etter 10 halsbetennelser på noen få måneder. Etterfulgt av fjerning av mandlene fikk jeg ørebetennelser på ørebetennelser. Det viste seg at det lå igjen bakterier i mellomørene, og januar 2003 fikk jeg lagt inn dren.

Raste ned i vekt fordi jeg ikke hadde matlyst på halsbetennelser og ørebetennelser, og før jeg visste ordet av det var vekten nede 70 kg. Da hadde jeg gått ned fra 102 kg til 70 kg på noen få måneder. Det er overhodet ikke bra!

Skulle ha stoppet når jeg var 70 kg, men det var da det tok overhånd. Når jeg hadde klart å gå ned til 70 kg, skulle jeg klare å gå ned til 60 kg. Det klarte jeg, og da satte jeg meg et nytt mål å gå ned til 50 kg. Det klarte jeg også.

Så kom den dagen jeg var 48 kg. Visste med meg selv at det ikke var bra. 48 kg på en voksen dame er ikke en sunn vekt! Jeg så regelrett fæl ut. I dag klarer jeg ikke å se bilder av meg selv fra den tiden, for jeg var for tynn!

Likevel var det ikke lett å snu den skumle trenden jeg var kommet inn i. Endelig hadde jeg klart å gå ned noe som var målet mitt da jeg begynte på Grete Rodekurs. Innvendig var det et jubel for at jeg hadde klart målet samtidig som jeg visste at dette ikke var bra!

Jeg hadde en fastlege som var helt fantastisk, og han sa jeg måtte opp i vekt. Han la ikke to pinner i kors, og han sa rett ut at jeg hadde anorexi som følge av fysisk sykdom (hals- og ørebetennelser) som hadde trigget meg å gå mer ned i vekt.

Jeg gikk jevnlig til ham slik at han fikk følge med på vekten min. Vekten min lå lenge på 48 kg. Heldigvis gikk jeg ikke lengre ned i vekt, men var stabil lenge før vekten begynte å gå oppover.

Legger ut et bilde av meg selv fra januar 2004 da jeg var på det tynneste!

Dette bildet er et bilde som jeg ikke er stolt av å vise frem. Jeg er altfor tynn, og håret er pistrete og preget av anorexien!

Selv visste jeg godt at jeg var for tynn. Jeg hadde min kjære familie og kjempegode venner som fikk meg til å innse at jeg måtte spise, og etter jul i 2005 begynte jeg å spise litt mer normalt igjen. Jeg skal aldri mer bli så tynn som jeg var! Det er ikke noe å streve etter!

Jeg måtte igjennom to store operasjoner i håndleddene mine og flere operasjoner i achillesscener, ankler, hæler og knær. Det førte til at jeg raste opp ivekt. Ble igjen sitte stillende uten mulighet for å trene meg skikkelig opp etter operasjonene.

Før jeg nå begynte på min livsstilsendring fikk jeg høre at grunnen til at man legger på seg etter man har vært på sitt tynneste er fordi kroppen tar til seg alt av mat når man har vært undervektig tror kroppen at den ikke vil få noe mat. Når kroppen først da får mat så tar den til seg alt fordi kroppen er redd for ikke å få mat, og det gjør at man legger fort på seg.

Det jeg egentlig skulle hatt var en kostholdsveileder som hadde satt opp en diettplan for meg slik at jeg kunne øke kaloriinntaket uke for uke. Jeg tenkte ikke på det.

Har snakket med min fastlege at når jeg har nådd mitt mål så ønsker jeg å ha en kostholdsveileder som kan sette opp en skikkelig diettplan som jeg kan ha for å stabilisere vekten min.

Fastlegen min støtter livsstilsendringen min, men jeg får ikke lov til å bruke vekten for min vektnedgang. Bruker målbånd, og måler rundt bryst, midje og lår. Fører tallene opp i en bok for å se hvor mye jeg har gått inn. Denne gangen mener fastlegen min at jeg gjør det på en sunn og fornuftig måte med trening og sunt kosthold.

I helgene unner jeg meg en sjokolade, og bare dèt er med på at jeg er så motivert når mandager og ny uke kommer med nye treningsøkter og sunn mat 🙂 Man legger ikke på seg av å kose seg en dag i uka når man har et unt kosthold resten av uken! Så enkelt er det!

Målet mitt er at jeg vil se trent og sunn ut, og ikke skrapet ut. Fastlegen mener vektnedgangen min er sunn nå, for man skal aldri rase ned i vekt. Man skal gå sakte ned. Da får kroppen stabilisert seg på riktig måte.

Når min penbukse som jeg ikke har brukt siden 2008 nå passer, og i tillegg er litt for rom, ja da har jeg nådd ett mål. Jeg har et penskjørt som jeg heller ikke har fått på meg på flere år. Skjørtet får jeg nå over hoften. Får til så vidt å dra igjen glidelåsen og kneppe igjen knappen. Målet mitt er at jeg skal komme inn i det skjørtet, og det målet er innen rekkevidde 🙂

Om jeg skal få si det selv er jeg kjempestolt over den jobben jeg har klart gjennom å endre livsstil, spise sunn og god mat og trening ut fra mine forutsetninger.

Min fysiske form kan ikke sammenliknes fra når jeg begynte med min livsstilsendring. Jeg har økt i vekter i flere apparater. På tredemøllen går jeg nå i 1,60 km når jeg varmer opp. Går da på 4,3 km/t, og har intervaller på 5 km/t. Så mye over 5 km/t kan jeg ikke kjøre, for da snubler jeg i føttene mine pga stive ankler.

Noen sier at jeg må jogge. Etter jeg opererte achillesscenene mine første gangen i 1996 og 1997 kan jeg ikke lengre jogge eller hoppe. Det er vanlig når voksne mennesker gjennomgår achillessceneforlenging.

Fysioterapeuten min er imponert over framgangen min på treningen de siste månedene. Det er jeg selv også. Etter jeg er ferdig med styrketreningen i apparatene kjører jeg 1,20 km på tredemølla. Jeg hadde ikke trodd det for ett år siden!

Noe annet jeg er kjempefornøyd med når jeg nå holder på med livsstilsendring er at jeg har klart å få til 3 treningsøkter i uken. Jeg har to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Når jeg holder på med livsstilsendring med vektnedgang og trening er målet å konkurrere med meg selv. Jeg er min egen konkurrent. Ikke den som løper ved siden av meg på tredemøllen på treningssenteret.

Nå har jeg betennelse i høyre skulder, og når jeg trener hos fysioterapeuten må jeg være forsiktig med belastning på skulderøvelsene jeg gjør. Har lagt inn slyngetrening med skulderen som jeg skal gjøre for å holde bevegeligheten i gang.

I tillegg har jeg problemer med venstre fot. Det kan være skeivbelastning på lilletåa mi over lang tid, for det står ut en kul på siden, og det er rødt og hovent på siden av tåa. Når jeg er ferdig med å gå på tredemøllen tar jeg av meg joggeskoene for å trene i sokkelesten slik at jeg ikke skal få for mye press på foten. Det er faktisk kjempevondt!

Fysioterapeuten skal få en ortoped til å se på tåa. Det er ikke vits med innleggssåler siden jeg har høy vrist. Innleggssåler vil bli ubehagelig for meg. Må være forberedt at jeg må opereres hvis det ikke blir bedre. Når jeg kommer hjem fra trening skal jeg sitte med foten på ei pute, og avkjøle med is. Gjør ikke noe galt når jeg trener, bare jeg passer på å ta av meg skoene når jeg trener apparater. Jeg er kjempeglad for at jeg trener hos fysioterapeut slik at jeg får hjelp når jeg får betennelser i ett eller annet ledd.

Noen vil kanskje synes det er rart at jeg er fornøyd med å gå 1,6 km på tredemølla. Kanskje det er lite for deg som ikke har en fysisk sykdom, men for meg med stive hæler, stive ankler og stive achillesscener er det en utfordring. Da er 1,60 km på tredemøllen en bragd for meg som jeg er kjempestolt over 🙂

Jeg blir jo ikke lei diettmaten min, for det er kjempemasse godt jeg spiser, og jeg blir mett av det jeg spiser.

Vil ikke gjøre samme tabben en gang til ved at jeg raser ned i vekt ved å sulte meg! Man må spise for å opprettholde forbrenningen. Kroppen trenger drivstoff for å fungere i hverdagen, og når man trener er det i hvert fall viktig å tilføre kroppen vår bensin.

Dersom man vil ned i vekt er mitt råd og ikke sulte seg! Spis! Jeg ble trigget av ufrivillig vektnedgang pga hals- og ørebetennelser samt fjerning av mandlene mine som førte til at jeg gikk mye ned i vekt. Da trodde jeg løsningen lå i å spise minst mulig mat, noe som er helt feil!

Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg håper dere liker 🙂

De dagene jeg trener begynner jeg dagen med havregrøt kokt på vann og blåbærsyltetøy over 🙂

Tre viktige ting å ha på trening: Joggesko, flaske med vann og høretelefoner for å høre på musikk 🙂

Drar på trening rundt kl.11.00, og det første jeg gjør er å varme opp med å gå på tredemøllen.

Jeg har økt i vektbelastning på leggpress 🙂

Jeg har også økt i antall kilo på seated leg curl 🙂

Leg extension har jeg samme kilo på vekten.

Det første jeg gjør når jeg kommer hjem fra trening er å spise lunch, og det beste er eggerøre med agurk, paprika og tomater 🙂

Kaffelatte i Mummiekoppen min 🙂

Meg selv 31.12.2018 🙂

JANUAR I ORD OG BILDER :)

Posted on February 1, 2019 by Tokrepia

Det er blitt fredag, og vi skriver 01.02.2019. Vi har kommet til februar måned 🙂 Dagene og ukene flyr avgårde.

Vi har hatt en kuldeperiode hos oss med temperaturer ned mot minus 14, men jeg må få lov til å si at jeg vil heller ha en slik stabil og fin vinter fremfor en mild vinter hvor det er is- og holdeføre på veien og helt umulig å gå.

Det merkes at dagen har blitt lysere både om morgenen og ettermiddagene, og det går mot lysere tider 🙂 Kjempeherlig 🙂

Mine dager går i ett fra morgen til kveld. Jeg står opp kl.08.15 etter mannen min har dratt på jobb. Jeg spiser frokosten min som består av havregrøt, mager kesam med eple eller speltlomper med kokt skinke.

De dagene jeg skal på trening hopper jeg rett i treningsklær, og jeg drar på trening rundt kl.10.00 – 10.30, for da er det minst kø ved apparatene.

Når jeg kommer hjem fra trening spiser jeg lunch før jeg tar en god dusj. Etter jeg er ferdig med dusjen tar jeg en god kopp kaffe og setter med ned ved piano og slapper av med å spille før jeg øver på tverrfløyta.

Mannen min kommer hjem fra jobb kl.16.30, og da spiser vi middag. Hver tirsdag er det korøvelse, og det vi holder på å øve til nå er en sangerfest 08.03.2019, og vi øver til en vårkonsert hvor vi skal ha musikals 🙂 Det blir kjempemoro 🙂 Nå for tiden øver vi på Les Miserable popturi 🙂

En uke i måneden på en ukedag er jeg også med på styremøte i Aby- og somaliringen hvor jeg sitter, jeg er med i syforening sammen noen venninner en kveld i måneden, vi prøver å få besøkt mor en kveld i uka, henter henne hjem til oss en dag i annenhver helg, er med på medlemsmøte i katteklubben og er sosial med venner og kjente.

De dagene jeg ikke har noe på programmet bruker jeg dagen til å øve på fløyta og piano. Etter vi har spist middag slapper vi av, koser med kattene, leser, ser TV, besøker familie og kjente og koser oss med te, jeg holder på med håndarbeid og vi nyter frikvelden 🙂

I januar er jeg kjempefornøyd med hvordan dietten og treningen har gått 🙂 De siste 3 ukene har jeg fått trent 3 ganger i uka, og det er jeg kjempefornøyd med. Tilsammen på tredemølla har jeg gått 1,3 mil 🙂 Nyttårsmålet for trening er at jeg skal gå ca. 1 mil i måneden på tredemølla.

Jeg fører inn alle oppvarmingsøktene mine på treningsprogrammet Endomondo, og det er kjempemotiverende å se.

Jeg fører også treningsdagbok for alle øktene mine, og målet for februar måned er å øke antall vektbelastning på noen apparater.

Det er kjempeherlig å kjenne hva trening gjør med formen og kroppen min, og jeg merker hvordan jeg har overskudd. Trening har blitt en hobby for meg nå 🙂

Jeg sliter med betennelse i høyre skulder, og det har vært netter hvor jeg ikke har fått sovet, fordi smertene er kjempevonde. Smører skulderen med betennelsesdempende krem og har på varme på skulderen. Hos fysioterapeuten gjør jeg slyngetrening for skulderen. Jeg prøvde å gjøre øvelser med strikk, men det gjorde kjempevondt, og fysioterapeuten sier jeg kun skal gjøre slyngeøvelsene. Det er tydelig at hånden blir mer avslappet i slyngen. Har ellers så lett belastning på apparatene på noen av armøvelsene, og øvelsene der er ikke farlige å gjøre i det hele tatt 🙂

Jeg skal trene skulderen spesifikt frem til mars, så får vi se om betennelsen går over. Krysser alt jeg har for at den går tilbake. Det er kjempevondt om natten, og jeg våkner flere ganger om natten med skuldersmerter.

Det går kjempefint med dietten, og jeg kjenner at bukser sitter mye løsere enn tidligere, og det gir meg kjempestor motivasjon til å fortsette 🙂

I morgen lørdag 02.02.2019 kl.16.00 skal vi i bursdagsselskap til min svoger. Kl.19.00 er det årsfest i koret, og det gleder jeg meg til 🙂 Planen på søndag er å få til en treningsøkt med en overkroppsøkt.

Neste helg 08.02 – 09.02.2019 er det katteutstilling på Letohallen på Dal ikke så langt fra Eidsvoll. Jeg tar nattoget ned torsdagskveld, og blir hentet på Gardermoen av hotellbilen til hotellet som henter sine gjester som kommer fra Gardermoen 🙂 Med meg skal jeg ha Hera og Nadina 🙂

Jeg håper og krysser alt jeg for at Hera får sine cert, men hun er bare ung ennå, og ikke helt moden, men uansett er det trening for Hera å være med på utstilling.

Siden Nadina er kastrert stiller hun i åpenklasse som kastrat, og hun stilles også som senior. Seniorklassen er for katter som er fra 7-10 år gamle. Vi reiser hjem med nattoget igjen søndagskveld 🙂 Gleder meg kjempemasse til utstillingen 🙂

I morgen 02.02.2019 fyller godpusejenta mi Hera ett år <3 🙂 Tenk ett år siden trioen i H-kullet kom til verden 🙂 Jeg skal lage et eget blogginnlegg for å oppdatere om hvordan det går med kvartetten <3 🙂 Synes dette året har gått fort, og det var som i går vi passet på Nadina og kattungene etter keisersnittet.

Jeg skal i gang med en prosess med å søke om 100% uføretrygd. I dag er jeg uføretrygdet i 80%, men jeg har etter jeg fikk innvilget 80% uføretrygd fått artrose i begge håndledd. Begge håndleddene mine er totalt uten brusk noe som gjør at beina i håndleddene gnisser mot hverandre, og jeg får smerter når jeg skal løfte noe. Bare jeg løfter en kaffekopp med kaffe kan jeg få akutte smerter i håndleddene for beina gnisser mot hverandre, og det gjør at jeg kan miste kaffrekoppen i gulvet.

Fastlegen sa at han skal skrive en god attest som taler for at jeg nå må få 100% uføretrygd. Jeg har også fått attest fra ortoped som er reumatolog og fysioterapeut. Så får vi se hva NAV sier. Fastlegen min sa at jeg har nå har krav på det. Likevel kan jeg ta spillejobber på fløyta når jeg har gode perioder med håndleddene mine. Når jeg skriver et blogginnlegg kan jeg bruke en hel dag på å skrive et innlegg, for jeg må ta mange pauser pga smertene i håndleddene min.

Alt er kjempebra, og januar måned har vært en kjempeflott måned, og det er så viktig å ta vare å hver en dag. Ikke minst ta vare på de vi har rundt oss av familie og venner <3 🙂 Har sagt det mange ganger at jeg føler med privilegert at jeg har kjempemange flotte folk rundt meg, og jeg er evig takknemlig for alle sammen <3 🙂 Blir rørt til tårer bare ved å tenke på dem 🙂

Har lyst til å vise noen bilder som jeg har tatt i januar, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Elsker tulipaner, og nå er jeg modus for å pynte med tulipan 🙂

Var til negledesigneren min, og fikk nye akrylnegler 🙂 Er kjempefornøyd med henne, og for en service vi kundene får der 🙂

Ikke noe er som å kose seg med øving på tverrfløyta <3 🙂

Nødvendig ting å ha på trening: Joggesko, vannflaske med vann og trådløse høretelefoner slik at jeg kan høre på musikk 🙂

Godpusejenta Nadina <3 🙂

Godpusejenta Hera <3 🙂

SUNT KOSTHOLD OG TRENING HAR BLITT EN DEL AV MIN HVERDAG SOM JEG STORTRIVES MED :)

Posted on January 21, 2019 by Tokrepia

Det er søndagskveld, og på TV’n i kveld var det VM i håndball. Norge spillte mot Egypt. Jeg er interessert i håndball, og syns de Norske herrelandslaget i håndball har spillt kjempebra 🙂 Nå tror jeg ikke Nordmenn forventer gull av det Norske herrelandslaget, men de guttene skal være kjempefornøyde med prestasjonen de har gjort hittil i mesterskapet 🙂

Det har kommet kjempemasse snø hos oss, og det har vært trafikkaos med såpeglatte veier. Brøytemannskapene har ikke klart å ta unna alt. Selv om jeg ikke liker vinter pga reumatismen og betennelser i leddene mine, foretrekker jeg heller snø og kulde fremfor is- og holkeføre. Det er mye lysere ute når det er snø. Vi merker at det er lysere om etetermiddagene, og kl.16.00 er det noe lysere ute 🙂

Forrige uke var det oppstart av forskjellige gjøremål og fritidsinteresser. Vi begynte på nytt semester på koret. I vår står det musikals på planen 🙂 Forrige uke var det også årets første styremøte interesseklubben for oss som har abyssiner og somali (Aby- og somaliringen), og vi planla årets første utgivelse av medlemsbladet vi gir ut 4 ganger i året 🙂 I katteklubben hadde vi årets første medlemsmøte, og det var kjempekoselig 🙂 Torsdag 17.01.2019 var vi en tur på besøk til min mor. Vi koste oss med te, og satt og pratet med henne. Dagene og uka har som vanlig gått fort.

Fredag 18.01.2019 var jobben hvor mannen min jobber med på en bedriftsfestival. De deltok i tre grener (kanonball, landhockey og hjørne fotball). Dette er et ledd i å få ansatte i bedriftene til å komme i form, men de gikk ikke videre, men de hadde det kjempegøy 🙂 I går kveld var det stor bankett for alle som deltok på bedrifstidrettsfestivalen med følge. Før banketten møtte vi de andre på jobben til mannen min til forspill. Dere holdt vi på med musikkquiz 🙂

På banketten var koldtbord med masse kjempegod mat. Det var over 1000 stk tilstede på banketten. Stemningen var kjempebra, og musikken var helt topp. Bandet “Jävlar På Kärlek” spilte, og de var kjempebra. De spilte publikumsvennlige sanger, og det var allsang av full hals 🙂 Vi kom hjem kl.01.00, og vi hadde en kjempemorsom og koselig kveld 🙂

I dag har det vært en rolig og stille dag. Har sett på vinteridrett på TV 🙂

Det går kjempefint med dietten min, og jeg må si at jeg er stolt av meg selv. Ingen sjokolade og søtsaker på hverdagene, og det klarer jeg å holde meg til. Når det kommer til helgen frister det ikke med sjokolade, men heller drops eller noe slikt. Jeg blir ikke lei diettmaten min heller, for det er god mat jeg spiser. Merker at kroppen min har det mye bedre når jeg spiser den diettmaten jeg gjør!

Har gått ned 15 kg på ett år, men jeg har langt fra nådd målet mitt. Skal ned enda 15 kg. Så får jeg ta det som det kommer.

Fysioterapeuten min er kjempeflink på kosthold, og har kost og ernæring i sitt fagfelt. Det er kjempegodt å få veiledning på kosthold, og ikke minst er det kjempegodt å vite at det jeg gjør med dietten er riktig 🙂

Siden oppstarten av treningen første uken av januar har det gått kjempebra med treningen. Jeg har økt vektbelastning på pec fly og leggpress, og jeg kjører intervaller på tredemøllen. Min intervall på tredemøllen går ut på at jeg først går 4,1 – 4,2 km/t, så setter jeg opp tempoet til 4,9 – 5,0 km/t, og så ned til 4,1 – 4,2 km/t. Denne intervalltreningen gjør jeg 6 ganger.

Jeg trener fast 2 ganger i uka, og da er det helkroppsøkt som står på planen, og jeg prøver alt jeg kan å trene en dag nr.3, og da er det overkropp (bryst, skuldre, rygg og mage) som står på planen. Målet er at jeg skal trene 2 dager i uken, og dag nr.3 er bonustrening 🙂 Som fysioterapeuten sier det er når jeg føler press at trening blir tvang, men trening skal være lystbetont, og for meg er det kjempegøy å trene 🙂

Jeg merker hva trening gjør med meg. Før en trening kan jeg være så sliten, men når jeg kommer på trening får jeg opp energi og gutsen. Når jeg da kommer hjem har jeg en kjempegod følelse 🙂

Det er folk rundt meg som sier et vises at jeg har gått ned i vekt. Selv ser jeg det i ansiktet. Dere skal få se et bilde av meg tatt 2009 🙂

Meg selv januar 2009.

Meg selv julaften 2018.

Mange synes det er skummelt å ta terskelen inn på et treningssenter, for de tror at alle andre ser på dem. Det er to år siden jeg bestilte meg kort på treningssenteret nå, og det gikk ett år før jeg turte å ta skrittet til å benytte meg av treningssenteret. Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme skal jeg trene fullkroppsøktene mine til fysioterapeut for å få veiledning hvis jeg trenger det. Overkroppsøktene + å gå på tredemølla kan jeg gjør på treningssenteret.

Det gikk som sagt ett år fra jeg fikk kortet på treningssenteret til jeg turte å dra å trene der. Det var liksom å gå fra det trygge og lune redet til å gå inn i løvens hule. Jeg var redd for hva folk skulle tenke og mene om meg. Der kom jeg inn overvektig og satte på tredemølla. Det var slett ikke slik jeg hadde sett for meg det skulle bli. Ved siden av meg trent det folk i alle aldre, ungdommer, pensjonister, spreke, tynne og folk med kjøtt på beina.

Jeg oppdaget fort at de andre hadde mer enn nok med seg selv på treningssenteret, og alle hadde høretelefoner slik at de var i sin egen lille verden. Kom i kontakt med en eldre mann som holdt på på tredemøllen, og han var 80 år gammel, og sprek som bare det. Tøft.

Etter en stund skjønte jeg at ingen som trene på treningssenteret ser ned på andre som trener der, for hver og en har nok med seg og sitt. Når jeg trener bryr jeg meg heller ikke om andre som kommer inn for å trene. Jeg bruker musikk på ørene, for da får jeg energikick til å trene.

På treningssenteret hvor jeg går er det en gylden regel at det ikke er lov til å gå med T-skjorter uten armer, og T-skjorten skal heller ikke være så kort at navlen vises. De vil ikke ha et usunt fokus på kropp og utseende, og det synes jeg er kjempebra.

Treningssenteret hvor jeg går har to etasjer. I 1.etasje er det treningsapparater, men i 2.etasje er det flere vekter. De utøverne som trener med vektstenger trener mest i 2. etasje, men kommer ned når de skal trene på treningsapparatene. Vi som trener i 1.etasje er mer mosjonister, men vi trener oppe i 2.etasje og trener vi også.

Trening har blitt en del av min daglige rutine, og jeg stortrives med å trene. Når jeg trener får jeg kjempemasse energi og overskudd. Etter en treningsøkt kan jeg gjerne finne på å vaske huset når jeg kommer hjem 🙂

Vil dele noen bilder med dere som jeg har tatt av diettmaten jeg spiser og bilder jeg har tatt på trening. Nå er jeg ikke den typen som liker å ta bilder av meg selv når jeg poserer. Det har aldri vært meg. I stedet får dere se bilder av situasjonsbilder av treningsapparatene som jeg bruker.

Når det gjelder maten er det ikke all mat jeg tar bilder av, og jeg deler over hodet ikke antall gram jeg spiser. Jeg deler bilder av maten jeg synes der god å spise. Håper dere liker bildene mine 🙂

Frokosten før trening består ofte av havregrøt toppet med frosne bringrebær som jeg rører inn i grøten, sukrin gold og banan. Det smaker kjempegodt, og anbefales 🙂

En av de bedre lunchene jeg spiser i perioder er kokt egg, mager cottage cheese, agurk og paprika. Det er kjempegodt 🙂

Jeg varierer også med å spise speltlompe med kokt skinke og paprika eller agurk på 🙂

Speltlompepizza er kjempegodt og enkelt. Den består av ketchup uten sukker som jeg smører utover bunnen, mager cottage cheese og karbonadedeig på toppen. Stekes på midterste rille ca. 15 minutter 🙂 Du kan ellers ta på det du ønsker på speltlompepizzaen, men jeg synes denne er kjempegod 🙂

Speltlompepizzaen ferdigstekt 🙂

Jeg begynner alltid treningsøktene mine når jeg har helkroppsøkt med oppvarming på tredemølla 🙂

Neste øvelse er leggpress. Her kjører jeg 3×15.

Så går jeg over på seated leg curl 3×15.

Neste øvelse etterpå er leg extension 3×9. Den øvelsen svir!

Videre på min helkroppsøkt kjører jeg: Nedtrekk foran (bredt grep): 3×15, nedtrekk foran (smalt grep) 3×15, triceps pushdown 4×15, stående roing kabel 3×15, pec fly 4×12, biceps curl (høyre hånd med kabel 3×15 og venstre hånd manual 3×12) og til slutt mage med situps 🙂 Jeg bruker ca. 1 time og 30 minutt på helkroppsøktdager.

Når jeg klarer å motivere meg for å trene 2-3 dager i uka klarer hvem som helst det. Da jeg begynte for fullt for litt over ett år siden var jeg i dårlig fysisk form. Jeg måtte ta tak i livet mitt. Nå vet jeg godt at jeg kommer til å få avbrekk pga operasjoner i leddene mine når jeg må fjerne betennelser. Med min jevnlige trening vil ikke det føre til at jeg begynner på 0, men jeg har et treningsgrunnlag som utgangspunkt.

Fysioterapeuten min sier hvis man er syk i 2 uker, vil det ta 2 uker for å komme tilbake dit man var før man ble syk.

Målet mitt med å skrive om trening og kostholdsendring som kronisk reumatiker er for at andre reumatikere også kanskje skal bli motivert til å finne sin treningsform.

Det er viktig å huske på at du skal ikke overbevise noe for andre enn deg selv. Siden jeg har utslitte håndledd er det det mer enn nok for meg å ha 20 kg på ned trekk foran bredt og smalt grep. Jeg kan ikke presse meg selv til å ha 40 kg på når det blir alt for tungt for håndleddene mine.

TILBAKE PÅ TRENING 23.12.2018, OG FIKK TRENT EN GOD OVERKROPPSØKT :)

Posted on December 30, 2018 by Tokrepia

23.12.2018 var det endelig tur for første treningsøkt etter to ukers sykdomsfravær 🙂 Jeg lot meg ikke be to ganger 🙂

Var forberedt på at det kom til å bli tøft, men dro på trening på treningssenteret likevel 🙂 Jeg hadde pratet med fysioterapeuten om hva jeg skulle gjøre. Første bud var å gå i rolig tempo på tredemølla, og kun kjøre ren overkroppsøkt. Fysioterapeuten sa jeg kun fikk lov til å trene to ganger i uken nå til over jul, og vente med helkroppsøkter frem til 03.01.2019 da jeg skal trene hos fysioterapeutklinikken.

Det var kjempeherlig å komme i gang igjen, og jeg fikk kjørt en fin runde med overkroppsøkt 🙂 Jeg kjente at influensa og bronkitten hadde satt sine spor i kroppen, men det vil komme seg etter 2-3 uker tilbake på trening 🙂 Første bud er at man aldri skal presse seg for hardt etter en sykdomsperiode, men bygge seg opp litt etter litt.

Uansett var det kjempeherlig å være tilbake på trening 🙂

Jeg tok noen bilder som viser hvilke apparater jeg kjørte da jeg trente overkroppen. Håper det gir en pekepinn på hva jeg trente 🙂

Jeg startet med rolig gange på tredemølla som oppvarming 🙂

Neste øvelse jeg tok var nedtrekk (3×15) 🙂

Så tok jeg pec fly/chest fly (3×12) 🙂 Den øvelsen er en kjempeflott øvelse for å åpne opp brystkassen.

Kjørte også øvelsen vertical row (3×15) 🙂

Chest press/Brystpress hører også med til mine faste overkroppsøkter når jeg trener overkropp 🙂

Skulderpress er også en øvelse jeg kjører hver gang jeg trener overkropp (3×10) 🙂

Nest siste øvelse er abdominal som er en en styrkeøvelse for magen. Kjører her 4×15 🙂

Jeg avslutter med bicepscurl med manualer. Høyre hånd har jeg 3 kg, og venstre hånd har jeg 4 kg. Kjører her 3×10 på høyre hånd og 3×15 på venstre hånd.

Det var i hvert fall kjempeherlig å komme seg tilbake på trening, for det har jeg savnet mens jeg var syk.

TILBAKE PÅ BLOGGEN PGA BETENNELSE I SKULDEREN. BLOGGOPPDATERING MED NYE BILDER :)

Posted on November 25, 2018 by Tokrepia

Tenk nå er vi over halvveis i november måned, og det er bare 4 uker til jul 🙂 Vi har hatt en forholdsvis mild november. Det har vært en god del regn, men de siste ukene har det vært kaldere, og med nattefrost på ca. minus 4-5 grader.

I går fredag 23.11.2018 kom det litt snø. Ikke så mye, men mer som melisstrø på bakken.

Jeg er ikke et vintermenneske, og det verste jeg vet er når det snør en dag, snøen blir liggende noen dager, regn og etterfulgt av is- og holkeføre. Det er kjempeslitsomt for føttene mine å gå, og da blir jeg anspent i anklene og hælene. Selv liker jeg stabil vinter hvor snøen ligger.

Som kronisk reumatiker er vinteren verste årstiden for spesielt hælene og anklene mine. Hælene og anklene mine blir ofte betente om vinteren. Da kan hælene mine bli illrøde, og jeg får store kuler rett bak hælbeinet slik at jeg ikke får på meg sko på føttene. Det blir ingen gåturer ute på meg på vinteren, men nå har jeg heldigvis treningen hos fysioterapeuten og treningssenteret tre ganger i uka, og da får jeg gode treningsøkter inkludert oppvarming med intervalltrening på tredemøllen. Treningsøktene mine er kjempeherlige aktiviteter om vinteren.

Ukene og dagene bare flyr av gårde. I koret holder vi på å øve til en to konserter vi skal ha 01.12 – 02.12.2018 sammen med et orkester. Det er en julekantate, og det blir kjempespennende 🙂 Dessverre kan ikke jeg delta på de to konsertene, for jeg skal reise bort den helgen. Likevel er jeg med på korøvelsene, for jeg skal lære meg sangene til romjulskonserten vi skal ha 4.juledag 🙂

03.11.2018 var mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss og ungene deres. Det var kjempekoselig 🙂

Lørdag 10.11.2018 var det korfest, og det var kjempegøy 🙂 Som vanlig når korsangere samles til fest er det godt humør, allsang og dans 🙂

Søndag 11.11.2018 var min mor på besøk til oss til en kopp kaffe, og vi satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag 🙂

Jeg har nevnt før at jeg sitter i redaksjonen i koravisen til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og det stortrives jeg med. Koravisen heter Bel Canto, og den kommer ut 3 ganger i året. Mandag 12.11.2018 hadde vi redaksjonsmøte hvor vi planla julenummeret. Jeg stortrives i redaksjonen i koravisen, og jeg føler jeg får brukt meg selv. Siden jeg elsker å ta bilder får jeg den oppgaven, og jeg liker også å skrive. Det er et verv jeg har likt kjempegodt, men etter jul gir jeg meg. Jeg har hatt vervet i 7 år, og jeg synes det er på tide å slippe nye kreative sjeler til.

Jeg sitter også i styret i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har rasekattene abyssiner og somali. Våre medlemmer kommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er kjempeflott å være med i en interesseklubb for oss som har samme raser, for våre lokale katteklubber omfavner jo alle rasekattene.

Jeg har dessverre ikke fått blogget noe, men det har vært fordi jeg har kraftig betennelse i min høyre skulder, og jeg har hatt forbud mot å skrive på PC, strikke og hekle, men nå er forbudet opphevet. Jeg får nå trene med lette vekter, for det skader ikke skulderen. Var til fastlegen hvor jeg tok kortisonsprøyte. Fytti rakkern det gjorde vondt! Jeg skal tilbake om 3 uker for å få en nye sprøyte, og jeg vil også få henvisning til ortoped.

Siden jeg likevel går til fysioterapeuten får jeg behandling for opptrening av foten etter operasjonen og skulderen. Da får jeg lette styrkeøvelser for å styrke leddet. Uansett er det bra med tanke på hvis jeg må ha en operasjon. Fysioterapeuten sa at de øvelsene jeg gjør skader ikke skulderen.

Hjemme skal jeg unngå å strekke hånden over hodet. Jeg må selv kjenne på hva jeg tåler av å holde på med håndarbeid. Det er en stor forskjell på å sitte 5-6 timer med strikketøyet og 1 time 🙂

Det går kjempebra med opptreningen av foten til fysioterapeuten etter operasjonen jeg hadde. I 6 uker etter operasjonen må jeg være forsiktig, for det er fare for at jeg kan få innvendig blødning i muskelen. Ute avlaster jeg med krykker, men innendørs går det kjempefint. Den kvelden mannen min og jeg var på fest satt jeg rett opp og ned på en stol. Jeg fikk press rett på arret på den opererte foten, og det førte til kneet hovnet opp. Arret sitter hvor de gikk inn er rett bak kneet. Søndag 11.11.2018 satt jeg med foten i sofaen med ispose på foten for det meste.

Om kvelden 11.11.2018 dro mannen min og jeg på besøk til broren til mannen min, samboeren hans (svigerinnen min) og guttene deres. Vi satt og pratet, så på RBK-kampen på TV og hadde en kjempefin og koselig kveld 🙂

Jeg begynte til opptrening til fysioterapeut, og jeg fikk klar beskjed om å ikke overanstrenge foten. De første timene sa fysioterapeuten at jeg ikke fikk lov til å gå mer enn max 10 minutt på tredemøllen, og jeg måtte ta av vekter slik at jeg ikke overbelastet foten. Akkurat det var ikke så moro, men jeg forstår at jeg måtte være forsiktig siden jeg hadde vært igjennom en stor operasjon i foten hvor de hadde løsnet muskelfestet fra achillesscenefestet bak kneet.Da jeg begynte med opptreningen kunne jeg begynne der jeg slapp. Fysioterapeuten sa det var fordi jeg trente så godt før jeg ble operasjonen, noe som viste seg å være til stor fordel for å komme tilbake for meg 🙂

Jeg holdt på vektene som fysioterapeuten sa i 3 uker før jeg fikk øke på med vekter på øvelsene jeg har for beina, og det gikk kjempefint 🙂 Nå er jeg tilbake der jeg var før operasjonen 🙂

Jeg trener tre dager i uken, og da har jeg to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Selv om jeg har operert i achillesscenene mine vil de aldri bli helt slakke. Jeg vil alltid ha problem med f.eks. å sykle på ergometersykkel. De stramme achillesscenene gjør at det er vondt å trø rundt pedalene på en ergometersykkel eller en vanlig sykkel. Det er også vondt for meg gå på ujevnt underlag utendørs, og de gangene jeg går en tur må jeg gå sakte for ikke å få store smerter. Går jeg for fort, kjenner jeg at det river i achillesscenene. Dette må jeg ta hensyn til.

Fysioterapeuten sier at jeg kun får lov til å gå på tredemølle. Jeg klarer å gå 4,5 km/t i hastighet, men over der må jeg holde meg fast for ikke å snuble i mine egne føtter. Normalt sett er det å gå på tredemølle kjedelig, men nå kjører jeg intervaller på tredemøllen. Det gjør at det blir mye mer moro å gå på tredemølle. Jeg begynner å gå 4,5 km/t, og kjører 6 intervaller med 5,0 km i timen. Merker godt at jeg får bedre puls, og det er kjempegøy. Nå skal jeg kjøre dette i 1 1/2 måned før jeg setter opp ett hakk på intervallene. Fysioterapeuten sier at jeg bare må holde meg fast når jeg føler at hastigheten hindrer meg slik at jeg snubler i mine egne føtter.

Resten av øvelsene går kjempefint 🙂 Jeg øker i vekter, og jeg kjenner jeg blir sterkere 🙂

Det går kjempebra med vektnedgangen og dietten 🙂 Gikk på vekten, og det viste at jeg hadde gått ned 10 kg på litt over ett år, og det er jeg personlig kjempefornøyd med 🙂 Det motiverer meg til å fortsette kostholdsendringen min hvor jeg teller kalorier 🙂 Mye av maten er det samme som på Grethe Rodekurs, og maten er kjempegodt. Blir stappmett av maten jeg spiser. Jeg holder meg langt unna sjokolade på ukedagene, men unner meg noe godt i helgene. Er kjempemotivert til å fortsette nå ja 🙂

Jeg har fått noen kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme)med spørsmål om hvorfor jeg ikke viser bilder av meg selv slik at dere kan se vektnedgangen min på bildet, og jeg har fått noen anonyme kommentarer som med beskyldninger om at jeg lyver når jeg forteller om vektnedgangen min. Svaret mitt til dere er at jeg ikke er komfortabel med å dele bilder som viser bilder av kroppen min, og hvis dere må ha bilde som bevis for å tro meg er det kun deres eget problem. Ikke mitt. Jeg forholder meg til fakta, og til det jeg ser på badevekta.

Jeg har også fått kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme) med spørsmål om hvorfor jeg aldri legger ut bilder av meg selv på treningen, og kun bilder med treningsapparatet. Svart til dere er fordi det er langt utenfor kommforsonen min å ta selfier av meg selv under trening når det er andre tilstede i samme rom. Jeg vet at dere som følger bloggen min fast vet jeg forstår dette 🙂

Tenk neste helg er det 1.søndag i advent, og vi går inn i førjulstiden. Vi går inn i årets siste måned (desember). Jeg er og blir et julemenneske, og både mannen min og jeg liker julen. Selv synes jeg det er kjempekoselig med førjulstiden. Det er kjempekoselig å pynte opp i huset og gjøre huset julefint til jul 🙂 Julemusikken er lastet ned på spotify, og jeg må ærlig innrømme at jeg har begynt å lytte til julemusikk 🙂

Min perfekte førjulstid er å sette seg ned i sofaen etter en lang dag, se en kjempekoselig julefilm, tenne adventslys, holde på med håndarbeid, kose seg med mandariner og lytte til julemusikk <3 🙂

Førjulstiden handler om ro og harmoni. Den roen og harmonien er det kun vi selv som mennesker som skaper. Jeg liker å ta vare på hver eneste dag i adventstiden, for det er en kjempekoselig tid 🙂

Selv vil jeg ikke stresse rundt på jag etter dyre julegaver. Førjulstiden blir hvordan man gjør den til selv når det gjelder stress, mas og jag.

I familien vår er ikke julegavene det viktigste. Det har det aldri vært. Når vi først gir hverandre julegaver gir vi noe som vedkommende virkelig har bruk for og trenger. Det være seg gavekort slik at vedkommende kan kjøpe seg det de har lyst på selv, klær, mat, hjemmelagede julegaver som strikkede koppkluter, grytekluter, sokker, votter m.m.

Har skrevet oss opp for å kunne hjelpe til ved juletilstelningen i Vår Frues Kirke i Trondheim i regi av Kirkens Bymisjon, men det er 3-4 års ventetid for å bli med. Det hadde vært en drøm å få bistå med hjelp på julaften slik at de hjemløse, narkomane og rusmisbrukere som bruker å feire julaften i Vår Frues Kirke i regi av Kirkens Bymisjon kan få oppleve å få en jul preget av nestekjærlighet og omtanke <3 🙂 Personlig synes jeg det er mye bedre å gi enn å få!

01.12 – 02.12.2018 reiser jeg ned på Adelkatten sin årlige juleutstilling. Den foregår i Letohallen på Dal. Jeg skal ha med Elvis og Hera. Gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner igjen. Elvis konkurrerer i kastratklassen. Lørdag 01.12.2018 konkurrerer Hera i juniorklasse for katter fra 6-10 måneder. Søndag 02.12.2018 går Hera over til å konkurrere sammen voksne, men da i åpen klasse siden hun blir 10 måneder. Den voksenklassen kan bli litt tøff ja, og særlig når Hera er yngst i den klasse. Hun kommer til å konkurrere med eldre katter som kan være godt over ett år. Det gjenstår å se, og det er dommerne som skal dømme.

Kattene har det kjempebra alle 4, og de er gode venner. Elvis og Hera er de som er bestevenner. Elvis blir gjerne med på en lekerunde sammen med Hera, og de to er som erteris 🙂

Dixie fikk det for noen uker siden med å hente lekemus som hun leverte foran meg eller ved siden av meg i sofaen. I det hun slipper lekemusen ser jeg at huner så stolt så stolt. Det er tydelig at hun vil ha ros fra meg. Slik holdt Dixie på da hun hadde kattunger i 2016.

Etter noen få uker begynte også Hera å hente lekemusen for så å slippe den foran meg eller i sofaen ved siden av meg. Jeg tror at Dixie lærte Hera opp til denne å hente og levere lekemusen 🙂 Hera blir også kjempestolt når hun kommer og leverer musen 🙂

Nadina er blitt rolig etter hun ble kastrert i sommer, og du verden som hun har lagt på seg 😮 Kastrater blir litt runde om magen. Hun er så kosete mot alle hun ser, og elsker å ligge i fanget. Fredag 16.11.2018 fikk jeg besøk av ei venninne jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for 34 år siden. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Nadina var den første til å legge seg i fanget på henne, og hun ble liggende lenge å kose seg <3 🙂

Da Nadina ble kastrert tok de en blodprøve av henne, og det ble påvist at nyreverdiene er for høye. Jeg skal tilbake å ta ny blodprøve av Nadina nå i desember. Det er kjempetrist at hun nå har begynt å slite med nyrene 🙁 Nadina er jo 9 år, og det er da nyreproblemer kan begynne å dukke opp. Nå er jeg psykisk forberedt når jeg vet at nyreverdiene er høye hvis noe skulle skje med jenta mi.

Hun får nyrefòr, og det spiser også Elvis og Dixie siden de to også er kastrert. Kastrater er dårlige på å skille ut et stoff fra kroppene sine, og derfor er det bra for dem å spise nyretørrfòr som ikke inneholder det stoffet. Jeg er spent på hva nyreverdiene ligger på nå når jeg skal ta blodprøve på henne.

Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt siste tiden. Håper dere liker dem 🙂

Vil ønske alle en kjempefin og god helg <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂

Var til negledesigneren jeg bruker, og fikk lagt på ny gelack-forsterkning 🙂

Middag med kylling stekt i vann med brokolliblanding, søtpotet og mager kesam 🙂 Det er kjempegodt 🙂

24.10.2018 var min første dag på trening til fysioterapeuten min etter operasjonen. De første ukene fikk jeg kun gå 10 minutt på tredemøllen. Bedre 10 minutt enn ingenting!

Jeg måtte gå ned på vektbelastning på beinøvelser de første ukene slik at jeg ikke presset den opererte foten min.

Samme med øvelsen seated leg curl måtte jeg også gå ned i vektbelastning de første ukene.

Godpusejenta mi Nadina <3 🙂

Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂

Godpusegutten min Elvis <3 🙂

Godpusejenta mi Hera slapper av og sover oppe på gardinstangen <3 🙂