I går kom jeg over denne linken:
http://livsfokus.com/2014/01/16/offer-i-eget-liv/
I denne boka og artikkelen påstås det at det er fakta at man bestemmer selv hva man skal tenke på, og at tankene vi tenker vil ha påvirkningskraft på fremtiden vår!
Det å gjøre det beste ut av dagen er èn ting, men at man bestemmer hvordan morgendagen blir…nei!
Ta f.eks. en person med PTSD og andre psykiske lidelser. Vedkommende bestemmer ikke om han/hun skal ha flashbacks. Flashbacks dukker opp når de minst forventer det. De kan dukke opp når vedkommende er inne i en bra periode, og det er ikke noe forvarsel på flashbacks!
Jeg har vært støttekontakt for en som hadde PTSD samt flere andre psykiske lidelser, jeg har hatt elever i skolen som har hatt det, og jeg kjenner noen som har det!
Husker da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det 2-3 ganger at en elev som hadde PTSD som helt uten forvarsel fikk flashbacks. Det kom som lyn fra klar himmel, og kom ikke å fortelle meg at den eleven hadde tenkt feil! Denne eleven hadde kjempetraumatiske opplevelser fra barndommen som førte til diagnosen PTSD samt flere andre psykiske lidelser!
Det viktigste for personer med PTSD og andre psykiske lidelser, er å få bygget opp selvtilliten sin som i de aller fleste tilfeller er brutt ned av viktige omsorgspersoner og andre viktige personer rundt dem! De må også lære seg å mestre hverdagene sine på best mulig måte, og det hele er individuelt fra person til person. Hver og en må finne seg teknikker som fungerer for hvert enkelt menneske! Den teknikken som fungerer for en person trenger strengt tatt ikke å fungere for en annen med samme lidelse! Ingen personer med PTSD og andre psykiske lidelser er like! Første bud for en person som har PTSD og andre psyksike lidelser å akseptere sykdommen. Det er først ved å akseptere at man kan jobbe med seg selv. Her handler det ikke om 37,5 timers uke, men 24/7! De aller fleste som har psykisk sykdom har ikke bare én diagnose, men gjerne flere diagnoser som de har hatt i mange, mange år! Mange av dem er uføretrygdet, og det er ikke for uten grunn at de blir uføretrygdet! Det er fordi har mer enn nok med seg selv og sitt liv!
De jeg kjenner som har PTSD og andre psyksike sykdommer setter seg ikke ned og synes synd på seg selv! De er skikkelige fightere, men felles for dem er at de har sår på sjelen som aldri vil gro! Derfor synes jeg at slike utsagn som at det man tenker vil påvirke framtiden vår er respektløst å si! Da kunne man heller si til dem: “Dere er selv skyld i at dere sliter psykisk!”. Jeg kjøper over hodet ikke en slik tankegang!
Selv har jo jeg kronisk betennelsesreumatisme som medfører kroniske betennelser i store ledd (hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Det samme gjelder for alle som har en kronisk sykdom som f.eks. fibromyalgi, MS, migrene m.m. Hverken jeg eller andre kronikere kan ikke bestemme hvor mye smerte jeg skal ha i våre kropper! Første bud for oss er også å akseptere våre kroniske sykdommer, og f.eks. min reumatisme er ikke lik en annen reumatiker. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv! Det har jeg aldri gjort, og ikke vil jeg at folk skal synes synd på meg heller, for det gjør ikke meg frisk! Ja jeg kan ha jævlige dager med mye smerte at det verker i leddene mine, men jeg vet hva jeg skal gjøre slik at dagen min blir god! Ingen skal fortelle meg at mine tanker før i tiden har ført til at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme! I mitt tilfelle som reumatiker kunne jeg aldri i livet tenke meg å sette meg ned å ta på meg offerrollen! Offer for hva da??? Jeg må gjøre det beste ut av dagene på min måte, og jeg må takle å ha smerter og betennelser når jeg har det. I tillegg må jeg takle å bli operert de gangene jeg må fjerne betennelser! Alt dette takler jeg!
Det er ikke tankene våre som er årsaken til at man har en psykisk lidelse eller er kronisk syk! Slik tankegang er å gi skylden over på vedkommende som er syk, og det er en tanke jeg over hodet ikke støtter! I mange alternative miljøer så virker det som om dette er en gjengs tankemåte!
En dame jeg vet av (kjenner henne ikke, men vet av henne) var kjempeengasjert i det alternative miljøet. Hun var gravid, og fødte et barn som viste seg å være psykisk utviklingshemmet. Etter fødselen fikk hun høre fra noen av vennene sine i det alternative miljøet at hun hadde tenkt negative tanker under svangerskapet som medførte at hun fikk et barn som var psykisk utviklingshemmet! Denne damen brøt med en gang all kontakt med det alternative miljøet. Når jeg hører slike historier provoserer det meg kjempemasse!
Innenfor det alternative miljøet er det også en trend at man ikke skal gå til lege når man er syk, og medisiner utskrevet av lege er fy, fy. Mange av de i det alternative miljøet er overbevist om at man kan tenke seg helt frisk. Ja vel? Enkelt! Hadde det vært så lett, hadde man ikke trengt leger, fysioterapeuter, tannlegger eller psykologer! Hva med en annen jeg hørte om (en venn via en bekjent av meg). Vedkommende fikk kraftig rotbetennelse i en tann, men nektet å gå til tannlegen for hun skulle tenke seg frisk. Hun begynte å faste og rense seg slik at hun skulle tenke positive tanker. Hun begynte å hovne opp på kinnet, og arbeidskollegaen hennes ba henne innstendig om å oppsøke tannlege for å få hjelp, men vedkommende nektet! Til slutt måtte vedkommende krype til korset, og resultatet ble at hun måtte ha en storoperasjon i kjeven, for betennelsen hadde spredd seg til kjevebeinet. Det ble sykehusinnleggelse ut av det til slutt!
Vi trenger vel da vel ikke leger, sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, tannleger og psykologer? Noen innenfor det alternative miljøet vil fremdeles svare “nei”, men vi andre vil svare “ja” nettopp fordi vi vet at skolerte helsepersonell er de som sitter på vitenskapen om menneskekroppen og menneskesinnet. Det er de yrkesgruppene som er og blir skolerte til å ta seg av folk sin helse.
