I sommer har jeg brukt tiden på å lese bøker, og jeg er den som blir slukt opp i ordenes verden når jeg leser bøker. Når jeg åpner permen på en bok så blir jeg dratt inn i forfatterens verden med sin ordkunst.
 
 
Jeg liker kjempegodt å lese selvbiografier, romaner, krim og bøker som handle rom psykologi.
 
 
Etter jeg ble ferdig med Roy Jacobsen sin bok “De Usynlige” begynte jeg på boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet.
 
 
Jeg åpnet boken med et åpent sinn, og ville ikke ha skylapper på meg. Det ikke ikke lang tid før boken slukte meg inn i Sophie Elise sin tenåringsverden som 15-16 åring.
 
 
Jeg satt med en følelse at jeg ville hoppe ut av boken og gi unge Sophie Elise en stor klem, og jeg ville fortelle henne: “Du er god nok som du er <3 :)” og “Hei! Jeg ser deg som den flotte tenåringen du faktisk er!”
 
 
Selv har jeg jobbet som ungdomsskolen, og elevene jeg hadde var i alderen 13 – 16 år. Har også vært trener på turngruppe for gymnaster som var i alderen 13 – 17 år.
Gjennom boken “Forbilde” så jeg for meg noen av elevene jeg var lærer for og ungdommene som jeg var trener for som jeg husker var ekstremt opptatt av utseendet sitt i forhold til mange andre på sin alder. Kanskje var det et skalkeskjul for et deres usikkerhet, lav selvtillit og lavt selvbilde? Flere ganger mens jeg leste boken spurte jeg meg selv: “Hvorfor så jeg ikke de usikre ungdommene?”
 
 
Jeg så dem ikke fordi de sendte ut signaler om at de hadde det kjempebra gjennom klesstil og sminke, og det førte til at jeg som voksenperson trodde på dem. Ville det være å trenge seg på deres private sone? Dette er spørsmål jeg aldri vil få svar på.
 
 
Som voksen å lese boken “Forbilde” av Sophie Elise åpnet boken øynene mine at jeg vil være en ansvarlig voksenperson i arbeid med ungdommer. Blant en gruppe med ungdommer finnes det 1 eller 2 Sophie Elise. Disse ungdommene må bli sett på et tidlig tidspunkt før det går for langt.
 
 
Det er slett ikke sikkert vi voksne når inn første gang, men tørr vi å ta opp kampen, er jeg 100% sikker på at de usikre ungdommene slipper oss inn. Alt handler om gjensidig tillit!
 
 
Spophie Elise skriver kjempebra, og hun kan evnen i å ta oss lesere med inn i selvbiografien sin. I boken skildrer hun et speil, og jeg får følelsen av at jeg er speilet hun forteller historien til. Neste øyeblikk sitter jeg som voksenperson ved siden av Sophie Elise, og jeg lytter til det hun har å fortelle.
 
 
Jeg leste ut boken på litt over 2 dager, og når jeg begynte å lese klarte jeg ikke å legge fra meg boken.
 
 
Voksne personer som har relasjoner til ungdommer bør så absolutt lese boken “Forbilde” for å få en større forståelse hvordan tenåringene kan skape seg en falsk fasade gjennom å fokusere ekstremt på utseendet! Boken “Forbilde” setter ord på ting som mange tenåringsjenter kan slite med særlig i dagens samfunn hvor det er mye kroppspress i sosiale medier.
 
 
Jeg gir boken til Sophie Elise en terningkast 6, og jeg anbefaler boken til voksne på min alder! Boken kan mer enn gjerne leses av en jente på 16 og en voksen på 52!
 
 

Boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet, er en bok som kan leses av folk i alle aldre 🙂