De fleste katter vil helst være inne når de er ute og motsatt. Og aller helst samtidig <3 🙂
Kilde: Boken “Katter!” – Den perfekte gave til alle katteelskere”.
Ordtaket er skrevet av Dr. Louis J. Camuti.
Godpuseguttene Elvis og Hammurabi (bildet tatt 11.05.2018) <3 <3 🙂
Godpusejenta Dixie Rose <3 🙂
Jeg elsker katter. Jeg elsker deres ynde og eleganse, deres uavhengighet og deres arroganse. Måten de ligger og ser på deg og måler deg med sine avmålte, direkte og vurderende blikk <3 🙂
Kilde: Boken “Katter!” – Den perfekte gave til alle katteelskere”.
Ordtaket er skrevet av Joyce Stranger.
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Godpusegutten min Elvis <3 🙂
Er katter late? Vel, all ære til dem hvis de er det. Hvem av oss har ikke drømt om å kunne gjøre nøyaktig som vi vil, når og hvordan vil vil også mye av det som vi vil <3 🙂
Kilde: Boken “Katter!” – Den perfekte gave til alle katteelskere”.
Ordtaket er skrevet av Fernand Mery.
Godpusejenta mi Hera koste seg mye ute på verandaen i sommer <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Det har vært en stund siden jeg har oppdatert noe om kattene mine, og det er på høy tid.
Da det var på det varmeste var kattene sløve ja. De lå stort sett i en skyggefull krok og sov. Innimellom våknet de, gikk bort til vannskålen og drakk for så å legge seg å sove igjen. Når det ble litt mer levelig temperatur livnet de opp 🙂
Nå er abyssinere varmeelskende katter, og de elsker normalt sett varme. På vinteren når vi fyrer i oven ligger de helt inntil vedovnen og varmovnen. Det verste de vet er å fryse.
Det går bra med alle fire, og de er gode venner 🙂 Nadina og Dixie har fått begynnende nyresvikt. De får spesialnyrefòr. Veterinæren sa det var kjempeviktig at de får fred og ro, og at vi måtte ha dem på et rom alene for at de skulle få fred.
Alene på et rom? Nei! Det kunne vi bare glemme! Prøvde å ha dem på soverommet, men da ble det sårbar mjauing. Dixie og Nadina er jo så sosiale av seg, og de likte slett ikke å bli satt på et eget rom for å slappe av! Det hadde blitt dyreplageri hvis vi hadde presset dem til det.
Derfor har vi gått til anskaffelse av et det største hundeburet som finnes. Det har vi stående på stuen. Inne i buret har vi hengt opp en kattehule som kattene elsker, satt inn et kattedo med sand og hengt opp mat- og vannskåler.
Dixie og Nadina får være inne i hundeburet noen timer hver, og det skal jeg hilse ble populært 🙂 Når vi står opp om morgenen kommer Dixie løpende i full fart mot buret. Hun mjauer og gir tydelig tegn på å få gå inn i buret for å slappe av.
Om ettermiddagen er det Nadina sin tur å få være i buret, og hun nærmest kjeppjager Dixie ut av buret når det er hennes tur.
Begge to ligger og storkoser seg inne i kattehula, og du ser at de koser seg og slapper av 🙂
Buret er blitt Nadina og Dixie sitt eget krypinn hvor de får være i fred. Da får de lov til å være sosiale i samme rom som Elvis og Hera, samtidig at de får fred og ro til å slappe av.
Jeg fortalte om løsningen vi hadde funnet for Nadina og Dixie til veterinæren, og han syntes det var kjempebra av oss. Veterinæren mente vi hadde gjort det absolutt rette å bruke et kjempestort hundebur som avslapningssted 🙂
Det er uhyre viktig at katter som er nyresyke får fred og ro til å slappe av, og det er noe av det viktigste for dem <3 🙂
Nadina er bare en kjempeherlig kosejente <3 🙂 Hun elsker jo å få kos og oppmerksomhet. Hun bytter på hvem hun ligger i fanget til. Som eldste abyssiner i flokken, og automatisk dronning av flokken vet hun å si fra når hun vil ha matfar og matmor sitt fang alene. Hvis Hera ligger i fanget til matfar når Nadina har tenkt å legge seg der, vanker det et rapp med labben. Da flytter Hera seg.
Nadina kan kose med både mannen min og meg, men matfar er førstevalget når han er ledig 🙂
De andre kattene aksepterer at Nadina er dronningen, og når de aksepterer det blir det ikke konflikter. Den dagen Hera blir drektig vil Nadina automatisk gi fra seg dronningtittelen til Hera som er yngre. Det er fordi Nadina er kastrert, og Hera fertil. I tillegg er Nadina gammel, og eldre katter mister etter hvert statusen sin når de blir eldre.
Om morgenen når vi står opp er Nadina ekstra kosesyk, og da kommer hun og legger seg i fanget for å få kos og oppmerksomhet. Da ligger hun å melketråkker med labbene sine, og maler lykkelig <3 🙂
Dixie er også en kjempeherlig kosejente med kjempeherlig gemytt <3 🙂 Hun får heller ikke nok av å få kos. Da er hun overlykkelig, og maler høyt <3 🙂
Etter keisersnittet hun hadde i 2017 slikket hun på massivt eksem som har vært vanskelig å få bukt med. Hun har hatt en pelsløs flekk hvor eksemet har vært. Har vært til veterinær flere ganger, og har fått resepter på ulike kremer. Veterinæren har sagt at Dixie å gå med skjerm til pelsen har vokst ut. Så blir hun nesten bra, og vi har tatt av skjermen. Da har Dixie slikket på seg ny eksem, og en ny runde med skjerm på henne. Heldigvis og takk og lov er Dixiemor tålmodig, og hun godtar å ha skjermen på seg.
Veterinæren gav henne en allergisprøyte, og den hadde Dixie kjempegod effekt av i flere uker. Det at Dixie ble bedre av kortisonsprøyten betyr at hun etter all sannsynlighet er allergisk.
Veterinæren valgte å prøve og gi Dixie kortisontablettkur, og den som hun også kjempegod effekt av. Nå går hun på det, og vi ser at Dixie klør og slikker seg mindre. Hun har fått tilbake mye pels, og Dixie er mye bedre enn hun var 🙂 Det er ikke bra å gå på kortisontabletter for lenge, men kan kortisontablettene hjelpe Dixie er det mye bedre enn ingenting! Både for mannen min og meg er det viktigst at Dixie har det bra <3 🙂 Veterinæren sa at Dixie skal ha skjermen på frem til pelsen har grodd ut. Dixemor er kjempetålmodig, og hun godtar skjermen.
Dixie er nok den som bestemmer over Hera, enn så lenge. Hun vet å si fra når lillesøsteren blir litt for brå og urolig. Det er Dixie som Hera erter, og Dixie vet å si fra at nok er nok. Hvis Hera ikke hører etter første gangen så hører hun etter andre gangen, for da kommer det en advarende labb. Synes det er kjempebra at Dixie sier fra til lillesøsteren sin.
Dixie går like mye til meg som til matfar når hun vil ha kos. Den av oss som ha ledig fang velger hun å få kos til Hun er ei kjempeherlig kosepusejente med en kjempeherlig og fantastisk geymytt <3 🙂
Elvis er godpusegutten vår som også elsker å få kos <3 🙂 Blant kvartetten er Elvis fredsmekleren. Alle tre damene er venner med Elvis, selv om Elvis kan erte på seg gråstein når han er i humør til det 🙂
Det er spesielt Nadina og Dixie som Elvis erter av og til, men heldigvis sier de fra. Nadina, Dixie og Hera er kjempeglade i Elvis, og Elvis er den som er populær blant jentene 🙂
Det er nok Hera og Elvis som er de to som er mest knyttet til hverandre og avhengige av hverandre. Elvis vet ikke hva godt han skal gjøre mot Hera. Det er kanskje ikke så rart at Elvis og Hera har et kjempegodt forhold, for Elvis var jo den som tidlig begynte å leke med kattungene i H-gjengen Nadina måtte gi opp å ha dem på kattungerommet 🙂
I Elvis sine øyne er det matmor som er den som skal koses med 🙂 Sitter jeg i sofaen, kommer Elvis og setter seg ved siden av meg og så legger han hodet på skakke og ser på meg med de kjempenydelige øynene 🙂 Det vet han smelter matmor sitt hjerte <3 🙂 Hvis jeg er opptatt med ett eller annet når han sitter ved siden av meg kan han finne på å kosebite i armen min. Det er kun meg han gjør dette med, og ikke mannen min.
Kjælenavnet til Elvis er lille “brunosten” min, og han er en kjempeherlig kosepusegutt med et kjempeherlig lynne <3 🙂
Så har du yngste godpusejente Hera <3 🙂 Hun kan ikke beskrives med ord, men hun må oppleves live! Jeg har hatt en del abyssinere, men ingen som Hera 🙂 Av og til lurer jeg på om Hera glemmer at hun er en katt, og at hun tror hun er et menneske. Jeg har heller aldri hatt en abyssiner som har vært så uredd og tøff av seg. Hun har en sterk personlighet, og det er ingen tvil om hva hun vil.
Nadina, Dixie og Elvis har skjønt at kjøkkenbenken er et forbudt område, og sier vi “Fy” skjønner de at de skal gå ned. Hera derimot overhører ordet “Fy”, og hun fortsetter å trave over kjøkkenbenken. Mannen min sier at hun er så intelligent at hun velger å overhøre ordet “Fy”.
Alle fire liker å være i høyden, og Nadina, Dixie og Elvis gjør som “normale” katter at de hopper opp på bokhylla for så å gå ut på gardinstangen. Hera derimot. Hva gjør hun? Hun klatrer opp via en av gardinene og opp på gardinstangen. Her om kvelden klarte vi å få tatt et bilde av Hera der hun henger i gardinen. Bildt delte jeg på facebook, og jeg fikk et spørsmål fra en venninne om jeg tilfeldigvis hadde satt sugekopper på labbene til Hera.
På kjøkkenet har jeg en kjøkkenhylle. Hvis kattene vil gå på den hopper i hvert fall Nadina, Dixie og Elvis opp på kjøleskapet, og deretter går de ut på kjøkkenhylla. Hva gjør Hera? Hun klatrer via klorebrettet sitt, så via veggen til hun får tak i en kant på veggen og så videre opp på kjøkkenhylla.
Hera er løsningsorientert og kreativ, og hun vet å finne løsninger på ting som jeg ikke trodde var mulig. Jeg får meg mang en god latter av Hera ja 🙂
Hera elsker å få kos, og hun får bare ikke nok kos. Høyest i kurs for Hera er matfar. Det er matfar for alle pengene. På dagtid når matfar er på jobb er matmor mer enn god nok til å kose med 🙂 Normalt sett er rekkefølgen på prioriteringslisten for kos for Hera slik: nr.1 i familien er matfar, nr.2 er Nadina, Dixie og Elvis og nr.3 og dermed lavest på rangstigen meg.
Hera er bare så inderlig når hun koser. Da legger hun hodet sitt godt inni halsgropen, og så legger hun begge labbene rundt halsen. Så lukker hun øynene, ser salig ut og maler høyt <3 🙂 Det vises godt at Hera storkoser seg da 🙂 Nadina er en kosepusejente med kjempeherlig gemytt <3 🙂
Planen er å pare Hera i løpet av september/oktober, for hun trenger ett kull for å bli mer voksen i kroppen. Forrige uke fikk Hera sin første løpetid etter jeg tok av henne p-pillene i april. Hun skal få en løpetid til før jeg parer henne.
Både mannen min og jeg elsker våre kjempeherlige katter kjempehøyt, og de er våre høyt elskede familiemedlemmer som gir oss masse glede, varme, humor og kjærlighet <3 🙂 Hver og en av kattene våre er så unike på hver sin måte med forskjellige personligheter som vi elsker og verdsetter kjempehøyt <3 🙂 Når jeg ser inn i de kloke og vakre øynene til kattene mine, blir jeg minnet på hva ekte kjærlighet mellom katter og mennesker er <3 🙂 Kattenes kloke og vise øyne gjenspeiler så uendelig mye mer <3 🙂
Ønsker å dele noen bilder av kattene mine som jeg har tatt, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Godepusejenta Nadina koser seg ute på katteverandaen <3 🙂
Nadina slapper av i kattesengen hvor hun elsker å ligge 🙂
Godpusejenta Dixie koser seg og slapper av <3 🙂
Dixie koser seg ute på verandaen 🙂
Tok dette bildet av Elvis i rette sekund med tungen ut av munnen 🙂
Godpusegutten Elvis <3 🙂
Godpusejenta Hera nyter sommerdagen ute på verandaen <3 🙂
Hera ute på katteverandaen 🙂
Det har vært noen rolige og stille måneder siden februar fra katteutstilling. Nå kjenner jeg at det kribler i kroppen etter utstillinger igjen. Det er jo så kjempesosialt, og det er kjempekoselig å treffe mine gode abyssinervenner og kollegaer igjen 🙂
Nå nærmer det seg utstilling med raske steg. I palmehelgen (13.04 – 14.04.2019) er det duket for katteutstilling. Det er Trønderkatten (den andre klubben i Trondheim) som arrangerer utstillingen. Jeg gleder meg kjempemasse 🙂
Har meldt på Elvis, Nadina og Hera. Dessverre kan jeg ikke stille Dixie Rose, for hun har eksem på magen, og går med skjerm. Hun er pelsløs på magen.
Måtte til veterinæren med Dixie Rose. Hun var rød og hadde eksem på magen. Etter hun tok keisersnitt i 2017 begynte hun å slikke og slikke på arret. Hun gav seg ikke, og hun har vært manisk på slikkingen. Jeg snakket med veterinæren, og han kunne fortelle at noen katter tåler ikke å kjenne forandringer i f.eks arrdannelser. Da begynner de å slikke. Nettopp det gjorde Dixie Rose.
Pelsen var nesten utvokst i juli 2017, men så begynte hun å slikke igjen etter jul 2018. Denne gangen var hun knallrød.
Tok Dixie med til veterinær for å få henne undersøkt igjen. Veterinæren ville først og fremst sette en kortisonsprøyte på Dixie. Hvis slikkingen hennes avtok var det en indikasjon på at det er allergi, men hvis slikkingen fortsatte er det indikasjon på en stressreaksjon. Veterinæren mente at jeg ville se en bedring et par dager etter hun satte sprøyten. Allerede dagen etter var Dixie Rose mye roligere med slikkingen, og hun har vært det de ukene siden hun fikk sprøyten. Jeg skal tilbake om 4 uker. Da skal hun få en ny sprøyte. Så må vi finne ut hva vi gjør videre. Dixie Rose må ta allergitest for å se hva hun reagerer på. Heldigvis er jeg i de beste hender, for veterinæren er en av Trøndelags beste innen sitt felt på hudsykdommer på dyr.
Veterinæren vil ikke gi for mye av srøyten, for det er fare for lever- og nyresykdommer. Må ta det som det kommer. Det viktigste er å tenke på Dixie skal ha det bra. Begynner hun å slite med mye eksem og kløe nekter jeg å se på at hun klør seg så intenst. Da blir Dixie stressa, og det går utover humøret hennes. Det eneste jeg vil er at godpusejenta mi skal ha det bra <3 🙂
Nå må Dixie Rose gå med skjerm på frem til pelsen har kommet helt ut. Kloke Dixiemora mi er så klok, og hun aksepterer skjermen <3 🙂
Jeg fikk beskjed fra veterinæren at det var kjempeviktig at hun skulle få ro og fred fra de andre kattene slik at Dixie skulle få slappe av. Det var viktig at hun ble skjermet fra de andre kattene når hun skulle slappe av.
Skjerme Dixie fra andre kattene ja. Nei! Det måtte jeg bare glemme. Dixie Rose er så sosial av seg, og hun vil være sammen de andre. Første dagen jeg prøvde å ha henne på katterommet satt hun og mjauet og pep i 30 minutter før matmor måtte krype til korset.
Løsningen ble å la henne få slappe av inni et kjempestort hundebur. På stua har jeg det aller største hundeburet (i metall) som finnes stående. Inni buret har kattedo, et lunt telt som Dixie kan slappe av og mat- og vannskåler. Der vil Dixie være. Hun får være der fra morgenen av til litt ut på dagen. Da slapper hun av, og hun sover i mange timer i teltet sitt, spiser og drikker kjempegodt. Jeg spurte veterinæren om hun mente at det var dyreplageri å ha henne der. Vetærinæren mente at det slett ikke var dyreplageri. Det hadde vært dyreplageri å ha Dixie alene på katterommet uten selskap når hun signaliserte at hun ikke ville være der.
Når Dixie Rose får komme ut av buret kommer hun for å få kos, og hun elsker å kose seg i fanget, eller å slappe av oppe på flatskjermstv’n 🙂 Godpusejenta mi Dixie Rose kan ligge lenge i fanget bare å få kos og klapp <3 🙂 Dixie deler jevnt mellom mannen min og meg når hun vil ha kos. Hun går til den som er ledig der og da. Smart gjort av henne 🙂
I august 2018 ble det konstantert at Nadina var begynt å bli nyresyk. Derfor får Nadina egen nyremat for å holde dietten sjakk. Den maten får også Elvis og Dixie. Begge to er kastrater, og kastrater er dårlige på å skille ut saltet i fòret. Nyrefòret er fullverdig kost. Her som slett ikke trenger nyrefòr elsker fòret, men hun får annet fòr med mer næring i ved siden av.
Formen til Nadina er kjempebra til tross for at hun er nyresyk, og hun har virkelig fått en ny vår. Nadina har forandret seg totalt etter hun ble sterilisert. Godpusejenta mi Nadina kan bare ikke få nok kos av oss <3 🙂
Klar anbefaling fra veterinæren var å la Nadina få slappe mye av, for det trenger hun når hun har begynt å bli nyresyk. Derfor får hun også lov til å være i hundeburet når hun skal slappe av. Nadina vil være i hundeburet om natten. Kl.21.00 om kveldene sitter hun rett og slett og mjauer høylydt for å få gå inn i buret. Hvis ikke noe skjer med en gang, så blir det irritert mjauing fra henne. Jeg prøvde også Nadina på katterommet, men nei, det kunne jeg bare glemme.
Veterinæren mente at siden kattene mine er så sosiale av seg føler de at de er i flokken når de er i hundeburet, for da kan de ha kontakt med de andre kattene gjennom buret. Det kommer tydelig frem, og det ser jeg. Veterinæren sa at ro og fred på Nadina var kjempeviktig, og spesielt for et dyr som er nyresyk. Det er jo også for å skåne Nadina fra Hera som er nokså vimsete av seg. Når Hera holder på å herje kjører hun på, og det kan bli slitsomt for Nadina.
Det er kjempeherlig å se når Nadina herjer rundt på stua med lekemus og ball som en kattunge på samme måte som det Hera gjør. Plutselig får hun seg en føyk med å løpe frem og tilbake. Da er det kjempemoro å se på godpusejenta <3 🙂 Vi får oss mang en god latter av 9-åringen vår som tror hun er kattunge 🙂
Nå er jo Nadina dronningen i flokken siden hun har fått kattunger sist, men hun blir nok en som kommer til å miste dronningtronen når Hera får kattunger. Siden Nadina er eldst, og begynt å blir nyresyk vil hun etter hvert komme lavest på rangstigen. Det er visstnok normalt blant dyr. Enn så lenge er det hun som er dronningen i flokken.
Nadina har matfar høyest i kurs, men jeg er god nummer 2 🙂
Hera og Elvis er bestevenner, og de to er totalt avhengige av hverandre. Det virker som om Elvis passer på Hera i absolutt hun foretar seg. Fra Hera var kattunge har Elvis alltid hatt en slags “papparolle” ovenfor Hera.
Elvis tror han er kattunge i hodet, for han er med på leken sammen Hera. Når Hera holder på med lekemusen sin på gulvet blir Elvis med på leken. Det han han ikke tenker over er at han er mye større og tyngre enn Hera. Han løper og krasjer i veggen og i vannskålen slik at vannet skvetter rundt om 🙂 Litt av et syn 🙂 Fordelen er at slankeprosjektet jeg hadde planer om for Elvis går bra 🙂
Godpusegutten Elvis er kjempeglad i få kos, og han er kjempesøt. Hvis jeg sitter i sofaen og ser på TV’n, Elvis vil ha kos, kommer han og stiller seg med forlabbene på låret, ser på meg med de kjemenydelige øynene sine og legger hodet på skakke <3 🙂 Jeg smelter fullstendig for godupsegutten min <3 🙂
Elvis er kjempeglad i Hera. Han kan gå bort til henne mens hun sover å slikke henne på hodet <3 🙂 Han har alltid hatt et kjempeherlig lynne, og han elsker mennesker.
Elvis er vel mest knyttet til meg, og det har han vært siden han vær kattunge. I nøden går han til matfar for å få kos når fanget hans er ledig 🙂
Så har du godpusejenta mi Hera <3 :)Jeg sier som moren til min venninne. Hvis hun hadde pratet hadde hun vært nøtt til å betale skatt. Har aldri opplevd en katt som er så knyttet til mennesker som det Hera <3 🙂 Her i huset er Hera sitt store idol matfar, og hun er totalt avhengig av ham. På dagen når mannen min er på jobb, eller når mannen min er bortreist er jeg en bra erstatter.
Hera sitt tillitsforhold til mennesker skyldes jo at hun ble håndmatet som kattunge, og de kattene som blir håndmatet får et helt spesielt bånd til menneskene når de blir stor slik som Hera <3 🙂
Hera elsker skjegget til mannen min. Hun legger seg i halsgropen hans, gnir hodet mot skjegget hans og melkemassere skjegget. Når hun gjør dette er hun inderlig <3 🙂
Som yngste katt i flokken erter hun Nadina og Dixie, men hun forsvinner fort når hun oppdager at hun har gått over grensen.
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg har aldri hatt en katt som er totalt døv til ordene: “Nei”, “Fy”, “Ikke lov”, “Ikke på bordet”. Hver gang jeg sier et av de ordene ser Hera på meg akkurat som hun tenker: “Jeg ser hva du sier, men bryr meg ikke om å høre på deg”.
Nå for tiden er det museaportleken som lekes med lekemusen. Vi kaster musa, og Hera henter den tilbake til oss. Hun holder på en god stund 🙂
Etter Trønderkatten sin utstilling i april skal jeg ta av p-pillene til Hera. Hun skal få ha først en hel løpetid, og på løpetid nr.2 skal hun pares med en kjekk ung abyssinerhannkatt. Jeg kjenner det kribler i magen til å ha kattunger i hus igjen, og jeg har flere etterspørsler etter kattunger.
Har lyst til å dele noen bilder med dere av kattene , og håper dere liker bildene mine 🙂
Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
Godpusejentene mine mamma Nadina og datter Hera slapper av sammen <3 <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose med skjermen på, men hun kjempetålmodig og flink til å ha den på. Hun skjønner at hun må ha den for å bli bra <3 🙂
Godpusejentene mine storeøster Dixie Rose (med skjerm) og lillesøster Hera <3 <3 🙂
Godpusegutten min Elvis la seg like så godt til rette oppe på toppen av komfyren rett etter mannen min hadde stekt eplekake <3 🙂
Godpusejenta Hera slapper av og sover i hylla på bokreolen <3 🙂
Se som kosepusejenta Hera koser seg, og se det salige uttrykket hennes <3 🙂
Hera leker aportleken med lekemusen sin 🙂
PS! Skru på lyd! Støvsugermafiaprinsessen Hera som elsker å holde på med støvsugeren 🙂
Tenk nå er vi over halvveis i november måned, og det er bare 4 uker til jul 🙂 Vi har hatt en forholdsvis mild november. Det har vært en god del regn, men de siste ukene har det vært kaldere, og med nattefrost på ca. minus 4-5 grader.
I går fredag 23.11.2018 kom det litt snø. Ikke så mye, men mer som melisstrø på bakken.
Jeg er ikke et vintermenneske, og det verste jeg vet er når det snør en dag, snøen blir liggende noen dager, regn og etterfulgt av is- og holkeføre. Det er kjempeslitsomt for føttene mine å gå, og da blir jeg anspent i anklene og hælene. Selv liker jeg stabil vinter hvor snøen ligger.
Som kronisk reumatiker er vinteren verste årstiden for spesielt hælene og anklene mine. Hælene og anklene mine blir ofte betente om vinteren. Da kan hælene mine bli illrøde, og jeg får store kuler rett bak hælbeinet slik at jeg ikke får på meg sko på føttene. Det blir ingen gåturer ute på meg på vinteren, men nå har jeg heldigvis treningen hos fysioterapeuten og treningssenteret tre ganger i uka, og da får jeg gode treningsøkter inkludert oppvarming med intervalltrening på tredemøllen. Treningsøktene mine er kjempeherlige aktiviteter om vinteren.
Ukene og dagene bare flyr av gårde. I koret holder vi på å øve til en to konserter vi skal ha 01.12 – 02.12.2018 sammen med et orkester. Det er en julekantate, og det blir kjempespennende 🙂 Dessverre kan ikke jeg delta på de to konsertene, for jeg skal reise bort den helgen. Likevel er jeg med på korøvelsene, for jeg skal lære meg sangene til romjulskonserten vi skal ha 4.juledag 🙂
03.11.2018 var mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss og ungene deres. Det var kjempekoselig 🙂
Lørdag 10.11.2018 var det korfest, og det var kjempegøy 🙂 Som vanlig når korsangere samles til fest er det godt humør, allsang og dans 🙂
Søndag 11.11.2018 var min mor på besøk til oss til en kopp kaffe, og vi satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag 🙂
Jeg har nevnt før at jeg sitter i redaksjonen i koravisen til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og det stortrives jeg med. Koravisen heter Bel Canto, og den kommer ut 3 ganger i året. Mandag 12.11.2018 hadde vi redaksjonsmøte hvor vi planla julenummeret. Jeg stortrives i redaksjonen i koravisen, og jeg føler jeg får brukt meg selv. Siden jeg elsker å ta bilder får jeg den oppgaven, og jeg liker også å skrive. Det er et verv jeg har likt kjempegodt, men etter jul gir jeg meg. Jeg har hatt vervet i 7 år, og jeg synes det er på tide å slippe nye kreative sjeler til.
Jeg sitter også i styret i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har rasekattene abyssiner og somali. Våre medlemmer kommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er kjempeflott å være med i en interesseklubb for oss som har samme raser, for våre lokale katteklubber omfavner jo alle rasekattene.
Jeg har dessverre ikke fått blogget noe, men det har vært fordi jeg har kraftig betennelse i min høyre skulder, og jeg har hatt forbud mot å skrive på PC, strikke og hekle, men nå er forbudet opphevet. Jeg får nå trene med lette vekter, for det skader ikke skulderen. Var til fastlegen hvor jeg tok kortisonsprøyte. Fytti rakkern det gjorde vondt! Jeg skal tilbake om 3 uker for å få en nye sprøyte, og jeg vil også få henvisning til ortoped.
Siden jeg likevel går til fysioterapeuten får jeg behandling for opptrening av foten etter operasjonen og skulderen. Da får jeg lette styrkeøvelser for å styrke leddet. Uansett er det bra med tanke på hvis jeg må ha en operasjon. Fysioterapeuten sa at de øvelsene jeg gjør skader ikke skulderen.
Hjemme skal jeg unngå å strekke hånden over hodet. Jeg må selv kjenne på hva jeg tåler av å holde på med håndarbeid. Det er en stor forskjell på å sitte 5-6 timer med strikketøyet og 1 time 🙂
Det går kjempebra med opptreningen av foten til fysioterapeuten etter operasjonen jeg hadde. I 6 uker etter operasjonen må jeg være forsiktig, for det er fare for at jeg kan få innvendig blødning i muskelen. Ute avlaster jeg med krykker, men innendørs går det kjempefint. Den kvelden mannen min og jeg var på fest satt jeg rett opp og ned på en stol. Jeg fikk press rett på arret på den opererte foten, og det førte til kneet hovnet opp. Arret sitter hvor de gikk inn er rett bak kneet. Søndag 11.11.2018 satt jeg med foten i sofaen med ispose på foten for det meste.
Om kvelden 11.11.2018 dro mannen min og jeg på besøk til broren til mannen min, samboeren hans (svigerinnen min) og guttene deres. Vi satt og pratet, så på RBK-kampen på TV og hadde en kjempefin og koselig kveld 🙂
Jeg begynte til opptrening til fysioterapeut, og jeg fikk klar beskjed om å ikke overanstrenge foten. De første timene sa fysioterapeuten at jeg ikke fikk lov til å gå mer enn max 10 minutt på tredemøllen, og jeg måtte ta av vekter slik at jeg ikke overbelastet foten. Akkurat det var ikke så moro, men jeg forstår at jeg måtte være forsiktig siden jeg hadde vært igjennom en stor operasjon i foten hvor de hadde løsnet muskelfestet fra achillesscenefestet bak kneet.Da jeg begynte med opptreningen kunne jeg begynne der jeg slapp. Fysioterapeuten sa det var fordi jeg trente så godt før jeg ble operasjonen, noe som viste seg å være til stor fordel for å komme tilbake for meg 🙂
Jeg holdt på vektene som fysioterapeuten sa i 3 uker før jeg fikk øke på med vekter på øvelsene jeg har for beina, og det gikk kjempefint 🙂 Nå er jeg tilbake der jeg var før operasjonen 🙂
Jeg trener tre dager i uken, og da har jeg to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Selv om jeg har operert i achillesscenene mine vil de aldri bli helt slakke. Jeg vil alltid ha problem med f.eks. å sykle på ergometersykkel. De stramme achillesscenene gjør at det er vondt å trø rundt pedalene på en ergometersykkel eller en vanlig sykkel. Det er også vondt for meg gå på ujevnt underlag utendørs, og de gangene jeg går en tur må jeg gå sakte for ikke å få store smerter. Går jeg for fort, kjenner jeg at det river i achillesscenene. Dette må jeg ta hensyn til.
Fysioterapeuten sier at jeg kun får lov til å gå på tredemølle. Jeg klarer å gå 4,5 km/t i hastighet, men over der må jeg holde meg fast for ikke å snuble i mine egne føtter. Normalt sett er det å gå på tredemølle kjedelig, men nå kjører jeg intervaller på tredemøllen. Det gjør at det blir mye mer moro å gå på tredemølle. Jeg begynner å gå 4,5 km/t, og kjører 6 intervaller med 5,0 km i timen. Merker godt at jeg får bedre puls, og det er kjempegøy. Nå skal jeg kjøre dette i 1 1/2 måned før jeg setter opp ett hakk på intervallene. Fysioterapeuten sier at jeg bare må holde meg fast når jeg føler at hastigheten hindrer meg slik at jeg snubler i mine egne føtter.
Resten av øvelsene går kjempefint 🙂 Jeg øker i vekter, og jeg kjenner jeg blir sterkere 🙂
Det går kjempebra med vektnedgangen og dietten 🙂 Gikk på vekten, og det viste at jeg hadde gått ned 10 kg på litt over ett år, og det er jeg personlig kjempefornøyd med 🙂 Det motiverer meg til å fortsette kostholdsendringen min hvor jeg teller kalorier 🙂 Mye av maten er det samme som på Grethe Rodekurs, og maten er kjempegodt. Blir stappmett av maten jeg spiser. Jeg holder meg langt unna sjokolade på ukedagene, men unner meg noe godt i helgene. Er kjempemotivert til å fortsette nå ja 🙂
Jeg har fått noen kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme)med spørsmål om hvorfor jeg ikke viser bilder av meg selv slik at dere kan se vektnedgangen min på bildet, og jeg har fått noen anonyme kommentarer som med beskyldninger om at jeg lyver når jeg forteller om vektnedgangen min. Svaret mitt til dere er at jeg ikke er komfortabel med å dele bilder som viser bilder av kroppen min, og hvis dere må ha bilde som bevis for å tro meg er det kun deres eget problem. Ikke mitt. Jeg forholder meg til fakta, og til det jeg ser på badevekta.
Jeg har også fått kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme) med spørsmål om hvorfor jeg aldri legger ut bilder av meg selv på treningen, og kun bilder med treningsapparatet. Svart til dere er fordi det er langt utenfor kommforsonen min å ta selfier av meg selv under trening når det er andre tilstede i samme rom. Jeg vet at dere som følger bloggen min fast vet jeg forstår dette 🙂
Tenk neste helg er det 1.søndag i advent, og vi går inn i førjulstiden. Vi går inn i årets siste måned (desember). Jeg er og blir et julemenneske, og både mannen min og jeg liker julen. Selv synes jeg det er kjempekoselig med førjulstiden. Det er kjempekoselig å pynte opp i huset og gjøre huset julefint til jul 🙂 Julemusikken er lastet ned på spotify, og jeg må ærlig innrømme at jeg har begynt å lytte til julemusikk 🙂
Min perfekte førjulstid er å sette seg ned i sofaen etter en lang dag, se en kjempekoselig julefilm, tenne adventslys, holde på med håndarbeid, kose seg med mandariner og lytte til julemusikk <3 🙂
Førjulstiden handler om ro og harmoni. Den roen og harmonien er det kun vi selv som mennesker som skaper. Jeg liker å ta vare på hver eneste dag i adventstiden, for det er en kjempekoselig tid 🙂
Selv vil jeg ikke stresse rundt på jag etter dyre julegaver. Førjulstiden blir hvordan man gjør den til selv når det gjelder stress, mas og jag.
I familien vår er ikke julegavene det viktigste. Det har det aldri vært. Når vi først gir hverandre julegaver gir vi noe som vedkommende virkelig har bruk for og trenger. Det være seg gavekort slik at vedkommende kan kjøpe seg det de har lyst på selv, klær, mat, hjemmelagede julegaver som strikkede koppkluter, grytekluter, sokker, votter m.m.
Har skrevet oss opp for å kunne hjelpe til ved juletilstelningen i Vår Frues Kirke i Trondheim i regi av Kirkens Bymisjon, men det er 3-4 års ventetid for å bli med. Det hadde vært en drøm å få bistå med hjelp på julaften slik at de hjemløse, narkomane og rusmisbrukere som bruker å feire julaften i Vår Frues Kirke i regi av Kirkens Bymisjon kan få oppleve å få en jul preget av nestekjærlighet og omtanke <3 🙂 Personlig synes jeg det er mye bedre å gi enn å få!
01.12 – 02.12.2018 reiser jeg ned på Adelkatten sin årlige juleutstilling. Den foregår i Letohallen på Dal. Jeg skal ha med Elvis og Hera. Gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner igjen. Elvis konkurrerer i kastratklassen. Lørdag 01.12.2018 konkurrerer Hera i juniorklasse for katter fra 6-10 måneder. Søndag 02.12.2018 går Hera over til å konkurrere sammen voksne, men da i åpen klasse siden hun blir 10 måneder. Den voksenklassen kan bli litt tøff ja, og særlig når Hera er yngst i den klasse. Hun kommer til å konkurrere med eldre katter som kan være godt over ett år. Det gjenstår å se, og det er dommerne som skal dømme.
Kattene har det kjempebra alle 4, og de er gode venner. Elvis og Hera er de som er bestevenner. Elvis blir gjerne med på en lekerunde sammen med Hera, og de to er som erteris 🙂
Dixie fikk det for noen uker siden med å hente lekemus som hun leverte foran meg eller ved siden av meg i sofaen. I det hun slipper lekemusen ser jeg at huner så stolt så stolt. Det er tydelig at hun vil ha ros fra meg. Slik holdt Dixie på da hun hadde kattunger i 2016.
Etter noen få uker begynte også Hera å hente lekemusen for så å slippe den foran meg eller i sofaen ved siden av meg. Jeg tror at Dixie lærte Hera opp til denne å hente og levere lekemusen 🙂 Hera blir også kjempestolt når hun kommer og leverer musen 🙂
Nadina er blitt rolig etter hun ble kastrert i sommer, og du verden som hun har lagt på seg 😮 Kastrater blir litt runde om magen. Hun er så kosete mot alle hun ser, og elsker å ligge i fanget. Fredag 16.11.2018 fikk jeg besøk av ei venninne jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for 34 år siden. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Nadina var den første til å legge seg i fanget på henne, og hun ble liggende lenge å kose seg <3 🙂
Da Nadina ble kastrert tok de en blodprøve av henne, og det ble påvist at nyreverdiene er for høye. Jeg skal tilbake å ta ny blodprøve av Nadina nå i desember. Det er kjempetrist at hun nå har begynt å slite med nyrene 🙁 Nadina er jo 9 år, og det er da nyreproblemer kan begynne å dukke opp. Nå er jeg psykisk forberedt når jeg vet at nyreverdiene er høye hvis noe skulle skje med jenta mi.
Hun får nyrefòr, og det spiser også Elvis og Dixie siden de to også er kastrert. Kastrater er dårlige på å skille ut et stoff fra kroppene sine, og derfor er det bra for dem å spise nyretørrfòr som ikke inneholder det stoffet. Jeg er spent på hva nyreverdiene ligger på nå når jeg skal ta blodprøve på henne.
Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt siste tiden. Håper dere liker dem 🙂
Vil ønske alle en kjempefin og god helg <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂
Var til negledesigneren jeg bruker, og fikk lagt på ny gelack-forsterkning 🙂
Middag med kylling stekt i vann med brokolliblanding, søtpotet og mager kesam 🙂 Det er kjempegodt 🙂
24.10.2018 var min første dag på trening til fysioterapeuten min etter operasjonen. De første ukene fikk jeg kun gå 10 minutt på tredemøllen. Bedre 10 minutt enn ingenting!
Jeg måtte gå ned på vektbelastning på beinøvelser de første ukene slik at jeg ikke presset den opererte foten min.
Samme med øvelsen seated leg curl måtte jeg også gå ned i vektbelastning de første ukene.
Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Godpusegutten min Elvis <3 🙂
Godpusejenta mi Hera slapper av og sover oppe på gardinstangen <3 🙂
Lørdag og helg igjen 🙂 Hvor har denne uken blitt av? Ikke vet jeg. Ute er det overskyet og 19 grader, og det er kjempeherlig 🙂 Kattene koser seg ute på verandaen. Ikke hvert år de kan være ute der i oktober 🙂 Hera holder på og jakter på løv som hun tar med seg inn på stua.
Alt er bare bra her. På onsdag 10.10.2018 ble jeg operert i venstre fot. Ortopeden løsnet på muskel- og achillesscenefestet bak kneet. Det er jo så stramt. Nå vil jeg få litt bedre bevegelse i foten. Ortopeden sa det var stivt i hele achillesscenen min, og det er ikke rart at jeg får vondt når jeg går. 100% bra kan de ikke gjøre meg, men jeg vil få bedre funksjonalitet enn hva jeg hadde. Hvis jeg skulle blitt 100% bra skulle noe ha vært gjort da jeg var barn, men så langt hadde de ikke kommet.
Jeg har hatt smerter etter operasjonen, men det er helt normalt. De første to ukene skal jeg sitte med foten høyt, bruke en ispose bak og avlaste med krykker. Krykkene skal jeg bruke i to uker. Etter to uker får jeg begynne til fysioterapeut for opptrening. Det gjelder jeg meg kjempemasse til 🙂 Jeg kjenner jeg savner å trene!
Får ikke gjort noe spesielt, og jeg rigger meg til i sofaen med foten på ei pute. Jeg bruker dagene til å slappe av, lese bøker og blader, høre på musikk, høre på radio, se TV og håndarbeid. Får da vært litt produktiv også 🙂 Torsdag 11.10.2018 hadde jeg besøk av venninnen min Irene. Hun kom innom på tur før hun skulle på seinvakt på sykehuset. Det var kjempekoselig 🙂
Det som er imponerende er at kattene skjønner at jeg har det vondt. Alle sammen er i nærheten av meg, og det virker som om de skal passe på matmor <3 🙂 Kattene bytter på i tur og orden å ligge i nærheten av meg, eller opp på meg. Det viser at katter er og blir kloke dyr <3 🙂
I dag fikk jeg tatt meg en dusj for første gang etter operasjonen, og du verden det var kjempeherlig 🙂 Man føler seg som et helt annet menneske 🙂
Det blir en stille og rolig helg, men det er like bra når formen ikke er på topp. I kveld skal jeg se på “Skal vi danse”, og det blir en avslappende TV-kveld.
Jeg ønsker alle mine kjære bloggvenner, følgere og lesere en kjempefin lørdag <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂
Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste dagene 🙂
Bildet jeg tok av foten min etter operasjonen før jeg skulle dra hjem fra klinikken.
Det er alltid godt å få ut venflonen etter en operasjon.
Etter en operasjon i foten er det helt vanlig å ta blodfortynnende. Denne setter jeg en gang for dagen i magen, og jeg setter den selv. Det er slett ikke moro å sett sprøyten selv, men må man så må man.
Denne julebrusen anbefales på det varmeste 🙂
Grønn smoothie til frokost er kjempegodt 🙂
Godpusejenta Nadina har lagt seg godt til rette på matmor sine to puter da jeg benyttet anledningen til å ta en tur på WC, og når jeg kom tilbake måtte jeg nærmest søke i 10 eksemplarer om å få tilbake putene 🙂 Ha, ha, ha 🙂 Hun koste seg der hun lå ja <3 🙂
Godpusejenta Dixie Rose har overtatt plassen i sofaen, og passer på matmor <3 🙂
Godpusejenta Hera slapper av i sofaen sammen matmor <3 🙂
07.07 – 08.07.2018 var det duket for min klubb sin årlige internasjonale utstilling. Utstillingen foregikk i Heimdalshallen, og det var påmeldt litt over 250 katter 🙂 Jeg hadde med Dixie, Hammurabi og Hera, og mamma Nadina var med som avlshunnkatt 🙂
Jeg tok noen bilder med mobilkameraet, og jeg tok masse bilder med speilreflekskameraet mitt. Dessverre havarerte minnekortet til speilreflekskameraet, og alle bildene jeg tok gikk tapt 🙁 Jeg har bestilt nytt minnekort.
Noen av bildene har som sagt jeg selv tatt med mobilkameraet mitt, mens andre bilder har jeg fått tillatelse å låne for å bruke på facebook, hjemmeside og bloggen min.
Nadina var med som avlshunnkatt, Hun er mammen til Hera, Hammurabi og Dixie Rose 🙂
Godpusejenta Nadina i utstillingsburet sitt <3 🙂
Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂
Godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt <3 🙂
Hammurabi og Hera i utstillingsburet sitt 🙂
Godpusegutten Hammurabi og godpusejenta Hera i utstillingsburet de hadde <3 <3 🙂
Hammurabi til sin grunnbedømmelse, og han fikk kjempebra dommerkritikk av dommeren begge dagene. Lørdag 07.07.2018 ble Hammurabi Ex 2, og søndag 08.07.2018 ble Hammurabi Ex 1 🙂 Han oppførte seg eksemplarisk på dommerbordet, og man skulle tro at han ikke hadde gjort annet 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Hera til sin grunnbedømmelse hos dommeren, og Hera fikk også kjempebra dommerkritikk begge dagen. Begge dagene fikk hera Ex 1 🙂 Man skulle tro at Hera også ikke hadde gjort annet enn å være på utstilling 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Dixie Rose før hun skulle til sin grunnbedømmelse 🙂 Hun fikk kjempebra bedømmelse 🙂 Lørdag 07.07.2018 og søndag 08.07.2018 fikk Dixie sitt CAGPIB-cert, og lørdag 07.07.2018 ble Dixie Rose NOM (dommerens beste) til panelet 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Utvelgelse av beste kattunge som skulle konkurrere videre mot de voksne 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Utvelgelse av best i variant (farge) 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Den kjempefine NOM-premien som Dixie fikk da hun ble NOM 🙂
Lisbeth med sin kjempefine viltfargede somalihannkatt Dragonfly som ble BiV (best i variant) 08.07.2018 🙂
Lisbeth med sin kjempefine sorrel somalihunnkatt Catnips Yungmaid Yassmin som ble NOM til panelet 🙂
Dixie på bordet under panelet lørdag 07.07.2018 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Hammurabi og Hera i utstillingsburet, og den kjempefine Ex 1-sløyfen henger på buret 🙂
Det var mange som sperret opp øynene av oss utstillere da to uniformerte politibetjenter (mannlig og kvinnelig) dukket opp på utstillingen. Flere lurte på om noe hadde skjedd. Den mannlige politibetjenten kunne fortelle at han likte katter, og ville innom utstillingen for å se på kattene, og han gikk ikke før han hadde sett alle sammen 🙂 Den kvinnelige kollegaen hans likte ikke hunder eller katter, men ble med 🙂 Kanskje kan vi si at de hadde en fengslende kriminelt fint dag på jobb 🙂 Her er politibetjenten fotografert med en blå abyssiner i armene 🙂 Han var i hvertfall den som ble fotografert mest av publikummere 🙂 Foto: LisbethFalling
Godpusejenta mi Nadina ble Beste avslhunnkatt både lørdag 07.07 og søndag 08.07.2018, og her er den kjempefine sløyfen som Nadina fikk 🙂
Vi klubben vår kårer noe vi kaller “Årets KKMN katt”. Det er en konkurranse som baserer seg på fjorårets resultater på kattene, og Dixie ble nr.2 i “Året KKMN katt” 🙂 Det kom overraskende på meg 🙂 Foto: Lisbeth Falling
Den kjempefine pokalen til Dixie som hun fikk for å bli nr.2 i “Årets KKMN-katt” og NOM-premien til Dixie 🙂
24.03 – 25.03.2018 var det duket for årets første katteutstilling. Det var Trønderkatten som arrangerte utstillingen, og utstillingen ble arrangert i Autronicahallen i Trondheim 🙂
Etter noen måneder med utstillingspause, er det kjempegøy å komme i gang igjen 🙂
Jeg hadde med meg Dixie Rose og Elvis på utstillingen 🙂 Her er noen bilder som jeg tok på utstillingen som jeg har lyst å dele med dere 🙂
Godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt <3 🙂
Godpusegutten Elvis i utstillingsburet sitt <3 🙂
Det var dommer Martin Kabina som dømte de viltfargede og sorrelfargede abyssinerne lørdag 24.03.2018, og Dixie fikk kjempebra dommerbedømmelse 🙂
Lørdag 24.03.2018 fikk Dixie Rose sitt CAGPIB-cert 🙂
Dixie ble også NOM (dommerens beste/nominert) til panelet lørdag 24.03.2018 🙂
Elvis fikk også kjempebra dommerbedømmelse av dommeren 🙂
Lørdag 24.03.2018 fikk Elvis sitt CAGPIB-cert 🙂
Den kjempefine CAGPIB-sløyfen som Elvis fikk 🙂
Dixie Rose under panelet lørdag 23.03.2018 🙂
Dixie Rose under panelet 🙂
Dixie Rose under panelet, og hun fikk 1 stemme 🙂
En rasekattvenninne (somalioppdretter) deltok også på utstillingen med noen av sine kjempefine somalikatter. Her er er den kjempeflotte somalihannkatten under panelet 🙂
Somalihannkatten ble enstemmig BIS (best in show), og fikk kjempefine premier 🙂
En kjempenydelig devon rex på utstillingen 🙂
Lederen i katteklubben hvor jeg er med i med sin kjempeflotte devon rex hunnkatt Ida 🙂
Søndag 25.03.2018 var det nok en ny utstillingsdag med nye muligheter. Her er godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt <3 🙂
Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂
Godpusegutten Elvis i utstillingsburet sitt <3 🙂
Elvis i utstillingsburet sitt 🙂
Søndag 25.03.2018 ble de viltfargede abyssinerne dømt av dommer Lone Lund 🙂
Her er Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂
Dixie fikk kjempebra bedømmelse, og dommeren som er dansk omtalte Dixie som “en deilig aby” 🙂
Søndag 25.03.2018 fikk Dixie sitt CAGPIB-cert 🙂
Dixie ble også NOM (dommerens beste/nominert) til panelet 🙂
Søndag 25.03.2018 ble de sorrelfargede abyssinerne bedømt av dommer Vladimir 🙂
Elvis på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂
Elvis fikk kjempebra dommerbedømmelse, og dommeren mente at Elvis elsket maten sin 🙂 25.03.2018 fikk Elvis sitt CAGPIB-cert 🙂
Dixie Rose i utstillingsburet sitt, og de kjempefine sløyfene pynter opp 🙂
Elvis i utstillingsburet sitt, og cert-sløyfen pynter kjempefint opp 🙂
Dixie på bordet under panelet søndag 25.03.2018 🙂
Dixie under panelet 🙂
Dixie under panelet søndag 25.03.2018 🙂
Utstillingsburene som Dixie og Elvis hadde under utstillingshelgen 🙂
Sitter enda våken, og prøver roe operasjonssmertene i hånda før jeg legger meg. Operasjonssmertene kommer om kvelden. Nå har jeg brukt hånda mer, og det merkes når kvelden kommer.
I helgen som kommer er det klart for årets siste katteutstilling, og denne gang er det Adelkatten sin juleutstilling i Letohallen på Dal ved Eidsvoll 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Jeg skal stille Elvis og Dixie denne gangen. Er litt usikker på om jeg skal stille Nadina. Hun er litt for tynn, og er ikke i pelskondisjon. Løpetiden hennes denne høsten har tæret på pelsen hennes.
Det skal bli kjempekoselig å treffe igjen mine abyssiner- og somalivenner og andre rasekattvenner, og denne utstillingen er blitt en tradisjon for mange av oss utstillere 🙂
Planen er å kjøre i rett tid (før kl.12.00) på fredag, slik at jeg kommer til hotellet i rett tid slik at jeg får slappet av på hotellerommet 🙂
Adelkatten sin juleutstilling er alltid kjempekoselig, og det er julestemning der 🙂
I kveld har mannen min og jeg badet Elvis og Dixie, og det gjorde dem godt. De trengte det badet, og de har begge to røytet en god del denne høsten.
I morgen skal jeg begynne å pakke utstillingskofferten til kattene og kofferten min. Jeg har bestilt ny burgardin til burene til Elvis og Dixie, og de får jeg på utstillingen her slik at de kan tas i bruk. De var kjempefine. Jeg fikk bilder av av dem fra hun som har sydd dem 🙂 Jeg gleder meg til å få dem 🙂
Jeg kommer til å snappe fra utstillingshelgen, og jeg kommer til å legge ut bilder på instagram. Dersom dere har lyst å følge meg på snap er brukernavnet mitt: abyhakrilas
På insta finner dere meg her: abynadina
Kommer til å ta bilder på utstillingen som jeg kommer til å dele med dere neste uke 🙂
I går hadde jeg en kjempemorsom opplevelse. En liten fugl (fink tror jeg) hadde greid å komme seg gjennom en maske på nettingen inn til katteverandaen. Det oppdaget Elvis, og han satt i vinduet. Tennene hans klapret i munnen. Jeg tenkte at jeg måtte jo gå ut på verandaen for å prøve å få ut den stakkars fuglen som ikke skjønte hvordan den kunne komme seg ut igjen. Planen min var å åpne nettingdøren slik at fuglen kunne fly ut.
I det jeg åpner døren til verandaen smatt Elvis gjennom døren og ut på verandaen. Han ble helt spennvill, og stakkars fuglen livredd. Elvis sprang frem og tilbake som en villkanin, og klatret i nettingen for å prøve å komme seg opp. Den stakkars livredde fuglen holdt seg heldigvis oppe under verandataket til de som bor over oss. Bedre ble det ikke da en annen mink satte seg på nettingen utenfor katteverandaen.
Det endte godt til slutt. Elvis kom inn, og fulgen fant veien ut gjennom en maske i nettingen. Gjett om Elvis var fornæret da han kom inn? Tenk å ha maten så nær, men fikk ikke ta den! Dumme, dumme matmor 🙂
Et videoopptak jeg tok av Elvis og fuglen ute på verandaen 🙂
Godpusejenta Dixie Rose slapper av på pleddet <3 :)
