BLI NEGLEFIN HOS TINKABELLE :) (Sponset innlegg)

Posted on June 2, 2015 by Tokrepia

Som folk flest har jeg negler som fliser seg opp når de har vokst litt. Når jeg endelig føler at neglene mine har fått litt lengde så knekker de, og man må begynne å spare på nytt igjen.

Neglene mine er viktige for meg, og hendene er det første folk legger merke til. De siste årene har jeg nesten daglig gått med neglelakk, for jeg synes neglelakk er fint. Jeg bruker helst duse og jordnære farger på neglelakkene mine, for jeg er ikke den typen til å bruke knallrød farge.

Jeg har lenge hatt kjempelyst til å prøve å stelle neglene mine hos en negledesigner. Flere av mine venner har fortalt meg om hvor fine og sterke neglene deres er blitt av å gå til en negledesigner, og jeg har sett stor forskjell på neglene til vennene mine som jevnlig har fått behandling!

Et par av vennene mine bruker en salong i Trondheim Sentrum som heter for Tinkabelle, og de er kjempefornøyde med henne.

I dag var det min tur til å prøve ut en time med negledesign med gelishbehandling hos Tinkabelle 🙂

Tinkabelle ligger i Trondheim Sentrum i Olav Trygvassonsgate nr. 42 rett ved Ravkloa. Butikken er delt inn i tre avdelinger: Ballett- og danseavdeling hvor de selger ballett- og dansedrakter og sko, kostymeavdeling og en spa- og skjønnhetsavdeling. Det er enkelt å komme seg til og fra med buss fra alle steder i Trondheim, og bussene stopper ca. bare 50 – 75 meter unna butikken.

Behandlinger du får hos Tinkabell er: Gelish/lakk, make-up/farging, maniyr/pedikyr, massasje, negler og voksing.

Selve spa- og skjønnhetssalongen ligger i 2.etg. Førsteinntrykket mitt da jeg kom, var at her er det hjemmekoselig, rolig, avstressende og hyggelig atmosfære, og jeg ble tatt godt i mot av en smilende og blid daglig leder av Tinkabelle 🙂 Hvis man kommer litt før tiden blir man tilbudt kaffe eller te.

Resepsjonen med noen salgsvarer 🙂

Stilen på skjønnhetssalongen er kjempefin og enkel, og bærer ikke preg av å være glorifisert som mange skjønnhetssalonger kan være 🙂 Det jeg falt for var den kreative interiørløsningen 🙂

Ved resepsjonen er det også en god sofa hvor du kan slappe av før behandlingen 🙂

Neglene mine før behandlingen!

De aller fleste oss tar man for lite vare på hendene sine. I en hektisk hverdag glemmer man å stelle med neglebåndene sine, og man tenker over at det dannes døde hudceller langs neglebåndet. Disse døde hudcellene tar opp næringen til neglene, og resultatet er at neglene fliser seg opp og knekker. Et godt tips er å bruke en neglebåndsolje som man smører på neglebåndene. En slik olje vil gi neglebåndene næringen den trenger.

Jeg har selv brukt håndkrem å smøre hendene og fingrene mine med, fordi jeg trodde at håndkrem skulle hjelpe. Håndkrem er ikke nok.

Inne på neglebehandlingsrommet hos Tinkabelle 🙂

Neglebehandlingsrommet hos Tinkabelle 🙂

Neglene mine etter gelishbehandlingen 🙂 Jeg ble i hvert fall kjempefornøyd med resultatet 🙂

Servicen og kundebehandlingen hos Tinkabelle var kjempebra, og underveis forklarte hun hva hun gjorde, og hvorfor. Jeg fikk nyttige tips til hva jeg burde gjøre for å få bukt med de døde hudcellene langs kanten av neglebåndet, og det rådet skal jeg følge.

Prisen for en gelishbehandling koster 400,- kr hos Tinkabelle, og det er ikke dyrt! Jeg har sett langt høyere pris for gelishbehandling.

En ting er sikkert, og det er at jeg garantert kommer til å bruke Tinkabelle igjen!

Jeg anbefaler dere som bor i Trondheim, og som har lyst til å få fikset neglene sine å bestille en time hos Tinkabelle! Dere kommer i hvert fall til å bli kjempefornøyde 🙂

Tusen takk for behandlingen jeg fikk på Tinkabelle 🙂

Besøk Tinkabelle på deres hjemmeside: https://tinkabelle.no/

(Sponset innlegg)

HILS PÅ MIN NYE LILLE “KANELBOLLE” S*SKIMMERDAL’S ELVIS <3 :)

Posted on May 26, 2015 by Tokrepia

Det er en kjempestor glede for meg å presentere vårt nye familiemedlem i katteflotten S*Skimmerdal’s Elvis <3 🙂 Han er født 22.02.2015, og er nå litt over 3 måneder gammel 🙂 Fargen hans er sorrel som er en slags kanelfarge.

Etter at Aros døde, har det vært tomt etter ham, og savnet etter ham har vært kjempestor <3 🙁 Derfor var ikke valget vanskelig da jeg fikk høre at Elvis var ledig 🙂 Drømmen min har lenge vært å ha en sorrelkatt, fordi jeg synes sorrelfargen er kjempenydelig 🙂 Det som er kjempegøy, er at Aros er tipp, tippoldefar til Elvis, så genene til Aros er i Elvis <3 Aros lever videre i Elvis <3 🙂

Søndag 24.05.2015 reiste jeg til Åre (ca.2 1/2 time fra Trondheim), og der skulle jeg møte ei som heter for Caroline. Hun kom kjørende fra Umeå, fordi hun skulle på ferie hos sine foreldre. Caroline hadde med seg Elvis til meg.

Da jeg kjørte til Åre hadde jeg 1000 elefanter i magen av spenning! Dagene før han skulle komme sneglet seg sakte av gårde. Det var kjempestor stas å få overlevert Elvis. Caroline fortalte at Elvis hadde protestert og gitt lyd fra seg på turen fra Umeå til Åre. I transportburet skulle han ikke være! Da jeg begynte å kjøre hjem fra Åre til Trondheim begynte Elvis med en gang prate høylydtd, men etter en stund la han seg ned for å slappe av 🙂

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å ta lille Elvis på badet. Der fikk han slappe av og roe seg ned, spise og drikke. Etter et par timer tok vi ham på stua slik at han kunne få treffe de andre kattene. Vi hadde fått et godt råd å la ham være i transportburet med burdøren igjen, men Elvis hadde helt andre planer…. 🙂 Han ville ut. Dixie og Nadina var skeptiske på den lille nykomlingen.

Så tok vi Elvis ut av buret, og Dixie var rask til å gå inn i buret for å snuse der. Både Nadina og Dixie freste og knurret mot lille Elvis. Det er ikke så rart! Når voksne katter ser en kattunge, ligger det i naturen at de skal passe seg for en kattemor. En kattemor er beskyttende mot kattungen sin.

Elvis var trygg. Han gikk rundt på stua med halen rett i været, snuste og gjorde seg kjent rundt i leiligheten. Da han hadde gjort det, gikk han i kattedoen for å sette fra seg lukten der, før han snuste videre rundt om i leiligheten. Vi lot transportburet stå på stua, og tok av døren, slik at Elvis kunne gå ut og inn som han selv ville. I transportburet lå det to pledd som Elvis hadde lukten sin på, og det er Elvis sin trygghet 🙂 Elvis malte høyt når vi koste med ham <3 🙂 Han ble hodestups forelsket i å leke med en lekemus. Den jaget og kastet han omkring 🙂 Når han ble sliten gikk han inn i transportburet for å slappe av.

Både Dixie og Nadina freste mot ham nr de gikk forbi ham, men de angrep ham ikke!

Jeg hadde bestemt meg for at Elvis kunne få være alene på badet om natten for at han skulle få slappe av, og jeg hadde gjort klart kattedo, vann og mat. Elvis ville slett ikke være alene om natten, så jeg måtte ta ham inn på stua til Nadina og Dixie. Jeg var skeptisk for hvordan dette ville gå. Da jeg stod opp i går lå Elvis og koste seg inne i transportburet sitt, og han kom lykkelig ut med halen i været. Da gikk han rett på kjøkkenet, og bort til matfatet og spiste tørrfòr 🙂

I går fortsatte Elvis å gjøre seg kjent hos oss. Han vet godt hvor maten er, han går i kattedoen, og han fant fort ut at det kan komme noe godt fra kjøleskapet 🙂 Elvis lekte mye med musa si, og fikk en ny leke som han likte kjempegodt. Han ble enda mer tryggere og tryggere utover dagen 🙂

Nadina og Dixie var fortsatt avmålt i forhold til ham, og de freste og knurret mot ham hvis han kom for nært. De skal jo sette seg i respekt slik at Elvis skjønner at de er eldre enn ham. Elvis på sin side tar gjerne igjen ved å frese og knurre tilbake han også, og han er ikke skåret fra tungebåndet 🙂 Nadina og Dixie gir bare beskjed om hvem det er som bestemmer i huset. Elvis får lov av Nadina og Dixie til å spise tørrfòr fra matskålene på kjøkkenet, og han får også lov til å kose med oss. Knurringen og fresingen til Dixie og Nadina mot Elvis vil gå over av seg selv, og de vil bli tryggere på ham når han begynner å lukte “rett” 🙂

I går kveld da vi la oss holdt Elvis på å leke med lekemusen sin, men i dag tidlig da jeg stod opp lå ikke Elvis inne i transportburet sitt som jeg hadde trodd, men han lå i det ene hjørnet av sofaen, og i det andre hjørnet av sofaen lå Nadina på puta si <3 🙂 Det er slike små fremskritt som skjer i tilvenning mellom katter i en katteflokk og en ny kattunge som man får.

Elvis er en kjempeherlig liten “kanelbolle”, og han maler når han får kos <3 🙂 Det som er kjempebra, er at han er så selvsikker som han er, og han tar seg ikke fem flate øre for å si fra ved å frese tilbake til småjentene 🙂 Han har høyt aktivitetsnivå hvor han kan leke lenge med lekene sine før bryteren blir slått av, og han blir trøtt og må sove. Elvis spiser kjempegodt, og han er glad i mat. Jeg er sikker på at Elvis kommer til å bli en stor kosegutt <3 🙂 Han har allerede smeltet hjertet mitt <3 🙂

Det er også viktig når man får en kattunge å huske på de andre kattene. De får også sine daglige doser med kos, og det liker de kjempegodt <3 🙂 De må få lov til å si fra at det er de som er sjefene i huset, og Elvis må finne sin plass i flokken. Denne innkjøringen har gått bra 🙂 Det er alltid spennende å få en ny kattunge inn i en katteflokk, men med tålmodighet går det bra til slutt! Første bud er å ta tiden til hjelp. Nadina og Dixie vil kanskje frese og knurre mot Elvis i 3-4 uker, men når han lukter riktig, og småjentene blir trygge på ham da vil også fresingen og knurringen opphøre.

Her får dere se de første bildene jeg har tatt av lillegutt Elvis:

Det første bildet jeg tok av lille Elvis første kvelden <3 🙂 Her er han sliten og trøtt etter en dag i nytt hjem med mange inntrykk 🙂

Trøtt Elvis har krøllet seg sammen, og sovnet 🙂 Bildet er tatt den første kvelden (24.05.2015).

I går (25.05.2015) fikk jeg tatt noen skikkelige bilder av lille Elvis, Elvis lot seg mer enn gjerne fotografere 🙂

Elvis satte seg like så godt i kjempefin modellposisjon slik at matmor kunne fotografere 🙂

Lille godgutten Elvis <3 🙂

HIPP, HIPP HURRA FOR 17.MAI :) NOEN 17.MAIBILDER.

Posted on May 18, 2015 by Tokrepia

Kl.08.00 ble balkongflagget vårt satt opp, og det var klart for en ny 17.mai 🙂

Satte ut 17.maipynt med noen bjørkekvister og to småflagg i en vase på verandaen, og det pyntet opp 🙂

Meg selv før vi dro opp på 17.mailunch hjemme til min søster 🙂

Hjemme hos min søster fikk vi kjempegod lunch 🙂

Til en 17.mailunch hører det med noe hvitt og sprudlende i glasset 🙂

Om kvelden var vi invitert på 17. maimiddag til et vennepar av oss og ungene deres 🙂 Jeg måtte ta bilde av denne 17.maiservietten med teksten til: “Norge i rødt, hvitt og blått” på 🙂

Meg selv under middagen hjemme hos venneparet vårt 🙂

Til kaffen hjemme hos venneparet vårt fikk vi hjemmelaget pavlovakake, og pavlovakake hører med til 17.mai 🙂

17.mai ble en kjempekoselig dag, og været ble faktisk bedre enn det de hadde meldt på værmeldingen 🙂 Så lenge det er oppholdsvær er vi Trønderne kjempefornøyde 🙂 Håper dere også hadde en fin 17.maifeiring 🙂

SNART 17.MAI OG TID FOR MIMRING TILBAKE TIL MIN EGEN RUSSETID :)

Posted on May 14, 2015 by Tokrepia

17.mai nærmer seg, og jeg gleder meg kjempemasse til 17.mai. Synes 17.mai er en kjempekoselig dag. I år fikk vi i koret ikke til å samle nok folk til å gå i toget. Mange skulle reise bort siden det er inneklemt dag i morgen fredag 15.05.2015. Bedriftskoret som dirigerer går ikke i toget 17.mai.

Skal til byen å se på borgertoget, og på russetoget. Min yngste nevø er russ i år, og som tante må jeg se på ham 🙂

Gleder meg til å høre korpsmusikk, og det er noen med korps og 17.mai. Ingenting er som når flaggene henges ut, og du ser Norske flagg i rødt, hvitt og blått og grønt løv over alt 🙂

Det er jo så mye snakk om russen nå i dag, men her i Trondheim har i hvert fall ikke jeg merket så mye av dem. Synes russen her i byen er rolige. De har jo sine arrangement som de er med på.

Som jeg sier til alle jeg kjenner som er russ, må de ta vare på russetiden, for denne tiden sammen med vennene sine får de ikke igjen. Til høsten skal jo de fleste studere, og de blir spredt for alle vinder.

Det har jo i alle år vært kritikk mot russen, og oppførselen til russen. Jeg glemmer aldri mai 1994. Da hadde Trondheimsrussen en russeknute som gikk på at de fikk ett eller annet i russeluen sin hvis de fisket med snøre ned i et kumlokk. Det var det mange russ som gjorde, men en “gluping”, tok det litt lengre. Han tok av kumlokket, tente på papir, la det brennedne papiret i en slik plastkjegle som veivesenet har, og puttet det i kummen. Dette skjedde på Nordre gate som er gågata i Trondheim. Denne kjegla tok fyr, og brannen spredte seg og gav fra seg giftige gasser i kloakksystemet under Trondheim sentrum. Da de ansatte i butikkene kom på jobb om morgenen luktet det forferdelig brent. Brannvesenet ble sendt ut, men de kunne ikke finne noen ting, og koblet ikke til at det kunne være brann i kloakksystemet. De som var i Trondheim Sentrum den dagen fortalte at det sved i luftveiene, og det stanket i hele sentrum. Brannvesenet måtte få forsterkninger fra sivilforsvaret for å få bukt med denne brannen, og de bestemte seg for å stenge av hele Trondheim Sentrum. Til dette brukte de sivilforsvarets sirener. Jeg husker jeg hadde vært ute og handlet, og satte meg i bilen. Husker at klokka var litt over 13.00. Plutselig hørte jeg sirenene: “Viktig melding, lytt til radio”. Da gikk de ut med at ingen måtte ta seg inn til Trondheim Sentrum pga giftige gasser, og at Trondheim Sentrum var stengt. Trondheim Sentrum var stengt helt frem til kl.20.00 den dagen! Russen som hadde forårsaket dette fikk sin straff, og en klekkelig bot! Denne russeknuten ble fjernet året etter!

De ungdommene jeg kjenner som er russ, forteller at de har det kjempegøy sammen, og de er sosiale med klassekameratene sine. Det er slik det skal være. Jeg skjønner at foreldre er engstelige når ungdommene deres er ute på russefester og tilstelninger. Mange av mine venner som har ungdommer som er russ har formanet sine sønner/døtre om å kle seg godt, gå flere sammen, ikke forlate drinken sin, og passe på å få nok søvn. Det kommer en eksamenstid neste uke som er avgjørende for fremtiden deres med tanke på videre studier.

Selv husker jeg tilbake til min egen studietid. Jeg skulle egentlig være russ i 1985, men etter første året på videregående skole gikk jeg folkehøgskole ett år, fordi jeg ikke visste hva jeg ville velge av fag/linjer på gymnaset. Første året på videregående gikk jeg hustell- og tekstillinje med allmennfag. Da hadde vi fag fra 1.klasse på gymnaset som: Matematikk, naturfag, naturgeografi, kulturgeografi, tysk, engelsk og norsk. Året etter begynte jeg på folkehøgskole, og så fortsatte jeg på gymnaset. Da hadde jeg bestemt meg å ha musikklinje kombinert med samfunnsfaglinjen. Siden jeg valgte musikklinje som linjefag, var det ikke nok timeantall pr. uke til å få godkjent timeplanen. Det medførte at vi måtte velge to fag fra andre linjer for å få godkjent timeantallet pr.uke som var obligatorisk. Jeg valgte da samfunnskunnskap og sosialøkonomi som linjefag på samfunnsfaglinja. Da fikk vi ett ekstra år på gymnaset siden vi hadde flere fag. Når jeg begynte på gymnaset etter folkehøgskoleåret, begynte jeg rett i 2.klasse.

Jeg stortrivdes i klassen 🙂 Vi kom fra forskjellige steder i Trondheim, og hadde et godt og sosialt miljø. I klassen var det mange engasjerte folk, og vi var en nokså sterk klasse faglig sett. Vi gjorde hverandre gode! De årene jeg gikk på gymnaset holdt jeg sammen med 8 andre jenter (5 fra klassen min, og 3 fra en annen klasse som vi hadde fag sammen med). Vi fant på masse morsomme ting 🙂 I russetiden holdt vi også sammen.

Jeg har bare gode minner fra min russetid. Vi var nok egentlig rolige av oss. Selvsagt var vi med på russefestene og arrangementene for oss Trondheimsrussen, men målet vårt var eksamen som lå foran oss. Da jeg var russ begynte russetiden det med høytidelig frakkepåsetting den første dagen. Dag nr.2 var det høytidelig luepåsetting på tovet i Trondheim, og statuen av Olav Trygvason fikk også en russelue. Dermed var russetiden i gang. Husker vi fant på kjempemasse morsomt. Vi pusset dekkene på en politibil, og vi lekte hund på et kjøpesenter hvor vi krabbet rundt på alle fire og bjeffet 😀 Vi var våkne et par netter, og vi var edrue 16 mai slik at vi skulle få cerokorken i lua vår. Været var fint under hele russetiden vår. Etter skoletid dro vi gjerne på marinen og slappet av sammen resten av klassen før vi skulle på en eller annen tilstelning. Vi hadde kjøpt den såkalte maibilletten som vi hadde med oss. Med den billetten fikk vi komme inn på diskotek, på russefester, russefrokost og på fotballkampen på Lerkendal. De som ønsket kunne bli med på utflukt over til andre siden av Trondheimsfjorden til Rissa på et arrangement der for russen. Det valgte jeg å stå over, for jeg husker jeg satt og leste til tentamen den dagen.

Kjent i hele landet var nok de såkalte russefrakkene vi i Trondheim hadde. Russestyret på hver skole hadde bestilt opp frakker som vi fikk. Den dekorerte vi selv med motiver vi ville ha. Moren til venninnen min tegnet min tegning på. Jeg husker at jeg hadde et bilde av Pusur som lå oppe på et piano. Russefrakken ble dekorert med navn og signatur til familie, venner og bekjente 🙂 Jo! Vi hadde også russekort, for det ble utgitt en russekatalog med bilder over all russen på alle skolene i Trondheim og Trondheimsområdet. På russebildene våre hadde vi på oss russelua, og vi hadde et motto skrevet på russekortet.

Da som nå var ungene i ekstase når de så en russ, og ungene spurte: “Har du russekort”. Jeg husker en gutt i klassen min skrev seg et skilt som han hadde med seg over alt hvor det stod: “Nei! Jeg har ikke russekort” 🙂 Tror ikke det hjalp noe særlig 🙂

Natt til 17.mai var det russefest på Studentersamfunnet i Trondheim, og når festen var ferdig leide vi oss i klassen en lastebil, og dro hjem på russefrokost til ei i klassen. Jeg husker godt hva vi fikk å spise. Moren hennes hadde laget kjempegode hamburgere 🙂 Vi slappet av hjemme hos henne, og noen fikk seg et par timer på øret før vi kjørte videre. Da kjørte vi for å vekke lærerne våre. Hos noen av lærerne fikk vi kaffe. Lærerne syntes vekkingen var kjempekoselig, og hadde nok blitt litt skuffet hvis vi ikke kom.

Har lyst til å dele noen bilder fra min russetid med dere, og håper dere like bildene 🙂

Maibilletten vi hadde for å komme inn på ulike russearrangement 🙂

Knutereglene for oss Trondheimrussen 🙂

Knutereglene for oss Trondheimsrussen 🙂

Russkortet mitt, og dette stod også i russekatalogen som all Trodnheimsrussen fikk 🙂 Mottoet jeg hadde oversatt til Norsk: “Man lærer ikke for livet, men for skolen” 🙂

Vennegjengen jeg holdt sammen med deltok på russemiddag sammen kristenrussen etter fotballkampen 16.05.2015, og det var kjempekoselig 🙂

Noen av folk i klassen sammen historielæreren vår da vi var på vekkerunde til lærerne 🙂

Om morgenen 17.mai kl.10.00 deltok vi russen med å være med i skoletoget. Her er noen av de i vennegjengen jeg holdt sammen med før skoletoget skulle gå 🙂

Russetoget da som nå var vel kanskje ikke noe å rope hurra for, men det er lov å prøve seg 🙂 Meg selv med en av plakatene vi hadde for vår skole 🙂

Russebildet mitt i farger 🙂

Russebilder av de som gikk i klassen min på gymnaset 🙂

NO LIVNAR DET I LUNDAR, NO LAUAST DET I LI :)

Posted on May 13, 2015 by Tokrepia

Hei, og riktig god onsdagsettermiddag kjære blogglesere, bloggvenner og andre lesere 🙂 Som jeg skrev i går var jeg ute på min trimtur. Været var kjempefint, og jeg fikk tatt noen bilder 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine. Blir inspirert av våren <3 🙂

Bare i løpet av den siste 1 1/2 uka har det blitt grønt og frodig over alt 🙂 Dette treet syntes jeg var så fint med sine grønne og friske blader 🙂

Grønne og friske blader på dette treet, og det er nå 1 1/2 uke siden jeg gikk forbi det samme treet, og da var det ikke så mange grønne blader på det 🙂

Kjempefine tulipaner og andre vårblomster <3 🙂 Jeg elsker tulipaner i forskjellige farger 🙂

Sangen jeg tenker på når jeg ser alt det grønne i naturen er: “No livnar det i i lundar, no lauast det i li”. På turen min i går ble jeg gående å nynne på den sangen 🙂

Tulipaner fra Amsterdam 🙂 Nei da, men kjempefine tulipaner er plantet ved parken like ved der vi bor 🙂

Fikk tatt bilde av dette helikopteret som var på tur til å lande på St. Olavs Hospital 🙂

NO LIVNAR DET I LUNDAR!

(Av Elias Blix)

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.

BILDER FRA LIRAK SIN UTSTILLING I NANNESTADHALLEN 02.05 – 03.05.2015 :)

Posted on May 11, 2015 by Tokrepia

02.05 – 03.05.2015 var det duket for årets andre utstilling for kattene mine. Utstillingen foregikk i Nannestad hallen, og det var Lirak som arrangerte utstillingen 🙂 Jeg hadde med meg småjentene Nadina og Dixie. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

Lørdag 02.05.2015 var Dixie med som selskapskatt, og hun fikk slappe av i utstillingsburet sitt 🙂

Det var dommer Fabrice Calmes som dømte de viltfargete abyssinerne lørdag 02.05.2015, og Nadina kunne få tittelen Supreme Champion, som er den høyeste tittelen en katt kan få som fertil 🙂

Nadina fikk sitt 11. CACS-cert, og hun oppnådde tittelen Supreme Champion 😀 Her er den kjempefine tittelsløyfen som Nadina fikk 🙂

Nadina i utstillingsburet, og den kjempefine Supreme Champion sløyfen hengende på utstillingsburet 🙂

Oppdretterne til Nadina er med i Lirak, og det var ekstra morsomt at Nadina tok sin Supreme Champion tittel på deres utstilling. Av oppdretterne til Nadina fikk jeg denne kjempefine gaven fra dem 🙂

Kjempestolt Inger (oppdretter til Nadina), med avkommet sitt, og den kjempefine tittelsløyfen 🙂

Inger (oppdretteren til Nadina) med Nadina på fanget, og jeg viser frem den kjempefine tittelsløyfen og supremegaven som Nadina fikk 🙂

Min abyssinervenninne sin kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) ble BiS (best in show) lørdag 02.05.2015 🙂 Her viser hun stolt frem sin kjempefine Cindy, og Kåre (mannen til oppdretteren til Nadina) viser frem den kjempefine premien 🙂

Utstillingsburet til Nadina som hun hadde 02.05.2015, og den kjempefine tittelsløyfen pynter opp på buret hennes 🙂

03.05.2015 var det en ny utstillingsdag, og nye muligheter. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

Nadina i utstillingsburet 🙂

Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

Dixie Rose følger med på hva som skjer. Hun kan jo virkelig gå glipp av noe 🙂

Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

Siden Nadina hadde ble Supreme Champion lørdag 02.05.2015, er hun ferdig å konkurrere om cert. I sin nye klasse hun nå konkurrerer i (klasse 1) får hun HP (hederspris). Her er Nadina på dommerbordet hos dommer Donatella Mastrangelo som dømte viltfargede abyssinere søndag 03.05.2015 🙂

Nadina på dommerbordet til sin bedømmelse 🙂

Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun fikk sitt HP (hederspris ) 🙂

Søndag 03.05.2015 var det Dixie Rose sin tur å begynne å konkurrere i klasse 3 på vei mot å bli Supreme Champion. Her er Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂

Da dommeren fikk Dixie på dommerbordet utbrøt hun: “Wow!”, og etterfulgt av masse italienske ord som jeg ikke skjønte noe av 🙂

Dixie fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂

Min abyssinervenninne sin kjempefine abyssinerhunnkatt (Hermine) konkurrerte også om det samme certet som Dixie. Her står Donatella og vurderer kattene opp mot hverandre. Det var Dixie som fikk sitt 1. CACS-cert 🙂

Den kjempefine HP-sløyfen som Nadina fikk søndag 03.05.2015 🙂

Den kjempefine HP-sløyfen til Nadina, og den kjempefine CACS-sløfyen til Dixie 🙂

Min abyssinervenninne med sin kjempefine abyssinerkattunge til sin grunnbedømmelse 🙂

Min abyssinervenninne med den kjempefine abyssinerhannkatten Jazz 🙂

Utvelgelse av BiV (best i farge) for kattunger/ungdyr 🙂

Det var denne kattungen som ble BiV (best i farge) blant kattunger og ungdyr. Her ser dere kjempestolte eiere 🙂

Min abyssinervenninne med hennes kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) til sin grunnbedømmelse 🙂

Dommer Donatella under sin bedømmelse av somalikatter. Denne somalien satt rolig på dommerbordet, og presenterte seg selv 🙂

Min rasekattvenninne med sin sølvsomali under nomineringen (dommerens beste) til panelet 🙂

Denne kurilske bobtailen smigret dommerne med at han presenterte seg selv på gulvet under nominasjonen til panelet 🙂

Den kjempefine blå abyssinerhunnkatten (Cindy) slapper av i utstillingsburet sitt 🙂

Kattemamma Hanna og to av kattungene hennes i utstillingsburet som de hadde 🙂

Kattemamma Hanna sammen med en av sine to kattunger i utstillingsburet 🙂

Utstillingsburet som Nadina hadde under Lirak sin utstillingshelg 🙂

Utstillingsburet som Dixie Rose hadde under Lirak sin utstillingshelg 🙂

Utstillingsburet som Nadina og Dixie hadde under Lirak sin utstillingshelg 02.05 – 03.05.2015 🙂

Hjemmesiden for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett er nå oppdatert med nye bilder, utstillingsresultater m.m. Ta gjerne turen innom hjemmesiden: http://www.hakrilas.no Du er hjertelig velkommen til å legge igjen en hilsen i gjesteboken på hjemmesiden 🙂

JEG ELSKER VÅREN <3 :)

Posted on April 29, 2015 by Tokrepia

Et par dager nå har vi hatt godt vær med sol, og kjempeherlig vårstemning, og det har vært kjempeherlig 🙂 Det er som om alt våkner til liv igjen, blomstrer, trær, gresset, og ja til og med oss mennesker 🙂

Når det er surt og kaldt vær om vinteren ser man jo nesten ingen naboer, bortsett fra de man bor i samme hus som, og de nærmeste naboene. De fleste verandadører er lukket vinteren igjennom, med mindre man skal lufte ut da.

Så kommer våren, vi får fint vær med sol og varme. Verandadørene slås opp, og vi kommer alle ut fra vår vinterdvale 🙂 Hagearbeid og opprydding etter vinteren pågår for fullt, for alt skal gjøres klart til sommeren. Humøret til alle er på topp når våren er her 🙂

Til og med kattene livner til når våren kommer. Om vinteren ligger de stort sett og koser seg nært en av ovnene i leiligheten, men om våren og sommeren så koser de seg ute på katteverandaen. Katter har forresten like godt som oss mennesker å få D-vitaminer fra solen!

Jeg elsker våren og sommeren kjemphøyt, og jeg er så absolutt et vår- og sommermenneske 🙂 Det å ta seg en tur til byen er også kjempekoselig en godværsdag. Folk går i gatene og koser seg, og det er kjempeherlig og god stemning 🙂

April måned har vært en kald og gufsen måned med mye regn og surt vær. Takket være en mild og fin mars måned har våren kommet langt i år. Det er grønt på alle busker og trær, og vårblomstene står så fint i hagene rundt om 🙂

Etter lungebetennelsen jeg hadde i påsken og to pencelinkurer har jeg nå begynt å gå turer på 30 minutter 3-4 ganger i uka, og det er kjempeherlig 🙂 Det var tungt å komme seg i gang med opptreningen, men det går fremover med opptreningen. Jeg presser meg ikke hardt, men det viktigste er å få kommet seg ut for å få mosjon, og for å røre på kroppen. Det er kjempegodt med en trimtur som avbrekk når jeg øver på fløyta 🙂 Da får jeg koblet av, og tømt hjernen min.

Ukens korøvelser er unnagjort. Nå er det øving for alle penger til sangerstevne på Oppdal i juni, og det gleder jeg meg til 🙂 Sangerstevnet er lokalt for hvert distrikt innen for Norges Korforbund. Det er hvert enkelt kor som søker om å arrangere sangerstevnet. I år er det et kor på Oppdal som skal arrangere 🙂

Sangerstevnet foregår hvert andre år. Selv synes jeg det er for sjeldent. Bare for inntil noen få år siden ble sangerstevnet arrangert hvert år. Grunnen til at de valgte å ha det annet hvert år, var fordi at korene selv det ene året kan finne på aktiviteter selv som eventuelt å reise på en tur, eller delta på et landsangerstevne.

En sangerstevnehelg begynner gjerne med innkvartering når man ankommer stedet på fredagskveld, og om fredagskvelden er det gjerne en midnattskonsert. Lørdagene begynner man først med defilering etterfulgt av offisiell åpning. Deretter går det slag i slag med ulike konserter. Man kan velge å synge på kirkekonsert, og man kan synge på det man kaller en verdslig konsert i f.eks. i en aula, ett samfunnshus osv. Noen kor velger begge deler. I tillegg synger korene på ulike steder som f.eks. på et kjøpesenter, et sykehjem osv. Om lørdagskveldene pleier det å være sangerfest med middag og dans senere på kvelden.

Søndagene er det gjerne to konserter, en kirkekonsert og en verdslig konsert. Deretter blir sangerstevnet offisielt avsluttet, og man overleverer stafettpinnen videre til det koret som skal ha sangerstevnet om to år.

Til helgen som kommer er det katteutstilling på Jessheim, og jeg gleder meg kjempemasse. det skal bli kjempekoselig å treffe mine kjære abyssinervenner som bor på Østlandet igjen, og andre rasekattvenner som jeg ikke ser så ofte 🙂

Vi er tre stk fra samme klubb som skal reise sammen nedover, og vi skal alle tre bo på i nærheten av Gardermoen. Jeg skal ha med småjentene Nadina og datteren Dixie. Jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen til å reise på fredag 🙂

Jeg holder på å spille inn video nr.2 i min pianoopplæring: “Lær å spille piano på nettet”. Den videoen vil bli ferdig innspilt i morgen, og jeg kommer mest sannsynlig til publisere den på min youtubekanal i morgen kveld. Jeg har fått kjempemasse positive reaksjoner på at jeg gjør dette. Vær så snill kjære bloggvenner, lesere og facebookvenner å dele videoene videre. Det vil hjelpe kjempemasse 🙂

I kveld skal jeg på PR-kommitemøte i koret, og det er vårt første møte etter årsmøtet vi hadde i begynnelsen av mars. Det blir et kjempespennedne år vi har foran oss, og vi har en oppgaver når det gjelder PR å ta fatt på 🙂

Føler jeg er full av energi og godt humør. Det er så mye positivt i hverdagen, og jeg gleder meg over alt jeg har å gjøre 🙂 Deler noen bilder med dere som jeg har tatt fra turene mine, og håper dere liker dem 🙂

På mange trær er bladene blitt grønne og fine 🙂

Alt i naturen våkner til liv etter vinterdvalen 🙂

Det er ikke lang tid igjen før bladene på dette treet er sprunget ut 🙂

Viktig med skikkelig advarsel ja!

Det e mytji som kjæm fræm når snøen forsvinn! Hvis noen er kalde på føttene, eller mangler en stk. sokk, vet jeg hvor den andre ligger 🙂

Bilde av kveldshimmelen som jeg tok i går kveld før korøvelsen 🙂

EN KULTURELL UKE MED KJEMPEFLOTTE KORKONSERTER :)

Posted on April 26, 2015 by Tokrepia

Det er søndag igjen, og en avslappende dag etter en hektisk ute med øving på fløyta, fløytespillejobber i to begravelser, korøvelser, opptrening til fysioterapeut 3 ganger uken etter skulderoperasjonen og styremøte i en interesseklubb for abyssiner- og somalieier som jeg sitter som styremedlem i.

Da er det kjempegodt å bruke søndagene til å slappe av, ta det med ro og få gjort unna litt småarbeid som også må gjøres.

Etter lungebetennelsen har jeg nå begynt å gå noen småturer. Turene er ikke lange, og etter anbefaling av legen må jeg ta det med ro, for det er så lett få lungebetennelse tilbake hvis man presser seg for hardt. Grunnen til at jeg får lungebetennelse, er fordi jeg har sluttet å røyke, og kroppen skal kvitte seg med giftstoffene.

Jeg har pratet med flere som har sluttet å røyke, og de forteller at de også de første to årene fikk flere lungebetennelser, men det gav seg etter hvert.

Er kjempeglad for at jeg valgte å legge røyken på hylla, og det frister ikke med røyk en gang!

Denne uka har gått kjempefort, og nå er det en uke igjen til jeg skal reise til Jessheim på katteutstilling som arrangeres av Lirak. Jeg skal ha med småjentene Nadina og Dixie på utstillingen 🙂 Nadina har ett cert igjen for å ta sin tittel Supreme Champion. Det er den høyeste tittelen hun kan komme som fertil. Jeg krysser fingre, tær og labbene på kattene for at hun får certet sitt som hun trenger. Oppdretterne til Nadina tilhører klubben som arrangerer utstillingen, og det hadde vært kjempegøy for dem om Nadina fikk tittelen sin på deres utstilling 🙂

Datteren Dixie Rose skal være med som selskapskatt på lørdag 02.05.2015, dvs. hun skal ikke stilles, men søndag 03.05.2015 begnner hun å konkurrere i sin nye klasse. Det er den klassen for å bli Supreme Champion.

Jeg gleder meg kjempemasse til å treffe mine kjente og kjære rasekattvenner og abyssinervenner fra Østlandet på utstillingen.

Det er mye morsommere å være med på utstillinger på Østlandet, for der er det flere av mine abyssinervenner som stiller abyssinerne sine på utstillinger. På utstillinger her i Trøndelag og Midt-Norge er det sjelden mer enn 3-4 abyssinere på utstillinger, og jeg har også opplevd å være den eneste utstilleren med abyssiner på utstillingen. Det er kjedelig. Vi abyssinerutstillere har en jobb å gjøre for å få folk til å stille abyssinerne sine på utstillinger, for vi trenger å markedsføre den kjempeherlige rasen som vi har 🙂 Besøkende som kommer på utstillinger forelsker seg fort i abyssinere, men det er kjempegøy hvis kattungekjøperne våre ønsker å stille kattten på utstilling. Det setter vi oppdretterne kjempestor pris på 🙂 De gangene de som har stilt katter fra mitt oppdrett på utstilling, og de har gjort det bra er jeg kjempestolt 🙂

I dag skal vi klippe klørne på kattene. Det gjør vi hver 4-5 uke. I morgen er det bading på Nadina og Dixie som står for tur.

Været denne uken har vært litt småsurt med regn og vind. I dag har det vært lettskyet oppholdsvær. Våren er kommet langt her i år. Busken til naboen er blitt grønn, løvet på trærne kommer for fullt, og vårblomstene har kommet frem 🙂 Elsker våren kjempemasse!

Forrige søndag 19.04.2015 var vi på konsert. Mannen min er leder for Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og han skulle være representant for korforbundet på lokalplan. I Norges Korforbund har det pågått et mentorprosjekt for 4 kordirigenter gjennom dette året. De har fått veiledning, tips og råd til hvordan de kan bedre kommunikasjonen mellom dem og korsangerne, samt tips til korrelaterte ting. En mentor fra Norges Korforbund har vært på besøk i de fire korene, og har bistått med råd og veiledning. Forrige helg hadde de fire korene en samling med dirigentene, og de øvde inn sanger til en gratiskonsert. Dirigentene selv fortalte at de hadde hatt god nytte av dette mentorprosjeket, og det samme sa korsangerne også 🙂 Selv sitter jeg i redaksjonen for koravisen (Bel Canto) som gis ut til medlemmene i i Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg hadde fått i oppgave å fotografere på konserten slik at vi kan ha det med i det neste nummeret som kommer ut i mai 🙂

I går 25.04.2015 var vi på konsert i Vår Frue Kirke i Trondheim. En av Norges mest kjente dirigenter Norunn Illevold Giske (mor til Trond Giske) fylte 80 år 22.04.2015, og i den forbindelse ble det arrangert en konsert hvor hun hadde samlet alle korene hun har dirigert og dirigerer til en konsert. Mannen min representerte Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og skulle overrekke en gave til Norunn på vegne av Norges Korforbund på landsbasis. Norunn er æresmedlem i Norges Korforbund. Selv var jeg med som “følge” på konserten, og jeg fotograferte underveis i konserten til koravisen (Bel Canto).

På konserten sang tidligere sangere som var med i Trondheim Kammerkor, Det Norske Mannskor, tidligere sangere i damekoret Embla hadde slått seg sammen med dagens sangere i Embla, og de kalte seg for anledningen Grand Embla, og til slutt var det damekoret Embla (de som synger i koret i dag som sang. Helt til slutt i konserten var det fellesnummer med alle korsangerne.

Den konserten var magisk og kjempeherlig å være på, og det var et høyt kunstnerisk nivå på alle korene 🙂 Jeg finner bare ikke ord som kan beskrive den musikalske opplevelsen på konserten, men den var kjempebra, og jeg gir terningkast 6 på konserten 🙂

Jeg har selv hatt Norunn som lærer da jeg gikk på musikk mastergrad på NTNU, og jeg har hatt henne som kursleder på ulike dirigentkurs jeg har vært på. Hun er engasjerende, motiverende og entusiastisk i det arbeidet hun gjør, og hun får korene hun dirigerer kjempebra. Norunn har en kjempeherlig personlighet som gjør at alle som møter henne liker henne. Den damen er helt fantastisk, og vi som er hennes dirigentkolleger er glade i Norunn for det hun har betydd for korbevegelsen i Norge 🙂 Bilder fra konsertene kommer senere. Jeg må redigere dem først 🙂

Det er imponerende at Norunn i en alder fremdeles i en alder av 80 år er aktiv som dirigent for sine kor, og korsangerne vet å verdsette Norunn som dirigent 🙂

Jeg deler noen bilder fra litt av ukens hendelser med dere, og håper dere liker dem 🙂

Damekoret Hedda på konserten i forbindelse med mentorprosjektet 🙂

Hitterklang (fra Hitra) på konserten i forbindelse med mentorprosjektet 🙂

En av byens mange “løse” fugler. Denne måken satt så fint på denne muren, og jeg måtte bare fotografere den 🙂

Det kjempefine lyskorset i Vår Frue Kirke 🙂

Programmet for konserten 🙂

TID FOR ÅRSVAKSINE AV DIXIE ROSE, OG JEG VALGTE ORKDAL DYREKLINIKK :) (Sponset innlegg)

Posted on April 17, 2015 by Tokrepia

I dag var det tid for å vaksinere vår yngste abyssinerhunnkatt, Dixie Rose, og det valgte jeg å gjøre på Orkdal Dyresenter: http://www.orkdaldyresenter.no/

Som rasekattoppdretter vaksinerer jeg kattene mine en gang i året. Det er fordi jeg har kattene mine med på katteutstillinger, og katteutstillinger er en arena hvor kattene kan bli smittet med smittsomme sykdommer. Blir katten smittet, kan det få alvorlige konsekvenser for katten, for i verste fall kan katten dø av sykdommen!

Selv om mine katter er innekatter vaksinerer jeg dem en gang i året. Jeg anbefaler også alle som har utekatter om å vaksinere kattene sine. Det skal bare ett nys fra en annen katt, og vips så kan katten din være smittet med en alvorlig sykdom som den kan dø av.

Alle dyreklinkker utfører de mest rutinepregede undersøkelsene og operasjonene som vaksinering, kastrering, sterilisering og id-merking. Prisene er forskjellig fra dyreklinikk til dyreklinikk. Derfor vil jeg anbefale på det varmeste å ringe rundt til forskjellige dyreklinikker for å høre om pris. Ved noen dyreklinikker har tilbud på vaksinasjon av dyreene om våren, og mange dyreklinikker har kampanjer med lave pakkepriser på kastrering/sterilisering, vaksine og id-merking av dyrene. Det er rett og slett for å bekjempe et økende og stort problem med dumping av kattunger som vi dessverre ser om sommeren!

Når jeg skal til veterinæren med kattene mine har er jeg bevisst på flere ting ved valg av dyeklinkk. De ansatte må være faglig dyktige, jeg ønsker at de ansatte hos veterinæren skal vise omsorg og kjærlighet for kattene mine, jeg ønsker at de ansatte skal vise meg som katteeier respekt, prisen på å vaksinere katten må ikke være alt for dyrt siden det er en rutinepreget undersøkelse og sist men ikke minst ventetiden for å få en time har også mye å si.

Jeg kjenner ett par av mine rasekattvenner som har snakket kjempepositivt om Orkdal Dyresenter, og jeg tenkte: “Hvorfor ikke prøve å vaksinere en av kattene der?” Denne gangen var det min yngste abyssinerhunnkatt (Dixie Rose) som trengte sin årlige vaksine.

Orkdal Dyresenter ligger i Orkanger i Orkdal Kommune. Fra Trondheim tar det ca.20 minutter å kjøre. Man kjører E 39. Orkdal Dyresenter er lett å finne, for det ligger nært hovedveien, noe som gjør at det er lett å se bygningen. Det er godt med parkeringsplasser utenfor dyresenteret noe som er også er viktig.

Orkdal Dyreklinikk er en smådyrsklinkk. De behandler i hovedsak hund, katt, men også gnager, ilder, fugl og minigris. Tjenesten klinikken tilbyr er: Vaksinering, kastrering/sterilisering, tannbehandling, pelsstell, røntgen og avliving.

Jeg merket meg fort at de ansatte på Orkdal Dyreklinikken (både de i resepsjonen, dyrepleierne og veterinærene) var dyrekjære, de forgudet dyrene, de hadde et kjempegodt lag med dyr, og de tenkte på dyrets beste! Det gikk fort å få time til å vaksinere Dixie.

Gjennom noen år med katteoppdrett, har jeg jo opplevd et par veterinærer som har vært nokså brå og brutale med noen av kattene mine når de har undersøkt dem. Dette har kattene reagert på, og det gjør ikke situasjonen noe bedre siden det å være til veterinær er en stresset og uvant situasjon for dyret.

Veterinæren som skulle sette vaksinen på Dixie hadde en kjempeflott måte å tilnærme seg henne på. Hun lot Dixie bli trygg på henne. Jeg satt igjen med en følelse av at både Dixie og jeg som eier av Dixie ble kjempegodt i varetatt, og det mener jeg er kjempeviktig!

Dyreklinikken på Orkdal Dyresenter ligger i samme lokale som dyrebutikken Buddy. Buddy er en dyrebutikkjede på samme måte som “Hund som hobby” og “Tamkjeden”. Det første som slo meg at dette var en smart løsning å ha dyrebutikken i samme lokalet som dyreklinikken, og det syntes også de ansatte. Butikken Buddy tjener penger på kundene som er til veterinæren og omvendt. De ansatte ved dyreklinikken og de ansatte på dyrebutikken hjelper hverandre hvis det behøves.

Resepsjonsomrdået på dyreklinikken på Orkdal Dyresenter. Derfra går man ut i dyrebutikken Buddy.

I likhet med andre dyreklinikker har også Orkdal Dyreklinikk godt utvalg med spesialfór til både hund og katt. Mitt førsteinntrykk var at det var utrolig oversiktlig og god plass i fórhyllene, slik at man som kunde lett finner det fóret man skal ha til kjæledyret sitt.

Venterommet på Orkdal Dyreklinikk er lyst og trivelig. De ansatte har satt frem te og kaffe slik at eierne kan forsyne seg med det mens de venter. Det fører til at besøkende ved dyreklinikken føler seg ekstra velkommen 🙂

Venterommet på Orkdal Dyreklinikk. Lyst og trivelig 🙂

Betjeningen i resepsjonen på Orkdal Dyreklinikk er kjempeblide og serviceinnstilte 🙂

Inne på veterinærklinikken var det også lyst og trivelig atmosfære 🙂

Behandlingsrommene bærer også preg av den lyse og trivelige atmosfæren 🙂

Preoperasjonsrommet på Orkdal Veterinærklinikk hvor de gjør klart og steller dyret før operasjoner.

Røntgenrommet på Orkdal Dyreklinikk.

Et annet av undersøkelsesrommene på veterinærklinikken 🙂

På Orkdal Dyreklinikk har de to oppvåkningsrom for dyrene. Det er ett rom for hundene, og ett rom for kattene. Dette er oppvåkningsrommet for hundene.

Orkdal Dyreklinikk har et eget laboratorium hvor de dyrker prøver som de tar av dyrene, og med dette kan de fort få svar på prøvene som dyrkes.

Dixie i transportburet inne på behandlingsrommet hvor hun skulle vaksineres.

Veterinæren som vaksinerte Dixie med Dixie på undersøkelsesbordet.

Dixie på undersøkelsesbenken på Orkdal Dyreklinikk.

Fotograferte litt inne på dyrebutikken Buddy.

Avdelingen for Royal Canin kattemat inne på dyrebutikken Buddy.

Buddy hadde et kjempebra utvalg til både katt og hund. Her ser dere klorestativ til katt og senger som katten/hunden kan ligge i.

Det var ikke noe å si på vareutvalget som de solgte på Buddy.

Siden dyrebutikken Buddy ligger i samme lokale som dyreklinikken hadde de fuglene (undulater, finker og papegøyer), kanin og gnagere inne på et eget rom, og ikke ute i butikken slik som de fleste dyrebutikker har. I dette buret ser dere en grønn og en hvit undulat og en nymfeparakitt.

Etter mitt besøk på Orkdal Dyresenter 16.04.2015, vil jeg mer enn gjerne anbefale klinikken på det varmeste til andre dyreeiere. Jeg fikk et kjempebra inntrykk av klinikken.

De ansatte på dyreklinikken er faglig dyktige, de har hjerte og kjærlighet for dyrene, de viser omsorg for dyrene og de behandler dyrene med respekt! Kundeservicen på Orkdal Dyreklinikk er upåklagelig, og som dyreeier føle man seg trygg og ivaretatt på en utmerket måte!

Når det gjelder prisen ligger Orkdal Dyresenter lavere i pris på sine tjenester enn mange av dyreklinikkene i Trondheim Kommune, og det har mye å si. Kastrering/sterilisering, vaksine og id-merking er faktisk billigere hos Orkdal Dyreklinikk enn i Trondheim Kommune.

Neste gang du skal ta årsvaksine på katten din, kastrere/sterilisere eller id-merke katten din anbefaler jeg Orkdal Dyresenter 🙂

Gå inn på Orkdal Dyresenter sin hjemmeside i dag, og bestill time til dyret ditt: http://www.orkdaldyresenter.no/

Jeg kan love deg at det vil du ikke angre på!

(Sponset innlegg)