VI TRENGER DA VEL IKKE LEGER, PSYKOLOGER, TANNLEGER, FYSIOTERAPEUTER OG ANNET HELSEPERSONELL NÅR DET ER TANKENE VÅRE SOM GJØR OSS FRISKE!

I går kom jeg over denne linken:

http://livsfokus.com/2014/01/16/offer-i-eget-liv/

I denne boka og artikkelen påstås det at det er fakta at man bestemmer selv hva man skal tenke på, og at tankene vi tenker vil ha påvirkningskraft på fremtiden vår!

Det å gjøre det beste ut av dagen er èn ting, men at man bestemmer hvordan morgendagen blir…nei!

Ta f.eks. en person med PTSD og andre psykiske lidelser. Vedkommende bestemmer ikke om han/hun skal ha flashbacks. Flashbacks dukker opp når de minst forventer det. De kan dukke opp når vedkommende er inne i en bra periode, og det er ikke noe forvarsel på flashbacks!

Jeg har vært støttekontakt for en som hadde PTSD samt flere andre psykiske lidelser, jeg har hatt elever i skolen som har hatt det, og jeg kjenner noen som har det!

Husker da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det 2-3 ganger at en elev som hadde PTSD som helt uten forvarsel fikk flashbacks. Det kom som lyn fra klar himmel, og kom ikke å fortelle meg at den eleven hadde tenkt feil! Denne eleven hadde kjempetraumatiske opplevelser fra barndommen som førte til diagnosen PTSD samt flere andre psykiske lidelser!

Det viktigste for personer med PTSD og andre psykiske lidelser, er å få bygget opp selvtilliten sin som i de aller fleste tilfeller er brutt ned av viktige omsorgspersoner og andre viktige personer rundt dem! De må også lære seg å mestre hverdagene sine på best mulig måte, og det hele er individuelt fra person til person. Hver og en må finne seg teknikker som fungerer for hvert enkelt menneske! Den teknikken som fungerer for en person trenger strengt tatt ikke å fungere for en annen med samme lidelse! Ingen personer med PTSD og andre psykiske lidelser er like! Første bud for en person som har PTSD og andre psyksike lidelser å akseptere sykdommen. Det er først ved å akseptere at man kan jobbe med seg selv. Her handler det ikke om 37,5 timers uke, men 24/7!  De aller fleste som har psykisk sykdom har ikke bare én diagnose, men gjerne flere diagnoser som de har hatt i mange, mange år! Mange av dem er uføretrygdet, og det er ikke for uten grunn at de blir uføretrygdet! Det er fordi har mer enn nok med seg selv og sitt liv!

De jeg kjenner som har PTSD og andre psyksike sykdommer setter seg ikke ned og synes synd på seg selv! De er skikkelige fightere, men felles for dem er at de har sår på sjelen som aldri vil gro! Derfor synes jeg at slike utsagn som at det man tenker vil påvirke framtiden vår er respektløst å si! Da kunne man heller si til dem: “Dere er selv skyld i at dere sliter psykisk!”. Jeg kjøper over hodet ikke en slik tankegang!

Selv har jo jeg kronisk betennelsesreumatisme som medfører kroniske betennelser i store ledd (hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Det samme gjelder for alle som har en kronisk sykdom som f.eks. fibromyalgi, MS, migrene m.m. Hverken jeg eller andre kronikere kan ikke bestemme hvor mye smerte jeg skal ha i våre kropper! Første bud for oss er også å akseptere våre kroniske sykdommer, og f.eks. min reumatisme er ikke lik en annen reumatiker. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv! Det har jeg aldri gjort, og ikke vil jeg at folk skal synes synd på meg heller, for det gjør ikke meg frisk! Ja jeg kan ha jævlige dager med mye smerte at det verker i leddene mine, men jeg vet hva jeg skal gjøre slik at dagen min blir god! Ingen skal fortelle meg at mine tanker før i tiden har ført til at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme! I mitt tilfelle som reumatiker kunne jeg aldri i livet tenke meg å sette meg ned å ta på meg offerrollen! Offer for hva da??? Jeg må gjøre det beste ut av dagene på min måte, og jeg må takle å ha smerter og betennelser når jeg har det. I tillegg må jeg takle å bli operert de gangene jeg må fjerne betennelser! Alt dette takler jeg! 

Det er ikke tankene våre som er årsaken til at man har en psykisk lidelse eller er kronisk syk! Slik tankegang er å gi skylden over på vedkommende som er syk, og det er en tanke jeg over hodet ikke støtter! I mange alternative miljøer så virker det som om dette er en gjengs tankemåte!

En dame jeg vet av (kjenner henne ikke, men vet av henne) var kjempeengasjert i det alternative miljøet.  Hun var gravid, og fødte et barn som viste seg å være psykisk utviklingshemmet. Etter fødselen fikk hun høre fra noen av vennene sine i det alternative miljøet at hun hadde tenkt negative tanker under svangerskapet som medførte at hun fikk et barn som var psykisk utviklingshemmet! Denne damen brøt med en gang all kontakt med det alternative miljøet. Når jeg hører slike historier provoserer det meg kjempemasse!

Innenfor det alternative miljøet er det også en trend at man ikke skal gå til lege når man er syk, og medisiner utskrevet av lege er fy, fy. Mange av de i det alternative miljøet er overbevist om at man kan tenke seg helt frisk. Ja vel? Enkelt! Hadde det vært så lett, hadde man ikke trengt leger, fysioterapeuter, tannlegger eller psykologer! Hva med en annen jeg hørte om (en venn via en bekjent av meg). Vedkommende fikk kraftig rotbetennelse i en tann, men nektet å gå til tannlegen for hun skulle tenke seg frisk. Hun begynte å faste og rense seg slik at hun skulle tenke positive tanker. Hun begynte å hovne opp på kinnet, og arbeidskollegaen hennes ba henne innstendig om å oppsøke tannlege for å få hjelp, men vedkommende nektet! Til slutt måtte vedkommende krype til korset, og resultatet ble at hun måtte ha en storoperasjon i kjeven, for betennelsen hadde spredd seg til kjevebeinet. Det ble sykehusinnleggelse ut av det til slutt!

Vi trenger vel da vel ikke leger, sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, tannleger og psykologer? Noen innenfor det alternative miljøet vil fremdeles svare “nei”, men vi andre vil svare “ja” nettopp fordi vi vet at skolerte helsepersonell er de som sitter på vitenskapen om menneskekroppen og menneskesinnet. Det er de yrkesgruppene som er og blir skolerte til å ta seg av folk sin helse.

 

 

 

 

 

 

 

 

HVA ER DET SOM ER SÅ PROVOSERENDE MED Å BRUKE ET KORS SOM SMYKKE?

Nå synes jeg det begynner å gå litt for langt når programledere på TV nektes å bruke et korssmykke!
 
 

Bildet er lånt fra: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stoppet-programlederkors-etter-seerklager-4150160.html

 
 

Her kan dere selv lese saken:  

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stoppet-programlederkors-etter-seerklager-4150160.html
 
 
Hva har det å si om en programleder på TV bruker korssmykket sitt? Hva slags smykke en programleder har på seg har jeg aldri tenkt over! Hvilke personer er det som klager over at en programleder på TV bruker et kors? 
 
 
Nyhetsartikkelen sier ikke noe om hvem som har klaget inn bruken av korssmykke til Siv Kristin Sællmann, men ut fra artikkelen er det tydeligvis seere som har klaget! Greit nok at NRK-ansatte skal være mest mulig nøytral når de er på skjermen, men et lite korssmykke må de da få kunne bruke! Det korssmykket som Siv Kristin Sællmann har på seg på bildet er jo over hodet ikke ruvende eller forstyrrende i det hele tatt! Jeg kunne ha skjønt klagen fra seere om smykket til Siv Kristin Sællmann var stort og forstyrrende, men dette smykket var slett ikke stort og forstyrrende på noen måte! Jeg synes ærlig talt at det begynner å gå for langt at folk skal bli støtt pga et lite korssmykke! 
 
 
Ja vi har ytringsfrihet her i Norge, og folk må få mene hva de vil om bruken av et korssmykke, det være seg på programledere eller på andre folk. 
 
 
Jeg ser mange som bruker korssmykke uten å mene noe som helst med det. Kanskje betyr smykket mye for dem rent personlig, for kanskje har de arvet smykket fra noen som står eller har stått dem nær. Bruken av et korssmykke for dem handler ikke om å forkynne sin tro, men å ha på seg et smykke som de er glade i og setter pris på!
 
 
En del kristen som bekjenner seg til til den kristne tro bruker korssmykket som et symbol, og for dem er også bruken av korssmykket  av en personlig art! 
 
 
Selv har jeg et korssmykke i gull. Dette smykket fikk jeg til min konfirmasjon av min mormor, og smykket betyr kjempemasse for meg den dag i dag siden jeg fikk det fra min mormor som betydde kjempemasse for meg <3 
 
 
Man må da få lov til å ha på seg de smykkene man vil enten om det er i form av et hjerte eller et kors uten at folk skal bli provosert over det uansett om man er programleder på TV eller ikke. Det sier mer om de som blir provoserte enn de som bruker korssmykket, og jeg mener at de som klager over bruken av et korssmykke viser mangel på respekt for andre! 
 
 
Det blir fullstendig feil å nekte bruk av et korssmykke når man godtar hijab i mange ulike sammenhenger! Jeg skjønner bare ikke hva som er så provoserende med å bruke et lite korssmykke?
 
 
Hva med det Norske flagget vårt da? Flagget vårt har jo også kors som et symbol for at vi er et kristen land selv om vi har religionsfrihet her i landet. 
 
 
Dere som blir provoserte over at folk bruker et korssmykke bør begynne å tenke dere om før dere klager! 

UHELDIG UTVIKLING MED ØKENDE OVERGREPS- OG VOLDTEKTSSAKER :(

I det siste har nyhetene (både på NRK og TV2 og i aviser) fokusert kjempemasse på overgreps- og voldtektssaker mot jenter/kvinner, og dessverre er vi vitne til at det er en økning av overgrep/voldtekt i samfunnet vårt.
 
 
Spørsmålet er hvordan skal myndighetene greie å bekjempe denne uheldige utviklingen? En ting er sikkert, og det er at noe gjøres!
 
 
Det er blitt sagt og skrevet at de fleste av ugjerningen i overgreps- og voldtektssaker som er blitt begått er blitt utført av utenlandske menn (asylsøkere) som kanskje har fått avslag på sin oppholdstillatelse, eller venter på å få oppholdstillatelse i Norge.
 
 
Det er store forskjeller på kvinnesyn i hjemlandet til en asylsøker og her i Norge. Et eksempel er likestilling mellom menn og kvinner i Norge! Det er her myndighetene må komme inn på banen til asylsøkere ved å forklare hvilke rettigheter vi kvinner har i Norge i forhold til deres hjemland!
 
 
Denne episoden skjedde meg for 3 år siden. Jeg skulle ta taxi hjem, fordi jeg hadde vært og skiftet gips på foten min. Sjåføren som kjørte taxien var utenlandsk, og jeg tipper med sikkerhet at han var muslim. Etter en stund sier han til meg: “Jeg ser du er gift!” “Ja”, svarte jeg. Taxisjåføren spør meg: “Har du lov for din mann å kjøre taxi med en annen mann?” Jeg ble så forfjamset at jeg bare satt og måpte, men til slutt greide jeg å få samlet tankene mine, og jeg svarte nokså irritert: “Du bor i Norge, og slikt sier du ikke til en Norsk dame!” Bare en slik holdning som den taxisjåføren er beviset nok for at utenlandske menn har et annet kvinnesyn enn Norske menn!
 
 
Det er på høy tid at Norske myndigheter setter inn tiltak på et tidlig stadium for å forklare noen viktige holdninger, bl.a hvordan holdning de skal ha til Norske jenter/kvinner!
 
 
En Norsk jente/kvinne er ikke fritt vilt! Ingen mann (hverken Norsk eller utenlandsk) har rett til å forgripe seg eller voldta ei jente/kvinne de se ser på gaten!
 
 
Har vi virkelig kommet så langt i Norge at en Norsk jente/kvinne ikke lengre skal føle seg trygge på å gå på en åpen gate i frykt for at en idiot skal komme å forgripe/voldta oss? Det kan dessverre synes slik!:(
 
 
Selv om ei jente/kvinne er på tur hjem fra byen en fredags- eller lørdagskveld i sine finklær har ingen mann noe rett til å forgripe/voldta henne! Det er naturlig at vi jenter/kvinner vil pynte oss nåhttp://www.blogger.com/img/blank.gifr vi er ute på byen, og holdningen til en overgriper/voldtektsforbryter om at jenta/kvinnen innbød til å bli voldtatt fordi hun gikk lettkledd, er en holdning som er helt hårreisende! Ta f.eks en badestrand hvor vi jenter/kvinner går i bikini eller badedrakt? Har da en mann rett på å forgripe seg på en jente/dame av den grunn? Svaret hos de fleste oppegående er klart nei!
 
 
I mai måned var vi i Trondheim vitne til en voldtektssak som dessverre fikk et kjempetrist utfall etter fire uker:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1645577.ece

 
 
Den 14 årige jenta ble voldtatt natt til 1.mai, og ingen som har opplevd noe liknende kan i sin villeste fantasi forstå hvilket marertitt hun har gjennomgått. En voldtekt være det værste traume en ung jente kan oppleve!
 
 
Jeg blir også kjempeprovosert når jeg f.eks leser i avisen at en overgreps- eller voldtektssak blir henlagt fordi overgriperen og kanskje også juriemedlemmene i en voldtektsrettssak legger skylden over jenta/kvinnen med den grunnen: “Jenta/kvinnen innbød til å bli voldtatt fordi hun gikk så lettkledd!” http://www.blogger.com/img/blank.gif
 
 
Leser jeg slike uttalelser blir jeg fly forbanna! Et voldtektsoffer har aldri skyld i at hun blir voldtatt! Problemet ligger ene og alene hos voldtektsforbryteren!
http://www.blogger.com/img/blank.gif
 
 
I samme tidspunket som voldtekten av den 14 årige jenta fant sted, skrev Adressavisen om en 17 årig jente som angivelig skulle blitt voldtatt på vei hjem. Moren stod fram med sin historie i avisen. Historien som moren fortalte i avisen rørte oss alle sammen! Noen dager senere viste det seg at jenta hadde løyet om det hele:
 
 
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1652589.ece
 
 
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1652508.ece
 
 
Dette er kjempetrist, og særlig med tanke på de jentene/kvinnene som som virkelig har opplevd overgrep/voldtekt! Nå er hun anmeldt pga falsk forklaring.
 
 
Den uheldige utviklingen i Norge med stadige og gjentatte overgrep/voldtekt skremmer meg, og noe gjøres for å bedre tryggheten for jenter/kvinner slik at vi slipper å gå rundt i redsel for hva som venter oss rundt neste gatehjørne!

KATT SKUTT MED LUFTGEVÆR :(

Når jeg leser slike nyheter i avisen får jeg tårer i øynene!:( Jeg reagerer med sinne og tristhet når jeg leser om katter eller dyr generellt som blir mishandlet!:(
 
 
Nok en dyremishandlingssak er kommet fram for dagen:
 
 
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/lade/article1598772.ece
 
 
Hva er det som folk til å gjøre noe slikt som å skyte en katt med luftgevær mot en stakkars forsvarsløs katt som ikke har gjort noe galt? Eier ikke slike folk respket for et levende individ? Det ser ikke slik ut nei, dessverre 🙁
 
 
Det første som slår meg er at folk som mishandler en katt eller på den måten slik vi leser i ovenstående artikkel ikke eier et fnugg av respekt for et levende individ som en katt er! De eier ingen respekt for andres eiendom!
 
 
Jeg velger å kalle dette en ugjerning som ikke er tilgivelig! Om ugjerningen er gjort i pøbelskap eller gjort for å drepe katten vet man ikke, men begge deler er like grusomt å tenke på 🙁
 
 
Hvis ugjerningen mot den stakkars katten er gjort i rent pøbelskap av ungdommer mangler den/de personen/e god gammeldags folkeskikk! Mangel på folkeskikk mener jeg ligger kun hos foreldre. Det er og blir foreldrene som til syvende og sist har det hele og fulle ansvaret for å lære ungene sine at en et katt skal behandlet med respekt! Hvis unger ikke har fått den lærdommen når de er unger, hvordan kan man forvente at de kan vise respekt for andres eiendom senere i livet? Unger som ikke lærer seg grunnleggende respekt når de er små vil kanskje som voksne aldri lære seg respekt for andres eiendom! Hvis ugjerningen på katten er gjort som pøbelskap bør dette få konsekvenser for ungene!
 
 
Hvis ugjerningen mot katten er gjort med hensikt for å drepe er dette dypt tragisk! Ingen har noe rett i å drepe en katt uansett! Katten har like mye rett i å leve som en hund! En katt og en hund er likestilte dyr!
 
 
Som katteier selv vet jeg at det er mange mennesker som ikke liker katter, men de har ingen har rett i å skade en katt av den grunn!
 
 
Jeg spør meg selv om de som mishandler dyr (slik som Smed ble) kan ha store psykiske problemer? Det kan kanskje se slik ut. Kanskje dyremishandlere også har store problemer med agresjon og sinne? Veien fra å mishandle et stakkars forsvarsløst dyr til å mishandle et barn er kanskje ikke så veldig lang!
 
 
Uansett mener jeg at dyremishandlere må ha psykiske problemer! Ingen oppegående folk med vett og forstand mishandler et dyr!
 
 
Nå må Norske politikere få øynene opp for at vi må få strengere straffer for dyremishandling! Det hjelper ikke å få et vennlig klapp på skulderen. Dyremishandling er og blir kjempealvorlig, og det må slås ned på!
 
 
Jeg tenker på familien til katten Smed hvor fortvilte de var de fikk høre hva som hadde skjedd. I artikkelen på Adressavisen.no står det at eierne til Smed først ble sinte og så lei seg. Som stolt eier av kjempeherlige katter selv, har jeg kjempestor forståelse for reaksjonsmåten til eierne til katten Smed! Nå skal eierne til Smed anmedle mishandlingen, og jeg håper for Guds skyld at de finner vedkommende som har gjort dette slik at den/de kan få straffen sin så det holder!
 
 
Jeg er engasjert i kampen for dyr sine rettigheter, og jeg kjemper sammen med flere andre dyreelskere om å få et dyrepoliti i Norge. Det er på høy tid!

OPPGITT OVER ENKELTES HOLDNINGER TIL HUSKATTER!

På fredag var jeg til veterinæren med Blondie. Hun skulle få sin årsvaksine, og det gikk kjempebra 🙂 Blondie er frisk og rask 🙂 Hun oppførte seg eksemplarisk hos veterinæren tross høylytte protester i transportburet på vei til veterinæren.
 
 
Etter undersøkelsen og vaksinasjonen måtte jeg vente litt på venterommet mens de skulle føre inn vaksinasjonen hennes på vaksinasjonskortet. På venterommet satt det en mann med to unger i 8 – 10 års alderen. De hadde med seg en kjempenydelig svart katt. Jeg så med en gang at den ikke var helt voksen, og spurte om hvor gammel den var. Mannen svarte at det skulle fylle året i september. De skulle avlive katten, fordi de skulle på ferie! Jeg ble helt satt ut der jeg satt, og spurte: “Skal dere virkelig avlive denne kjempefine katten fordi dere skal på ferie?”. Ja, det skulle de! Jeg fortalte at det fantes flere kattepensjonater i Trondheimsområdet, og at det slett ikke var så dyrt å ha katten sin der. Nei, de skulle ikke ha katten på pensjonat, fordi det var så dyrt! Jeg ble helt lamslått, og kjente det kokte i meg. Jeg foreslo dyrebeskyttelsen jeg da, men nei det skulle han i hvert fall ikke, for de hadde ikke kapasitet til å ta i mot katten. Jeg spurte han om hadde hadde forsøkt. Det hadde mannen ikke, men han hadde lest det i avisen.
 
 
Toppen av det hele var at ungene hans og spurte om de kunne få en ny katt. Gjett hva mannen svarte ungene sine? Jo, han svarte: “Ja, når vi kommer hjem skal dere få en ny katt!”. Jeg ble så forbanna at det kokte i meg. Hadde mest lyst til å ta med katten hjem. Hadde vi hatt større plass, eller om jeg visste med sikkerhet om at noen ville ha en huskatt hadde jeg tatt den med meg på flekken!
 
 
Er det mulig spør jeg! Dette beviser bare hvordan synet på en huskatt er blant folk. Synet er: “Det er jo bare en katt!” Nei! Det er ikke bare en katt. En huskatt er et likestilt dyr med en blandingshund! Hadde en hundeeier avlivet hunden sin før en ferie? Tviler sterkt på det!
 
 
Ikke minst lærer denne mannen ungene sine opp til at en huskatt er bruk og kast! Hva skjer med den neste huskatten han skaffer seg? Jo, den kommer sikkert til å bli avlivet når familien skal på ferie igjen!
 
 
Uansvarlig dyreeier vil jeg kalle denne mannen! Slike dyreeier som ham burde ikke hatt lov å ha katt i det hele tatt.
 
 
Jeg skulle ønske veterinærene rundt i landet om kunne hatt beredskapshjem i bakhånden når de får inn friske unge katter eller dyr som eierne vil avlive pga at de skal på ferie.
 
 
Selvsagt er det bedre å avlive katten i stedet for å dumpe den. Det skjønner selvsagt jeg også. Prinsippet i dette tilfellet at mannen avtalte med ungene sine at de skulle få en ny katt når sommerferien var ferdig, og det samme dag som da de skulle avlive sin vel ett år gamle kjempesøte huskatt! Bare tanken gjør meg fly forbanna og provosert! Denne holdnngen skremmer meg!
 
 
Det er ikke dyrt for å ha katten sin på et kattepensjonat, og det er faktisk billigere å ha katten på et kattepensjonat enn en hund på hundepensjonat!
 
 
Nå er det på tide at enkelte huskatteiere begynner å få opp øynene for at en huskatt ikke “bare” er en katt! Den er ikke et “bruk og kast” dyr som man avliver nå man er lei, skal på ferie etc. Katten er faktisk et likestilt levende individ på lik linje med en hund! Jeg mener det er alt for lettvint å skaffe seg en huskatt. De fleste huskattunger gis bort gratis, og det igjen kan skape holdninger hos enkelte personer om at “det er jo bare en katt”! Kanskje hvis huskatteiere kunne tatt seg litt betalt for sine huskattunger hadde også huskatten status blitt endret. Dette er bare tanker og refleksjoner jeg kommer med her nå.
 
 
Veterinærene burde bli mye strengere når det gjelder å ta i mot sunne, unge og frikse katter som skal avlives. Avliving på en ung, frisk og sunn katt hører ikke hjemme i det hele tatt. Igjen vil jeg trekke en sammenlikning med en hundeeier. En hundeeier ville vel neppe gjort det samme!
 
 
Så til foreldre som skaffer barna deres en katt for så å ta livet av den når dere skal på ferie. Tenk dere om flere ganger før dere går til anskaffelse av en katt! Dere skulle ikke ha vært dyreeiere i det hele tatt! Skam dere, for at dere overfører holdningene deres til ungene deres! Hvordan kan vi forvente holdningsendring når den enkeltes voksnes holdninger om huskatten er nedlatende! Nå er det på tide at alle huskatteiere får øynene opp for den kjempeflotte rasen som huskatt er!
 
 
Det er på høy tid at politikerne må inn med midler i form av støttetiltak til de som driver foreningen for omplassering av dyr! Foreningen for omplassering av dyr gjør en kjempebra jobb som det står kjempestor respekt av! Den jobben som foreningen av omplassering av dyr driver med er kjempenødvendig i Norge, og det er et skrikende behov særlig om sommeren for
På denne linken kan dere lese mere av det FOD driver med: http://fodtrondheim.no/cmsms/

Takk for den flotte jobben dere gjør!:)

ER DETTE NØDVENDIG I VÅRT VELFERDSSAMFUNN?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html
 
 
Dette innlegget på TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn på meg i går, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk også på turn i mange år sammen.
 
 
Dette er en for lettvint løsning å gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting på kroppen er det vanskelig å helt forstå hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for så å forstå det.
 
 
Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for å bearbeide traumer de innvolverte parter måtte ha, og de får god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om å få hjelp fra psykiatriker!
 
 
Hva er forskjellen? Er det ikke traume å se sønnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd på sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for å forhindre det Siri går igjennom nå! Hadde Siri fått psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vært annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vært løsningen på problemer! Piller har som funksjon å ta symptomer der og da!
 
 
Tenk for et helvete mamma Siri her har vært igjennom! Dette er sår som aldri leges, for hun har mistet det kjæreste hun eide og hadde, nemlig sønnen sin! Er det å være vitne til å se en av sine nærmeste blir drept mindre traumatisk enn å være med i en ulykke? Jeg mener at både en ulykke og et drap er likestilt som traumer!
 
 
I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: “Bli pillefri, så skal vi hjelpe deg”. Hun har ikke bedt om å bli pillemisbruker, men det var den enkleste løsningen for helevesenet der og da! 7 – 8 måneder i kø for å få psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig.
 
 
Hun er nå en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til å komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjør noe med livet sitt for å få livet til å gå videre.
 
 
Vi lever i et rikt land, og skal dette være nødvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber på private sykehus får statlig støtte, og da blir beløpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hørt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi får statlig støtte på en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgår nå, og har gjennomgått, enn f.eks å forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vært flere private klinikker som hadde fått statsstøtte slik at Siri kunne få den hjelpen hun har krav på for å komme videre i livet sitt?
 
 
Det er så kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nødvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om å bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst på hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!

“UNNSKYLD”, ET ORD MAN VIRKELIG MENER ELLER BARE SIER?

Mange ganger i livet kommer vi alle sammen i situasjoner der enten vi selv må be om unnskyldning for noe vi har gjort galt, såret noen osv, eller at andre mennesker ber oss om unnskyldning fordi de har såret oss, eller gjort oss noe galt. Ordet “unnskyld” er for meg et skjørt ord, som for meg betyr veldig mye, og det er et ord jeg blir rørt over å høre.
 
 
Hvis en venninne eller noen andre jeg kjenner ber meg om unnskyldning for noe han/hun har gjort meg, har jeg alltid lett for å si: “Det er i orden, og vi legger dette bak oss”, for så å gå videre med vennskapet.
 
 
Jeg har også opplevd noen få ganger at folk rundt meg har bedt meg om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men noen uker etterpå har personen som ba meg om unnskyldning såret meg igjen! Det er da jeg stiller meg noen spørsmål. Ba ikke vedkommende meg om unnskyldning? Mente han/hun ikke det da han/hun ba om unnskyldning? Er jeg for dumsnill at jeg lot meg overtale til å godta unnskyldningen fra denne personen?
 
 
I slike situasjoner føler jeg at unnskyldningen ikke er mye verd, og jeg vil ha store vanskeligheter med å stole på den personen igjen dersom han/hun ber meg om unnskyldning nok en gang.
 
 
Jeg har også opplevd at personer har såret meg ennå en gang, og igjen kommer krypende med en unnskyldning. Spørsmålet mitt blir: “Vil jeg noen gang kunne stole på vedkommende, og hvor mange ganger skal jeg godta unnskyldninger vedkommende måtte be om?”
 
 
Det er helt greit å godta unnskyldningen fra et menneske som sårer deg en gang, men når det blir to og tre ganger, ja, da begynner jeg å tvile på at personen mener sin unnskyldning, og det er da jeg setter betingelser f.eks at vedkommende som såret meg må vise forandring over lengre tidsrom slik at jeg kan stole på ham/henne, og da er det tidsrommet som jeg selv føler på er det rette før jeg evt godtar/ikke godtar unnskyldningen. Det kan godt være jeg aldri kommer til å godta unnskyldningen, fordi jeg ikke greier det.
 
 
Ta et eksempel. Hvis en person har såret meg to ganger, og jeg har godtatt unnskyldningen to ganger, og personen sårer meg igjen, for så å komme en 3.gang å be om unnskyldning. Da vil jeg si dette er det samme som å lyve, og jeg mister fullstendig tillit til ham/henne. Løgn er det verste jeg vet, og da må tilliten til vedkommende bygges opp igjen bit for bit, og det er denne oppbyggingen som kan ta lang tid. Kanskje vedkommende aldri greier å få opparbeidet min tillit igjen.
 
 
I de situasjonene der vi f.eks har godtatt en unnskyldning fra et menneske flere ganger, og vedkommende sårer oss igjen, da er ikke unnskyldningen noe verd for meg.
 
 
Hvis et menneske ber meg om at jeg skal godta hans/hennes unnskyldning for noen han/hun har gjort meg, er jeg streng på at vedkommende skal mene det av hjertet, og ikke bare med ord!
 
 
Mange ganger føler jeg at ordet “unnskyld” bare er et ord vi mennesker slenger ut for å få god samvittighet selv, for så å tråkke feil igjen. Da føler jeg at ordet “unnskyld” er et misbrukt ord.
 
 
Jeg godtar gjerne en unnskyldning fra et menneske kanskje en og to ganger, men begynner det å bli 3 – 4 ganger, ja da har jeg store vanskeligheter.
 
 
Hva er vits i å be om unnskyldning hvis han/hun tråkker feil igjen? Da er unnskyldningen totalt bortkastet!
 
 
Hva mener dere om dette?
 
 
Hvor mange ganger skal vi som mennesker godta unnskyldning hvis vi blir såret om og om igjen?

FREKKHETEN LENGE LEVE!

De aller fleste av oss har opplevd å miste noen som står en nær (f.eks mor eller far, mormor eller morfar). For meg betyr det mye når jeg går på graven til min far. Jeg kan oppsøke graven hans bare for å være stille, og tenke på alle de herlige minnene jeg har av ham.
 
 
Nå er det vår, og da er det tid for å pynte ekstra på gravstedene til våre kjære med vakre blomster. Kirkegården der min far ligger gravlagt er veldig nydelig om våren og sommeren. Det å få plante nye blomster om våren som kan stå seg sommeren igjennom er koselig, og gravstedet blir som ny igjen etter en lang vinter.
 
 
Alle har vi lest i avisene om hærverk på kirkegården som f.eks velting av gravstøtter. Når jeg leser slike avisinnlegg eller ser på nyhetene på TV om at det har vært hærverk på gravene blir jeg sint! Det er fullstendig respektløst å utføre slike handlinger. Alle mennesker har hver sin tro, og det må man respektere, men det er langt i fra å respektere andre mennesker når man går så langt at man velter gravsteiner, og raserer andres gravsted!
 
 
Det jeg skal fortelle nå skjedde faktisk i helgen som var. På lørdag 16.05.2009 var min mor, min søster og jeg var på graven til far og plantet nydelige blomster som vi satte ned på graven hans. Meningen var at disse blomstene skulle stå der hele sommeren, fordi de tålte været. Kirkegården der min far ligger er utsatt for været. Når det blåser her i byen, så blåser det 10 ganger verre på kirkegården enn ellers i byen vår.
 
 
Nå på lørdag som var skulle min mor opp på graven til min far for å vanne, for det har vært så tørt og varmt at vanning var nødvendig. I det hun kommer til gravstedet der min far ligger, så ser hun tre tomme hull, og blomstene vi plantet var borte! Noen hadde rett og slett røsket opp blomstene fra gravstedet. Flere andre gravsteder ved siden av der min far ligger bar preg av det samme. Flere tomme hull der det hadde stått planter! Med en gang fikk jo min mor sjokk, og trodde ikke det hun så, men etter hvert fikk hun summet seg såpass at hun ringte min søster og meg for å fortelle hva som hadde hendt! Mor fikk jo seg litt av et sjokk, og trodde ikke det hun så!
 
 
Søsteren min undersøkte litt omkring i sin vennekrets, og fikk vite at i nærområdet der min mor og min søster og hennes familie bor, er det en meget psykisk ustabil mann som bor. Politiet har vært hjemme flere ganger til ham, fordi han er anmeldt for en rekke andre lovbrudd. De hadde funne mange kranser som hang på veggen hans rundt om kring i leiligheten hans. Noen etterlatte som har gravsted på kirkegården der min far ligger hadde observert mannen på kirkegården. Da hadde han stjålet flere bamser og leker fra en barnegrav. Etter det tipset ringte min søster politiet og anmeldte saken at blomstene var forsvunnet fra graven til far. Politiet mente med sikkerhet at det er den sammen mannen som har stjålet kranser, blomster og leker fra andre gravsteder tidligere.
 
 
Mannen er jo slett ikke frisk som gjør slike ting, og han trenger jo hjelp! Likevel er det veldig sårbart når blomster, kranser og leker blir stjålet fra gravstedene, for det er tross alt mange følelser som oppstår når man besøker gravstedet til sin kjære! Likevel er det fullstendig respektløst å gjøre noe sånt!
 
 
Jeg håper politiet kommer til bunns i saken. Blomstene får vi aldri tilbake, men nå tenker vi bare på at mannen som gjorde dette må få hjelp! Hvordan får et menneske seg til å rykke opp blomster fra gravsteder? Mannen er blitt observert på krikegården av begravelsesfølge, og når begravelsesfølget er dratt, går han ned til graven, og stjeler med seg kranser med sløyfer på for å ta med seg hjem. SYKT!

DISKUSJONSVETT OG DET Å SI: “UNNSKYLD”!

Alle sammen opplever vi å måtte diskutere med andre mennesker vi omgås med. Det være seg i familien, på skolen, på studiet, gjennom jobben, blant venner, og ikke minst her på bloggen. Det å diskutere er sunt, interessant å lærerrikt! Vi lærer å forholde oss til andre menensker, vi lærer oss å respektere andre mennesker, vi lærer oss å se at kanskje hadde motparten litt rett i det han/hun skrev.
 
 
Hvordan reagerer vi under diskusjoner da? Selv merker jeg at jeg trekker meg tilbake i diskusjonen hvis jeg oppdager at en person har så sterke meninger at mine meninger ikke kommer til å bli hørt! Da føler jeg at mine meninger ikke er så mye verd. Klart dette er en følelse jeg selv har! Jeg vet da godt at mine meninger er like mye verd å høre på som den som roper høyest i en diskusjon. Jeg kunne aldri tenkt meg å diskutere med en politikk med en politiker!:) Da hadde jeg følt meg som en maur til slutt!:) Det handler om å stå for sine egne meninger, og det å stå for sine egne meninger utvikler vi mer og mer jo eldre vi blir. Selv er jeg mye mere sikker nå når jeg diskuterer enn jeg var for 10 – 15 år siden!
 
 
Hvordan oppfører vi oss under diskusjoner da? De fleste av oss sier vår mening, og begrunner våre svar saklig. Andre igjen kan provosere under en diskusjon. Vi ser stadig i diskusjonsprogrammer på TV at en person har rollen som provokatør, men han/hun begrunner alltid svarene sine saklig! Politikere provoserer også hverandre, og oss velgere for å få oss til å tenke!
 
 
Hvordan kan en provosering i en diskusjon bli oppfattet av andre diskusjonsdeltakere? Alt kommer an på hvordan provoseringen er ment. En som provoserer kan ha to formål!
 
 
Er provoseringen ment for å få diskusjonsdeltakerne til å tenke selv, eller er provoseringen ment som å provosere for å skape krangel? Provosering for å få andre til å tenke, er saklig begrunnet, men en som provosering for å provosere har ingen saklig begrunnelser! Det er det siste som kan føre til en konflikt og krangling! Dette ser vi tydelig både i klassen, blant venner og ikke minst på blogg. Alle sammen skjønner når vi opplever at en diskusjonsdeltaker (f.eks. i klassen) provoserer for å provsere uten noen saklig begrunnelse. Han eller hun må kunne forvente seg reaksjoner fra de andre som er med i diskusjonen. Ingen liker å bli usaklig provosert. Usaklig provosering uten begrunnelse hører ingen plass hjemme i en diskusjon! I noen tilfeller kan også en person som provoserer uten å ha noen saklig begrunnelse provoserer de andre fordi han/hun vil ha oppmerksomhet! Uansett er det å provosere uten å ha et saklig grunnlag total mangel på diskusjonsskikk!
 
 
Jeg tror mange av konfliktene (i f.eks. en klasse, en gruppe eller på blogg) begynner med usaklig provosering uten begrunnelse! Den som provoserer får kritikk av de andre, han/hun som provoserer vil forsvare seg selv, de andre svarer tilbake, og etter hvert vil kanskje diskusjonen gå over til et rent personangrep. Da er diskusjonen fullstendig ute på villspor! Jeg har sett eksempler mange ganger på at den som provoserer usaklig har gått til personangrep på de andre diskusjonsdeltakeren ved f.eks. å kalle noen for “bitch”!
 
 
Hvem har da skylden? Jeg mener selvfølgelig at den som provoserer uten å ha en saklig grunn er årsaken til at krangelen begynte! Det er så synd at noen av de som provoserer usaklig i en diskusjon ikke ser at de selv er årsaken til at en krangel begynte! De vil alltid legge skylden på de andre!
 
 
Det kan ikke være så vanskelig å gå i seg selv hvis man vet at man har provosert noen uten grunn i en diskusjon å si: “Unnskyld! Jeg gikk visst litt for langt!”. Ordet “unnskyld” sitter jammen meg langt inne hos en del mennesker! Hvis de presses til å be om unnskyldning kommer det en masse fraser som: “Det var ikke jeg som begynte”, “Det er ikke min feil” og “Det var de andre som provoserte meg”!
 
 
Håper dette var noen ord til ettertanke for alle sammen!
 
 
Ha en fin ettermiddag alle samme 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...