22.07.2015 er 4 år siden det forferdelige og kjempegrusomme terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 mennesker uskyldig brutalt ble drept. De drepte var ansatte i Regjeringskvartalet, noen som befant seg i nærheten av bombebilen og ungdommer i sin beste alder som var politisk engasjerte i en ungdomspolitisk organisasjon. Ungdommene hadde hele livet sitt foran seg, de hadde drømmer og håp for fremtiden <3

Terrorangrepet rystet hele Norges befolkning, og alle sammen følte og føler fremdeles med de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, de som ble skadet, familie, slekt og venner til ofrene. Norge stod sammen i sorgen. Hatet ble vendt til kjærlighet <3

Dagen etter terrorangrepet ble det lagt ned blomster, og tent lys utenfor Oslo Domkirke, og blomsterhavet vokste og vokste de nærmeste dagene og ukene.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg gjorde en kjempeflott jobb, og han viste nærvær og omsorg for de som personlig var rammet av terrorangrepet, de andre AUF-ungdommene som var tilstede på Utøya, ofrenes familier, slekt og venner og Norges befolkning. Vi fikk se en statsminister som hadde det vondt <3 Likevel var budskapet til Jens Stoltenberg å vende hatet til kjærlighet <3

Vi fikk også se en Kongefamilie som også offentlig gråt på TV, og som var tilstede sammen med de sørgende <3

22.07.2011 er en dag som aldri må glemmes. Datoen har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som det verste terrorangrepet i fredstid!

I kjølevannet av terrorangrepet 22.07.2011 ble daværende statsminister Jens Stoltenberg usaklig beskyldt for at hans måte å vise omsorg og omtanke til de som opplevde terrorangrepet på kroppen og de pårørende, familie slekt og venner til de som ble drept, var valgflesk for at at AP skulle vinne valget. Personlig mener jeg at Jens Stoltenberg gjorde som en hver statsminister ville ha gjort! Han viste omsorg og omtanke, og han var et medmenneske med de sørgende i deres sorg <3

Mange av de som opplevde terrorangrepet på kroppen sliter fremdeles med traumer og psykiske problemer den dag i dag. Andre igjen som opplevde terrorangrepet på kroppen har det i dag fint tross i det som skjedde. Det er forskjell fra person til person hvordan man reagerer etter en slik traumatisk opplevelse som terrorangrepet var.

Kun de som opplevde terrorangrepet på personlig kroppen vet hva de gikk igjennom, og de kjente smerten personlig på kroppen! Vi utenforstående kan bare ane og forstå den grusomheten de opplevde.

22.07.2012 var det duket for ett års minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet. AP og Jens Stoltenberg ble igjen usaklig beskyldt for at de arrangerte minnemarkering kun for å få stemmer.

Hvis et slikt terrorangrep hadde rammet et annet parti, ville det også ha blitt arrangert minnemarkering. Partilederen for det partiet ville garantert vist omsorg og omtanke på samme måten som det Jens Stoltenberg gjorde!

Jeg tviler nokså sterkt på at en partileder eller en statsminister tenker valg og stemmer når det foregår en minnemarkering! Da vil de minnes de som døde, og de vil vise omtanke og omsorg for de etterlatte!

22.07.2015 er det som sagt fire år siden, og det er tid for minnemarkeringer. Diskusjonene har pågått i ulike media en stund. Det er delte meninger blant Norges befolkning angående minnemarkeringene, og det er også delte meninger blant de som opplevde terrorangrepet personlig på kroppen.

Det er faktisk noen av de som personlig opplevde terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya og pårørende til de som mistet livet som over hodet ikke ønsker å delta på minnemarkeringen av 22.07.2011! Det er et valg de personlig tar, og det bør folk akseptere!

Så finner du de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen og pårørende til de som ble drept som faktisk finner trøst i å være med på minnemarkeringen, og de har uttalt at de ønsker å være med på en minnemarkering for å minnes og hedre de som brutalt ble drept. De ønsker også å delta på minnemarkering, for å vise omtanke for de pårørende <3

Blant Norges befolkning er det også delte meninger rundt minnemarkeringen av 22.07.2011! Noen av de som er motstandere av minnemarkeringen mener Norges befolkning får minnemarkeringene dratt ned over hodet.

Jeg synes det er greit at de som er motstandere av minnemarkeringen av 22.07.2011 synes det blir for mye rundt minnemarkeringene. Det er ingen som tvinger dem til å se minnemarkeringene på TV og nyhetene, for det finnes faktisk en avknapp på TV’n! Da slipper de å få med seg sendingene fra minnemarkeringene, og nyhetene. Så enkelt er det!

Uansett om vi vil eller ei, må vi forholde oss til minnemarkeringene etter terrorangrepet, for terrorangrepet som skjedde 22.07.2011 vil alltid være en dato som vil bli husket for ettertiden 🙁 Terrorangrepet hvor så mange uskyldige mennesker ble drept viser også at Norge som land er et sårbart land når det gjelder terror!

Terrorangrepet 22.07.2011 viste også at det finnes mennesker med tilknytning til en ekstremistisk ideologi som er villige til å drepe mennesker med en annen politisk holdning enn dem selv!

Minnemarkeringene i anledning terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya er for å vise at de som så brutalt ble drept ikke skal bli glemt, og minnemarkeringene er ment for de overlevende og pårørende som ønsker å delta på en slik markering. De overlevende og pårørende som deltar på minnemarkeringene føler personlig behovet for å ha en slik minnemarkering. Kanskje synes de overlevende og de pårørende som ønsker en slik minnemarkering å komme sammen for å prate med andre som opplevde den samme smerten som dem selv.

Jeg synes ikke vi skal bli så kalde at vi tar avstand fra minnemarkeringen av 22.07.2011! Vi må tenke tilbake på hvor mye kjærlighet og omsorg vi viste til hverandre i dagene etter 22.07.2011. Nasjonen stod samlet i sorgen.

Ingen har vondt av å stoppe litt opp i hverdagen å tenke over hva som skjedde 22.07.2011 da én tilregnelig gal mann fikk det for seg at han skulle drepe de som tilhørte AP og politisk engasjerte AUF ungdommer som ville gjøre noe for Norge!

På en dag som 22.07 bør vi alle vise respekt for de etterlatte, for de pårørende og de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen!

Min dypeste medfølelse og tanker går 22.07.2015 til de etterlatte og pårørende til de som mistet noen i terrorangrepet som stod dem nær, til de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, til alle de frivillige som hjalp til å redde de skadde i Regjeringskvartalet, alle de frivillige som hjalp livredde ungdommer som la på svøm for å komme seg unna Utøya og til annet hjelpemannskap (brannvesenet og ambulansepersonell) som jobbet for fullt fredagen for fire år siden <3

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise” <3

 

Blomsterhavet ved statuen på Trondheim Torg noen dager etter terrorangrepet 22.07.2011 <3