Nyttårsaften fulgte jeg med den kjempeflotte nyttårstalen til Kong Harald, og på 1.juledag så vi på statsministerens nyttårstale. Begge talene syntes jeg var kjempebra! 🙂 Begge to trekker frem enkeltmennesker som virkelig fortjener det, og som har markert seg i året som har gått.
Det som jeg syntes var kjempebra var det statsministeren sa da han sa at i 2013 vil regjeringen komme med et lovforslag for å få stoppet mobbing på nettet. I dag finnes ikke slike lover. Dette mener jeg er et kjempebra tiltak fra regjeringen, og det er på høy tid at det kommer en slik lov.
Alle vet vi at mobbing på nettet er blitt et økende problem. Ikke bare blant barn- og ungdommer, men også blant voksne bloggere. Det er ikke lenge siden det var en sak på en nettavis hvor de viste til en blogg til en mammablogger som rett og slett ble mobbet av blogglesere. Noen gikk til direkte personangrep på henne som person. Det verste var at noen gikk til stygge personangrep mot ungen hennes. Sånt er kjempetrist! 🙁 Det er nettopp slik trakassering og mobbing regjeringen må gripe fatt i, og sette en stopper for.
Jeg har sett ulike diskusjoner på noen nettsteder hvor folk kritiserer regjeringen når de i 2013 har som mål å lage et lovverk. De mener at en slik lov vil dempe ytringsfriheten til folk. Min mening er at ytringsfriheten vil ikke bli dempet, men de som virkelig blir mobbet på nettet vil forhåpentligvis få hjelp hvis de ønsker å anmelde mobbing, og da mener jeg det som er mobbing!
Alle vet at de som mobber aldri vil innrømme at de mobber. De vil alltid legge skylden over på mobbeofferet ved å si at han/hun provoserer og evt. mobber dem.
Jeg tror ærlig talt at vi ikke har noe å frykte ved å få et lovverk når det gjelder mobbing på nettet, og hvis regjeringen utarbeider en slik lov, greier politiet på en kjempeflott måte å skille på hva som er mobbing og hva som ikke er det. En slik lov vil være til hjelp for alle som befinner seg på ulike nettsteder, og den vil være en trygghet slik at folk for fremtiden slipper å bli utsatt for mobbing av ulik karakter.
Deltar vi i en diskusjon på et nettsted og ytrer våre meninger, vil ytringsfriheten vår fremdeles gjelde, og vi får som vi alltid har gjort lov til å ytre våre meninger så fremt de ikke er av rasistisk eller annen alvorlig karakter som klart bryter med Norske Lover.
Mange av oss har sikkert sett eksempler på at bloggere er uenige med hverandre som følger av en diskusjon. De lager et oppstyr uten like på bloggene sine. Den ene skriver et innlegg om den andre, og den andre tar igjen med et nytt innlegg. Usaklig beskyldninger hagler mot hverandre. Kanskje velger den ene å fortelle at han/hun blir mobbet av den andre. Dette kaller ikke jeg mobbing, men en uenighet! Jeg mener det er og blir mobbing hvis den ene parten eller flere går til direkte personangrep mot en person/blogger over tid ved å skrive stygge “øknavn” som f.eks. psykopat, kalle en person for feit, hore, ludder m.m.
Hva er så mobbing?
“Mobbing er et samfunnsproblem. Mobbing forekommer i de fleste sammenhenger der mennesker møtes: i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på jobben og på gamlehjemmet. Det er antatt at så mange som 40-60 nordmenn tar livet sitt hvert år som følge av mobbing. Hva er mobbing? Hva kan gjøres for å hindre mobbing?”
Olweus (1992:17) definerer mobbing slik:
“En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer”.
Det finnes andre definisjoner på mobbing. De fleste av disse krever at følgende kjennetegn er tilstede:
- Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever (ca. 17 % av mobbeofrene). Elever som ofte slåss med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til slåssingen.
- Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige.
- Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting, som eleven ikke plages av, ikke er mobbing.
Ulike typer mobbing:
Det er tre hovedformer for mobbing:
- Verbal mobbing (si stygge ting…).
- Fysisk mobbing (slå, sparke…).
- Utestengelse (en elev holdes utenfor…).
Kilde: http://www.elevsiden.no/atferd/1098242831
Arbeidstilsynet har følgende definisjon av mobbebegrepet: ”Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing. Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer.”
Kilde: http://www.norsklektorlag.no/juridisk-talt/arbeidsmiljoelovens-krav-til-det-psykososiale-arbeidsmiljoe-saerlig-om-trakassering-mobbing-article90-177.html
Velger man å ha en diskusjon på bloggen sin får man også tåle at leserne er uenige, og har andre meninger! Det at leserne er uenige med meg som blogger er det som kalles for ytringsfrihet! Hvis en blogger skriver et innlegg hvor han/hun sier seg uenig med regjeringens innvandring-og asylpolitikk, er ikke det brudd på Norsk Lov. Sannsynligvis vil denne bloggeren få kommentarer fra lesere som er uenig med ham/henne, men det er heller ikke mobbing.
Hva er ytringsfrihet da?
Helge Rønning (1994) har pekt på at ytringsfriheten kan sies å omfatte fem ulike dimensjoner:
- Ytringsfrihet i egentlig forstand, det vil si retten til å ytre seg om hva som helst uten innblanding fra staten.
- Trykkefrihet, det vil si retten til å trykke og distribuere skrifter uten noen form for sensur.
- Pressefrihet, det vil si retten til å utgi og distribuere aviser og andre former for publikasjoner.
- Informasjonsfrihet, det vil si retten til å velge mellom tilgjengelige medier, samt retten til å skaffe seg informasjon som angår forhold knyttet til samfunnet og den enkeltes ve og vel.
- Kommunikasjonsfrihet, det vil si retten til å kommunisere med andre. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/1995/nou-1995-3/4.html?id=139778
“Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter. Ytringsfriheten omfatter også såkalt negative ytringsfriheter, retten til taushet (i de aller fleste tilfeller har man også rett til å nekte å si noe) og retten til å ikke bli informert om noe man ikke ønsker å vite. I praksis finnes det ingen stater som har en absolutt ytringsfrihet, men den begrenses, feks. ved oppfordringer til å begå kriminalitet, rasisme, pornografi, ærekrenkelse og bevisst villedning. Ytringsfriheten reguleres ikke bare av formelle lover, men også av sosiale spilleregler.
Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og grunnleggende for demokratiet.”
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet
Før jul la jeg merke til at det var mange bloggere som hadde diskusjoner på bloggene sine angående Norske juletradisjoner i skolen, og at muslimene ikke likte at unger gikk med nisseluer på seg. Slike diskusjoner ser ikke jeg på som krenkende på noen måter, så lenge de ikke inneholder rasistiske uttalelser, og slike diskusjoner vil vi se flere ganger på ulke medier i vårt flerkulturelle samfunn. Jeg mener det er ytringsfrihet.
I 2013 er det stortingsvalg, og ny regjering skal velges, og i kjølevannet av et stortingsvalg vil det alltid være diskusjoner på nettaviser, facebook og blogger om det er riktig parti som blir valgt. Noen vil være enige i valget, og andre uenig. Det beviser nok en gang at vi har ytringsfriheten vår.
På sosiale medier finner man også de som virkelig kan provosere på seg gråstein når de f.eks skriver et blogginnlegg.
På et bloggsted for noen år tilbake leste jeg flere blogger til bloggere som var samfunnskritikere og politisk aktive. Noen av dem var journalister. Disse bloggerne hadde diskusjoner som kunne provoserte utenforstående. Målet til disse samfunnskritikerne var å få lesere til å tenke og reflektere. Slik jeg ser det var denne provokasjonen gjort med hensikt av en som kunne teknikken. De bloggene av samfunnskritikere leste den gangen var kjempeflinke til å dokumentere fakta i det han/hun skrev. Diskusjonene jeg den gangen leste hos samfunnskritikerne greide å belyse saken fra flere sider. Det jeg la merke til på bloggene hos de samfunnskritikerne jeg leste den gangen var at det ikke var noen stygge kommentarer i kommentarfeltet! Diskusjonen foregikk på en rolig og fredelig måte.
Andre igjen kan provosere med innlegg kun for å få oppmerksomhet. Hvis lesere føler seg provosert av et innlegg, vil den som provoserer få ulike kommentarer (både positive og negative kommentarer) fra den som leser innlegget. Slik provokasjon er det som kan skape kraftige reaksjoner fra lesere. Ofte viser det seg at bloggeren mangler grunnleggende fakta om den saken han/hun blogger om, og saken blir sett fra bloggeren selv. Skriver man et innlegg som man vet provoserer lesere får man også tåle at leserne forteller bloggeren at man føler seg provosert. Dessverre viser det seg at de som skriver provoserende innlegg på sine blogger for å få oppmerksomhet i mange tilfeller ikke tåler å høre andres meninger. Med en gang de får høre at de provoserer med innlegget, er bloggeren i forsvarsposisjon mot den som kommenterer, og gjerne er kommentaren fra bloggeren ufin mot leserne. Dermed er kanskje en ond sirkel i gang. Noen lesere kan gå til usaklig angrep mot bloggeren fordi de føler at han/hun er ufin mot dem. Bloggeren vil igjen på sin side forsvare seg selv. Slik vil det kanskje pågå frem og tilbake. Da vil jeg si at diskusjonen har kommet ut av kontroll! Da er det ikke lengre saken det gjelder, men personen bak bloggen. Bloggeren vil kanskje hevde at han/hun har ytringsfriheten på sin side, og det har jo bloggeren. Ytringsfriheten til bloggeren ligger etter min mening i diskusjonen som bloggeren skrev, og som fikk leserne til å reagere!
En mulig kommende lov fra regjeringens side vil ikke legge lokk på ytringsfriheten vår som noen mener, men de som faktisk blir mobbet på ulike sosiale media vil stille sterkere hvis de må anmelde mobbingen.
Jeg takker gladelig ja til et lovverk angående mobbing på sosiale media velkommen i 2013! 🙂
