Godpusegutten (N) Hakrilas Helios nyter solskinnet på verandaen <3 🙂
Godpusejenta (N) Hakrilas Hera nyter solskinnet på verandaen <3 🙂
Godpusene Hera og Helios koser seg ute på verandaen <3 <3 🙂
“Ha, ha, ha 🙂 Nå skal du få!” 🙂
“Pass deg du Hera, jeg er er stor som en farlig og skummel bjørn!” 🙂
Kattungene nærmer seg 14 uker, og det er litt over 1 1/2 uker før Helios flytter til Sverige til sin nye eier. Helios skal gå videre i avl, og det er jeg kjempeglad for 🙂 Han er en kjempeherlig abyssinergutt, leken, oppfinnsom, ettertenksom, kosete, maler bare han får kos, tillitsfull og litt mer roligere enn sin bror og søster. Her om dagen lo jeg godt. Mannen min stod ved komfyren og laget seg mat. På gulvet har vi vannskålen stående. Helios drev og jaget Hera, men Hera som er litt snarere enn sin røde bror tok en snarvei. Helios oppdaget dette litt for sent, og han snublet i den ene foten til mannen min, og ramlet med hodet i vannskålen 🙂 Det var litt av et syn, og jeg lo godt ja 🙂 Jeg elsker personligheten til Helios <3 🙂
Hera skal jeg beholde i oppdrettet mitt, men inntil videre vil jeg være nøye på hvem jeg vil ha som fòrverter for henne. Det å være fòrvert innebærer litt mer ansvar enn å tro at de får en gratis katt etter fòrverttiden er over. Derfor avventer jeg det med fòrverter til Hera frem til ting er mer avklart. Hera er ei kjempeherlig abyssinerjente. Hun er oppfinnsom,tillitsfull, uredd, elsker å få kos, maler bare hun får kos, smidig, spretten og er mer enn gjerne med på kattungefark 🙂 Jeg elsker personligheten til Hera også <3 🙂
Hammurabi er også en kjempeherlig abyssinergutt. Han er kjempeglad i kos, maler bare han få kos, oppfinnsom, kullets matvrak, leken, den av kattungene som bevisst velger å overhøre ordene: “Nei” og “Fy”, tillitsfull og uredd. Jeg elsker personlilgheten til Hammurabi også <3 🙂
Dere som har fulgt med bloggen min har jo lest at Hammurabi måtte bli matet med sprøyte med morsmelktillegg. Han fikk melken ut gjennom nesen, en veterinærene som undersøkte fant ikke noe galt på ham. Vi måtte være forsiktig når han ble matet. Hodet hans måtte vi holde helt riktig, for hvis ikke kom det ut gjennom nesen, og mannen min brukte lang tid på å mate ham.
Det samme skjedde da han begynte å spise fast føde. De første gangene kom maten ut gjennom nesen, og jeg måtte gi ham litt av gangen. Etter hvert fant han selv ut hvordan han skulle gjøre det.
Mannen min og jeg har hørt en rar pustelyd frem i neseområdet, og vi trodde dette kunne være en åpen gane.
Da jeg skulle ringe å bestille time til 1.gangs vaksinering og id-chip sa jeg til veterinæren hva som var min mistanke. Veterinæren sjekken Hammurabi, og det viste seg å være ganespalte! Ganespalten er i den myke ganen. Det var hell i uhell. Veterinæren sa det er et under at Hammurabi lever, for normalt sett en kattunge med ganespalte dør etter 2-3 dager, fordi den ikke får i seg næring. Lille keiseren Hammurabi har overlevd mot alle odds, og han er nå over 1,2 kg. Ganespalten skal opereres, men før Hammurabi blir operert vil jeg ha ham opp i 1,5 kg! Hammurabi er en fighter <3 🙂
Da min rasekattvenninne Renate og jeg var og hentet kattemamma Nadina og kattungene spurte vi flere ganger om de hadde sjekket kattungene for ganespalte, for etter keisersnitt skal veterinærene sjekke katttungene for ganespalte. De sa at de hadde gjort det, og det stolte vi på. Vi spurte mange ganger for å forsikre oss at de virkelig hadde sjekket kattungene for ganespalte.
Mannen min og jeg sa det til hverandre da vi så at han fikk melk i nesen at det måtte være noe galt. Hammurabi fikk jo ikke til å die melk fra mamma Nadina, og ting blir klarere til hvorfor godpusegutten min slet da han var yngre.
Jeg er kjempeglad for at godpusegutten Hammurabi lever, og at vi har klart å få gutten til overleve <3 🙂 Det blir operasjon først, og så blir Hammurabi solgt. Han blir solgt kun som kosekatt med lukket stamtavle. Jeg vil ikke avle på en katt som har en medfødt ganefeil. Jobben som kosegutt gjør han 100% og mer enn det <3 🙂
Elvis elsker å være sammen kattungene 🙂 Han tar kjempegodt vare på dem, leker med dem, vasker og steller dem <3 🙂 Kattungene ser opp til Elvis, og han er deres helt 🙂
Mamma Nadina er møkk lei kattungene sine, og hun synes det er helt i orden at Elvis nå tar seg av kattungene 🙂
Dixie Rose er litt uttrygg på kattungene, men det går seg til. Hun har det fra naturens side at hun skal være påpasselig når det er kattunger i nærheten, for kattunger = en påpassellig kattemamma som forsvarer kattungene sine. Nå har hun begynt å komme ned fra høyder som bokreolene og kjøleskap og ned på gulvet, og det er kjempestort fremskritt <3 🙂 Dixie brukte 2-4 uker da Elvis kom hit å bli trygg på ham.
Har lyst til å dele noen bilder og noen videoer jeg har redigert sammen, og jeg håper dere liker bildene og videoen mine 🙂
Godpusegutten Helios vet hvordan livet skal nytes i solskinnet fra stuevinduet <3 🙂
Helios benytter stående buffet for å snike seg til litt melk hos mamma Nadina 🙂
Godpuseguttene Hammurabi og Helios slapper av <3 <3 🙂
Hmmmm…. Hvordan havnet tørkepapiret akkurat her på gulvet hvor vi er, eller hvordan havnet vi kattungene midt i tørkepapiret?
Godpusene Hammurabi og Hera <3 <3 🙂
Godpusejenta Hera <3 🙂
Forskjellig videoopptak jeg har gjort av kattungene <3 🙂
Kattungene til Nadina (Hammurabi, Hera og Helios) er nå blitt 12 uker gamle. De var jo nettopp født jo! Det er som i går at at jeg husker de nervepirende timene mens Nadina var til veterinæren før de ringte å fortalte at kattungene var født. Ikke minst den spenningen det var før vi fikk komme inn på oppvåkningen til Nadina og kattungene for å se dem 🙂 Jeg husker jeg hadde tusen sommerfugler i magen min da ja 🙂
Når man sitter og ser i fødekassen/kattungebingen ser man en lykkelig kattemamma som elsker kattungene sine over alt på denne jord <3 🙂 Da blir man fylt med innvendig rørende varme og kjærlighet, og jeg stiller meg spørsmålet: “Hvordan kan noen mennesker være så ondskapsfulle jævler at de mishandler og i tillegg dumper forsvarsløse små kattunger?”. Slike mennesker må ha et hjerte hardt som stein, og de kan neppe ha noe i nærheten av det som kalles for empati og kjærlighet i hjertene sine 🙁
Kattungene blir boende her noen uker til. De har fått sin første vaksine og id-chip, men de skal ha ny vaksine om 3 uker. Hera skal jeg beholde i oppdrettet og Helios blir hentet i slutten av mai. Han skal til bo til en Svensk abyssineroppdretter. Når det gjelder Hammurabi må jeg avvente ham litt, for jeg må undersøke en del ting rundt ham. Dette vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Dere som lurer kan ta kontakt med meg på innboksen på bloggen, eller privat melding på facebook så skal dere får svar.
Mamma Nadina er lei kattungene sine, og nå får Elvis lov til å ta del i oppdragelsen av småtassene. I følge henne skulle kattungene ha flyttet helst i går 🙂
Kattungene synes det er kjempestas når de får være sammen Elvis og de ser faktisk opp til ham. Når Elvis blir lei av kattungene setter han dem gjerne på plass slik med å tuske dem litt. Kattungene har respekt for Elvis, og det er kjempebra. Hvis kattungene terger Elvis litt for mye, setter ham dem på plass på samme måte som mamma Nadina gjør. Da tvangsslikker Elvis kattungene, og slikking på den måten roer ned kattungene, og kattungene må overgi seg.
Dixie begynner også forsiktig å nærme seg kattungene forsiktig. Enn så lenge er det Dixie som er den mest usikre på å ha kattungene rundt seg. Her tar vi det forsiktig med henne. Hun må få kjøre sitt eget løp når hun synes det er ok i møte med kattungene. Dixie har mulighet til å trekke seg tilbake til hula si hvis hun synes det blir for utrygt med kattungene.
Høsten 2016 var det en fotostudent som hadde i oppgave å fotografere, og hun hadde fordypet seg i katter siden hun er katteinteressert selv. I begynnelsen av aprils sendte hun meg melding på facebook om hun kunne få lot vil å komme og filme kattene mine, og det sa jeg selvfølgelig ja til. Bare en ære å få bistå med hjelp. Filmen skulle bli om en liten reportasje med bakgrunnsmusikk, og jeg har hennes tillatelse til å dele filmen på bloggen min 🙂 Jeg håper dere liker den 🙂
Denne filmen er laget av fotostudnet Anna Løvlund. Hun har ikke egen hjemmeside enda, men dere kan finne noen av hennes bilder på facebooken hennes: https://www.facebook.com/profile.php?id=1240560930
Jeg prøver å ha Dixie, Nadina og Elvis alene på stua slik at de tre kan være sammen, for det er tydelig at det er det Nadina ønsker av og til. Hun vil tilbake til den normale hverdagen sammen Dixie og Elvis <3 🙂
Kattungetrioen er kjempesosiale og kjempeherlige <3 🙂 De har hatt noen uker hvor de kun har vært opptatt av å herje og lekesloss med hverandre. Det har gått rimelig hardt for seg ja :p Denne herjingen og lekeslossingen er med på å lære dem de sosiale spillereglene mellom katter som f. eks å overgi seg hvis en har gått litt for langt.
Selve sosialiseringen skjer jo egentlig hele tiden hos en kattunge, men utvikles mest når kattungene er mellom 5/6 uker – 8/9 uker. Etter disse ukene roer de seg litt, og blir igjen mer opptatt av oss mennesker.
Nå er kattungene mye roligere, de kan slukne i fanget etter de har fått kos alle tre, de maler lykkelig når de får kos og når vi får besøk av venner oppsøker de gladelig vennene våre for å legge seg i fanget dere <3 🙂 Flere av vennene våre ar uttalt at de er overrasket over hvor sosiale og opptatt av mennesker de er. De er det, og de er opptatt av å være rundt oss mennesker <3 🙂 Felles for kattungetrioen er at de er så uredde av seg.
På søndag når mannen min og jeg satt og spiste middag måtte jeg le. Hammurabi holdt på å gå på bordet mens vi spiste middag, og det er forbudt. De andre kattene har skjønt det, men Hammurabi? Nei! Han hoppet opp, og vi satte ham ned på gulvet, og sa bestemt: “Fy!” til ham. Dette skjedde 8 ganger. Den 9.gangen var han temmelig utspekulert at han hoppet opp på spisestuestolen, og kom seg opp på toppen av ryggen på stolen. Der stod han stolt som en hane og triumferte 🙂 Det var akkurat som han sa: “Nå er jeg ikke på bordet, og derfor kan du ikke kaste meg ned.” 🙂 Du snakker om å være bevisst da 🙂
Jeg elsker hver og en av kattungene i kullet, og hver og en av de tre kattungene har sin store plass i hjertet mitt <3 <3 <3 🙂
Har lyst til å dele noen bilder som jeg tok av kattungene da de var rundt 10 uker gamle, og jeg håper dere liker bildene 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 10 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 10 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 10 uker <3 🙂
Godpusejenta Hera <3 🙂
Kattungene koser seg på puta i sofaen <3 🙂
Hjelpe meg som ukene flyr avgårde! Kattungetrioen til Nadina (Hammurabi, Hera og Helios) vokser, og nå er de 9 uker gamle små rakkerunger med et energinivå som bare kan ta pusten fra de fleste 🙂
Når Nadina har hatt kull før har hun vært overbeskyttende ovenfor ungene sine. Kattungene har ikke fått lov til å komme inn på stuen før de har vært 8 uker gamle. Dette kullet til Nadina fikk lov til å komme inn på stuen når de var 6 uker gamle, og det er kjempebra.
Den motoriske utviklingen gikk kjempefort når de fikk komme inn på stuen. Der får de løpe omkring, leke, springe, jage hverandre, lekesloss med hverandre, herje, utforske, få kos og det er et eldorado for kattungene 🙂
Hera undersøker leketunnelen 🙂
Helios på vei inn i leketunnelen 🙂 PS! Den røde ballen inne i tunnelen har overlevd to kattungekull, men denne gjengen jeg har nå greide å løsne den 🙂
Alt skal tygges på og undersøkes, og små kvasse kattungtenner i tåa kjennes ja 🙂
Hammurabi og Helios lekesloss 🙂
Når kattungene lekesloss slik de gjør er det utviklende for personligheten deres. De lærer også med å lekesloss hvor langt grensen går for hva de kan gjøre, og hvor harde de kan være før den andre katten sier i fra. En kjempeviktig ting de lærer ved å lekesloss er det å underkaste seg andre katter. De finner på den måten ut hvem som er sjefen i flokken. Vi mennesker legger ikke merke til det, men kattungene vet det.
Når kattungene er på stua blir de også sosiale ovenfor mennesker, for vi passer stadig på å ta de opp for å kose med dem <3 🙂 Ikke noe er som avslappede kattunger i armkroken <3 🙂
Mamma Nadina er temmellig avslappet av seg, for hun skjønner nå at kattungene hennes vil klare seg i den store verden, og av og til tror jeg nok at hun gjerne kunne tenkt seg at rakkerungene hennes hadde flyttet…. helst i går 🙂 Likevel passer hun på dem, roer dem ned når hun ser at de blir litt for ville, lar dem amme litt og ikke minst så oppdrar hun dem 🙂 Hun kan være nokså hard i sin oppdragelse. Kattungene synes det er kjempegøy å jage halen til mamma Nadina. Hun er tålmodig de første første gangene de prøver seg på å ta halen hennes. Når hun vil at de skal la halen være i fred trekker hun til seg halen sin. Hvis de fortsetter kan hun knurre til kattungene sine, men hører de ikke etter den advarselen får de gjennomgå. Da vanker det markeringsbitt og tvangsvasking for å roe ned halejegeren 🙂 Den kattungen som da får gjennomgå må vær så god underkaste seg mammaen. Her er det Nadina som bestemmer 🙂
Nytt for Nadina er at hun på dette kullet har begynt å vise kattungene sine hvordan de skal jakte. Det har ikke Nadina gjort før av sine tidligere kull. Dette begynte hun med i påsken. Hun kommer bærende på en lekemus i munnen, og går rundt og lokker på kattungene. Det betyr at hun vil vise kattungene sine hvordan de skal jakte. Da Dixie Rose hadde F-kullet sitt gjorde hun dette. Det er kjempeherlig å se på 🙂
Kattungene har jammen blitt bevisste og ikke minst løsningsorienterte. De vet nøyaktig hva de vil, og de gjør alt for å klare å nå sine mål som de har satt seg. Ta f.eks. det å komme seg opp på kjøkkenbenken. Normalt sett har nesten ingen av mine tidligere kull greid å komme seg opp på kjøkkenbenken ved 8-9 ukers alder, men Hera knakk koden hun. Hun klarte å komme seg opp på kjøkkenbenken ved å klatre opp via håndtakene på skuffene 🙂 Hera er også den store gardinklatreren blant kattungene, og flere ganger om dagen henger hun midt oppe i gardinene. Løsningen er å komme henne i forkjøpet ved å henge gardinen over gardinstangen 🙂
I går kveld klarte Hammurabi å komme seg opp på flatskjerm-tv’n for å stå der å balansere. Gjett om gutten var stolt da?
Nå er Helios og Hera over 1 kg tunge, og Hammurabi følger etter med ca. 900 gram 🙂 De spiser kjempegodt, og maten glir fort ned 🙂
I uken som kommer skal kattungene få sin første vaksine og id-chip. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på at det er ikke mange ukene igjen før de flytter. Hammurabi er den første kattungen som flytter. Han skal flytte til et par i Oslo, og Hammurabi blir samboer med en somalikatt.
Somali er jo søsterrasen eller langhårsutgaven av abyssiner. Somali og abyssiner er to like raser av lynne, men jeg tror nok at en somali er hakket roligere enn abyssiner. Somaliene har akkurat de samme fargene som det man finner hos abyssinere.Somalioppdrettere kan pare en somali hunnkatt med en abyssiner hannkatt for å få fargen og tickingen. De kattungene som da blir født kalles abyssiner varianter. Vi abyssineroppdrettere kan ikke bruke en abyssiner variant tilbake på våre abyssinere, for da får vi langhårsgenet i linjene våre, noe vi ikke ønsker.
Akkurat nå i skrivende stund har kattungene sluknet etter 2 1/2 time med lek 🙂 Til dere som har katter vil jeg anbefale dere en serie med videoer som ligger på youtube. De heter: “Video For Cats To Watch” 🙂 Kattungene elsker disse videoene, og de blir helt oppslukt. En av favorittene er denne vidoen: https://www.youtube.com/watch?v=qW-KIjHjjHM
Ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen som jeg tok da de var 8 uker gamle, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 8 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 8 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 8 uker gammel <3 🙂
Godpusejenta Hera <3 🙂
Fotoapparatet mitt ligger alltid i nærheten når jeg har kattunger, for da får jeg foreviget et slikt gruppebilde av alle kattungene når de er samlet <3 🙂
Som ukene flyr! Jeg skjønner ikke hvor ukene blir av, og jeg nyter hver eneste dag med kattungene i huset <3 🙂 De ukene vi oppdretterne får æren av å ha kattungene i huset må bare nytes for fullt <3 🙂
Hver eneste gang jeg ser på kattungene og kattemamma Nadina, koser meg kattungene og kattungene maler av lykke, blir hjertet mitt fylt med kjærlighet og varme, og den følelsen gir en innvendig varme som er vanskelig å beskrive <3 🙂 Følelsen må bare oppleves <3 🙂
Fredag 09.03.2018 ble H-kullet til Nadina (Helios, Hammurabi og Hera) 5 uker gamle. Hera spiser kattungevåtfòr, og hun går også på kattetoalettet. Hammurabi og Helios blir også matet med kattungevåtfòr. Begge guttene spiser det. Helios spiser kattungevåtfòret fra teskjeen, og jeg tror nok at han kommer til å forsyne seg fra fatet i løpet av denne uken. Hammuarbi spiser kattungevåtforet fra fingeren, men jeg tror også han kommer til å spise kattungevåtforet fra fatet i løpet av 1-2 ukers tid. Jeg husker de fire kattungene i “Julekullet”. Tror jeg brukte 3 uker på å få de til å forstå at det var nøyaktig den samme maten på fingeren som det var på fatet, men maten på fingeren smakte jo mye bedre 🙂
I helgen som var fikk mannen min satt opp den store kattungebingen. Det var på høy tid. Den kattungebingen er 1,20 m x 1,20 m, og den er kjempestor!
Der har kattungene kjempebra tumle og lekeplass. De har to kattedo, skåler med tøfffòr, en skål med våtfòr, vannskål og en hule hvor de kan ligge og slappe av i. I den hulen har jeg myke pledd slik at de har det varmt og lunt. Den hulen bruker de mye 🙂 I selve bingen har jeg også lagt ut noen pledd slik at de får det litt lunt og godt. Kattungene og kattemamma Nadina elsker den nye katteungebingen sin, og de synes det er kjempegøy å ha godt med tumle- og lekeplass 🙂
Den første kvelden etter kattemamma og kattungene hadde flyttet over i den nye kattungebingen måtte kattemamma Nadina oppdra ungene sine litt hardere. Nadina gjorde som hun alltid har gjort, hun bet av værhårene på kattungene sine. Det gjør en kattemamma med kattungene sine slik at de skal holde seg i nærheten av kattemammen sin. Alle tre kattungene til Nadina er ribbet for alt som heter værhår, og det er bare stubber og pigger igjen 🙂
Hvis kattemamma Nadina er av den oppfatning at kattungene er for viltre av seg, og at Nadina ønsker at kattungene skal roe seg ned, slikker hun kattungene nokså hard. Hvis kattungene protesterer ved å fekte med labbene etter henne setter hun dem på plass litt forsiktig. Hører de ikke etter blir hun litt hardere mot dem, og da minker det værhår på den kattungen som blir oppdratt. Det ser hardt og brutalt ut, og jeg husker jeg syntes det var litt ekkelt å se på da jeg hadde A-kullet og “Julekullet”. Nå gjør det meg ikke noe å se på, for jeg ser at kattungene skjønner at de har tøyd strikken til mammen sin litt for langt 🙂
Denne oppdragelsen til kattemamma har i hvert fall Nadina begynt med når de er ca.4-5 uker gamle. Det er da kattungene blir mer aktive, og mer utforskende til omgivelsene.
Nå er kattungene i en kjempeherlig og morsom alder 🙂 Jeg ler godt av de småklovnene mine. Man kan sammenlikne dem med et menneskebarn på 2-3 år. De holder på å lære seg å spise selv og de holder på å lære seg å bruke kattetoalettet 🙂 Det første de gjør når vi kommer inn på rommet for å slå på lyset om morgenen er at de står på baklabbene, og de strekker seg så lang langs kanten på kattungebingen. Da vil de opp i armene våre for å få kos. Vi må bare ikke prøve oss for å etterlate en kattunge igjen i kattungebingen, for da pipier kattungen av ensomhet. Passer på å ta kattungene opp for å kose med dem mange ganger for dagen, og det er kjempeherlig <3 🙂 Alle tre kattungene maler kjempehøyt <3 🙂 Når jeg får kose med dem slik blir jeg rett og slett varm innvendig av kjærlighet og lykke <3 🙂
Kattungene har det kjempegøy med hverandre. De lekesloss og tuller rundt. Slik kan de holde på lenge, men plutselig er det som en lysbryter som blir slått av, og kattungene sovner. Av og til blir de slitne av seg selv, og trekker seg tilbake for å sove, og av og til er det mamma Nadina som må roe dem ned. Nadina legger seg sammen dem, og koser seg kjempemasse med ungene sine <3 🙂
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg storkoser meg hver eneste dag med kattungetrioen til Nadina <3 🙂 Føler meg rett og slett privilegert som abyssineroppdretter som får oppleve og å ha kattungene hjemme hos oss frem til de er 14-16 uker gamle <3 🙂 Jeg får følge med på utviklingen deres fra fødsel og frem til de skal flytte. De første dagene og ukene skjer det en utvikling fra dag til dag, men når kattungene er 4-5 uker skjer det utvikling på alle områder uke for uke. Fremover nå skal kattungene lære seg å bli selvstendige, de skal lære seg å jakte, de skal lære seg sosiale spilleregler katter i mellom, de skal lære hvordan de skal forholde seg til andre katter, de skal lære seg å underkaste seg en annen katt hvis de har gått litt over streken, de skal lære seg å bli sosiale mot mennesker og de skal lære seg at vi mennesker er deres undersåtter eller slaver 🙂
Det jeg synes er fasinerende, er når kattungene nokså tidlig viser at de har hver sin forskjellige kjempeherlige personlighet <3 🙂 I et hvert kull har du en leder, du har en som er helt vill og du har en som er rolig. Blant kattungetrioen til Nadina er det Hera som er sjefen, Hammurabi er den som er uredd og oppfinnsom og Helios den som er ettertenksom og mer rolig av seg.
Som dere sikkert skjønner er jeg kjempeglad for kattungene i H-kullet til Nadina, og jeg elsker dem alle tre <3 🙂 Ikke minst elsker jeg mamma Nadina som er en kjempeflink og trygg kattungemamma for ungene sine <3 🙂
Fredag 09.03.2018 tok jeg nye ukesbilder, og da var det til for 5-ukers fotoshoot 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Mamma Nadina koser seg sammen ungene sine i fødekassen <3 🙂 Den kattungene som ligger på ryggen er Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 5 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 5 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 5 uker gammel <3 🙂
Godpusejenta Hera <3 🙂
Godpusejenta og supermamma Nadina slapper av og tar en pust i bakken <3 🙂
Dagene går i ett her hjemme, men slik er det når man er i “ammetåka” 🙂 Det er en kjempeherlig form for “ammetåke” i hvert fall 🙂
Fredag 02.03.2018 ble kattungene til Nadina (Hera, Hammurabi og Helios) 4 uker gamle. De er rett og slett kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har aldri hatt ett kull som har vært så tillitsfull mot mennesker så tidlig, men det er trekløveret 🙂
Det første de gjør når vi kommer inn på kattungerommet om morgenen er at de står og strekker seg på to langs kanten på kattungebingen, og vi ser tre små munner som gaper og piper i kor <3 <3 <3 🙂 De vil opp i armene våre for å få morgenkos <3 🙂 Når vi tar dem opp maler de kjempehøyt alle tre <3 🙂 Hver eneste gang vi kommer inn på kattungerommet kommer de pilende til kanten av kattungebingen for å få komme opp for å få kos <3 🙂
Siden Nadina ikke har så mye melk, må vi fremdeles støttefore kattungene med melk 4-5 ganger om dagen (morgen, formiddagen, ettermiddagen, tidlig kveld og før vi legger oss). Det har vi gjort siden kattungene noen dager gamle da Nadina ble sjaber pga infeksjonen i magen pga tråden som hun ble sydd med.
Hele tiden har Nadina forstått at vi ønsker å hjelpe kattungene hennes, og arbeidsfordelingen har vært kjempebra. Matingen er det vi som har tatt oss av, og rumpestell og vask har vært Nadina sin oppgave. Helt grei arbeidsfordeling 🙂
På fredag 02.03.2018 prøvde jeg å gi Hera oppbløtt babyvåtfòr fra Royal Canin, og det gikk ned på høykant. Hera er kjempeflink å spise våtfòret 🙂
Gutta boys (Hammurabi og Helios) vil heller ha melk. Babyvåtfòr ble ikke populært mottatt av smågutta. Derfor måtte jeg heller gi dem babygrøt i stedet for å venne dem til fast føde. Det falt mer i smak ja 🙂
Flere av mine rasekattvenner gir sine 4-5 ukers kattunger babygrøt når de skal introdusere kattungene sine for fast føde. Jeg bruker babygrøten med mais og banan i, og sper den ut med kattungemorsmelkeerstatning og yoghurt naturell (bra for tarmfunksjonen).
Vekta øker på alle tre. Hera er over 500 gram. Helios over 400 gram, og Hammurabi passerer vel 400 gram imorgen 🙂
Nå har den sosiale treningen kattungene imellom begynt for alvor. Kattungene herjer, løper rundt i kattungebingen og lekesloss med hverandre. De må lære seg hvor grensen går, og de må overgi seg ved å legge seg ned på siden eller ryggen å vise magen. Nettopp denne sosialiseringen er kjempeviktig for kattungene.
Mamma Nadina tar seg lengre pauser fra kattungene sine. Det er fordi kattungene skal bli selvstendige. Da kommer Nadina inn på stuen til oss for å være sammen oss, Dixie og Elvis. Etter en stund går Nadina tilbake på kattungerommet, og hun hopper opp i kattungebingen for å roe ned kattungene sine ned. Når Nadina skal roe ned kattungene sine slikker hun dem og vasker dem grundig. Slikkingen er massasje for kattungene.
Jeg skal innrømme at det har vært noen 4 tøffe uker, og tanken om å gi opp katteoppdrettet har streifet meg når det var som tøffest. Slik har de aller fleste oppdrettere det når en opplever ting som ikke går etter boken, og uforutsette ting skjer.
Når kattungene har blitt 4-5 uker, og ting begynner å gå av seg selv ser en hvor mye verd alt strevet og all jobbingen er, fordi da ser en resultatet i trygge, tillitsfulle, hengivne, kjælne kattunger som elsker mennesker og en ser en overlykkelig kattungemamma som elsker ungene sine for alt i verden <3 🙂
Jeg føler meg kjempetakknemling for at jeg er omgitt av kjempeflotte og omtenksomme rasekattvenner, og jeg blir kjemperørt når jeg tenker på råd, veiledning og til og med hjelp jeg har fått fra dem. En rasekattvenninne av meg (som jobber rett i nærheten av der vi bor) kom hjem til oss 3 ganger om dagen den første 1 1/2 for å hjelpe meg med å støttemate Hammurabi og Hera med sprøyte.
Jeg prøvde å mate med sprøyten, men jeg fikk ikke til å vri håndleddet mitt i rett posisjon, og jeg skalv når jeg skulle trykke på sprøytestempelet. Grunnen til at jeg skalv var at jeg fikk store smerter i håndleddet når jeg måtte vri på leddet. Da ble vi fort enige om at hun gav melken med sprøyten og jeg med tåteflasken siden jeg behersket den. Rasekattvenninnen min kunne ikke teknikken med tåteflakse.
Da kattungene ble 2 uker gamle overtok mannen min med å mate Hammurabi og Hera med sprøyte, mens jeg fortsatte med å mate tåteflaske, og det har fungert kjempebra 🙂
Bare tanken på hvor mange som har brydd seg, gitt meg støtte, oppmuntring og gode råd er kjemperørende, og jeg skulle ønske av dypet av mitt hjerte at alle kunne få oppleve slike kjempeflotte mennesker i livene sine <3 🙂 Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg også mer enn gjerne vil hjelpe mine rasekattvenner hvis de skulle trenge hjelp fra meg <3 🙂
Fredag 02.03.2018 ble som sagt kattungetrioen (Hammurabi, Helios og Hera) 4 uker gamle, og jeg tok nye 4-ukers bilder av trekløveret 🙂 Jeg har lyst til å dele bilene med dere, og håper dere liker dem 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Viltfarget
Godpusegutten og kosepusen Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Sorrel (rød)
Godpusegutten og kosepusen Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 4 uker gammel <3 Farge: Viltfarget:)
Godpusejenta og kosepusen Hera <3 🙂
Fredag 16.02.2018 ble kattungetrioen til Nadina 2 uker gamle, og jeg synes ukene går altfor fort.
Selv om de to første ukene har vært tøffe nyter jeg hver eneste dag med kattunger i huset <3 🙂
Formen til Nadina er mye bedre, og hun er 100% mamma for sine små <3 🙂 Nadina har så og si lagt pal sammen kattungene 24/7 bortsett fra når hun har vært på kattetoalettet. Det er den godpusejenta mi Nadina som jeg jeg er vant å se når hun har kattunger med kjempemasse kjærlighet til kattungene sine <3 🙂
Av og til kommer Nadina inn på stuen for å hilse på oss, og det gjør henne godt å ta pauser fra smånurkene sine, og når Nadina tar seg pauser er det med på å gjøre kattungene selvstendige 🙂
Felles for dette kullet her er at kattungene er kjempesosiale, og det når de er to uker gamle. Her en ettermiddag sovnet jeg ved kattungebingen som de hadde, og jeg våknet med at noen lå inni håret mitt og pattet på øret mitt 🙂 Det var lille Hammurabi <3 🙂
Bare vi løfter kattungene opp så maler de kjempehøyt, og de vil ha kos. Denne uka har de holdt på å lære seg å gå. De har fått opp kroppene sine fra bakken, og stoltrer seg avgårde rundt i kattungebingen på fire ustødige bein. Ramler litt, men reiser seg opp for å forsøke igjen. De blir flinkere og flinkere alle tre <3 <3 <3 🙂 Kattungene har også oppdaget hverandre, og nå har de begynt å leketulle med hverandre.
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 Mamma Nadina er streng men rettferdig ovenfor kattungene sine <3 🙂
Vi må jo mate lille Hammurabi med en sprøyte med kattungemorsmelkerstatning som han får slikke i seg. Det er fordi han ikke kan suge. Noen kattunger er dårlige på å suge, og de kattungene må ha hjelp. Han legger fint på seg, og han har passert 150 gram. Når vi kommer med sprøyta vet han akkurat hva han får, og han begynner å male høyt <3 🙂 Hammurabi er en tillitsfull og sosial kattunge <3 🙂 Han maler når han blir løftet opp i hendene <3 🙂
Lille Helios var 88 gram da vi veide ham noen timer etter fødselen, og han har lagt på seg kjempbra. Nå er han over 190 gram. Jeg må også tilleggsfore ham med tåteflaske, og han er kjempeflink å drikke fra flaska. Helios er også en tilltisfull og kjempesosial kattunge <3 🙂 Han maler bare han får komme opp i hendene for å få kos av oss <3 🙂
Så har du eneste høna i flokken som heter Hera. Hun var den tyngste av kattungene da de ble født, og hun veide 108 gram. Nå er hun over 250 gram. Hun får også litt kattungemelkeerstatning på sprøyte fordi hun trenger litt mer enn de andre. Hera er også kjempesosial og tillitsfull <3 🙂 Hun maler også når hun blir løftet opp <3 🙂
Det er kjempeherlig at kattungene er så sosiale og tillitsfulle, og de maler høyt alle sammen <3 <3 <3 🙂 Jeg tror ærlig talt ikke at jeg har hatt en kull som har vært så tidlig på å male som dette kullet, og de ble tidlig sosiale at de liker kontakt med oss tofotinger <3 <3 <3 🙂 Når jeg selger kattunger til mine kattungekjøpere har jeg noen viktige ting jeg vektlegger, og det er: Helse, lynne, at kattungene er sosiale og tillitsfulle!
Fredag 16.02.2018 var Nadina på kontroll til veterinæren etter operasjonen på mandag, og det gikk kjempebra. Såret har grodd kjemepfint. Veterinæren sjekket pattene om det var nok melk i dem. Det var en patt hvor det var godt med melk, men i de andre pattene var det lite med melk. Veterinæren sa at det var viktig at kattungene fikk ligge å massere og stimulere pattene til mamma Nadina, nettopp for å øke melkeproduksjonen så langt det lar seg gjøre. Utenom det betyr det at vi må gi kattungemorsmelkerstatning frem til de skal introduseres for mat når de er ca. 4 uker gamle. Nå er det ca. 2 uker igjen, og det kommer til å gå kjempefort. Litt ut i uken som kommer skal jeg prøve å sette frem et tefat med kattungemorsmelkerstatning på for å se om de kan slikke i seg det. Hvis de lærer seg det vil det hjelpe. De vil skjønne poenget når mamma Nadina slikker i seg melken fra tefatet 🙂
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve og ha kattungekull hjemme hos meg, og jeg elsker alle kattungene i dette kullet <3 🙂 Hvordan er det mulig å være så søt <3 <3 <3 🙂
Da Nadina var til veterinæren i går tok jeg 2 ukers-fotoshoot med kattungene, og jeg har lyst til å vise dere. Håper dere liker bildene mine 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂
Godpusegutten Hammurabi er en kjempeherlig og tillitsfull ung abyssinergutt. Han viser allerede at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler lykkelig når han får kos <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂
Godpusegutten Helios er viser også at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler høyt når han får komme opp i hendene for å få kos <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂
Godpusejenta Hera er den største av kattungene i kullet, og hun veier ca. 100 gram mer enn brødrene sine. Hun er også tillitsfull og sosial til mennesker, og maler lykkelig når hun får kos <3 🙂
Det å være rasekattoppdretter er slett ingen dans på roser for den som trodde det! Gjennom bloggen min ønsker jeg å vise ærlige sider av livet mitt som abyssineroppdretter.
De fleste kattungefødsler med keisersnitt går kjempefint uten problemer, men det kan oppstå problemer. Jurbetennelse nok det mest vanlige ringvirkningen av keisersnitt.
Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg måtte vi til veterinæren med Nadina 05.02.2018 fordi hun fikk kjempehøy feber. Veterinæren hadde to mulige teorier til hva som var galt. Det ene var begynnende jurbetennelse eller noe med såret. Nadina fikk antibiotika som hun skulle gå på. Likevel har jeg reagert på at Nadina på en måte har gått så krøkete. Dette relaterte jeg til å være fordi keisersnitt såret begynte å gro, og at det er litt stramt og ømt i såret.
I går ettermiddag la jeg merke til at det var noe rart med keisersnittsåret. Det virket som det var revet av en liten flekk. Jeg fikk en rasekattvenninne til å se på såret, og såret var tørt og fint. Slo meg til ro at det ikke var noe mer.
I dag tidlig da jeg skulle veie kattungene la jeg merke til at de var så bløte alle tre. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og tenkte at det var fordi at kattemamma Nadina hadde vasket dem grundig. Så ser jeg under magen at noe henger ut. “Nei! Ikke dette nå igjen!”, tenkte jeg. Jeg skjønte fort hva det var snakk om. Fikk puttet Nadina inn i transportburet sitt for å forhindre at hun skulle hoppe. Deretter ringte jeg straks til veterinæren, og fikk beskjed om å komme. Ringte mannen min, og han kjørte henne. Selv måtte jeg være hjemme med tre kattunger for de måtte jo mates hver 2-4 time samt vaskes i baken.
Jeg fikk totalt flashbacks til januar 2008 da det gikk brokk i keisersnittsåret til abyssinerhunnkatten jeg hadde som het Ariel Corvette, og at keisersnittsåret språtnet slik at milten og tarmene kom ut!
Såret til Nadina hadde begynt å språtne pga brokk. Hadde Nadina gjort et lite hopp kunne tarmer og alt kommet ut. Jeg gikk på siden av meg selv mens alt dette skjedde, for jeg måtte holde roen for Nadina sin del.
Nadina måtte også opereres øyeblikkelig. Heldigvis og takk og lov hadde ikke innvollene hennes kommet ut. Det som lå på utsiden av såret var blodårer og vener. Hvis det hadde språtnet inne i magen hadde ting kunne gått mye verre! Det hadde gått bra fordi vi hadde hatt Nadina på antibiotika! Takk og lov det!
Veterinæren sa det var temmelig betent i magen hennes 🙁 Huff stakkars godpusejenta mi <3 🙁 Kl.13.30 ringte veterinæren og sa at Nadina var ferdigoperert, og alt hadde gått kjempebra 🙂 De ville ha henne til observasjon frem til ca. kl.17.30 – 18.00 for å la henne få væske.
Jeg måtte være hjemme og ta meg av kattungene til Nadina. Matet dem hver 2-4 time samt vasket dem med en bomullsdott i baken for å få dem til å tisse. Må ærlig innrømme at jeg hadde det kjempevondt av kattungene når de ikke hadde mammen sin der <3 <3 <3 🙁
Jeg kjente at jeg var fysisk uvel og kvalm bare ved å tenke på hva som kunne ha skjedd med godpusejenta mi <3 🙁 Heldigvis gikk det kjempebra! Det var mange tanker som svirret i hodet mitt. Bl.a. spørsmålet om hvordan hun ville takle kattungene når hun kom hjem. Ville hun fortsette å være mamma til dem? Nei, det var masse spørsmål og flere tårer <3 🙁
Nadinamor hoppet opp til kattene i kattungebingen. Det første hun gjorde var å slikke dem forsiktig. Etter hvert som hun kom litt mer til seg selv begynte hun å slikke dem mer og mer. Til slutt begynte hun å vaske dem bak. Kattungene var i hundre da mamma Nadina kom hjem, og de fant fort veien til melkebaren.
Det første budet var å få kattungene til å begynne å massere og stimulere melkekjertlene til Nadina igjen. Etter operasjonen kan det ta litt tid før melken kommer tilbake. Inntil videre får man la kattungene jobbe på med å stimulere Nadina, så får vi heller støttefòre med tåteflaske og kattungemelkeerstatning. Mellom 3 og 4 uker kan de begynne å spise litt oppbløtt føde som kattungevåtfòr.
Jeg har fått forespørsel fra noen innen rasekattmiljøet om hvorfor jeg ikke velger å sette kattungene til en ammekatt som har melk?
Svaret mitt er klart: “Nei!”. Det er av den enkle grunn at Nadina elsker kattungene sine over alt på denne jord, og hun er supermamma til trekløveret sitt <3 🙂
Hvis jeg hadde tatt dem fra henne, hadde hun sørget kjempemasse. Det er ikke tull en gang! Jeg har sett en kattemamma som har sørget over en kattunge som døde, og det gjorde meg vondt langt inni sjelen og hjerteroten <3 🙁
Mulig du sitter og ler av den skrulla av ei “kattekjerring” jeg er som sier at kattemammaen har følelser som dette. Jo, det har de så absolutt! Hvis du fremdeles ikke tror på meg kan du skaffe deg katt selv 🙂
Jeg blir sittende litt våken utover for å følge med formen til godpusejenta mi Nadina. Nå ligger hun og kattungene og sover så søtt <3 <3 <3 🙂 Jeg har gitt flaske med kattungemorsmelkerstatning til Hammurabi og Helios. Helios fikk flakse med kattungemorsmelkerstatning i dag, og han er kjempeflink 🙂 Hammurabi begnner å løsne på flaska, og han trenger litt mer tid. Han er på vei til å få det til 🙂
Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt de siste dagene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Godpusejenta mi Nadina slapper av sammen trekløveret sitt: Hammurabi, Helios og Hera <3 🙂
Godpusejenta og trekløveret i kattungebingen <3 <3 <3 🙂
Kattungene i (N) Hakrilas H-kull (Hammurabi, Helios og Honey) på pleddet i kattungebingen <3 🙂
Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går.
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet.
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det!
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det.
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham!
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon!
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til!
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp.
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer.
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem!
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med.
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var.
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂
Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂
Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det.
(N) Hakrilas Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.
(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget.
(N) Hakrilas Hera <3 🙂
Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden.
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat.
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til.
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose.
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem.
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem.
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem.
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til.
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut.
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen.
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine.
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene.
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret.
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger.
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon.
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂
I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂
Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂
Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂
Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂
