BILDER FRA SUNNMØRSKATTEN SIN UTSTILLING 21.10 – 22.10.2017 :)

Posted on October 28, 2017 by Tokrepia

21.10 – 22.10.2017 var det duket for Sunnmørskatten sin årlige utstilling i Borgundhallen i Ålesund. Jeg hadde med meg to av kattene mine, Dixie og Nadina. Her er litt av utstillingshallen 🙂

Godpusejenta Nadina i utstillingsburet <3 :)

Godpusejenta Dixie i utstillingsburet <3 :)

Nadina konkurrerte i veteranklassen for katter fra 7 år og oppover. Her er Nadina på dommerbordet 🙂

Nadina på dommerbordet til sin grunnbedømmelse i veteranklassen 🙂

Nadina fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂

Lørdag 21.10.2017 ble Nadina nr.1 av hunnkattene i veteranklassen, og hun ble Best In Show i veteranklassen 🙂

Dixie på dommerbordet til sin grunnbedømmelse lørdag 21.10.2017 🙂

Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂

Dixie fikk kjempebra bedømmelse 🙂

Dixie fikk sitt første CAGPIB-cert, og hun ble også NOM (dommerens beste) til panelet 🙂

Den kjempefine NOM-sløyfen som Nadina fikk 🙂

Runa med sin kjempenydelige somalihunnkatt som ble BIS i sin klasse 🙂

Dixie under panelet lørdag 21.10.2017 🙂

Dixie under panelet 🙂

Dixie under panelet lørdag 21.10.2017 🙂

Dixie under panelet 🙂

Den kjempefine BIS-sløyfen som Nadina fikk da hun ble Best in Show i veteranklassen 🙂 Dette var Nadina sin 5 BIS i veteranklassen i 2017 🙂

Nadina i utstillingsburet sitt, og den kjempefine BIS-sløyfen pyntre opp 🙂

Min rasekattvenninnen (Anne Grethe) som er med i samme katteklubb som meg sin kjempefine ragdoll hannkatt ble BIS i sin klasse 🙂

Søndag 22.10.2017 var det en ny utstillingsdag, og nye muligheter for kattene på utstillingen. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

Nadina fikk kjempeflott bedømmelse av dommeren, men søndag 22.10.2017 var det en kjempefin 13 år gammel balineser hunnkatt som ble Beste Veteran 🙂

Dixie i utstillingsburet sitt 🙂

Dixie fikk også kjempebra bedømmelse av dommeren lørdag 22.10.2017, og hun fikk sitt 2. CAGPIB-cert samt hun ble NOM (dommerens beste) til panelet 🙂

Dixie i utstillingsburet sitt, og den kjempefine NOM-sløyfen pynter opp 🙂

Jammen ble ikke Dixie BIS (Best In Show) for kastrerte hunnkatter i sin klasse 🙂

Noen av de kjempefine sløyfene som Nadina fikk under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂

Noen av de kjempefine sløyfene som Dixie fikk under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂

Utstillingsburene som Nadina og Dixie hadde under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂

OKTOBER MÅNED I ORD OG BILDER :)

Posted on October 18, 2017 by Tokrepia

Vi er over halvveis i oktober måned, og oktober måned er virkelig høstmåneden. Utenfor stuevinduet henger bladene fremdeles på trærne og busker med sine kjempenydelige høstfarger i gult, rødt og brunt. Noen trær har sluppet bladene sine før vinteren. De siste dagene har det vært overskyet og litt nedbør her i Trondheim, men etter en kjempenydelig september måned som vi hadde her skal vi ikke klage! Akkurat nå pøser regnet ned.

Mannen min har fått på vinterdekkene på bilen, for vi vet jo ikke når snøen plutselig kommer. Når den første snøen kommer så kommer den som julekvelden på kjerringa. Det skjer hvert år! Da blir det kaos i trafikken, og nesten ingen skjønner noe av hvorfor snøen kom akkurat nå 🙂

Forrige uke og denne uken har det vært travle dager med mange gjøremål. Mandag 09.10.2017 var jeg og trente styrke, og da var det helkroppsøkt som stod på programmet. Trisdag 10.10.2017 hadde jeg spillejobb på fløyta i bisettelse, og om kvelden var det korøvelse. Onsdag 11.10.2017 var det tid for trening, og jeg trente fullkroppøkt. Torsdag 12.10.2017 var mannen min og jeg på besøk til moren min om ettermiddagen. Det var kjempekoselig å se henne igjen 🙂 Vi koste oss med en kopp te og satt og pratet.

Høydepunktet var i helgen 13.10 – 14.10.2017. Da var det duket for NOM i kor i regi av koraliansen. Vi i koret vårt skulle jobbe på dugnad, og for den jobben fikk vi 10 000,- kr til korkassen vår 🙂 Jeg satt garderobevakt der hvor korene skulle legge fra seg sakene, og der hvor korene skulle varme opp.

Fredag 13.10.2017 var det NM for sakral klasse i Vår Frues Kirke og i Åpen klasse på scenen i Frimuerlosjen. Jeg satt garderobevakt der hvor korene skulle ha oppvarming. Satt der fra kl.15.00 – 21.00. Fikk nå strikket ferdig den første tøffelen som jeg holdt på med 🙂 Jeg fikk ikke hørt alle korene, men fikk høre de tre siste korene, og det var kjempenydelig sang 🙂

Lørdag morgen 14.10.2017 stod vi oppp tidlig. Da skulle jeg sitte vakt i Olavshallen utenfor garderobene hvor noen av korene skulle legge fra seg sakene sine før de skulle på scenen. Jeg satt vakt fra kl.08.00 – 21.00. Da var det konkurranse i Damekor klasse A, Mannskor klasse A, Vokalgrupper, Blandetkor klasse A, Damekor klasse B, Mannskor klasse B og Blandetkor klasse B. Konkurransene foregikk på to forskjellige scener i Olavashallen. Jeg fikk ikke med meg noen av korene, men fikk med meg premieutdelingen. Flere trønderske kor vant sine klasser, og det beviser at vi har et godt kormiljø her i Trondheim 🙂

Kom hjem kl.21.30 om kvelden, og det var godt å synke ned i sofaen og slappe av før vi hoppet i loppekassen. Jeg ble ferdig med tøffel nummer 2, og nå skal det tøffelparet toves i vaskemaskinen 🙂

Søndag var mannen min med og rydde opp i Olavshallen. Jeg brukte dagen på å slappe av, for man blir sliten etter slik helg. Det var kjempegøy å være med på den dugnaden. Ikke minst kjempegøy å treffe korvenner man kjenner fra forskjellige kor 🙂

Søndag 15.10.2017 slappet jeg av, og jeg fikk ryddet litt i leiligheten vår 🙂

Mandag 16.10.2017 var jeg på trening, og jeg trente en helkroppsøkt.

I går tirsdag 17.10.2017 var mannen min og jeg i bisettelse. Svigerfaren til bror til min mann døde plutselig og uventet i en alder av 71 år, og vi var i bisettelsen hans. det er kjempetrist når slikt skjer plutselig og uventet. I går kveld var det korøvelse. Nå øver vi på sangene vi skal ha på en korpub vi skal arrangere 28.10.2017. Der har vi invitert et mannskor, og det blir kjempekoselig 🙂 Vi har kjempeherlige sanger på programmet, og sangene er kjempemorsomme å synge.

I går kveld kom det en sjokkbeskjed på facebook. En studievenninne som jeg gikk i klasse med på Dronning Mauds Minne da jeg studerte til førskolelærer sovnet stille inn 13.10.2017 🙁 Det satte meg totalt ut 🙁 Tankene mine går til alle i hennes familie <3 <3 <3

Hun hadde brystkreft, og hun var positiv selv til situasjonen. I klassen vår som vi gikk i 1. og 2. klasse hadde vi et kjempeflott miljø. Våren 1991 tok vi et klassebilde, på det klassebildet er det dessverre to hull 🙁 To av våre klassevenner har gått bort før de har fylt 50 år 🙁 To hull i klassebildet som aldri kan bli erstattet, men hullene i klassebildet kan fylles inn med gode og varme minner <3

I dag stod jeg tidlig opp. Jeg har øvd på fløyta et par timer nå, og i dag skal jeg få vasket litt klær, stryke klær og gjøre litt husarbeid.

Torsdag 19.10.2017 er planen å trene, og på programmet står helkroppsøkt. Planen er også å besøke moren min om ettermiddagen samt pakke litt.

21.10 – 22.10.2017 er det utstilling i Ålesund. Den arrangeres av Sunnmørskatten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg på den utstillingen, men siden de etterlyste flere katter for å kunne avholde utstillingen meldte jeg på Nadina som veteran og Dixie i sin nye klasse. En rasekattvenninne som er fra Overhalla i Namdalen skal sitte på med meg, og det er kjempekoselig å få selskap på turen ned til Ålesund 🙂 Planen i ettermiddag blir å bade Nadina. Dixie er kjempefin i pelsen, og derfor bader vi ikke henne. Vi skal også få tatt kloklipp av klørne til alle tre. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen 🙂 Jeg angrer ikke for at jeg meldte på katter til utstillingen der 🙂

Det var litt av hva jeg har foretatt meg forrige uke og denne uken. Neste uke går vi inn i den siste uken av oktober, og så er det november!

Jeg har fått vite operajonsdato for artroskopien av håndleddet. Det blir 17.11..2017. Håndleddet er smertefult når det glipper inni der, og jeg bruker håndleddsstøtte hver dag for å holde håndleddet mest mulig stabilt. Det er som det glipper ut av posisjon inni håndleddet, men som ortopeden sier er det vanlig at håndleddet glipper når brusken er så nedslitt samt at jeg mangler mye brusk som det er hos meg.

Jeg har avtalt med fysioterapeuten at jeg kan fortsette å trene etter operasjonen. Da kan jeg gå cardio på tredemølla og jeg kan kjøre styrke på føttene. Vitsen er at jeg får fortsette de gode treningsrutinene med 2-3 ganger i uka som jeg har gjort til nå 🙂 Trening er blitt en livsstil hos meg. Målet et to dager i uka, men får jeg til en treningsøkt nr.3 er det bare en bonus for meg 🙂 Jeg legger ikke press på meg selv at jeg må ha 3 treningsøkter i uka, for målsettingen min er 2 fullkroppsøkter i uka, og det målet har jeg nådd 🙂

Når det gjelder omlegging av kosthold går det kjempefint 🙂 Jeg spiser ren man med mye grønnsaker, kylling, karbonadedeig, egg, magert pålegg, mager cottage cheese, mager kesam og bær. Jeg merket det på en dongeribukse jeg hadde på meg i helgen at jeg har gått ned i vekt. I fjor vår var den litt trang i livet og i lårene, men nå var den direkte stygg rundt l lårene fordi den slang rundt lårene mine. Buksen var også for vid i livet 🙂 Jeg er kjempefornøyd med fremgangen, og jeg er motivert til å fortsette.

Kommer ikke til å angi vekt, antall gram på mat eller antall kalorier jeg spiser. I løpet av november vil jeg få en kostholdsplan fra en PT for å kunne gå enda mer ned i vekt. Den kostholdsplanen er skreddersydd for meg og min kropp, og kostholdsplanen er skreddersydd etter mitt treningsprogram. Jeg gleder meg til å komme igang med det kostholdsplanen 🙂 Ikke minst gleder jeg meg til å fortsette med treningen jeg har begynt med. Det som er motiverende, er å se at jeg løfter tyngre vekter når jeg trener, og ikke minst at jeg ser at jeg begynner å få muskler 🙂 Kjempeherlig 🙂

Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i det siste, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Jeg er ikke et frokostmenneske, men denne frokosten er kjempegod. Den består av mager kesam blandet med sukrinmelis og frosne bringrebær. Over har jeg sukrin gold 🙂

Noe annet jeg synes er kjempegodt er speltlompepizza 🙂 Til dere som ikke har prøvd det burde prøve det 🙂 Ha på tomatketchup (uten tilsatt sukker), karbonadedeig og mager kesam. Tilsett det krydderet du selv ønsker. Sett dem inni ovnen på midterste rille på 220 grader i 15 – 18 minutter 🙂

På tredemølla har jeg greid å komme meg opp på 4 km/t i hastighet, og jeg som begynte med 2 km/t i juni 2016 🙂

Leggpress er favorittøvelsen min 🙂

Seated leg curl er også en av mine favorittøvelser 🙂

Noen av de frivillige dugnadsarbeiderne under NM for kor (fra Songlaget Våren) samlet i sekretariatet 🙂

Godpusejenta mi Nadina <3 :)

Godpusejenta mi Dixie Rose <3 :)

Godpusegutten min Elvis <3 :)

MINE KJEMPEHERLIGE ABYSSINERE SOM JEG ELSKER AV HELE MITT HJERTE <3 :)

Posted on August 25, 2017 by Tokrepia

Sommerferien er på hell også for kattene, og nå er høsthalvåret i gang.

Første utstilling denne høsten er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Når man har hatt fri fra utstillinger noen uker kjenner man at det begynner å krible i magen etter å komme seg på utstilling 🙂 På utstillingen i Kristiansund skal jeg ha med Nadina og Dixie. Nadina stiller jeg kun i veteranklassen sin hun allrede har den høyeste tittelen som fertil som ser Supreme Champion. Lørdag 02.09.2017 kan Dixie ta sin første tittel som kastrat som er Premier. Søndag kan hun ta sitt første cert i den nye klassen.

Elvis blir hjemme sammen matfar, og det har han kjempegodt av. Normalt sett er Elvis helt “matmor”. Bare jeg går på do, sitter han og mjauer sårt etter meg, men matfar kan sitte i sofaen. Nei da, det hjelper ikke! Det er matmor han vil ha. Derfor er det kjempegodt at han får være alene hjemme med matfar. Elvis kommer garantert til å savne jentene når vi er i Kristiansund. Jentene på sin side tror jeg synes det blir kjempegodt med en “frihelg” borte fra Elvis 🙂 Elvis kan erte jentene, og det gjør han når han er i humør til det. Jentene sier fra når de har fått nok av ertingen hans, og det er kjempebra, for de skal ikke finne seg i at han erter.

Siden Elvis fikk sine to nye cert i den nye klassen på min katteklubb sin utstilling i juli, er han sperrer fra å stille i Norge. Elvis må ha ett Svensk cert. Hvis Dixie får sitt første cert i sin nye klasse, kan hun ta ett cert til Norge, men så blir hun sperret. Derfor har jeg meldt på kattene til utstilling i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen blir Elvis og Dixie med.

Siste utstillingen høsten 2017 blir selvfølgelig Adelkatten sin juleutstilling i desember! Den foregår i Letohallen på Dal. Adelkatten sin juleutstilling er blitt en førjulstradisjon for mange av oss katteutstillere, og det er en kjempekoselig utstilling å avslutte ett år på 🙂 Jeg har ikke tenkt så langt hvem av kattene jeg tar med på den utstillingen. Vi får se.

To uker siden var jeg på helsesjekk og vaksinasjon med Nadina. Veterinæren sjekket henne grundig siden hun er 8 år, og Nadina er frisk som en fisk. Siden Nadina er 8 år kan hun begynne å få problemer med tennene som f.eks, tannstein. Nadina hadde ikke en eneste tannstein, og veterinæren var imponert over det. I stamtavlen til Nadina er det lite eller ingen tannproblemer, og hun har arvet gode tanngener der ja 🙂 Dixie er som sin mor, for hun har heller ikke noe særlig tannstein. Hos oss får kattene kun tørrfòr, og det er det aller beste for tennene til kattene. Om kvelden får de en liten godbit hver, og det er som regel stickers. De vet når klokken nærmer seg 22.00, for da begynner de å mase om å få “godbit”. Går vi da på kjøkkenet kommer de springende etter, og de vet nøyaktig hvilken skuff som godbitene ligger i 🙂

Jeg spurte veterinæren om det var tilrådelig å pare Nadina i løpet av høsten 2017, og veterinæren svarte helt ærlig på det at når Nadina er i så fin form som hun er mente hun at Nadina kan få sitt siste kull før hun fyller 9 år. I tillegg har fødslene til Nadina tidligere gått kjempebra, og hun har nærmest plumpet ut kattungene som perler på en snor. Dermed blir det til at Nadina skal pares så snart hannkatten som er Nadinas utkårede prins har blitt voksen. Forhåpentligvis i november/desember 🙂

Akkurat nå er det Elvis som prøver å gjøre Nadina lykkelig når hun har løpetidene sine, men Elvis skjønner at han skal slikke Nadina på hodet, og at han skal bite henne i nakken. Der stopper det, for rullegardinen til Elvis blir trukket ned. Resten av hva han gjorde som fertil er et glemt kapittel, eller et mørkt hull hos ham 🙂

Jeg har også funnet en kjempeflott hannkatt som jeg skal bruke på Grace. Grace vil bli paret rett over jul på nyåret i 2018 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å se hva det blir av den kombinasjonen 🙂

Hjemme her har kattene det kjempebra, og de er alle tre avhengige av hverandre. Alle tre liker å sove i nærheten av hverandre, og når de sover så ligger de i samme sofa. Nadina ligger på puta si i sofaen, Dixie gjerne på puta si og Elvis på sofaputa. Noen katteeksperter sier at kattene ikke er avhengig av hverandre, men det vil jeg som oppdretter avkrefte! Akkurat det merkes de gangene jeg har tatt med to katter på en utstilling, og en katt blitt igjen hjemme. Mannen min forteller at det er tydelig at den av kattene mine som har vært hjemme savner de to andre som har vært borte.

Som fertil hunnkatt er Nadina dronningen, og hun har førsteretten på å ligge på puta si i sofaen. Det la jeg merke til tydelig her om dagen da Dixie lånte puta til Nadina. Nadina bestemte seg for at hun skulle legge seg å slappe av på puta si, og oppdaget at Dixie lå der. Mamma Nadina satte øynene strengt i datteren. Dixie så på Nadina, og etter en liten stund forlot Dixie puten, og hun lot Nadina få den. Hvis Dixie ikke hadde gitt seg da kunne det blitt en liten “catfight”. Det skal ikke så mye som et lite blikk fra Nadina på Elvis og Dixie før at de forstår at det er best å la Nadina få det som hun vil. Nadina har førsteretten på fanget til matfar, og de andre to må vente til det blir deres tur. Det respekterer Elvis og Dixie.

Nadina er ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes <3 🙂 Hun er selvstendig, hun elsker å få kos, hun vet hva hun vil, hun kan finne på farkskap hun også, men hun er flink til å spille “uskyldig” 🙂 Nadina har lagt sin elsk på matfar, og for henne er det matfar som teller <3 🙂 Ta f.eks. når mannen min sitter og leser avisen og drikker morgenkaffen sin en lørdagsmorgen. Det slår aldri feil! Da kommer Nadina, og spolerer avislesingen til matfar. Nadina tuller, tøyser, skal leke sloss med matfar og med avisen og hun maler og koser seg 🙂 Det er kosen for Nadina det <3 🙂 Når matfar setter seg ned i sofaen er hun ikke sen for å komme i fanget for å få sin obligatoriske kosestund 🙂 Godpusejenta Nadina <3 🙂

Dixie er også ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes også <3 🙂 Hun er ikke så selvstendig som sin mamma Nadina, hun vet hva hun vil, hun elsker å få kos, og hun er en typisk mellomkatt mellom Nadina og Elvis. Dixie kan være litt sjalu på Elvis, og særlig hvis han ligger i fanget mitt 🙂 Da kommer Dixie, for hun vil også gjerne ligge i fanget mitt 🙂 Som regel får både Elvis og Dixie ligge i fanget mitt begge to 🙂 Da maler hun lykkelig <3 🙂 Hun er knyttet til både matfar og meg <3 🙂 Dixie er den typen som som er kjempeflink til å være stolt av byttet sitt. Hun har noen lekemus som hun leker apportlek med. Da kommer hun med lekemusen, slipper den foran meg og sier: “Prrr” med lyd. Jeg sier: “Flink jente”, og kaster lekemusa. Dixie henter lekemusa, og kommer tilbake med den 🙂 Hun er kjempesøt når hun leker med lekemusa si <3 🙂 Godpusejenta Dixie <3 🙂

Elvis er en kosegutt, og jeg elsker personligheten hans <3 🙂 Han elsker å få kos, liker å erte jentene av og til, litt vimsete av seg, liker å erte jentene og han elsker å jakte på innsekter og alt som rører seg. Hvis han ser en mygghank (det insektet som har lange tynne bein) eller ei flue, er han den første til å myrde insektet. Ser han en fugl ute treet i hagen sitter han i jaktposisjon tvert! Elvis er matmor sin katt <3 🙂 Han kan ligge å sove, og jeg setter meg i sofaen. Vips så går det to sekunder, og Elvis er på plass i fanget 🙂 Da maler Elvis lykkelig <3 🙂 Elvis er en lekepus, og han kan gå banans når han leker. Da løper han som en villmann frem og tilbake over gulvet, finner seg en lekeball som han herjer med og hopper fra hylle til hylle. Den gutten har energi 🙂 Godpusegutten Elvis <3 🙂

Jeg elsker alle mine tre katter av hele mitt hjerte, og for oss er de våre familiemedlemmer <3 <3 <3 🙂 De er hjertene mine alle tre <3 <3 <3 🙂

Ønsker å dele noen bilder av kattene som fotograf Maria Westling har tatt. Maria har kullbroren til Elvis. Jeg anbefaler alle å besøke hjemmesiden til Maria, for å se på de kjempefine bildene som hun har tatt. Hjemmesiden hennes kan dere besøke her: Maria Westling

Godpusejenta Nadina <3 :) Bilde tatt april 2015 av fotograf Maria Westling.

SC Ingave’s Nadina <3 :) Fotograf: Maria Westling

Godpusejenta Dixie Rose <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

GIC (N) Hakrilas Dixie Rose <3 :) Fotograf: Maria Westling

odpusegutten Elvis <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

CH/P S* Skimmerdal’s Elvis <3 :) Fotograf: Maria Westling

Godpusejenta Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

(N) Hakrilas Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

BILDER FRA EN UFORGLEMMELIG UTSTILLINGSHELG FOR KATTENE MINE I HEIMDALSHALLEN 08.07 – 09.07.2017 :)

Posted on July 13, 2017 by Tokrepia

Torsdag 13.07.2017, og jeg har vel mer eller mindre landet nå etter en kjempeherlig og uforglemmelig utstillingshelg som katteklubben jeg er med i (Katteklubben Midt-Norge) arrangerte 08.07 – 09.07.2017 🙂 Det ble en uforglemmelig helg resultatmessig sett for kattene mine, og det gikk over all forventing 🙂 Jeg hadde med Elvis, Nadina, Dixie og Grace på utstillingen, og i tillegg var Grace sin kullbror (Gizmo/Pokus) også med 🙂

Selvsagt tok jeg bilder på utstillingen som jeg har lyst til å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

Dixie i utstillingsburet sitt 🙂

Dixie følger med på hva som skjer, og hun sier ikke nei takk til at publikum kommer bort til buret hennes for å kose med henne 🙂

Elvis i utstillingsburet sitt 🙂

Nadina hadde fått ny burpynt for anledningen, og burpynten ble sydd av Galina 🙂

Siden Nadina allerede er Supreme Champion, og at hun er over 7 år gammel, stilte hun i veteranklassen for katter i alderen 7 år og oppover 🙂 Foto: Maria Westling

Nadina på dommerbordet under sin veteranbedømmelse 🙂 Foto: Maria Westling

Nadina fikk kjempebra dommerkritikk av dommerne begge dagene, og både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 ble Nadina nr.1 av hunnkattene i veteranklassen 🙂 Foto: Maria Westling

Dixie til sin grunnbedømmelse 🙂

Dixie fikk også kjempebra bedømmelse av dommerne begge dagene 🙂

Både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 fikk Dixie sine to CAP-cert 🙂

Både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 ble Dixie BiV (best i farge) og NOM (dommerens beste) til panelet 🙂

Elvis på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂

Elvis fikk også kjempebra dommerkritikk av dommerne begge utstillingsdagene 🙂

Både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 fikk Elvis sine to CAPIB-cert 🙂

Ikke noe er som å få en skikkelig god “Elviskos” <3 :)

Dommeren sammenlikner de to sorrelfargede kastrathannkattene Elvis og Orlando 🙂

Elvis sin kullbror (Elton) på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂

Elton på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂

(N) Hakrilas Gizmo (kalt Pokus av sine eiere) på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂 Gizmo er sønnen til Nadina og Elvis fra G-kullet mitt.

Gizmo fikk kjempebra dommerbedømmelse av dommerne begge utstillingsdagene 🙂

Både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 fikk Gizmo sine to CAP-cert 🙂

Den kjempefine fawnabyssinerkattungen Tallullah på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂

Kjempeglad eier Lisbeth med Tallullah etter at hun ble NOM (dommerens beste) til panelet 🙂

Den kjempefine sløyfen som Elvis fikk da han fikk CAPIB-cert 🙂

To av de kjempefine sløyfene som Dixie fikk da hun fikk CAP-cert og ble BIV 🙂

Premien som Dixie fikk da hun ble NOM lørdag 08.07.2017 🙂

Premien som Dixie fikk da hun ble NOM søndag 09.07.2017 🙂

Både lørdag 08.07 og søndag 09.07.2017 ble Nadina beste avlshunnkatt i sin kategori, og her er den kjempefine premien som Nadina fikk lørdag 08.07.2017 🙂

Den kjempefine sløyfen som Nadina fikk da hun ble beste avlshunn søndag 09.07.2017 🙂

Søndag 09.07.2017 skjedde det utroligste, og det var at Dixie ble BiS (best in show) for kastrathunnkatter i sin kategori, og det var enstemmig fra dommerne 🙂

Det ble premiefangst i løpet av utstillingshelgen 🙂

HVERDAGSOPPDATERING OM HJERTEKNUSERNE MINE MED NYE BILDER <3 :)

Posted on May 14, 2017 by Tokrepia

Det er blitt mai, og i morgen har vi allerede kommet til midten av den fineste vårmåneden 🙂 Vi har hatt et kjempefint vær i mai måned, og det har vært lite nedbør.

Det at det har blitt varmere i været gjør at verandadøra ut til verandaen kan åpnes, og abyssinertrioen er ikke sene om å gå ut på verandaen en tur. De storkoser seg når det er bra temperatur, sol og varme 🙂 Nå er jo abyssinere en rase som elsker varme. Jo varmere jo bedre. Litt lik matmoren sin der 🙂

Elvis er som sagt kastrert, og det var fordi jeg ikke skal bruke ham i avl lengre. Da er det plagsomt for ham å være fertil. En fertil hannkatt som tenker på damer 24/7 blir gjerne tynne.

Etter kastreringen til Elvis måtte ting gå seg til på nytt igjen. Da han var fertil var han likestilt med Nadina, men nå er det bare Nadina som er fertil. De har brukt de ukene til å gjøre opp statusen seg i mellom, for når en hannkatt blir kastrert vil han lukte annerledes, og han vil få en annerledes atferd. I begynnelsen etter kastreringen var det litt småkrasj mellom Elvis og Nadina, men heldigvis har det begynt å gå seg til igjen. Nadina var rasende på Elvis bare hun så ham. Jeg forhørte meg med flere av mine rasekattvenner, og de sa det var helt normalt at de måtte finne plassen sin på nytt igjen. Fikk kjempegode tips til hvordan jeg kunne gjøre denne fasen mest mulig enkel.

Jeg tok opp et stort kattebur på stua. De første dagene skiftet jeg på at Elvis og Nadina var i katteburet. Når Nadina var i katteburet fikk Elvis være fritt på stua, og når Elvis var i katteburet fikk Nadina lov til å være fritt på stuen. Dette taklet de kjempebra. Flere ganger om dagen tok jeg en håndduk og gned over Elvis for så å gni det over Nadina. Det gjør at Nadina og Elvis fikk samme lukt. Etter 2-4 dager begynte ting å gå seg til, og Nadina kunne lukte på Elvis og omvendt 🙂

Et annet godt triks jeg fikk var å sette på en sele på Nadina, og det hjalp henne til å roe seg ned.

Takket være kjempegode råd fra mine abyssiner- og rasekattvenner har det blitt bedre og bedre, og Nadina troner alene på dronningtronen som fertil hunnkatt 🙂

Til syvende og sist handler det om at den hunnkatten som er dronning har tillit til at de andre kattene i flokken respekterer henne. Dixie respekterer sin mamma Nadina, og for Dixie holder det med et strengt blikk fra Nadina, og Dixie må vike plassen sin. Elvis er mer den som erter, og han kan helt uten forvarsel hoppe opp for å klaske til Nadina med labben sin. Akkurat det får han ikke lov til, og når jeg ser at han gjør det får han en timeout.

Katter skjønner når de har gjort noe galt, og de skal ha grensesetting de også.

Nå er forholdet mellom Nadina og Elvis mye bedre, og det går flere dager uten at de har en uenighet 🙂

Dixie er den som er “fredsmekleren” i katteflokken, for hun er godt likt av både Nadina og Elvis.

De er noen store koseklumper alle tre, og de vet hvordan de skal få oppmerksomheten vår f.eks. å få ligge i fanget for å få kos

Den største avisterroristen er Nadina, og dèt i ordets rette forstand! Hvis matfar eller jeg sitter og leser avisen skal dere ære sikker på at Nadina kommer for å få kos og oppmerksomhet. Da stiller hun seg opp på avisa, står og masserer med forlabbene og hvis vi prøver på å bla om siden i avisen begynner hun å lekesloss med avisbladet 🙂 Noen som fremdeles lurer på hvorfor jeg foretrekker å lese nettutgaven av avisen?

Dixie bytter gjerne på om hvem av oss som hun ligger i fanget til. Hun kan likeså godt ligge i fanget mitt som i matfar sitt fang. Elvis ligger mest i fangt mitt, men når han ligger der vil også Dixie komme for å ligge i fanget mitt hun også.

Ingen av hjerteknuserne mine er redde når det kommer gjester på besøk, for de går rett opp i fanget til gjestene våre. Heldigvis så er familie, slekt og venner av oss glade i katter, og de liker kjempegodt å kose med kattene. Har et par som er allergisk eller som er redd for katt, men når de kommer på besøk får kattene være på soverommet. Jeg vet selv hvordan det er å være allergisk, for jeg er allergisk mot hund, I tillegg er jeg redd for hunder. De av vennene våre som har hund er kjempeflinke til å ta hunden på et annet rom når de vet at jeg kommer. Det jeg er redd for er hvis hunden hopper opp på meg, for det har jeg opplevd, og det liker jeg ikke

Det skal være gjensidig respekt, for det finnes de som er engstelig for katter, og som katteeier sørger jeg for at de slipper å ha kattene rundt seg når de besøker oss. Jeg mener det er vår plikt som dyreeier enten om man har hund eller katt å vise hensyn til allergi eller det å være redd.

Det går kjempefint med Grace hos fòrvertene, men nå har de begynt å gi henne p-piller. Grace fikk løpetid hver 14 dag, og hyppig løpetid er ikke bra for en hunnkatt. Det kan føre til livmorbetennelser. Fòrvertene forteller at Grace er sosial. Hvis det kommer gjester hos dem, er Grace alltid den mest sosiale, og skal være med sammen besøket. Hun elsker å få oppmerksomhet av fòrveretene sine så vel som besøkende

Jeg har funnet en hannkatt som jeg skal bruke på Grace, og Grace kommer til å ha godt av et kull. Nå har hun så mye hormoner i kroppen at hun vet ikke opp ned på seg selv. Se for dere en tenåring som er i den villeste puberteten. Slik er Grace også 🙂 Grace har utviklet seg bra, og hun har fine kvaliteter. Når jeg nå skal pare henne må jeg tenke på hva jeg trenger som kan komme til nytte. Det jeg trenger en en hannkatt med kort pels og med bra øreplassering.

Jeg har et håp om å få paret Nadina for siste gang før hun blir sterilisert i løpet av senhøsten 2017. Da blir det absolutt det siste kullet til Nadina. Hannkatt for Nadina har jeg også klar 🙂 Krysser fingrene for at hun kommer i løp etter sommerferien. Nadina pleier å ta seg løpetidsfri fra april – august/september før hun begynner igjen. Tok av henne p-pillen rett etter jul. Siden Elvis nå er kastrert trenger ikke Nadina å gå på p-piller, for det er ingen fare for paring 🙂

Neste utstilling for kattene er i Østersund i Sverige første helgen i juni, og det gleder jeg meg til. Jeg har meldt på alle tre, Nadina som senior, Elvis i klasse 10 (kastratklasse) og Dixie i klasse 10 (kastratklasse).

Ønsker å dele noen bilder jeg har tatt av kattene i det siste, og håper dere liker bildene 🙂

040517_nadina6

Godpusejenta mi dronning Nadina <3 :)

140517_nadina6

Godpusejenta Nadina koser seg i solskinnet fra stuevinduet <3 :)

140517_dixie8

Godpusejenta min prinsesse Dixie Rose koser seg ute på verandaen <3 :)

140517_dixie9

Godpusejenta Dixie Rose <3 :)

210417_elvis8

Godpusegutten prins Elvis slapper av på sofaputa <3 :)

140517_elvis4

Godpusegutten Elvis koser seg ute på verandaen <3 :)

110517_elvis_nadina_sol5

Jeg måtte bare fange dette øyeblikket på bilde hvor Elvis og Nadina koser seg i solskinnet fra kjøkkenvinduet <3 <3 :)

030517_grace3

Godpusejenta Grace koser seg ute på verandaen hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök

ABYSSINERE = NOEN SMÅ TYVER :) OPPDATERING OG NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE MINE <3 :)

Posted on March 3, 2017 by Tokrepia

Det er blitt 03.03.2017, og hvor har ferbruar måned blitt av? Swisj, borte vekk.

Ikke så mye nytt har skjedd her hjemme, og dagene forløper seg som normalt for hjerteknuserne mine <3 🙂 Siste helgen i april 2017 er det en kjempestor utstilling her i Trondheim. Det er Scandinavian Winner Show som skal arrangeres Scandic Lerkendal hotell. Til en slik utstilling må kattene ha oppnådd forskjellige krav gjennom NOM (nominasjon), BIS (best in show), Ex1 for kattunger og ungdyr og ulike cert. De kattene jeg skal stille er: Elvis, Nadina og Grace. Det kommer utstillere fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark og også utlandet, og det skal bli kjempegøy 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse, og jeg gleder meg til å treffe mine abyssinervenner og andre rasekattvenner 🙂 Bare det å oppleve Scandinavian Winner Show utstilling er en kjempestor opplevelse å få være med på som utstiller. I forhold til en vanlig utstilling foregår det mye mer rundt utstillingen, og det er flere salgsstander hvor man kan få kjøpt katterelaterte varer. Selv har jeg deltatt på 2 Scandinavian Winner Show 🙂 Kampen om certene er mye hardere på Scandinavian Winner Show er mye hardere enn på en normal utstilling, og det kommer kjempeflotte katter. Det skal bli kjempegøy 🙂 Det går kjempebra med kattetrioen <3 <3 <3 🙂 Nadina er ei kosepusjente, og hun liker å ligge fanget for å få kos <3 🙂 Det er matfar som er høyest på rangstigen for Nadina, og hun lar seg ikke be to ganger når fanget til matfar er ledig 🙂 Selv om Nadina er 7 1/2 år gammel, så dukker plutselig "kattungen" opp i Nadina, og da løper hun frem og tilbake over stuegulvet som en rakett, og da erter hun både oss tofotinger og de andre kattene 🙂 Avisen kan vi bare glemme å lese når Nadina er våken... Oppdager hun at vi leser avisen, går hun til angrep på avissidene, legger seg opp på avisen slik at vi ikke får bla om sidene og herjer villmann med den 🙂 Godpusejenta Nadina har en kjempeherlige personlighet som jeg elsker, og hun vet å innynde seg hos oss tofotinger 🙂 Hver gang vi får gjester, er ikke Nadina sein om å ta en tur for å legge seg på fanget deres slik at de må kose med henne 🙂 Godpusejenta Dixie Rose er også ei kosejente <3 🙂 Hun deler litt mer på både mannen min og meg. Hvis fanget til matfar er opptatt, kan gjerne Dixie komme på mitt fang for å legge seg 🙂 Etter at Dixie ble kastrert, har hun blitt mye roligere, og hun har gått opp fra 2,4 kg til 2,6 kg. Hun trenger virkelig å få litt vekt på kroppen sin. Dixie har også kattungen i seg, og hun kan også ha noen raptuser hvor hun løper frem og tilbake som en virvelvind 🙂 Hun lar seg heller ikke be to ganger når det kommer gjester på besøk, og da finner hun fort et fang å legge seg på 🙂 Godpusegutten Elvis er en kosepusegutt <3 🙂 Han har tatt eiendom på matmor i huset 🙂 Elvis kan ligge å sove i sin dypeste søvn, og når jeg setter meg i sofaen er han på plass i fanget fortere enn hva jeg rekker å tenke 🙂 Jeg kaller den pusegutten for en liten "ertekrok", for han er den "lillebroren" som elsker å erte småjentene. Det er ikke alltid like populært, men heldigvis sier de i fra når nok er nok 🙂 Han har fått seg noen små rapp fra Nadina når han har ertet, men det er til pass for ham der og da. Nadina og Dixie skal ikke finne seg i å bli ertet, og de må få si fra hvor skapet skal stå. Elvis er den første av alle kattene som går bort til gjestene som kommer på besøk, og han vet å innynde seg 🙂 De som har Grace på fòr forteller at hun er ei trygg lita frøken, og hun er kjempeglad i sin storesøster Signe (Felicia). Grace er altetende, og for ikke så lenge siden fortalt fòrverten at hun hadde forsynt seg av middagen hennes i et ubevoktet øyeblikk. Fòrvert hadde gått fra middagen i noen få sekunder, og hvem andre stod og forsynte seg av middagen 🙂 He, he, he 🙂 Har man abyssinere i hus går man ikke fra maten uten tilsyn, for det straffer seg 🙂 Abyssinere er noen ravner til å stjele 🙂 At abyssinere er som noen ravner til å stjele har jeg flere gode eksempler på 🙂 Noen som kjøpte en abyssinerkattunge for meg hadde hatt en abyssiner tidligere. De bodde i rekkehus, og det var åpen verandaløsning. Noen av naboene hadde grillet, og den abyssineren så sitt snitt å ta en kotelett fra grillen som den kom hjem med 🙂 En annen abyssiner til noen jeg kjenner var som en ravn til å stjele klær som hang til tørk på tørkestativet. Den abyssineren kom hjem med naboens BH 🙂 En venninne i av meg i Oslo hadde abyssiner, og i entreen hadde ungene hver sine kurver hvor de la fra seg ullsokker, votter og skjerf. Venninnen min ble en smule irritert, for hun fant aldri noen like par av ullsokker og votter, og hun var litt irritert på ungene sine for at de ikke kunne holde litt orden. En dag så hun abyssinerhannkatten snappet en lue fra den ene kurven til en av ungene, og venninnen min fulgte etter abyssinerhannkatten sin, og hun oppdaget at katten smatt inni kattehula. Venninnen min så inni kattehula, og hva ser hun? Savnede votter og ullsokker 🙂 Der fant hun mysteriet for det som hadde forsvunnet 🙂 Abyssinere er en kjempeherlig rase, og jeg angrer ikke en eneste dag for at jeg valgte den rasen. Jeg sier at en abyssiner kan ikke beskrives, for den må oppleves live 🙂 Det er en rase som krever at en abyssinereier må være forutsigbar å ligge i forkjøpet av det abyssinere kan finne på. Abyssinere er løsningsorienterte så det holder. De finner løsninger på ting, og ingenting stopper dem når de har satt seg et mål. Grace f.eks. er "døråpneren", og fòrvertene til Grace må passe på at ytterdøren til en hver tid er låst. Har jo tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂

220117_nadina3

Godpusejenta mi Nadina <3 :)

050217_dixie_sover4

Godpusejenta Dixie Rose slapper av <3 :)

190117_elvis5

Godpusegutten min Elvis <3 :)

290117_grace2

Godpusejenta Grace slapper av i senga hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök

(N) HAKRILAS F-KULL FYLTE 1 ÅR 19.01.2017, OG HER ER BILDER AV GJENGEN ANNO 2017 :)

Posted on January 22, 2017 by Tokrepia

190117_florence2

(N) Hakrilas Florence <3 :) Foto: Caroline Holberg

190117_felicia2

(N) Hakrilas Felicia (kalt Signe) <3 :) Foto: Linnea Höök

190117_felix2

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Foto: Oliver Majed

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

Posted on January 19, 2017 by Tokrepia

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.

Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂

Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.

Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.

Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.

Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) 🙂 Bildet ble tatt april 2016.

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) 🙂

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Posted on January 16, 2017 by Tokrepia

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁

Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.

Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!

Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂

Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁

Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.

Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.

Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂

Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen!

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle,

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går.

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG 14.01.2017 :( HARD JOBBING MED Å VENNE TIL LILLEGUTT TÅTEFLASKEN!

Posted on January 16, 2017 by Tokrepia

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte 🙂

Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.

Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hadde. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.

Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.

Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.

Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!

Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂

Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂

Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.

Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.

Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!

Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂

150117_heros12

Lillegutten 🙂

150117_heros13

Første fotoshooten med lillegutten 🙂