Nå er det lenge siden jeg har blogget, og de fleste som er venn med meg på facebook vet årsaken til hvorfor jeg har vært fraværende.
 
 
I 2019 hadde jeg en sykehusinnleggelse fordi jeg hadde høyt blodtrykk. Det ble da oppdaget at jeg hadde blodpropp på lungen, og måtte begynne med blodfortynnende. Proppen kom i forbindelse med en operasjon i foten i november 2018. Normalt sett løser en slik propp seg opp, men det gjorde det ikke hos meg. Den var kronisk. Den skapte høyt trykk i lungekretsløpet, og på sikt kunne det ha ført til hjertesvikt.
 
 
Normalt sett løser en slik propp seg opp, men det gjorde det ikke hos meg. Den var kronisk. Den skapte høyt trykk i lungekretsløpet, og på sikt kunne det ha ført til hjertesvikt.
 
 
Heldigvis og takk og lov kom det aldri så langt til meg, fordi det ble oppdaget i tide. Jeg fikk medisin som skulle få ned trykket i lungekretsløpet, og jeg ble henvist til utredning på Rikshospitalet hvor jeg var i mars.
 
 
På Rikshospitalet fant de ut at jeg proppen var best egnet til kirurgisk fjerning av proppen, fordi den lå fin til for det.
 
 
06.11.22 tok mannen min og jeg toget til Oslo. Vi kom til Oslo søndags kveld, og dro rett opp på pasienthotellet hvor mannen min skulle være frem til torsdag 10.11.2022 og jeg til 07.11.2022.
 
 
Da vi kom frem så vi på EM-kampen i håndball hvor Norge spilte, og vi slappet av og tok det med ro.
 
 
07.11.22 var dagen kommet for at jeg skulle møte opp på avdelingen på Rikshospitalet. Jeg grudde meg kjempemasse, og kjente hvordan angsten bredte seg i kroppen.
 
 
Da jeg kom på avdelingen meldte jeg meg, jeg fikk et rom hvor jeg skulle sove om natten. Dagen gikk med til undersøkelser og masse informasjon fra sykepleiere, fysio og kirurg. Som pasient var det kjempegodt å få denne informasjonen. Jeg er den typen pasient som ønsker trygghet og informasjon om hva som skal skje.
 
 
Kirurgen som skulle operere meg fortalte at det finnes andre pasienter som må ha oksygen pga høyt trykk i lungene pga propp i lungen (lungeemboli). Når de blir operert får de et helt nytt liv. Kirurgen sa at jeg kom til å få et nytt liv jeg også selv om jeg har fungert bra.
 
 
Om ettermiddagen når alt av informasjon og undersøkelser var ferdig dro jeg bort på pasientkontoret hvor mannen min var. Vi bestilte en pizza og slappet av før jeg gikk tilbake på avdelingen.
 
 
Da jeg kom tilbake på hotellet dusjet jeg, for jeg jeg måtte vaske meg med en spesiell såpe. Fikk på meg rene sykehusklær og la meg i sengen. Det ble ikke mye søvn på meg den natten, for jeg grudde meg voldsomt. Prøvde å slappe av med en film for å få tankene over på noe annet.
 
 
08.11.2022 var dagen kommet for operasjon. Jeg var nummer 2 på programmet. Kl.12.25 ble jeg kjørt inn på operasjonsstuen. Jeg begynte å gråte, for dette ble for voldsomt, men heldigvis så fikk jeg beroligende slik at jeg fikk slappet av. Husker jeg ble lagt på operasjonsbordet, fikk en maske på meg, og borte var jeg.
 
 
Operasjonen tok 4 1/2 time. Da er det snakk om masse forberedelser og nedkjøling. Selve fjerning av proppen på lungene tok 20 minutter. Det er kun 20 minutter de har til rådighet for slike operasjoner.
 
 
Etter operasjonen ble jeg overført til intensiv overvåkning hvor jeg skulle ligge.
 
 
Kom til meg selv 09.11.2022, og husker at kirurgen var inne og fortalte at operasjonen var kjempevellykket. Sovnet og våknet igjen. Hadde også oppstart av fysioterapeut. Det husker jeg ingenting av. Min kjære mann var på besøk til meg om kvelden 💙😊 Det var kjempegodt å se ham igjen. Mannen min var på besøk hver eneste ettermiddag frem til han reiste hjem til Trondheim 13.11.2022 om kvelden.
 
 
Man ligger på intensiv overvåkning noen dager etter slike operasjoner, fordi man vil følge med oppstart av nye medisiner og respirasjonen. Man vil få blodfortynnende som kan føre til blødninger. Blødninger etter hjerte- og lungeoperasjoner er visstnok helt vanlig.
 
 
Da jeg var på intensiv overvåkning var jeg oppe og satt på sengekanten, fikk fysioterapeut og satt i en stol.
 
 
De første dagene gikk det kjempefint, men så fikk jeg blodtrykksfall og hjerteflimmer. Hjerteflimmer er helt normalt etter hjerte- og lungeoperasjoner. Det finnes det medisiner for. Legene mistenkte at jeg hadde en blødning. De tok CT, og det ble bekreftet at jeg hadde en blødning. Kirurgen sa dette var normalt, og betrygget meg for at dette kom til å gå bra.
 
 
12.11.2022 ble jeg reoperert, og de fikk stoppet blødningen. Etter denne reoperasjonen gikk det fort fremover. Allerede samme ettermiddag satt jeg lenge i en stol mens mannen min var på besøk. 13.11.2022 gikk jeg tur med sykepleier og fysioterapeut i korridoren.
 
 
På intensiv overvåkning har man en sykepleier som er hos deg hele tiden 24/7, og som følger med maskinene og medisiner. Fikk kjempegod kontakt med sykepleieren som passet på meg, og vi hadde mang en latter sammen. Hun var et supergodt menneske som virkelig passet til jobben sin ❤😊
 
 
Søndag 13.11.2022 fikk jeg også besøk av bestevenninnen min som bor i Oslo, og det var superkoselig. På intensiv overvåkning var de ikke så strenge med besøk.
 
 
14.11.2022 kom et nytt steg. Jeg fikk komme ut fra intensiv overvåkning til intermediær avdeling på sengeposten. Det er et 4 mannsrom hvor 2 sykepleiere passer på 2 pasienter hver 24/7. Formen kom seg dag for dag, og jeg fikk kommet meg opp, gå turer i gangen med prekestol og sitte i stolen. Man føler seg med ett mer friskere når man får være mer oppe.
 
 
De dagene jeg lå på intermediær overvåkning hadde jeg ikke besøk, for der var det kun lov til å ha besøk i 30 minutter.
 
 

Meg selv i stolen på intermediær avdeling.

Matlysten var totalt på bunn når jeg lå på sykehuset, og det eneste som faktisk fristet var varm toast med ost og skinke.

Denne fløyten kalles en pepfløyte, og skal brukes etter hjerte- og lungeoperasjoner (også andre store operasjoner) for å få utvidet lungene. Det er anbefalt å bruke den når man kommer hjem som en del av opptreningen.

 
 
18.11.2022 fikk jeg lov til å komme ut av intermediær avdeling og over på enerom. Det betyr at man ikke trenger 24/7 med overvåkning. Det var superherlig å få enerom. Med TV 😊 Om dagene strikket jeg, så på TV, gikk mange turer med prekestol i korridoren på avdelingen, og jobbet mye med å blåse i pepfløyta mi.
 
 
Når man ligger på enerom blir man likevel overvåket på maskiner av sykepleiere som sitter på kontoret.
 
 
Når man har kommet over på enerom var det lov med mer besøk. 20.11.22 fikk jeg besøk av bestevenninnen min, og hun var hos meg i 1 times tid. Så kom nevøen min på besøk. Det var superkoselig å ha besøk ❤😊 21.11.22 fikk jeg besøk av en annen venninne som bor i Oslo, og det var også superkoselig ❤😊
 
 

Meg selv i stolen på enerommet jeg hadde.

Fulgte med på EM i håndball, og det var kjempespennende!

Utsikten fra vinduet på enerommet jeg hadde på Rikshospitalet.

Selv om jeg ikke hadde matlyst mens jeg lå på sykehuset var det kjempegod mat der. Her var det pasta med fløtesaus og skinke til middag.

Denne lasagnene var kjempegod, men orket bare noen biter av den.

 
 
22.11.2022 var dagen kommet for at jeg skulle overflyttes fra Rikshospitalet til St. Olavs Hospital i Trondheim.
 
 
Ble kjørt med ambulanse til Gardermoen hvor jeg ble flydd med ambulansefly opp til Værnes. Fra Værnes ble jeg kjørt med ambulanse til St. Olavs hvor jeg skulle være noen ytterlige dager.
 
 
På St. Olavs fortsatte opptreningen. Jeg gikk turer i korridoren, og det ble trappet ned på oksygen siden metningen ble bedre og bedre. Hver ettermiddag fikk jeg besøk av mannen min, og det var kjempeherlig å ha ham hos meg igjen ❤😊
 
 
Mens jeg var på St. Olav fikk jeg også fysioterapitrening. Der fikk jeg rådet om å roe ned tempoet på gåingen min. Fikk beskjed om å gå rolig og kontrollert. Det ble også tatt ultralyd av hjertet, og det viste normalt trykk, og det er kjempeherlig 😊
 
 
Det beste av alt var å få ta seg en dusj hvor jeg fikk vasket håret godt! Takk og lov for at flere av sykepleierne på Rikshospitalet og St. Olavs kunne flette hår! Det rett håret mitt under sykehusoppholdet!
 
 
25.11.2022 ble jeg utskrevet fra sykehuset, og det var superherlig å få komme hjem til mannen min og kattene ❤😊
 
 
Dette var hvordan min november måned har vært. Operasjonen har vært kjempevellykket, og det er jeg superglad for 😊
 
 

Verden sett utenfor et ambulansefly.

Rommet mitt som jeg hadde på St. Olavs Hospital.

Bilde av meg selv tatt på St. Olavs.

Utsikten fra vinduet på sykehusrommet på St. Olavs Hospital.